Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund drept - slept etter en bil


Nirm

Recommended Posts

Grusomt..

Desverre har jeg opplevd liknende jeg og. Vi var på trening og en kompis av meg sa i fra til han ene instruktøren at han festet hunden på festet på bilen hans. Men det var en helt lik bil, lik farge, til og med hundebur bak i. Det som er ganske vanvittig er at dama har stappet hunden sin inn i buret bak uten å sett bikkja.. Helt utrolig. Vi fikk stoppet dama, etter ca 500 meter og jeg lover at det ikke var et spesielt pent syn. Han levde men hadde tredjegrads forbrenninger stort sett overalt, til og med på ballene...!

Skal spare dere for detaljene for de er bare grusomme og det er syn jeg aldri kommer til å glemme.. Hunden levde til han var nesten 15, og det eneste man kunne se etter ulykken var at han manglet noen tær og hadde et lite arr over det ene øye.

Moralen er vel å aldri, aldri, aldri feste hunden til tilhengerfestet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt grusomt..velger ikke å lese dette jeg heller, men søstra mi kunne fortelle en sørgelig ting for noen år tilbake. Faren til en venninne av henne festet hunden sin på hengerfestet. Dette var vist nok fast takst hver gang han var på besøk til sin datter å familien. Mannen begynte å dra på årene å husken deretter, litt dårlig hørsel også. Han kjørte faktisk rundt 1,5 mil før han stoppet pga alle bilene som blinket med lysene å det tutet som besett rundt ham. Først da husket han hunden. Mannen var sønderknust å ville ikke gå ut av bilen. Han visste aat det ikke var noe å gjøre. Han har aldri grått så hysterisk i hele sitt liv, skalv å kastet opp. Han sluttet å kjøre bil etter den hendelsen. Helt grusomt. Grusom måte å få seg en "lærepenge" på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt..

Desverre har jeg opplevd liknende jeg og. Vi var på trening og en kompis av meg sa i fra til han ene instruktøren at han festet hunden på festet på bilen hans. Men det var en helt lik bil, lik farge, til og med hundebur bak i. Det som er ganske vanvittig er at dama har stappet hunden sin inn i buret bak uten å sett bikkja.. Helt utrolig. Vi fikk stoppet dama, etter ca 500 meter og jeg lover at det ikke var et spesielt pent syn. Han levde men hadde tredjegrads forbrenninger stort sett overalt, til og med på ballene...!

Skal spare dere for detaljene for de er bare grusomme og det er syn jeg aldri kommer til å glemme.. Hunden levde til han var nesten 15, og det eneste man kunne se etter ulykken var at han manglet noen tær og hadde et lite arr over det ene øye.

Moralen er vel å aldri, aldri, aldri feste hunden til tilhengerfestet...

Uff... :icon_cry: Det gjelder forøvrig både din opplevelse og den Nirm har linket til. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan sette seg i bilen uten å se at det faktisk sitter en hund der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes foreldre som glemmer at de har unger i baksetet på sommeren og forlater dem.. Så nei, eg. ikke så merkelig at man glemmer en hund i hengerfestet også..

Dog er det jo ganske "lett" å unngå, da - BIND ALDRI HUNDEN FAST der!

Har man ikke noe annet å binde hunden i - bruk sjåfførdøren, ha den åpen og bind hunden fast i rattet på bilen. Glemmer man hunden DA så gjør man det jo med vilje, liksom..

Grusomt, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender en sjelden gang at jeg legger løkken på båndet over tilhengerfestet, fx hvis jeg skal ha begge hundene ut av bilen, men må sele på de før vi kan begynne å gå, er det praktisk å ikke ha en stk vill hund i armen som vanskeliggjør påseling av den andre hunden. Men jeg får helt noia. Når vi da skal kjøre hjem igjen (etter å ha gått tur altså), trippelsjekker jeg (det er ikke bare et uttrykk, jeg sjekker faktisk tre ganger) at hundene er i buret, burene låst og døren lukket, og ingen bånd eller hund på hengerfestet. Jeg ber også andre som evt er med om å virkelig sjekke at hundene sitter i burene sine, selv om jeg har sjekket det med egne øyne tre ganger før. Når jeg setter meg i bilen for å kjøre, kikker jeg bak for å se om jeg ser hundene, eller hører de. Gjør jeg ikke det (selv om jeg har sjekket tre ganger), går jeg bak og ser at begge hundene er i burene sine, fremdeles. Dette fortsetter jeg med et par dager etter at jeg har hatt båndet over festet. Jeg har helt panikk for at noe forferdelig skal skje. Mulig jeg hadde fått diagnosen tvangshandlinger pga dette, men det får så være..

Marianne: 500 m høres jo ikke ut som noenting, jeg var virkelig ikke klar over at man ikke trengte å kjøre "lenger" før hunden ble SÅ skadet. Stakkars, stakkars hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres ikke så langt ut, men vi målte noen dager senere og det var ca 500 meter. Han løp en stund, prøvde faktisk å bremse bilen, søteste. Sansynligvis derfor tærne han gikk.. Men han løp et godt stykke før han falt og tippet rundt.. Huff, grusome minner..

Men han fikk ihvertfall et godt liv etter rekonvalisensen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...