Gå til innhold
Hundesonen.no

En koselig historie..


Turnip

Recommended Posts

For 2 uker siden finner vi en vettskremt liten kattunge på rundt 2-3 måneder utenfor kattepensjonatet vårt. Vi får omsider tak i han og tatt han med inn...

En liten halvvill grå og hvit kattunge, utmagret og møkkete...

Han var utrolig sulten og spiste som en hest. Jeg døpte han Philip etter kort tid, vet ikke hvorfor det ble Philip, men det navnet traff meg med en gang jeg så han.

Han bærer preg av å ha hatt en tøff start på livet, vært villkatt og ikke hatt så mye mat.

Vi har Philip i noen dager, før det ringer en eldre dame og ønsker seg en katt da hun har mistet sin.

Alt tyder på at katten ville få det godt hos denne eldre damen. Vi skulle gjerne beholdt han selv, men da vi har 2 katter, 1 hest og en hund, så blir det for mye rett og slett.

Vi leverte Philip til denne damen for ca 2 uker siden...

Sjokket kom da vi skulle ringe henne 2 dager etter for å høre hvordan det gikk med han. Hun viste seg å være dement... Hun sa til oss at katten var 4-5 år og hun trodde han var kasterert. Hun sa også at hun hadde fått en katt til som ikke likte Philip, og at han bare gjemte seg hele tiden, hun syns han ikke var noe særlig... Vi sa at hvis hun ikke ville ha han, så kommer vi å henter han og tar med han hjem igjen.

Dagen etter, ringer vi for å høre litt mer, da sa hun at hun hadde sluppet Philip ut av soveromsvinduet så noen andre kunne ta vare på han.

Jeg trodde dette var slutten for Philip.. Frostnetter, en kattunge som er halvvill og ikke vil la seg fange..

Jeg legger ut annonser litt overalt, og i går så ringer det en utrolig koselig dame som kanskje har funnet lille Philip.

Beskrivelsen på utseendet og oppførselen hans er helt lik, hun sender meg noen bilder av han. Og må si jeg var litt i tvil om det var han, var jo noen uker siden han var hos meg. Men moren min var mer sikker på at dette var Philip enn det jeg var.

Jeg og samboeren min dro til Oslo i går kveld, for å se om dette var Philip. Jeg var utrolig spent og hadde hjertet i halsen når vi gikk opp trappen til denne damen som hadde funnet han. Vi gikk inn, og der ligger lille Philip i fanget på en dame som var på besøk der... Jeg fikk tårer i øynene over å se den lille kattungen jeg trodde var død.

Er ganske så utrolig at han faktisk har overlevd dette. Han så veldig bra ut nå, fått mer kjøtt på kroppen, litt lenger pels, og var mye tryggere enn det han var når jeg fant han utmagret og redd...

Nå er Philip hjemme hos oss og er trygg.

En stor takk til Pia som tok godt vare på han og kontaktet meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...