Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må man huske?


PsychoLynx

Recommended Posts

Bare for å få en egen tråd om dette for en som fortsatt er sikker på hu kommer til å glemme noe i helga.

Hva eksakt må jeg huske å ta med meg på søndag? (ja, jeg skal stille hund)

Hva kan være kjekt å ha med seg?

Noen som vet ca når jeg bør møte ved ringen om jeg vil ha plass til å sitte ved ringen? Start er klokka 9...

Andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kam, børste, drikkeskål, tøybur, stol å sitte på, drikke til deg, stamtavle, startnr, vaksinasjonsattest, utstillingsbånd, bajspåsar, godis til hunden skal i ringen...

Antar du må være der alt for mye tidligere enn hva jeg hadde giddet. Sikkert kl 0600. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huskeliste:

* Hund :rolleyes::icon_confused:

* startnummer

* starnr klype

*Vaksinasjonskort

* Utstillingsbånd

*utstillingspapirene dine

* Karde/børste

* Et håndkle er kjekt tilfelle sikl/søl

* Vann og vannkopp

*evnt bur/noe å ligge på til hunden

Godbiter

* bæsjeposer

* Campingstoler

Vet ikke hvordan det kommer til å bli på Hamar nå til helgen, når det kommer såååå mange mennesker. men vil tippe du får plass om du er der i 8 tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tar folk med stamtavla?

I tillegg til det som står her, ville jeg også tatt med småpenger til parkering, småpenger til katalog, kulepenn til å notere i katalog, litt niste/snop. Jeg tar alltid med hele "toalettveska" til X'en, for brått finner jeg en hårtust jeg glemte å klippe, eller hva som helst.

Også har jeg alltid med et griseøre, som dyret får når hun er ferdig i ringen, og kan slappe av og kose seg med i buret. Og jeg tror X'en synes det er det viktigste jeg tar med, ved siden av gode godbiter - og gjerne ulike typer, i fall jeg trenger å få det lille ekstra ut av henne ved hjelp av en for dagen ny og spennende godbit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor stamtavla? Siden du spør; aner ikke.. :icon_redface: Tenkte den er grei å ha med som bevis for at den hunden jeg har med er min hund (chipnr står på) og at den er den jeg påstår den er, og så er det jo stamtavla for f! :ahappy: Er det et sted man trenger den, er det vel på utstilling? Kan'ke skjønne annet! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor stamtavla? Siden du spør; aner ikke.. :icon_redface: Tenkte den er grei å ha med som bevis for at den hunden jeg har med er min hund (chipnr står på) og at den er den jeg påstår den er, og så er det jo stamtavla for f! :ahappy: Er det et sted man trenger den, er det vel på utstilling? Kan'ke skjønne annet! :icon_confused:

Men, hvis den skal fungere som bevis for at hunden er din, må de jo også identifisere hunden - altså scanne den, og se at det samsvarer med nummeret i papirene dine. Dernest må de inn i Dyreidentitets database for å se hvem som står som eier der, og du må vise ID på at du er den personen som oppgis hos Dyreidentitet. Stamtavla holder ikke alene, den kan jo være på hvilken som helst hund.

Og jeg har i hvert fall chipnummeret også i passet hennes, hvis de lurer på det. Og hos Dyreidentet skal registrerte hunder som er ID-merket være koblet opp mot registreringsnummeret i NKK, altså får de bekreftet hvilken hund det er jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hvis den skal fungere som bevis for at hunden er din, må de jo også identifisere hunden - altså scanne den, og se at det samsvarer med nummeret i papirene dine. Dernest må de inn i Dyreidentitets database for å se hvem som står som eier der, og du må vise ID på at du er den personen som oppgis hos Dyreidentitet. Stamtavla holder ikke alene, den kan jo være på hvilken som helst hund.

Og jeg har i hvert fall chipnummeret også i passet hennes, hvis de lurer på det. Og hos Dyreidentet skal registrerte hunder som er ID-merket være koblet opp mot registreringsnummeret i NKK, altså får de bekreftet hvilken hund det er jeg har.

