Gå til innhold
Hundesonen.no

Åleine heime-trening og heimekontor...?


Choovanski

Recommended Posts

Skrevet

Ser i eit par av trådane her at det er mykje snakk om trening på å vera åleine heime, og at å vera for mykje ilag med kvalpen kan skapa separasjonsangst seinare. No har det seg slik at eg har heimekontor! Vanlegvis har eg døra open inn dit, så katten kan koma og gå som den vil. Men når me får kvalpen i januar (skal ha eit par veker fri og berre ta oss av den, sosialisering osv) - korleis kan me trena den til å vera åleine heime, når den eigentleg aldri er det? Skal eg lukke døra til kontoret og late som om eg er vekke?

Mvh

Choovanski

Skrevet

Da jeg fikk Josie var jeg sykemeldt 100 %, så hun var også lite alene det første året. Vi løste det ved at hun fikk bli trygg på meg og omgivelsene, og sakte men sikkert vente vi henne til være alene når vi hentet posten, f.eks., gikk i butikken, dro en snartur til byen osv. Det har gått helt fint og hun elsker å være alene hjemme nå.

Skrevet

Første hunden min var vel omlag 1,5 år før den var alene på dagen siden jeg jobbet slik at den fikk være med. Var aldri ett problem. Lærte den slik som å være alene som Miriam skrev. Litt nå og da.

Skrevet

Jeg har alltid hatt med nåværende hund på jobb, men hun er i fin stand til å være hjemme alene en dag også - eller på kvelden om noe skjer da.

Fordi hun var med på jobb gikk nok hjemme alene-treningen betraktelig saktere enn nødvendig, men det ble nå en gang sånn.

Men når jeg er på jobb sitter ikke jeg på kontoret åtte timer i strekk, så hun måtte bare bli vant til at jeg forsvant - for å gå på do, spise lunsj, sitte i et møte, snakke med andre, også videre.

Hjemme kan du for eksempel ha en grind i døra (vi er ganske mange hundeeiere som har kjøpt Biltemas kompostbinger - fire lette grinder til en drøy femtilapp, som kan festes til eller lenes inntil en dør) slik at Balder ser deg, men likevel ikke kan være sammen med deg hele tiden. Det kan også være greit for deg å få litt fred, en blir lett distrahert av slike valpenurk... :icon_confused:

Jeg snakker ikke da om hele dagen og fra første dag, men fem minutter eller et kvarter når valpen har slått seg til ro for å skape forståelse hos valpen om at den av og til må være litt på avstand.

Ellers som de andre sier - hent posten, gå på do, ta en dusj, gå en tur uten hunden (!), stikk i butikken (om den er i nærheten), vask bilen, måk snø - finne aktiviteter og unnskyldninger som gjør at du må forsvinne i fem minutter, en halvtime, alt ettersom.

Skrevet

Det er jo uansett ikke meningen at man skal gå fra valpen i flere timer de første gangene.. Så ja, bare lukk døra og lat som om du ikke er der :icon_confused:

I begynnelsen er det jo snakk om ett halvt minutt ca, så ett minutt, 5 minutt, 20. min, 30 min.. Du jobber deg jo sakte oppover, så du rekker uansett ikke å dra på noen langtur :icon_redface:

Skrevet

Min var ikke alene en hel arbeidsdag før etter ett år. Jeg jobbet som oftes kveld de første mnd, og da var mannfolket ferdig på jobb.

Begynte med å gå fra han når han hadde herjet fra seg, spist, tisset, osv, slik at han sov når vi var borte. Han fikk også en time-out innimellom, slik at han ble vandt med å ligge alene på rommet. Viktig å overse bjeffing og syt. Den roer seg/sovner etterhvert... hvis ikke lærer valpen at det lønner seg å bjeffe :icon_redface:

Vi sa alltid "mamman sin kommer snart" når vi skulle gå fra han, og det sier jeg enda. Nå stopper han opp på soverommet, og ser på meg med store triste øyne -syns jeg da :icon_confused:

Skrevet

Jeg var med Casper til han var nesten 6 måneder gammel, og han har ikke et fnugg av separasjonsangst. :icon_confused:

Vente ham til å måtte sove alene om natten, og være alene da jeg dro på butikken osv. Selv om han ofte var med da og... så for oss har ikke det ikke skadet at jeg var med ham hele tiden i begynnelsen, derimot har jeg fått en veldig trygg hund. (Eller, det var han jo i utgangspunktet også, så det varierer vel hva som fungerer)

:icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...