Jump to content
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en eldre hund?


Henriette

Recommended Posts

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge denne,så jeg la den her.

Som noen har fått med seg så tok jeg over en gammlel hund for ca 2 uker siden

hun er nå snart 11 år, og egentli ganske frisk, vi holder på å skal finne ut hvorfor hun har for mye proteiner i urinen, de fant ikke noe på blødprøvene så da er det bare å lete litt til :whistle:

Det jeg egentli lurer på er hvor mye kan jeg drasse denne gamle damen med på? hun har de siste årene styrt litt av seg selv, opner dørene når hun skal både inn og ut, da hun var litt yngre så var hun med på times lange turer hver eneste dag, men siden eier og hund begynte å eldes så ble det mindre av det, siste årene har det blitt minimalt med tur, om ikke noe.

Hun er i ganske godt hold, og er ikke så mye stiv i beina. Vetten konkluderte med at hun var en av de flotteste 10 åringene han hadde sett på lenge.

cuta010.jpg

Link to comment
Share on other sites

Hei!Nei,så utrolig sjarmerende hun var da;)!Det er noe skikkelog egent og koslig med eldre hunder synes jeg.Håper de finner ut hva som er galt men,kjempe flott høre legen var så fornøyd med henne også.

Siden hun ikke er vannt til så mye mosjon bør du sikkert starte litt i det små for så trappe opp etterhvert.Du ser nok hva hun tåler.Masse lykke til med henne!

Link to comment
Share on other sites

Så søt hun var!

Har ikke så mye erfaring med eldre hunder. Hadde en pomme på 17 år, men han likte ikke å være ute å gå turer, så det ble korte runder rundt huset. Hadde ikke helt friske ben, hn så det var nok det som gjorde det. Jeg ville prøvd med 15 minutter. Bare litt småspasering for å se hva hun føler for.

Lykke til :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en "eldre" hund for tiden (snart 10 år) og jeg merker jo at hun er blitt eldre ved at hun ikke vil løpe og herje så mye som tidligere. Hoftene hennes har blitt stivere med årene ser jeg - litt stiv og støl etter aktivitet og hun foretrekker å ligge varmt og godt inne istedet for ute i hundegården (dette er en polarhund hihi).

Siden den hunden du har overtatt virker å være frisk foruten proteinene i urinen og mangel på mosjon, så ville jeg begynt med mindre turer for å bygge henne opp kondisjonsmessig. Får hun trimma av seg noe fett så vil nok også proteinene i urinen ordne seg.

En ting er i alle fall sikkert; en hund som får aktivisert seg går alderdommen mye bedre i møte enn en "sofagris". La hunden selv bestemme tempoet - i starten er nok kondisen dårlig men det kommer seg fort. Er sikker på at du vil merke forskjell på bare noen uker/måneder.

Forresten - kjempefint av deg å ta til deg en eldre hund!

Link to comment
Share on other sites

Som de andre sier - se an hunden, og la den bestemme selv.

Hvis kontakten og innkallingen er på plass, synes jeg det er bedre å gå tur løs enn i bånd. Er den i bånd blir den med, mens er den løs kan den selv lettere styre tempo. Du rusler sakte avgårde, mens hunden får løpe/tasse/jogge/lunte i sitt tempo. Da ser du jo om den hopper yr over alle blåbærtuer, eller om den trasker rolig bortover stien.

Vi har en hund på over ti, og når han er fornøyd, vender han nesa hjemover. Da er det bare å bli med og slippe ham inn. Han bor hos faren min, og far min er hundevakt når jeg trenger det. I sommer hadde han dermed tiåringen og en ettåring i ti dager. De tok først en rusletur alle tre, og når gamlingen ga tegn på at han var fornøyd gikk han hjem med ham, slapp ham inn på kjøkkenet, og tok en lengre tur med ettåringen. Slike fleksible løsninger må en gjøre når en har to forskjellige hunder.

Det som er viktig å huske på ved så gamle hunder, er at de har varierende dager. Gamlingen her har fått forkalkninger i ryggen, og noen dager er han så stiv at han bare vil ut og tisse, så går han inn igjen. Mens andre dager er han i super form, løper rundt som en ungfole og koser seg. En må ta hensyn til dagsformen, og lære seg å se de små tegnene. Så tror jeg også det er viktig å opprettholde en viss aktivitet, så de ikke får mulighet til å stivne helt, de skal ikke få legge seg ned, være gamle og stivne til. Gamlingen har en liten lufterunde som de prøver å gå også på dårligere dager, for å holde ham mobil. Den rusler de på et kvarter. Men det er klart, en sjelden gang har han dager som er så dårlige at selv det blir for mye. Og da skal han få lov til å ligge i ro, slappe av, koble av med et griseøre, og være gammel mann med vondt i kroppen en dag. Men det går an å presse bittelitt, av og til.

Det er jo også mye aktivitet en kan gjøre med en hund, uten at det må være lange turer. Om leddene svikter, får en ta for seg hjernen i stedet.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...