Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk mastiff - FAQ


SFX

Recommended Posts

Jeg falt så totalt for tibetansk mastiff i helga, har aldri lagt merke til eller sett de før, men det bodde noen på hotellet som var übersøte, og jeg smeltet da jeg så de i ringen og på vinnergallaen. Noe så nuddelig!

Noen som vet noe mer om rasen? Noen som kan gi mer fakta å basere inntrykket på enn "nuddelig"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om dem,men jeg spurte to eldre eiere av rasen på en utstilling om tempermentet...

De stod med en god del av disse flotte hundene,og var opptatt med å gjøre alt annet en å følge med på hundene,eller folk som så på hundene for den del,hehe!

De hadde drevet med rasen veldig lenge sånn jeg forstod,og de sa at det var greie,rolige hunder.

Jeg husker ikke hvor mange hunder disse eldre menneskene hadde der og da,men jeg syns jeg husker 4-5 stk i alle aldre som bare stod til pynt mens andre hunder gikk å sniffa og styrte rundt dem.

De overså folk og hunder totalt,og jeg spurte om det var vanlig.

Eierne var vel like reserverte som hundene og svarte at det var sjeldent de var interessert i å bli tatt på av andre og at de var vaktsomme på hjemmebane..og så derfor lot jeg hundene få like mye fred som de så ut til å gi resten av omverdenen.De hadde en utstråling som ga respekt synes jeg hvertfall.

Jeg synes med andre ord at det ikke virket naturlig å spør om å klappe dem,fordi hundene hadde allerede fortalt meg:piss off!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en MÅ / SKAL ha rase for min del :D

Har lest fryktelig mye om rasen siste året, desverre er det ikke Norske oppdrettere å oppdrive på rasen. Det finnes ett par oppdrettere i Sør - Sverige, og noen i England - så det er ikke rare reisen om en skulle få napp hos en oppdretter... :rolleyes:

Om resten av familien tillater at det kommer 80 kilo hund til i hus, det gjenstår å se.... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kanskje sagt innledningsvis at jeg er i full stand til både å google og å benytte meg av wikipedia - eller andre informasjonskilder på nett. Spørsmålet var om noen hadde mer hands on erfaring med rasen.

Inustaff - takk for svar, ut fra hva jeg leser får jeg også inntrykk av at det er en lit "sær" rase i forhold til hva jeg er vant til med berner, i det minste. Noen oppdrettere framstiller de som sosiale kosebamser, andre beskriver de som voktende og reserverte. Greit å høre fra folk som har møtt hundene IRL hvordan de opplever hundene.

Kim&Co - du som har undersøkt en del, hva er ditt inntrykk av rasens mentalitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke godkjent som "hands on" men jeg endte med å diskutere rasen med en tlf-selger av alle ting *ler*

Historie kort: Jeg fortalte hvorfor jeg ikke hadde tid til å være medlem i noen bok klubb og den svenske damen var Tibetansk Mastiff oppdretter.

Kort fortalt: Kjærlig innad i famillien, skarp, vokter og ikke for enhver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at oppfattet dem altså ikke aggressive,og jeg synes å huske den gamle eieren la trykk på at de ikke var det,selv om de ikke ønsket kontakt...men likevel ble jeg oversett i mitt forsøk på å ta kontakt med hundene...

Og det skal man da respektere.

Vanskelig å forklare,men jeg skjønte at det ikke var interessant fra noen av dem sin side.Jeg er kjent med Akita,som oftest er en reservert og overlegen rase..Jeg oppfattet disse dyrene som noe av det samme..kanskje mer overlegne!

Tror nok at disse hundene levde primitivt,for de så ut som typiske utehunder,og om jeg skal gjette så tror jeg at de levde øde.De var liksom ikke nybada,pene og rene på utstillingen ...De så ut som de kom rett fra gården.De var vel alt fra 3 til 10 år.

Jeg hadde ikke vært redd for å ha en slik hund om den var like trygg som de der.De virket så solide og rolige!

Skjønner godt at folk faller for rasen..Jeg har falt for den rasen med flere(lignende) for lenge siden..men de hundene gjorde et spesielt inntrykk.Mystiske dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Kim&Co - du som har undersøkt en del, hva er ditt inntrykk av rasens mentalitet?

Det er for få individer i Norge, og jeg har ikke tilgang til Svenske databaser, så det blir bare antagelser å mene noe som helst om rasens generelle mentalitet. Som en kanskje vet, antagelser er alle tabbers mor... :wub::P

De er nok neppe store kosebamser for andre enn familie, ovenfor fremmede skal de være reserverte, samt ha voktende egenskaper. De skal være svært nervesterke, stabile, egenrådige og selvstendige - m.a.o. er dette hunder med egne meninger, og de skifter ikke mening med det første :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...