Ja, der ser du! :closedeyes:

Så korttenkt kan man altså være. :icon_confused:

Men altså, stamtavla, den O'store stamtavla, den må vel være godt for noe?? Jeg har så innmari lyst å ha den med meg et sted, og føler at nettopp utstilling er et sted hvor den passer godt inn sammen med alt annet.

Edit: ingen av mine hunder har pass.

Edit 2: psycholynx: da kan du skrive opp et nytt punkt på lista: legitimasjon! Så kan de ikke bare rappe bikkja rett foran trynet på deg, fordi du ikke kan bevise at du er den du sier du er. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der ser du! :closedeyes:

Så korttenkt kan man altså være. :icon_redface:

Men altså, stamtavla, den O'store stamtavla, den må vel være godt for noe?? Jeg har så innmari lyst å ha den med meg et sted, og føler at nettopp utstilling er et sted hvor den passer godt inn sammen med alt annet.

Edit: ingen av mine hunder har pass.

Hehe, jeg håper du skjønner at mitt mål er kun å knuse deg og vise at du er teit? :icon_confused:

Altså, stamtavla er jo eierbevis også, i den forstand at det er et dokument med eieropplysninger, og den er nødvendig for å kunne foreta eierskifte - for eksempel. Men jeg har aldri opplevd at noen trenger å se den, annet enn at det kreves en kopi når jeg melder på i utlandet. Jeg liker å ha med meg minst mulig slikt på utstilling, i fall jeg glemmer/mister eller får det stjålet.

Jeg har noen klistremerker med dyrets ID-nummer, og det er et slikt jeg festet i passet. Har du slike, kan du jo feste et i vaksinasjonskortet om du vil. De fulgte med da dyret ble merket før levering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, der ser du! :closedeyes:

Så korttenkt kan man altså være. :icon_redface:

Men altså, stamtavla, den O'store stamtavla, den må vel være godt for noe?? Jeg har så innmari lyst å ha den med meg et sted, og føler at nettopp utstilling er et sted hvor den passer godt inn sammen med alt annet.

Edit: ingen av mine hunder har pass.

Edit 2: psycholynx: da kan du skrive opp et nytt punkt på lista: legitimasjon! Så kan de ikke bare rappe bikkja rett foran trynet på deg, fordi du ikke kan bevise at du er den du sier du er. :rolleyes:

Hva med oss som stiller hunder som ikke er våre egne da? :icon_confused::ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med oss som stiller hunder som ikke er våre egne da? :icon_confused::icon_redface:

Dere bør nok ta med en 12 siders kontrakt som bekrefter at dere har disposisjonsrett for nevnte hund på nevnte utstilling. :ahappy:

Jeg håper dere skjønner at jeg beskrev et worst case scenario - jeg har aldri opplevd eller hørt om hunder som det sjekkes identitet på, på utstillingen. Men hvis noen mener at jeg går inn i ringen med feil hund (for eksempel en som er bedre/allerede champion, slik at jeg har større vinnersjanser og kan få registrert et cert på det dyret som er påmeldt - men som jeg altså ikke går inn i ringen med, fordi det er dårligere), skal det finnes utstyr på utstillingsplassen til å få sjekket at dyret jeg stiller er det som er meldt på.

Og i følge utstillingsreglene skal alle dyr som stilles være ID-merket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg håper du skjønner at mitt mål er kun å knuse deg og vise at du er teit? :icon_redface:

Altså, stamtavla er jo eierbevis også, i den forstand at det er et dokument med eieropplysninger, og den er nødvendig for å kunne foreta eierskifte - for eksempel. Men jeg har aldri opplevd at noen trenger å se den, annet enn at det kreves en kopi når jeg melder på i utlandet. Jeg liker å ha med meg minst mulig slikt på utstilling, i fall jeg glemmer/mister eller får det stjålet.

Jeg har noen klistremerker med dyrets ID-nummer, og det er et slikt jeg festet i passet. Har du slike, kan du jo feste et i vaksinasjonskortet om du vil. De fulgte med da dyret ble merket før levering.

