Gå til innhold
Hundesonen.no

Et skikkelig hyl


Vilde26

Recommended Posts

Hei.

Stakkar vovsen min. Min mor drev og lekte med han i stuen og kastet en leke. Han kom løpende mot henne og hoppet høyt opp i luften. Han landet skjevt, og han hylte så innmari høyt og skjærende. Han løftet på høyre forlabb og var utrøstelig. Min mor hev seg på telefonen til vetrinæren, men mens hun pratet med henne, ble hunden min den samme gamle. Han gikk og løp fint og klarte å hoppe opp på fanget mitt uten problemer.

Fikk beskjed om at vi kunne gi han smertestillende og se det an, siden han nå går fint. Det har han fått, og det virker ikke som han har vondt. (Men han har vært mye syk, og er en tøffing).

Noen som vet hva dette kan komme av? Det var så forferdelig å høre på. Jeg tenker at han kanskje har fått seg en skikkelig trøkk og at det har gått over. Noen som har erfaringer? Tanker?

Stakkar, han er bare 4 år og har hatt alt fra anemi, blødende magesår, ørebetennelser, har kronisk tørre øyne, fått erlichia etter flått - som førte til at han ble lam, han har hatt våteksem, etc. Nå synes jeg han må få være frisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han sa nok bare "au" på hundemåten! :)

Når hunder gjør det, skal man ikke trøste - da lærer de seg raskt å hyle for mindre ting, både høyt og lenge. Overse han, ignorer han. Etter en stund kan du sjekke han, hvis du er redd for en faktisk skade. Gjør dette som om det var helt naturlig og ikke koseprat med han, trøst eller noe annet dikkedarier. Hvis du trøster og styrer og diller med han når han hyler, får du til slutt en hund som ikke tåler noen verdens ting, og som til og med kan begynne å halte bare for å få oppmerksomhet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er så fælt! Det har skjedd noen ganger med de hundene jeg har hatt også... men det finnes to gode triks for å finne ut om de virkelig er skadet.. 1) Riste i godbitposen å se om hunden kommer og evnt halter 2) Ta på hunden bånd og gå ut en tur.. De aller fleste gangene da har "aua" vært borte hos mine hunder i hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to:-)

Jeg har jo da allerede gjort feil nr 1. Jeg la meg ned på gulvet med han med en gang, og trøstet han. Han er egentlig ganske tøff, så jeg tenkte at dette måtte være en fæl skade. Har aldri opplevd at han har pepet så høyt og lenge og så innmari intenst som idag. Før når noen feks har tråkket på han så vidt, så har han bare "skreket" med en gang og ferdig.

Når jeg fant godteri, kom han løpende så han ser fin ut nå:-) Har gitt han smertestillende for sikkerhetsskyld.

Vetrinæren sa at det hendte at hunder klarte å gå fint, etc, selv om de var skadet, men at jeg da ville se det bedre i morgen. Så jeg får vente å se. Men satser på at det bare var veldig vondt akkurat da. :-)

Stakkar gutten vår... vi er jo bare så frykelig glad i han. Og han har vært så mye syk.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med min lille klump da han var 10-11 uker.. Han sto i sofaen også gikk jeg forbi, da måtte han jo selvfølgelig hoppe ned å se hva jeg skulle :D Så han tok skikkelig sats å hoppet fra armlendet. Han pep og skrek høyt i flere minutter etterpå, helt grusomt å høre på. Trodde jo han hadde slått seg skikkelig, men det var nok bare "au".

Jeg trøstet han selvfølgelig, noe annet ville vært helt unaturlig for meg. Og han har aldri reagert på samme måte når han har slått seg eller blitt skremt senere :lol: Det var bare akkurat den gangen, fordi han ble skikkelig skremt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...