Gå til innhold
Hundesonen.no

Et skikkelig hyl


Vilde26

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Stakkar vovsen min. Min mor drev og lekte med han i stuen og kastet en leke. Han kom løpende mot henne og hoppet høyt opp i luften. Han landet skjevt, og han hylte så innmari høyt og skjærende. Han løftet på høyre forlabb og var utrøstelig. Min mor hev seg på telefonen til vetrinæren, men mens hun pratet med henne, ble hunden min den samme gamle. Han gikk og løp fint og klarte å hoppe opp på fanget mitt uten problemer.

Fikk beskjed om at vi kunne gi han smertestillende og se det an, siden han nå går fint. Det har han fått, og det virker ikke som han har vondt. (Men han har vært mye syk, og er en tøffing).

Noen som vet hva dette kan komme av? Det var så forferdelig å høre på. Jeg tenker at han kanskje har fått seg en skikkelig trøkk og at det har gått over. Noen som har erfaringer? Tanker?

Stakkar, han er bare 4 år og har hatt alt fra anemi, blødende magesår, ørebetennelser, har kronisk tørre øyne, fått erlichia etter flått - som førte til at han ble lam, han har hatt våteksem, etc. Nå synes jeg han må få være frisk!

Skrevet

Han sa nok bare "au" på hundemåten! :)

Når hunder gjør det, skal man ikke trøste - da lærer de seg raskt å hyle for mindre ting, både høyt og lenge. Overse han, ignorer han. Etter en stund kan du sjekke han, hvis du er redd for en faktisk skade. Gjør dette som om det var helt naturlig og ikke koseprat med han, trøst eller noe annet dikkedarier. Hvis du trøster og styrer og diller med han når han hyler, får du til slutt en hund som ikke tåler noen verdens ting, og som til og med kan begynne å halte bare for å få oppmerksomhet!

Skrevet

Sånt er så fælt! Det har skjedd noen ganger med de hundene jeg har hatt også... men det finnes to gode triks for å finne ut om de virkelig er skadet.. 1) Riste i godbitposen å se om hunden kommer og evnt halter 2) Ta på hunden bånd og gå ut en tur.. De aller fleste gangene da har "aua" vært borte hos mine hunder i hvertfall :)

Skrevet

Takk for svar begge to:-)

Jeg har jo da allerede gjort feil nr 1. Jeg la meg ned på gulvet med han med en gang, og trøstet han. Han er egentlig ganske tøff, så jeg tenkte at dette måtte være en fæl skade. Har aldri opplevd at han har pepet så høyt og lenge og så innmari intenst som idag. Før når noen feks har tråkket på han så vidt, så har han bare "skreket" med en gang og ferdig.

Når jeg fant godteri, kom han løpende så han ser fin ut nå:-) Har gitt han smertestillende for sikkerhetsskyld.

Vetrinæren sa at det hendte at hunder klarte å gå fint, etc, selv om de var skadet, men at jeg da ville se det bedre i morgen. Så jeg får vente å se. Men satser på at det bare var veldig vondt akkurat da. :-)

Stakkar gutten vår... vi er jo bare så frykelig glad i han. Og han har vært så mye syk.

*klem*

Skrevet

Det samme skjedde med min lille klump da han var 10-11 uker.. Han sto i sofaen også gikk jeg forbi, da måtte han jo selvfølgelig hoppe ned å se hva jeg skulle :D Så han tok skikkelig sats å hoppet fra armlendet. Han pep og skrek høyt i flere minutter etterpå, helt grusomt å høre på. Trodde jo han hadde slått seg skikkelig, men det var nok bare "au".

Jeg trøstet han selvfølgelig, noe annet ville vært helt unaturlig for meg. Og han har aldri reagert på samme måte når han har slått seg eller blitt skremt senere :lol: Det var bare akkurat den gangen, fordi han ble skikkelig skremt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...