Ja, jeg skjønner du er ute etter å knuse meg nesegrus i støvlene, og at jeg er überteit! :ahappy:

Hun var ikke ID-merket da jeg kjøpte henne, fordi det er en liten rase. Små raser har jo akkurat samme størrelse på nålen som alle andre, men i forhold til kroppsstørrelse er den jo gigantisk. Var derfor anbefalt å vente lengst mulig (så hun skulle være størst mulig) før jeg merket henne. Siden det er krav om ID-merking til utstillinger når hunden er 9mnd+, ble hun derfor ID-merket på tirsdag, og klistremerke er festet på vaksinasjonsattestet OG på stamtavla, pluss at jeg har noen ekstra jeg kan feste på evt nye vaksinasjonsattester o.l. Jeg fikk med bevis for at hun er ID-merket (de har vel ikke funnet noe hos dyreidentitet da jeg meldte på liksom), og det er pakket ned.

Blir stamtavlen stjålet, ville jeg tro at de også ville ha tatt hunden, og det ville vært større krise, for å si det mildt. Og hva kan folk gjøre med en stamtavle uansett? Jeg må vel skrive under på eierskifte vel? Nei, forresten, ikke si det. Da blir jeg jo enda mer redd, og som kjent har jeg jo angst. Kanskje er det dette jeg har angst for.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner du er ute etter å knuse meg nesegrus i støvlene, og at jeg er überteit! :icon_redface:

Hun var ikke ID-merket da jeg kjøpte henne, fordi det er en liten rase. Små raser har jo akkurat samme størrelse på nålen som alle andre, men i forhold til kroppsstørrelse er den jo gigantisk. Var derfor anbefalt å vente lengst mulig (så hun skulle være størst mulig) før jeg merket henne. Siden det er krav om ID-merking til utstillinger når hunden er 9mnd+, ble hun derfor ID-merket på tirsdag, og klistremerke er festet på vaksinasjonsattestet OG på stamtavla, pluss at jeg har noen ekstra jeg kan feste på evt nye vaksinasjonsattester o.l. Jeg fikk med bevis for at hun er ID-merket (de har vel ikke funnet noe hos dyreidentitet da jeg meldte på liksom), og det er pakket ned.

Blir stamtavlen stjålet, ville jeg tro at de også ville ha tatt hunden, og det ville vært større krise, for å si det mildt. Og hva kan folk gjøre med en stamtavle uansett? Jeg må vel skrive under på eierskifte vel? Nei, forresten, ikke si det. Da blir jeg jo enda mer redd, og som kjent har jeg jo angst. Kanskje er det dette jeg har angst for.. :icon_confused:

Snakker vi om springer'n eller terrier'n? For jeg trodde ikke springere var så små som valper.

Så skal jeg ikke lage en diskusjon om når det er rett tid å ID-merke en liten valp, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde hatt så lave skuldre om jeg skulle gå i syv måneder med en umerket hund. Hva om den blir borte? Hvordan skal jeg kunne bevise at den er min? Hvordan skal de som finner den finne meg? Men, jeg vet det er omdiskutert blant oppdrettere av små raser, og jeg vet det er veterinærer som mener det er no big deal.

OT, sorry, måtte bare.

Det er klart det er en fordel å ta både stamtavla og hunden. Men, det de kan gjøre er jo å forfalske din signatur (som er enklere enn å forfalske papiret), og på den måten overta eierskapet. Om de ikke får gjort noe med den konkrete hunden, kan de jo selge valper som er registrert med den hunden som mor/far. Hvis hunden har noen titler eller av andre grunner er attraktiv, kan det jo være kjekt å få solgt avkom etter den hunden. At den ikke er det genetisk er jo bare en detalj...

Men igjen, det er worst case scenario. Ekstremt worst case.

Senk skuldrene, trekk pusten og slapp av. Det er så mange utstillinger i løpet av et år, og det går greit med de aller, aller fleste utstillerne - uansett om de har stilt en eller tusen ganger før.

