Gå til innhold
Hundesonen.no

Åleine heime-trening og heimekontor...?


Choovanski

Recommended Posts

Skrevet

Ser i eit par av trådane her at det er mykje snakk om trening på å vera åleine heime, og at å vera for mykje ilag med kvalpen kan skapa separasjonsangst seinare. No har det seg slik at eg har heimekontor! Vanlegvis har eg døra open inn dit, så katten kan koma og gå som den vil. Men når me får kvalpen i januar (skal ha eit par veker fri og berre ta oss av den, sosialisering osv) - korleis kan me trena den til å vera åleine heime, når den eigentleg aldri er det? Skal eg lukke døra til kontoret og late som om eg er vekke?

Mvh

Choovanski

Skrevet

Da jeg fikk Josie var jeg sykemeldt 100 %, så hun var også lite alene det første året. Vi løste det ved at hun fikk bli trygg på meg og omgivelsene, og sakte men sikkert vente vi henne til være alene når vi hentet posten, f.eks., gikk i butikken, dro en snartur til byen osv. Det har gått helt fint og hun elsker å være alene hjemme nå.

Skrevet

Første hunden min var vel omlag 1,5 år før den var alene på dagen siden jeg jobbet slik at den fikk være med. Var aldri ett problem. Lærte den slik som å være alene som Miriam skrev. Litt nå og da.

Skrevet

Jeg har alltid hatt med nåværende hund på jobb, men hun er i fin stand til å være hjemme alene en dag også - eller på kvelden om noe skjer da.

Fordi hun var med på jobb gikk nok hjemme alene-treningen betraktelig saktere enn nødvendig, men det ble nå en gang sånn.

Men når jeg er på jobb sitter ikke jeg på kontoret åtte timer i strekk, så hun måtte bare bli vant til at jeg forsvant - for å gå på do, spise lunsj, sitte i et møte, snakke med andre, også videre.

Hjemme kan du for eksempel ha en grind i døra (vi er ganske mange hundeeiere som har kjøpt Biltemas kompostbinger - fire lette grinder til en drøy femtilapp, som kan festes til eller lenes inntil en dør) slik at Balder ser deg, men likevel ikke kan være sammen med deg hele tiden. Det kan også være greit for deg å få litt fred, en blir lett distrahert av slike valpenurk... :icon_confused:

Jeg snakker ikke da om hele dagen og fra første dag, men fem minutter eller et kvarter når valpen har slått seg til ro for å skape forståelse hos valpen om at den av og til må være litt på avstand.

Ellers som de andre sier - hent posten, gå på do, ta en dusj, gå en tur uten hunden (!), stikk i butikken (om den er i nærheten), vask bilen, måk snø - finne aktiviteter og unnskyldninger som gjør at du må forsvinne i fem minutter, en halvtime, alt ettersom.

Skrevet

Det er jo uansett ikke meningen at man skal gå fra valpen i flere timer de første gangene.. Så ja, bare lukk døra og lat som om du ikke er der :icon_confused:

I begynnelsen er det jo snakk om ett halvt minutt ca, så ett minutt, 5 minutt, 20. min, 30 min.. Du jobber deg jo sakte oppover, så du rekker uansett ikke å dra på noen langtur :icon_redface:

Skrevet

Min var ikke alene en hel arbeidsdag før etter ett år. Jeg jobbet som oftes kveld de første mnd, og da var mannfolket ferdig på jobb.

Begynte med å gå fra han når han hadde herjet fra seg, spist, tisset, osv, slik at han sov når vi var borte. Han fikk også en time-out innimellom, slik at han ble vandt med å ligge alene på rommet. Viktig å overse bjeffing og syt. Den roer seg/sovner etterhvert... hvis ikke lærer valpen at det lønner seg å bjeffe :icon_redface:

Vi sa alltid "mamman sin kommer snart" når vi skulle gå fra han, og det sier jeg enda. Nå stopper han opp på soverommet, og ser på meg med store triste øyne -syns jeg da :icon_confused:

Skrevet

Jeg var med Casper til han var nesten 6 måneder gammel, og han har ikke et fnugg av separasjonsangst. :icon_confused:

Vente ham til å måtte sove alene om natten, og være alene da jeg dro på butikken osv. Selv om han ofte var med da og... så for oss har ikke det ikke skadet at jeg var med ham hele tiden i begynnelsen, derimot har jeg fått en veldig trygg hund. (Eller, det var han jo i utgangspunktet også, så det varierer vel hva som fungerer)

:icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...