Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund drept - slept etter en bil


Nirm

Recommended Posts

Grusomt..

Desverre har jeg opplevd liknende jeg og. Vi var på trening og en kompis av meg sa i fra til han ene instruktøren at han festet hunden på festet på bilen hans. Men det var en helt lik bil, lik farge, til og med hundebur bak i. Det som er ganske vanvittig er at dama har stappet hunden sin inn i buret bak uten å sett bikkja.. Helt utrolig. Vi fikk stoppet dama, etter ca 500 meter og jeg lover at det ikke var et spesielt pent syn. Han levde men hadde tredjegrads forbrenninger stort sett overalt, til og med på ballene...!

Skal spare dere for detaljene for de er bare grusomme og det er syn jeg aldri kommer til å glemme.. Hunden levde til han var nesten 15, og det eneste man kunne se etter ulykken var at han manglet noen tær og hadde et lite arr over det ene øye.

Moralen er vel å aldri, aldri, aldri feste hunden til tilhengerfestet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt grusomt..velger ikke å lese dette jeg heller, men søstra mi kunne fortelle en sørgelig ting for noen år tilbake. Faren til en venninne av henne festet hunden sin på hengerfestet. Dette var vist nok fast takst hver gang han var på besøk til sin datter å familien. Mannen begynte å dra på årene å husken deretter, litt dårlig hørsel også. Han kjørte faktisk rundt 1,5 mil før han stoppet pga alle bilene som blinket med lysene å det tutet som besett rundt ham. Først da husket han hunden. Mannen var sønderknust å ville ikke gå ut av bilen. Han visste aat det ikke var noe å gjøre. Han har aldri grått så hysterisk i hele sitt liv, skalv å kastet opp. Han sluttet å kjøre bil etter den hendelsen. Helt grusomt. Grusom måte å få seg en "lærepenge" på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt..

Desverre har jeg opplevd liknende jeg og. Vi var på trening og en kompis av meg sa i fra til han ene instruktøren at han festet hunden på festet på bilen hans. Men det var en helt lik bil, lik farge, til og med hundebur bak i. Det som er ganske vanvittig er at dama har stappet hunden sin inn i buret bak uten å sett bikkja.. Helt utrolig. Vi fikk stoppet dama, etter ca 500 meter og jeg lover at det ikke var et spesielt pent syn. Han levde men hadde tredjegrads forbrenninger stort sett overalt, til og med på ballene...!

Skal spare dere for detaljene for de er bare grusomme og det er syn jeg aldri kommer til å glemme.. Hunden levde til han var nesten 15, og det eneste man kunne se etter ulykken var at han manglet noen tær og hadde et lite arr over det ene øye.

Moralen er vel å aldri, aldri, aldri feste hunden til tilhengerfestet...

Uff... :icon_cry: Det gjelder forøvrig både din opplevelse og den Nirm har linket til. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan sette seg i bilen uten å se at det faktisk sitter en hund der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes foreldre som glemmer at de har unger i baksetet på sommeren og forlater dem.. Så nei, eg. ikke så merkelig at man glemmer en hund i hengerfestet også..

Dog er det jo ganske "lett" å unngå, da - BIND ALDRI HUNDEN FAST der!

Har man ikke noe annet å binde hunden i - bruk sjåfførdøren, ha den åpen og bind hunden fast i rattet på bilen. Glemmer man hunden DA så gjør man det jo med vilje, liksom..

Grusomt, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender en sjelden gang at jeg legger løkken på båndet over tilhengerfestet, fx hvis jeg skal ha begge hundene ut av bilen, men må sele på de før vi kan begynne å gå, er det praktisk å ikke ha en stk vill hund i armen som vanskeliggjør påseling av den andre hunden. Men jeg får helt noia. Når vi da skal kjøre hjem igjen (etter å ha gått tur altså), trippelsjekker jeg (det er ikke bare et uttrykk, jeg sjekker faktisk tre ganger) at hundene er i buret, burene låst og døren lukket, og ingen bånd eller hund på hengerfestet. Jeg ber også andre som evt er med om å virkelig sjekke at hundene sitter i burene sine, selv om jeg har sjekket det med egne øyne tre ganger før. Når jeg setter meg i bilen for å kjøre, kikker jeg bak for å se om jeg ser hundene, eller hører de. Gjør jeg ikke det (selv om jeg har sjekket tre ganger), går jeg bak og ser at begge hundene er i burene sine, fremdeles. Dette fortsetter jeg med et par dager etter at jeg har hatt båndet over festet. Jeg har helt panikk for at noe forferdelig skal skje. Mulig jeg hadde fått diagnosen tvangshandlinger pga dette, men det får så være..

Marianne: 500 m høres jo ikke ut som noenting, jeg var virkelig ikke klar over at man ikke trengte å kjøre "lenger" før hunden ble SÅ skadet. Stakkars, stakkars hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres ikke så langt ut, men vi målte noen dager senere og det var ca 500 meter. Han løp en stund, prøvde faktisk å bremse bilen, søteste. Sansynligvis derfor tærne han gikk.. Men han løp et godt stykke før han falt og tippet rundt.. Huff, grusome minner..

Men han fikk ihvertfall et godt liv etter rekonvalisensen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...