Glemmer du noe viktig, kan det helt sikkert kjøpes i Skipet. Og trenger du å slappe helt av, finner du den tråden som var her en gang om tabber i utstillingsringen. Så ser du at alle driter seg ut av og til, og at utstilling skal være moro også.

Også finner du en svart sprittusj, og skriver Doggis i panna di. Så kan vi finne deg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten.. Hvemsomhelst av oss får lov til å ha med hvilken som helst hund på en utstilling, da.. Så du behøver ikke bevise at det er DIN hund i noen sammenheng der (eller at du er du..).

Ang. ID-merking så har det skjedd at NKK har hatt sjekk på at alle hunder er ID-merket (når regelen var helt ny). Men jeg antar og tror at det går automatisk nå (sjekkes når man melder på).. Men det er jeg ikke sikker på, da..

Uansett - HVIS noen tror at du har med feil hund, så må jo NKK innhente det korrekte ID-nummeret, og så sjekke det opp imot din hund. Det står ikke noe i utst.reglene at man må ha med slike bevis selv.

Jeg har aldri med verken passene eller stamtavlene på utstilling her i Norge, da jeg er så redd for å miste dem. Men i Danmark tar jeg med begge deler, og passet fungerer da også som vaks. attest ved inngangen til utstillingen.

I Sverige har jeg vært med på en ID-sjekk ved inngangen, da. Samt sett at det har vært gjort grupperingen også!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker vi om springer'n eller terrier'n? For jeg trodde ikke springere var så små som valper.

Så skal jeg ikke lage en diskusjon om når det er rett tid å ID-merke en liten valp, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke hadde hatt så lave skuldre om jeg skulle gå i syv måneder med en umerket hund. Hva om den blir borte? Hvordan skal jeg kunne bevise at den er min? Hvordan skal de som finner den finne meg? Men, jeg vet det er omdiskutert blant oppdrettere av små raser, og jeg vet det er veterinærer som mener det er no big deal.

OT, sorry, måtte bare.

Ja, jeg vet. Det er forresten terriern det er snakk om, springeren var merket. Når det er sagt, er terriern nå 9 mnd, og 6,5 kg. Springeren var 10 kg ved 9 ukers alder (ja, hun var diger!). Så det ER litt forskjell. Det jeg syns er kjipt, men forståelig, var at forsikringen dekket kun 6000 kr i livsforsikring hvis hun skulle dø før hun ble chippet. Men men, hun er her enda, frisk og rask og sprell levende. Puh. :icon_redface:

Det er klart det er en fordel å ta både stamtavla og hunden. Men, det de kan gjøre er jo å forfalske din signatur (som er enklere enn å forfalske papiret), og på den måten overta eierskapet. Om de ikke får gjort noe med den konkrete hunden, kan de jo selge valper som er registrert med den hunden som mor/far. Hvis hunden har noen titler eller av andre grunner er attraktiv, kan det jo være kjekt å få solgt avkom etter den hunden. At den ikke er det genetisk er jo bare en detalj...

Men igjen, det er worst case scenario. Ekstremt worst case.

Senk skuldrene, trekk pusten og slapp av. Det er så mange utstillinger i løpet av et år, og det går greit med de aller, aller fleste utstillerne - uansett om de har stilt en eller tusen ganger før.

Glemmer du noe viktig, kan det helt sikkert kjøpes i Skipet. Og trenger du å slappe helt av, finner du den tråden som var her en gang om tabber i utstillingsringen. Så ser du at alle driter seg ut av og til, og at utstilling skal være moro også.

Også finner du en svart sprittusj, og skriver Doggis i panna di. Så kan vi finne deg :icon_confused:

Senker panna og skriver "doggis" på skuldrene..

Alle med Doggis skrevet i panna' med sprittusj skal i alle fall få hjelp av meg! Jeg har med det meste av stærsj...

