Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en eldre hund?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge denne,så jeg la den her.

Som noen har fått med seg så tok jeg over en gammlel hund for ca 2 uker siden

hun er nå snart 11 år, og egentli ganske frisk, vi holder på å skal finne ut hvorfor hun har for mye proteiner i urinen, de fant ikke noe på blødprøvene så da er det bare å lete litt til :whistle:

Det jeg egentli lurer på er hvor mye kan jeg drasse denne gamle damen med på? hun har de siste årene styrt litt av seg selv, opner dørene når hun skal både inn og ut, da hun var litt yngre så var hun med på times lange turer hver eneste dag, men siden eier og hund begynte å eldes så ble det mindre av det, siste årene har det blitt minimalt med tur, om ikke noe.

Hun er i ganske godt hold, og er ikke så mye stiv i beina. Vetten konkluderte med at hun var en av de flotteste 10 åringene han hadde sett på lenge.

cuta010.jpg

Skrevet

Hei!Nei,så utrolig sjarmerende hun var da;)!Det er noe skikkelog egent og koslig med eldre hunder synes jeg.Håper de finner ut hva som er galt men,kjempe flott høre legen var så fornøyd med henne også.

Siden hun ikke er vannt til så mye mosjon bør du sikkert starte litt i det små for så trappe opp etterhvert.Du ser nok hva hun tåler.Masse lykke til med henne!

Skrevet

Glemte si det men,jeg synes det er helt supert du har tatt henne til deg også!Det er jo ikke så mange som vil ta til seg en eldre hund.Kjempe flott gjort!

Skrevet

Så søt hun var!

Har ikke så mye erfaring med eldre hunder. Hadde en pomme på 17 år, men han likte ikke å være ute å gå turer, så det ble korte runder rundt huset. Hadde ikke helt friske ben, hn så det var nok det som gjorde det. Jeg ville prøvd med 15 minutter. Bare litt småspasering for å se hva hun føler for.

Lykke til :whistle:

Skrevet

Jeg har en "eldre" hund for tiden (snart 10 år) og jeg merker jo at hun er blitt eldre ved at hun ikke vil løpe og herje så mye som tidligere. Hoftene hennes har blitt stivere med årene ser jeg - litt stiv og støl etter aktivitet og hun foretrekker å ligge varmt og godt inne istedet for ute i hundegården (dette er en polarhund hihi).

Siden den hunden du har overtatt virker å være frisk foruten proteinene i urinen og mangel på mosjon, så ville jeg begynt med mindre turer for å bygge henne opp kondisjonsmessig. Får hun trimma av seg noe fett så vil nok også proteinene i urinen ordne seg.

En ting er i alle fall sikkert; en hund som får aktivisert seg går alderdommen mye bedre i møte enn en "sofagris". La hunden selv bestemme tempoet - i starten er nok kondisen dårlig men det kommer seg fort. Er sikker på at du vil merke forskjell på bare noen uker/måneder.

Forresten - kjempefint av deg å ta til deg en eldre hund!

Skrevet

Som de andre sier - se an hunden, og la den bestemme selv.

Hvis kontakten og innkallingen er på plass, synes jeg det er bedre å gå tur løs enn i bånd. Er den i bånd blir den med, mens er den løs kan den selv lettere styre tempo. Du rusler sakte avgårde, mens hunden får løpe/tasse/jogge/lunte i sitt tempo. Da ser du jo om den hopper yr over alle blåbærtuer, eller om den trasker rolig bortover stien.

Vi har en hund på over ti, og når han er fornøyd, vender han nesa hjemover. Da er det bare å bli med og slippe ham inn. Han bor hos faren min, og far min er hundevakt når jeg trenger det. I sommer hadde han dermed tiåringen og en ettåring i ti dager. De tok først en rusletur alle tre, og når gamlingen ga tegn på at han var fornøyd gikk han hjem med ham, slapp ham inn på kjøkkenet, og tok en lengre tur med ettåringen. Slike fleksible løsninger må en gjøre når en har to forskjellige hunder.

Det som er viktig å huske på ved så gamle hunder, er at de har varierende dager. Gamlingen her har fått forkalkninger i ryggen, og noen dager er han så stiv at han bare vil ut og tisse, så går han inn igjen. Mens andre dager er han i super form, løper rundt som en ungfole og koser seg. En må ta hensyn til dagsformen, og lære seg å se de små tegnene. Så tror jeg også det er viktig å opprettholde en viss aktivitet, så de ikke får mulighet til å stivne helt, de skal ikke få legge seg ned, være gamle og stivne til. Gamlingen har en liten lufterunde som de prøver å gå også på dårligere dager, for å holde ham mobil. Den rusler de på et kvarter. Men det er klart, en sjelden gang har han dager som er så dårlige at selv det blir for mye. Og da skal han få lov til å ligge i ro, slappe av, koble av med et griseøre, og være gammel mann med vondt i kroppen en dag. Men det går an å presse bittelitt, av og til.

Det er jo også mye aktivitet en kan gjøre med en hund, uten at det må være lange turer. Om leddene svikter, får en ta for seg hjernen i stedet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...