Jump to content
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en eldre hund?


Henriette

Recommended Posts

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge denne,så jeg la den her.

Som noen har fått med seg så tok jeg over en gammlel hund for ca 2 uker siden

hun er nå snart 11 år, og egentli ganske frisk, vi holder på å skal finne ut hvorfor hun har for mye proteiner i urinen, de fant ikke noe på blødprøvene så da er det bare å lete litt til :whistle:

Det jeg egentli lurer på er hvor mye kan jeg drasse denne gamle damen med på? hun har de siste årene styrt litt av seg selv, opner dørene når hun skal både inn og ut, da hun var litt yngre så var hun med på times lange turer hver eneste dag, men siden eier og hund begynte å eldes så ble det mindre av det, siste årene har det blitt minimalt med tur, om ikke noe.

Hun er i ganske godt hold, og er ikke så mye stiv i beina. Vetten konkluderte med at hun var en av de flotteste 10 åringene han hadde sett på lenge.

cuta010.jpg

Link to comment
Share on other sites

Hei!Nei,så utrolig sjarmerende hun var da;)!Det er noe skikkelog egent og koslig med eldre hunder synes jeg.Håper de finner ut hva som er galt men,kjempe flott høre legen var så fornøyd med henne også.

Siden hun ikke er vannt til så mye mosjon bør du sikkert starte litt i det små for så trappe opp etterhvert.Du ser nok hva hun tåler.Masse lykke til med henne!

Link to comment
Share on other sites

Så søt hun var!

Har ikke så mye erfaring med eldre hunder. Hadde en pomme på 17 år, men han likte ikke å være ute å gå turer, så det ble korte runder rundt huset. Hadde ikke helt friske ben, hn så det var nok det som gjorde det. Jeg ville prøvd med 15 minutter. Bare litt småspasering for å se hva hun føler for.

Lykke til :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en "eldre" hund for tiden (snart 10 år) og jeg merker jo at hun er blitt eldre ved at hun ikke vil løpe og herje så mye som tidligere. Hoftene hennes har blitt stivere med årene ser jeg - litt stiv og støl etter aktivitet og hun foretrekker å ligge varmt og godt inne istedet for ute i hundegården (dette er en polarhund hihi).

Siden den hunden du har overtatt virker å være frisk foruten proteinene i urinen og mangel på mosjon, så ville jeg begynt med mindre turer for å bygge henne opp kondisjonsmessig. Får hun trimma av seg noe fett så vil nok også proteinene i urinen ordne seg.

En ting er i alle fall sikkert; en hund som får aktivisert seg går alderdommen mye bedre i møte enn en "sofagris". La hunden selv bestemme tempoet - i starten er nok kondisen dårlig men det kommer seg fort. Er sikker på at du vil merke forskjell på bare noen uker/måneder.

Forresten - kjempefint av deg å ta til deg en eldre hund!

Link to comment
Share on other sites

Som de andre sier - se an hunden, og la den bestemme selv.

Hvis kontakten og innkallingen er på plass, synes jeg det er bedre å gå tur løs enn i bånd. Er den i bånd blir den med, mens er den løs kan den selv lettere styre tempo. Du rusler sakte avgårde, mens hunden får løpe/tasse/jogge/lunte i sitt tempo. Da ser du jo om den hopper yr over alle blåbærtuer, eller om den trasker rolig bortover stien.

Vi har en hund på over ti, og når han er fornøyd, vender han nesa hjemover. Da er det bare å bli med og slippe ham inn. Han bor hos faren min, og far min er hundevakt når jeg trenger det. I sommer hadde han dermed tiåringen og en ettåring i ti dager. De tok først en rusletur alle tre, og når gamlingen ga tegn på at han var fornøyd gikk han hjem med ham, slapp ham inn på kjøkkenet, og tok en lengre tur med ettåringen. Slike fleksible løsninger må en gjøre når en har to forskjellige hunder.

Det som er viktig å huske på ved så gamle hunder, er at de har varierende dager. Gamlingen her har fått forkalkninger i ryggen, og noen dager er han så stiv at han bare vil ut og tisse, så går han inn igjen. Mens andre dager er han i super form, løper rundt som en ungfole og koser seg. En må ta hensyn til dagsformen, og lære seg å se de små tegnene. Så tror jeg også det er viktig å opprettholde en viss aktivitet, så de ikke får mulighet til å stivne helt, de skal ikke få legge seg ned, være gamle og stivne til. Gamlingen har en liten lufterunde som de prøver å gå også på dårligere dager, for å holde ham mobil. Den rusler de på et kvarter. Men det er klart, en sjelden gang har han dager som er så dårlige at selv det blir for mye. Og da skal han få lov til å ligge i ro, slappe av, koble av med et griseøre, og være gammel mann med vondt i kroppen en dag. Men det går an å presse bittelitt, av og til.

Det er jo også mye aktivitet en kan gjøre med en hund, uten at det må være lange turer. Om leddene svikter, får en ta for seg hjernen i stedet.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteplanen etc langs gjerdet sånn at den inn graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
    • Veie opp med et dl mål på en bakevekt? Hvis du ikke har fått med fôrkopp med mål fra forhandler. Det kan du spørre om å få, de har det ofte til utdeling.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...