Susanne

Look for me! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager OT, men har aldri før hørt at man drøyer å chippe valper av små raser? Sheltien blir chippa ved helsekontroll på 7-8 uker de som alle andre, og de er som regel ikke mer enn ca. 2 kg. på den alderen. Hører knapt et knyst fra dem (av 5 valper jeg har chippet har én pepet en gang liksom, de andre sa ingenting).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager OT, men har aldri før hørt at man drøyer å chippe valper av små raser? Sheltien blir chippa ved helsekontroll på 7-8 uker de som alle andre, og de er som regel ikke mer enn ca. 2 kg. på den alderen. Hører knapt et knyst fra dem (av 5 valper jeg har chippet har én pepet en gang liksom, de andre sa ingenting).

Ja, det er litt delte meninger om dette, det vet jeg. Men min oppdretter velger i alle fall å vente, og selger heller valpene litt billigere, dvs med prisavslag i forhold til hva hun gjorde før; da chippet hun nemlig valpene før levering. Pipe kan de forresten gjøre selv om de ikke blir chippet, men bare får en helt vanlig vaksine (mindre nål). Dyrlegen nevnte også dette med at noen syns det er greit å vente, mens andre syns det er greit å få gjort det. Dyrepleieren var oppdretter av JRT, og hun sa hun hadde gjort det før, men sluttet nå. Ikke at det var så vondt for valpene at det var dyreplageri eller noe sånt, men hun syns det var greit å vente. For alt jeg vet kan det jo hende noen spekulerer i dette; at de ikke chipper men tar samme pris som om de skulle chippet? Men men, nå er det gjort! :icon_confused:

Og sånn heeelt på siden, så er det jo ikke alle som bryr seg om å chippe hunden sin.. Kanskje den ikke skal stilles ut, og de ser ikke verdien av at den er chippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er litt delte meninger om dette, det vet jeg. Men min oppdretter velger i alle fall å vente, og selger heller valpene litt billigere, dvs med prisavslag i forhold til hva hun gjorde før; da chippet hun nemlig valpene før levering. Pipe kan de forresten gjøre selv om de ikke blir chippet, men bare får en helt vanlig vaksine (mindre nål). Dyrlegen nevnte også dette med at noen syns det er greit å vente, mens andre syns det er greit å få gjort det. Dyrepleieren var oppdretter av JRT, og hun sa hun hadde gjort det før, men sluttet nå. Ikke at det var så vondt for valpene at det var dyreplageri eller noe sånt, men hun syns det var greit å vente. For alt jeg vet kan det jo hende noen spekulerer i dette; at de ikke chipper men tar samme pris som om de skulle chippet? Men men, nå er det gjort! :icon_confused:

Og sånn heeelt på siden, så er det jo ikke alle som bryr seg om å chippe hunden sin.. Kanskje den ikke skal stilles ut, og de ser ikke verdien av at den er chippet.

For å fortsette OT: Hvis det ikke er vondt - hva er da begrunnelsen for å vente?

Og jeg fatter ikke at ikke folk chipper hundene sine, sjansen for at de blir borte i skogen er i grunnen større enn at de blir borte eller må identifiseres på utstilling...

For å sikre meg vil jeg ikke selge en uchippet valp, så har i hvert fall jeg gjort det jeg kan for at valpen er noe lettere å identifisere hvis den blir borte. Jeg skjønner ikke helt hvorfor oppdrettere ser på det som valgfritt, for meg er det like obligatorisk som å registrere de i NKK, og for meg er det en vel så viktig "forsikring" som den faktiske forsikringen hos Agria/Gjensidige/what ever - en gjør begge deler i fall noe skulle skje, sant. Mulig jeg er rigid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet. Det er forresten terriern det er snakk om, springeren var merket. Når det er sagt, er terriern nå 9 mnd, og 6,5 kg. Springeren var 10 kg ved 9 ukers alder (ja, hun var diger!). Så det ER litt forskjell. Det jeg syns er kjipt, men forståelig, var at forsikringen dekket kun 6000 kr i livsforsikring hvis hun skulle dø før hun ble chippet. Men men, hun er her enda, frisk og rask og sprell levende. Puh. ;)

