Gå til innhold
Hundesonen.no

Et skikkelig hyl


Vilde26

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Stakkar vovsen min. Min mor drev og lekte med han i stuen og kastet en leke. Han kom løpende mot henne og hoppet høyt opp i luften. Han landet skjevt, og han hylte så innmari høyt og skjærende. Han løftet på høyre forlabb og var utrøstelig. Min mor hev seg på telefonen til vetrinæren, men mens hun pratet med henne, ble hunden min den samme gamle. Han gikk og løp fint og klarte å hoppe opp på fanget mitt uten problemer.

Fikk beskjed om at vi kunne gi han smertestillende og se det an, siden han nå går fint. Det har han fått, og det virker ikke som han har vondt. (Men han har vært mye syk, og er en tøffing).

Noen som vet hva dette kan komme av? Det var så forferdelig å høre på. Jeg tenker at han kanskje har fått seg en skikkelig trøkk og at det har gått over. Noen som har erfaringer? Tanker?

Stakkar, han er bare 4 år og har hatt alt fra anemi, blødende magesår, ørebetennelser, har kronisk tørre øyne, fått erlichia etter flått - som førte til at han ble lam, han har hatt våteksem, etc. Nå synes jeg han må få være frisk!

Skrevet

Han sa nok bare "au" på hundemåten! :)

Når hunder gjør det, skal man ikke trøste - da lærer de seg raskt å hyle for mindre ting, både høyt og lenge. Overse han, ignorer han. Etter en stund kan du sjekke han, hvis du er redd for en faktisk skade. Gjør dette som om det var helt naturlig og ikke koseprat med han, trøst eller noe annet dikkedarier. Hvis du trøster og styrer og diller med han når han hyler, får du til slutt en hund som ikke tåler noen verdens ting, og som til og med kan begynne å halte bare for å få oppmerksomhet!

Skrevet

Sånt er så fælt! Det har skjedd noen ganger med de hundene jeg har hatt også... men det finnes to gode triks for å finne ut om de virkelig er skadet.. 1) Riste i godbitposen å se om hunden kommer og evnt halter 2) Ta på hunden bånd og gå ut en tur.. De aller fleste gangene da har "aua" vært borte hos mine hunder i hvertfall :)

Skrevet

Takk for svar begge to:-)

Jeg har jo da allerede gjort feil nr 1. Jeg la meg ned på gulvet med han med en gang, og trøstet han. Han er egentlig ganske tøff, så jeg tenkte at dette måtte være en fæl skade. Har aldri opplevd at han har pepet så høyt og lenge og så innmari intenst som idag. Før når noen feks har tråkket på han så vidt, så har han bare "skreket" med en gang og ferdig.

Når jeg fant godteri, kom han løpende så han ser fin ut nå:-) Har gitt han smertestillende for sikkerhetsskyld.

Vetrinæren sa at det hendte at hunder klarte å gå fint, etc, selv om de var skadet, men at jeg da ville se det bedre i morgen. Så jeg får vente å se. Men satser på at det bare var veldig vondt akkurat da. :-)

Stakkar gutten vår... vi er jo bare så frykelig glad i han. Og han har vært så mye syk.

*klem*

Skrevet

Det samme skjedde med min lille klump da han var 10-11 uker.. Han sto i sofaen også gikk jeg forbi, da måtte han jo selvfølgelig hoppe ned å se hva jeg skulle :D Så han tok skikkelig sats å hoppet fra armlendet. Han pep og skrek høyt i flere minutter etterpå, helt grusomt å høre på. Trodde jo han hadde slått seg skikkelig, men det var nok bare "au".

Jeg trøstet han selvfølgelig, noe annet ville vært helt unaturlig for meg. Og han har aldri reagert på samme måte når han har slått seg eller blitt skremt senere :lol: Det var bare akkurat den gangen, fordi han ble skikkelig skremt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...