Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en eldre hund?


Henriette

Recommended Posts

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge denne,så jeg la den her.

Som noen har fått med seg så tok jeg over en gammlel hund for ca 2 uker siden

hun er nå snart 11 år, og egentli ganske frisk, vi holder på å skal finne ut hvorfor hun har for mye proteiner i urinen, de fant ikke noe på blødprøvene så da er det bare å lete litt til :whistle:

Det jeg egentli lurer på er hvor mye kan jeg drasse denne gamle damen med på? hun har de siste årene styrt litt av seg selv, opner dørene når hun skal både inn og ut, da hun var litt yngre så var hun med på times lange turer hver eneste dag, men siden eier og hund begynte å eldes så ble det mindre av det, siste årene har det blitt minimalt med tur, om ikke noe.

Hun er i ganske godt hold, og er ikke så mye stiv i beina. Vetten konkluderte med at hun var en av de flotteste 10 åringene han hadde sett på lenge.

cuta010.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Nei,så utrolig sjarmerende hun var da;)!Det er noe skikkelog egent og koslig med eldre hunder synes jeg.Håper de finner ut hva som er galt men,kjempe flott høre legen var så fornøyd med henne også.

Siden hun ikke er vannt til så mye mosjon bør du sikkert starte litt i det små for så trappe opp etterhvert.Du ser nok hva hun tåler.Masse lykke til med henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt hun var!

Har ikke så mye erfaring med eldre hunder. Hadde en pomme på 17 år, men han likte ikke å være ute å gå turer, så det ble korte runder rundt huset. Hadde ikke helt friske ben, hn så det var nok det som gjorde det. Jeg ville prøvd med 15 minutter. Bare litt småspasering for å se hva hun føler for.

Lykke til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en "eldre" hund for tiden (snart 10 år) og jeg merker jo at hun er blitt eldre ved at hun ikke vil løpe og herje så mye som tidligere. Hoftene hennes har blitt stivere med årene ser jeg - litt stiv og støl etter aktivitet og hun foretrekker å ligge varmt og godt inne istedet for ute i hundegården (dette er en polarhund hihi).

Siden den hunden du har overtatt virker å være frisk foruten proteinene i urinen og mangel på mosjon, så ville jeg begynt med mindre turer for å bygge henne opp kondisjonsmessig. Får hun trimma av seg noe fett så vil nok også proteinene i urinen ordne seg.

En ting er i alle fall sikkert; en hund som får aktivisert seg går alderdommen mye bedre i møte enn en "sofagris". La hunden selv bestemme tempoet - i starten er nok kondisen dårlig men det kommer seg fort. Er sikker på at du vil merke forskjell på bare noen uker/måneder.

Forresten - kjempefint av deg å ta til deg en eldre hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier - se an hunden, og la den bestemme selv.

Hvis kontakten og innkallingen er på plass, synes jeg det er bedre å gå tur løs enn i bånd. Er den i bånd blir den med, mens er den løs kan den selv lettere styre tempo. Du rusler sakte avgårde, mens hunden får løpe/tasse/jogge/lunte i sitt tempo. Da ser du jo om den hopper yr over alle blåbærtuer, eller om den trasker rolig bortover stien.

Vi har en hund på over ti, og når han er fornøyd, vender han nesa hjemover. Da er det bare å bli med og slippe ham inn. Han bor hos faren min, og far min er hundevakt når jeg trenger det. I sommer hadde han dermed tiåringen og en ettåring i ti dager. De tok først en rusletur alle tre, og når gamlingen ga tegn på at han var fornøyd gikk han hjem med ham, slapp ham inn på kjøkkenet, og tok en lengre tur med ettåringen. Slike fleksible løsninger må en gjøre når en har to forskjellige hunder.

Det som er viktig å huske på ved så gamle hunder, er at de har varierende dager. Gamlingen her har fått forkalkninger i ryggen, og noen dager er han så stiv at han bare vil ut og tisse, så går han inn igjen. Mens andre dager er han i super form, løper rundt som en ungfole og koser seg. En må ta hensyn til dagsformen, og lære seg å se de små tegnene. Så tror jeg også det er viktig å opprettholde en viss aktivitet, så de ikke får mulighet til å stivne helt, de skal ikke få legge seg ned, være gamle og stivne til. Gamlingen har en liten lufterunde som de prøver å gå også på dårligere dager, for å holde ham mobil. Den rusler de på et kvarter. Men det er klart, en sjelden gang har han dager som er så dårlige at selv det blir for mye. Og da skal han få lov til å ligge i ro, slappe av, koble av med et griseøre, og være gammel mann med vondt i kroppen en dag. Men det går an å presse bittelitt, av og til.

Det er jo også mye aktivitet en kan gjøre med en hund, uten at det må være lange turer. Om leddene svikter, får en ta for seg hjernen i stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...