Gå til innhold
Hundesonen.no

Åleine heime-trening og heimekontor...?


Choovanski

Recommended Posts

Skrevet

Ser i eit par av trådane her at det er mykje snakk om trening på å vera åleine heime, og at å vera for mykje ilag med kvalpen kan skapa separasjonsangst seinare. No har det seg slik at eg har heimekontor! Vanlegvis har eg døra open inn dit, så katten kan koma og gå som den vil. Men når me får kvalpen i januar (skal ha eit par veker fri og berre ta oss av den, sosialisering osv) - korleis kan me trena den til å vera åleine heime, når den eigentleg aldri er det? Skal eg lukke døra til kontoret og late som om eg er vekke?

Mvh

Choovanski

Skrevet

Da jeg fikk Josie var jeg sykemeldt 100 %, så hun var også lite alene det første året. Vi løste det ved at hun fikk bli trygg på meg og omgivelsene, og sakte men sikkert vente vi henne til være alene når vi hentet posten, f.eks., gikk i butikken, dro en snartur til byen osv. Det har gått helt fint og hun elsker å være alene hjemme nå.

Skrevet

Første hunden min var vel omlag 1,5 år før den var alene på dagen siden jeg jobbet slik at den fikk være med. Var aldri ett problem. Lærte den slik som å være alene som Miriam skrev. Litt nå og da.

Skrevet

Jeg har alltid hatt med nåværende hund på jobb, men hun er i fin stand til å være hjemme alene en dag også - eller på kvelden om noe skjer da.

Fordi hun var med på jobb gikk nok hjemme alene-treningen betraktelig saktere enn nødvendig, men det ble nå en gang sånn.

Men når jeg er på jobb sitter ikke jeg på kontoret åtte timer i strekk, så hun måtte bare bli vant til at jeg forsvant - for å gå på do, spise lunsj, sitte i et møte, snakke med andre, også videre.

Hjemme kan du for eksempel ha en grind i døra (vi er ganske mange hundeeiere som har kjøpt Biltemas kompostbinger - fire lette grinder til en drøy femtilapp, som kan festes til eller lenes inntil en dør) slik at Balder ser deg, men likevel ikke kan være sammen med deg hele tiden. Det kan også være greit for deg å få litt fred, en blir lett distrahert av slike valpenurk... :icon_confused:

Jeg snakker ikke da om hele dagen og fra første dag, men fem minutter eller et kvarter når valpen har slått seg til ro for å skape forståelse hos valpen om at den av og til må være litt på avstand.

Ellers som de andre sier - hent posten, gå på do, ta en dusj, gå en tur uten hunden (!), stikk i butikken (om den er i nærheten), vask bilen, måk snø - finne aktiviteter og unnskyldninger som gjør at du må forsvinne i fem minutter, en halvtime, alt ettersom.

Skrevet

Det er jo uansett ikke meningen at man skal gå fra valpen i flere timer de første gangene.. Så ja, bare lukk døra og lat som om du ikke er der :icon_confused:

I begynnelsen er det jo snakk om ett halvt minutt ca, så ett minutt, 5 minutt, 20. min, 30 min.. Du jobber deg jo sakte oppover, så du rekker uansett ikke å dra på noen langtur :icon_redface:

Skrevet

Min var ikke alene en hel arbeidsdag før etter ett år. Jeg jobbet som oftes kveld de første mnd, og da var mannfolket ferdig på jobb.

Begynte med å gå fra han når han hadde herjet fra seg, spist, tisset, osv, slik at han sov når vi var borte. Han fikk også en time-out innimellom, slik at han ble vandt med å ligge alene på rommet. Viktig å overse bjeffing og syt. Den roer seg/sovner etterhvert... hvis ikke lærer valpen at det lønner seg å bjeffe :icon_redface:

Vi sa alltid "mamman sin kommer snart" når vi skulle gå fra han, og det sier jeg enda. Nå stopper han opp på soverommet, og ser på meg med store triste øyne -syns jeg da :icon_confused:

Skrevet

Jeg var med Casper til han var nesten 6 måneder gammel, og han har ikke et fnugg av separasjonsangst. :icon_confused:

Vente ham til å måtte sove alene om natten, og være alene da jeg dro på butikken osv. Selv om han ofte var med da og... så for oss har ikke det ikke skadet at jeg var med ham hele tiden i begynnelsen, derimot har jeg fått en veldig trygg hund. (Eller, det var han jo i utgangspunktet også, så det varierer vel hva som fungerer)

:icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...