Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye tåler en eldre hund?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge denne,så jeg la den her.

Som noen har fått med seg så tok jeg over en gammlel hund for ca 2 uker siden

hun er nå snart 11 år, og egentli ganske frisk, vi holder på å skal finne ut hvorfor hun har for mye proteiner i urinen, de fant ikke noe på blødprøvene så da er det bare å lete litt til :whistle:

Det jeg egentli lurer på er hvor mye kan jeg drasse denne gamle damen med på? hun har de siste årene styrt litt av seg selv, opner dørene når hun skal både inn og ut, da hun var litt yngre så var hun med på times lange turer hver eneste dag, men siden eier og hund begynte å eldes så ble det mindre av det, siste årene har det blitt minimalt med tur, om ikke noe.

Hun er i ganske godt hold, og er ikke så mye stiv i beina. Vetten konkluderte med at hun var en av de flotteste 10 åringene han hadde sett på lenge.

cuta010.jpg

Skrevet

Hei!Nei,så utrolig sjarmerende hun var da;)!Det er noe skikkelog egent og koslig med eldre hunder synes jeg.Håper de finner ut hva som er galt men,kjempe flott høre legen var så fornøyd med henne også.

Siden hun ikke er vannt til så mye mosjon bør du sikkert starte litt i det små for så trappe opp etterhvert.Du ser nok hva hun tåler.Masse lykke til med henne!

Skrevet

Glemte si det men,jeg synes det er helt supert du har tatt henne til deg også!Det er jo ikke så mange som vil ta til seg en eldre hund.Kjempe flott gjort!

Skrevet

Så søt hun var!

Har ikke så mye erfaring med eldre hunder. Hadde en pomme på 17 år, men han likte ikke å være ute å gå turer, så det ble korte runder rundt huset. Hadde ikke helt friske ben, hn så det var nok det som gjorde det. Jeg ville prøvd med 15 minutter. Bare litt småspasering for å se hva hun føler for.

Lykke til :whistle:

Skrevet

Jeg har en "eldre" hund for tiden (snart 10 år) og jeg merker jo at hun er blitt eldre ved at hun ikke vil løpe og herje så mye som tidligere. Hoftene hennes har blitt stivere med årene ser jeg - litt stiv og støl etter aktivitet og hun foretrekker å ligge varmt og godt inne istedet for ute i hundegården (dette er en polarhund hihi).

Siden den hunden du har overtatt virker å være frisk foruten proteinene i urinen og mangel på mosjon, så ville jeg begynt med mindre turer for å bygge henne opp kondisjonsmessig. Får hun trimma av seg noe fett så vil nok også proteinene i urinen ordne seg.

En ting er i alle fall sikkert; en hund som får aktivisert seg går alderdommen mye bedre i møte enn en "sofagris". La hunden selv bestemme tempoet - i starten er nok kondisen dårlig men det kommer seg fort. Er sikker på at du vil merke forskjell på bare noen uker/måneder.

Forresten - kjempefint av deg å ta til deg en eldre hund!

Skrevet

Som de andre sier - se an hunden, og la den bestemme selv.

Hvis kontakten og innkallingen er på plass, synes jeg det er bedre å gå tur løs enn i bånd. Er den i bånd blir den med, mens er den løs kan den selv lettere styre tempo. Du rusler sakte avgårde, mens hunden får løpe/tasse/jogge/lunte i sitt tempo. Da ser du jo om den hopper yr over alle blåbærtuer, eller om den trasker rolig bortover stien.

Vi har en hund på over ti, og når han er fornøyd, vender han nesa hjemover. Da er det bare å bli med og slippe ham inn. Han bor hos faren min, og far min er hundevakt når jeg trenger det. I sommer hadde han dermed tiåringen og en ettåring i ti dager. De tok først en rusletur alle tre, og når gamlingen ga tegn på at han var fornøyd gikk han hjem med ham, slapp ham inn på kjøkkenet, og tok en lengre tur med ettåringen. Slike fleksible løsninger må en gjøre når en har to forskjellige hunder.

Det som er viktig å huske på ved så gamle hunder, er at de har varierende dager. Gamlingen her har fått forkalkninger i ryggen, og noen dager er han så stiv at han bare vil ut og tisse, så går han inn igjen. Mens andre dager er han i super form, løper rundt som en ungfole og koser seg. En må ta hensyn til dagsformen, og lære seg å se de små tegnene. Så tror jeg også det er viktig å opprettholde en viss aktivitet, så de ikke får mulighet til å stivne helt, de skal ikke få legge seg ned, være gamle og stivne til. Gamlingen har en liten lufterunde som de prøver å gå også på dårligere dager, for å holde ham mobil. Den rusler de på et kvarter. Men det er klart, en sjelden gang har han dager som er så dårlige at selv det blir for mye. Og da skal han få lov til å ligge i ro, slappe av, koble av med et griseøre, og være gammel mann med vondt i kroppen en dag. Men det går an å presse bittelitt, av og til.

Det er jo også mye aktivitet en kan gjøre med en hund, uten at det må være lange turer. Om leddene svikter, får en ta for seg hjernen i stedet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...