*klipp*

Veldig OT, men hallo?! Var hun feit eller bare unormalt stor når du fikk henne? :D Norma veide knappe 8 kg når hun var 12 uker ;)

Forøvrig ser min huskeliste til utstilling slik ut:

- vaksinasjonskort og stamtavle (stamtavlen er bare med fordi den ligger i en praktisk plastmappe, og jeg har vaksinasjonskortet i samme mappe)

- startnummer og klype

- to utstillingsliner (i tilfelle den ene blir borte, her snakker vi helgardering *flir*)

- stålbur (Norma makulerer stoffbur...)

- stol

- godbiter

- børste og saks

- håndkle

- godbiter

- kontanter (til vafler, katalog osv)

- vann og skål

Det er alt tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min huskeliste: (Får håpe jeg ikke glemmer noe på lista nå da ;) )

- Papirer (den blå agria saken med blandt annet: Stamtavle, startnummer, vaksinasjonspapirer, pass, premiekort, kulepenner ovs)

- Saks, kam, børste

- Håndklær

- Pusseskinn (stressflass ol.)

- Godis

- Ekstra stort og godt godis

- Sånn begholde til godbiter i tilfelle ingen lommer (gjelder mest om sommern når det er varmt)

- Nummerklype og annet rasestæsj (flatkjede, flatnål ovs til jakka)

- Våtservietter (hendene mine ekke deilig etter en runde med bikkja)

- Vannskål + vann

- Stoler

- Bord

- Tøybur

- Bikkja :D

- Vissitkorta (til folk som skal maile bilder, ta kontakt ovs. )

Alt av småting som er nevnt her ligger i vår flotte royal canin bag (premie såklart! ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huskeliste ja..

Alt pakket ned:

Trimmeutstyr

Pelsstellstæsj

Startnr

Pass

Matskål

Mat

Håndkle

Utstillingsline

Vannskål

Klær til selv

Nattøy

Mangler å pakke ned:

Føner

Toalettsaker

Stol legger jeg ut i bilen i morra. Reisefølge har med trimmebord. Rødvin kjøper jeg på veien, og da tar jeg ut så jeg har kontanter samtidig.

Godbiter skaffer jeg der - hun er uansett ikke spesielt interessert i dem på utstilling. Tja, har jeg glemt noe da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig OT, men hallo?! Var hun feit eller bare unormalt stor når du fikk henne? :P Norma veide knappe 8 kg når hun var 12 uker ;)

Hamar satt meg ut av spill, og nå har jeg visst noen tråder å svare på som har gått litt i glemmeboken. Men la oss fortsette med OT:

Ja, hun var sinnsykt svær! Hun var ikke spesielt feit, men typisk valpe-lubben, sånn som valper skal være. Hun var nok unormalt svær, og jeg som hadde kjøpt pent halsbånd til henne - det passet ikke! Hadde sammenlignet med valpehalsbåndet til Casper, som var ca samme størrelse som en springer, og hadde kjøpt i samme størrelse. Fikk det såvidt rundt halsen hennes, men det var jo ikke forsvarlig å halvveis kvele en liten valp bare fordi den var stor..! :P Så vi måtte få med halsbånd fra oppdretteren.

Brukte samme buret som da jeg hentet Casper også, og Tulla tok opp nesten hale plassen (vanlig lite hunde/kattebur). Casper på sin side, hadde derimot gjemt seg inni et hjørne husker jeg, og spydd opp leverposteien med reisesyketabletten i, før vi skulle gå på bussen. Merkelig at valper kan være så forskjellige når de er små, og likevel bli så like som voksne. Har fått høre det mange ganger, men jeg har bare innfunnet meg med at Tulla var diger. Tanken på at oppdretter løy om alderen og sa hun var 9 uker når hun egentlig var 4 mnd, er jo bare litt for sær, spør du meg.. :rolleyes:

Tulla i reiseburet:

Buret-large.jpg

Hun fikk ligge mye i fanget mitt, for jeg syns det var litt lite.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...