Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund drept - slept etter en bil


Nirm

Recommended Posts

Grusomt..

Desverre har jeg opplevd liknende jeg og. Vi var på trening og en kompis av meg sa i fra til han ene instruktøren at han festet hunden på festet på bilen hans. Men det var en helt lik bil, lik farge, til og med hundebur bak i. Det som er ganske vanvittig er at dama har stappet hunden sin inn i buret bak uten å sett bikkja.. Helt utrolig. Vi fikk stoppet dama, etter ca 500 meter og jeg lover at det ikke var et spesielt pent syn. Han levde men hadde tredjegrads forbrenninger stort sett overalt, til og med på ballene...!

Skal spare dere for detaljene for de er bare grusomme og det er syn jeg aldri kommer til å glemme.. Hunden levde til han var nesten 15, og det eneste man kunne se etter ulykken var at han manglet noen tær og hadde et lite arr over det ene øye.

Moralen er vel å aldri, aldri, aldri feste hunden til tilhengerfestet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt grusomt..velger ikke å lese dette jeg heller, men søstra mi kunne fortelle en sørgelig ting for noen år tilbake. Faren til en venninne av henne festet hunden sin på hengerfestet. Dette var vist nok fast takst hver gang han var på besøk til sin datter å familien. Mannen begynte å dra på årene å husken deretter, litt dårlig hørsel også. Han kjørte faktisk rundt 1,5 mil før han stoppet pga alle bilene som blinket med lysene å det tutet som besett rundt ham. Først da husket han hunden. Mannen var sønderknust å ville ikke gå ut av bilen. Han visste aat det ikke var noe å gjøre. Han har aldri grått så hysterisk i hele sitt liv, skalv å kastet opp. Han sluttet å kjøre bil etter den hendelsen. Helt grusomt. Grusom måte å få seg en "lærepenge" på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grusomt..

Desverre har jeg opplevd liknende jeg og. Vi var på trening og en kompis av meg sa i fra til han ene instruktøren at han festet hunden på festet på bilen hans. Men det var en helt lik bil, lik farge, til og med hundebur bak i. Det som er ganske vanvittig er at dama har stappet hunden sin inn i buret bak uten å sett bikkja.. Helt utrolig. Vi fikk stoppet dama, etter ca 500 meter og jeg lover at det ikke var et spesielt pent syn. Han levde men hadde tredjegrads forbrenninger stort sett overalt, til og med på ballene...!

Skal spare dere for detaljene for de er bare grusomme og det er syn jeg aldri kommer til å glemme.. Hunden levde til han var nesten 15, og det eneste man kunne se etter ulykken var at han manglet noen tær og hadde et lite arr over det ene øye.

Moralen er vel å aldri, aldri, aldri feste hunden til tilhengerfestet...

Uff... :icon_cry: Det gjelder forøvrig både din opplevelse og den Nirm har linket til. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk kan sette seg i bilen uten å se at det faktisk sitter en hund der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes foreldre som glemmer at de har unger i baksetet på sommeren og forlater dem.. Så nei, eg. ikke så merkelig at man glemmer en hund i hengerfestet også..

Dog er det jo ganske "lett" å unngå, da - BIND ALDRI HUNDEN FAST der!

Har man ikke noe annet å binde hunden i - bruk sjåfførdøren, ha den åpen og bind hunden fast i rattet på bilen. Glemmer man hunden DA så gjør man det jo med vilje, liksom..

Grusomt, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender en sjelden gang at jeg legger løkken på båndet over tilhengerfestet, fx hvis jeg skal ha begge hundene ut av bilen, men må sele på de før vi kan begynne å gå, er det praktisk å ikke ha en stk vill hund i armen som vanskeliggjør påseling av den andre hunden. Men jeg får helt noia. Når vi da skal kjøre hjem igjen (etter å ha gått tur altså), trippelsjekker jeg (det er ikke bare et uttrykk, jeg sjekker faktisk tre ganger) at hundene er i buret, burene låst og døren lukket, og ingen bånd eller hund på hengerfestet. Jeg ber også andre som evt er med om å virkelig sjekke at hundene sitter i burene sine, selv om jeg har sjekket det med egne øyne tre ganger før. Når jeg setter meg i bilen for å kjøre, kikker jeg bak for å se om jeg ser hundene, eller hører de. Gjør jeg ikke det (selv om jeg har sjekket tre ganger), går jeg bak og ser at begge hundene er i burene sine, fremdeles. Dette fortsetter jeg med et par dager etter at jeg har hatt båndet over festet. Jeg har helt panikk for at noe forferdelig skal skje. Mulig jeg hadde fått diagnosen tvangshandlinger pga dette, men det får så være..

Marianne: 500 m høres jo ikke ut som noenting, jeg var virkelig ikke klar over at man ikke trengte å kjøre "lenger" før hunden ble SÅ skadet. Stakkars, stakkars hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres ikke så langt ut, men vi målte noen dager senere og det var ca 500 meter. Han løp en stund, prøvde faktisk å bremse bilen, søteste. Sansynligvis derfor tærne han gikk.. Men han løp et godt stykke før han falt og tippet rundt.. Huff, grusome minner..

Men han fikk ihvertfall et godt liv etter rekonvalisensen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...