Gå til innhold
Hundesonen.no

Åleine heime-trening og heimekontor...?


Choovanski

Recommended Posts

Ser i eit par av trådane her at det er mykje snakk om trening på å vera åleine heime, og at å vera for mykje ilag med kvalpen kan skapa separasjonsangst seinare. No har det seg slik at eg har heimekontor! Vanlegvis har eg døra open inn dit, så katten kan koma og gå som den vil. Men når me får kvalpen i januar (skal ha eit par veker fri og berre ta oss av den, sosialisering osv) - korleis kan me trena den til å vera åleine heime, når den eigentleg aldri er det? Skal eg lukke døra til kontoret og late som om eg er vekke?

Mvh

Choovanski

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Josie var jeg sykemeldt 100 %, så hun var også lite alene det første året. Vi løste det ved at hun fikk bli trygg på meg og omgivelsene, og sakte men sikkert vente vi henne til være alene når vi hentet posten, f.eks., gikk i butikken, dro en snartur til byen osv. Det har gått helt fint og hun elsker å være alene hjemme nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt med nåværende hund på jobb, men hun er i fin stand til å være hjemme alene en dag også - eller på kvelden om noe skjer da.

Fordi hun var med på jobb gikk nok hjemme alene-treningen betraktelig saktere enn nødvendig, men det ble nå en gang sånn.

Men når jeg er på jobb sitter ikke jeg på kontoret åtte timer i strekk, så hun måtte bare bli vant til at jeg forsvant - for å gå på do, spise lunsj, sitte i et møte, snakke med andre, også videre.

Hjemme kan du for eksempel ha en grind i døra (vi er ganske mange hundeeiere som har kjøpt Biltemas kompostbinger - fire lette grinder til en drøy femtilapp, som kan festes til eller lenes inntil en dør) slik at Balder ser deg, men likevel ikke kan være sammen med deg hele tiden. Det kan også være greit for deg å få litt fred, en blir lett distrahert av slike valpenurk... :icon_confused:

Jeg snakker ikke da om hele dagen og fra første dag, men fem minutter eller et kvarter når valpen har slått seg til ro for å skape forståelse hos valpen om at den av og til må være litt på avstand.

Ellers som de andre sier - hent posten, gå på do, ta en dusj, gå en tur uten hunden (!), stikk i butikken (om den er i nærheten), vask bilen, måk snø - finne aktiviteter og unnskyldninger som gjør at du må forsvinne i fem minutter, en halvtime, alt ettersom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo uansett ikke meningen at man skal gå fra valpen i flere timer de første gangene.. Så ja, bare lukk døra og lat som om du ikke er der :icon_confused:

I begynnelsen er det jo snakk om ett halvt minutt ca, så ett minutt, 5 minutt, 20. min, 30 min.. Du jobber deg jo sakte oppover, så du rekker uansett ikke å dra på noen langtur :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min var ikke alene en hel arbeidsdag før etter ett år. Jeg jobbet som oftes kveld de første mnd, og da var mannfolket ferdig på jobb.

Begynte med å gå fra han når han hadde herjet fra seg, spist, tisset, osv, slik at han sov når vi var borte. Han fikk også en time-out innimellom, slik at han ble vandt med å ligge alene på rommet. Viktig å overse bjeffing og syt. Den roer seg/sovner etterhvert... hvis ikke lærer valpen at det lønner seg å bjeffe :icon_redface:

Vi sa alltid "mamman sin kommer snart" når vi skulle gå fra han, og det sier jeg enda. Nå stopper han opp på soverommet, og ser på meg med store triste øyne -syns jeg da :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med Casper til han var nesten 6 måneder gammel, og han har ikke et fnugg av separasjonsangst. :icon_confused:

Vente ham til å måtte sove alene om natten, og være alene da jeg dro på butikken osv. Selv om han ofte var med da og... så for oss har ikke det ikke skadet at jeg var med ham hele tiden i begynnelsen, derimot har jeg fått en veldig trygg hund. (Eller, det var han jo i utgangspunktet også, så det varierer vel hva som fungerer)

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...