Gå til innhold
Hundesonen.no

Et skikkelig hyl


Vilde26

Recommended Posts

Hei.

Stakkar vovsen min. Min mor drev og lekte med han i stuen og kastet en leke. Han kom løpende mot henne og hoppet høyt opp i luften. Han landet skjevt, og han hylte så innmari høyt og skjærende. Han løftet på høyre forlabb og var utrøstelig. Min mor hev seg på telefonen til vetrinæren, men mens hun pratet med henne, ble hunden min den samme gamle. Han gikk og løp fint og klarte å hoppe opp på fanget mitt uten problemer.

Fikk beskjed om at vi kunne gi han smertestillende og se det an, siden han nå går fint. Det har han fått, og det virker ikke som han har vondt. (Men han har vært mye syk, og er en tøffing).

Noen som vet hva dette kan komme av? Det var så forferdelig å høre på. Jeg tenker at han kanskje har fått seg en skikkelig trøkk og at det har gått over. Noen som har erfaringer? Tanker?

Stakkar, han er bare 4 år og har hatt alt fra anemi, blødende magesår, ørebetennelser, har kronisk tørre øyne, fått erlichia etter flått - som førte til at han ble lam, han har hatt våteksem, etc. Nå synes jeg han må få være frisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sa nok bare "au" på hundemåten! :)

Når hunder gjør det, skal man ikke trøste - da lærer de seg raskt å hyle for mindre ting, både høyt og lenge. Overse han, ignorer han. Etter en stund kan du sjekke han, hvis du er redd for en faktisk skade. Gjør dette som om det var helt naturlig og ikke koseprat med han, trøst eller noe annet dikkedarier. Hvis du trøster og styrer og diller med han når han hyler, får du til slutt en hund som ikke tåler noen verdens ting, og som til og med kan begynne å halte bare for å få oppmerksomhet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er så fælt! Det har skjedd noen ganger med de hundene jeg har hatt også... men det finnes to gode triks for å finne ut om de virkelig er skadet.. 1) Riste i godbitposen å se om hunden kommer og evnt halter 2) Ta på hunden bånd og gå ut en tur.. De aller fleste gangene da har "aua" vært borte hos mine hunder i hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to:-)

Jeg har jo da allerede gjort feil nr 1. Jeg la meg ned på gulvet med han med en gang, og trøstet han. Han er egentlig ganske tøff, så jeg tenkte at dette måtte være en fæl skade. Har aldri opplevd at han har pepet så høyt og lenge og så innmari intenst som idag. Før når noen feks har tråkket på han så vidt, så har han bare "skreket" med en gang og ferdig.

Når jeg fant godteri, kom han løpende så han ser fin ut nå:-) Har gitt han smertestillende for sikkerhetsskyld.

Vetrinæren sa at det hendte at hunder klarte å gå fint, etc, selv om de var skadet, men at jeg da ville se det bedre i morgen. Så jeg får vente å se. Men satser på at det bare var veldig vondt akkurat da. :-)

Stakkar gutten vår... vi er jo bare så frykelig glad i han. Og han har vært så mye syk.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med min lille klump da han var 10-11 uker.. Han sto i sofaen også gikk jeg forbi, da måtte han jo selvfølgelig hoppe ned å se hva jeg skulle :D Så han tok skikkelig sats å hoppet fra armlendet. Han pep og skrek høyt i flere minutter etterpå, helt grusomt å høre på. Trodde jo han hadde slått seg skikkelig, men det var nok bare "au".

Jeg trøstet han selvfølgelig, noe annet ville vært helt unaturlig for meg. Og han har aldri reagert på samme måte når han har slått seg eller blitt skremt senere :lol: Det var bare akkurat den gangen, fordi han ble skikkelig skremt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...