Gå til innhold
Hundesonen.no

Kom hjem til "rasert" leilighet..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nei men det er greit at hunden din spiser det den kommer over i 8 timer om dagen?

Hun gjør ikke det da.. Her er det snakk om et få talls tilfeller og ikke noe som skjer HVER dag.

Kanskje du bør lese hva som står i tråden før du uttaler deg?

Når jeg er flink til å rydde vekk alt rører hun ingenting.. Jeg har tro på at dette er en fase som vil gå over etter en stund, og jeg vil ikke ty til noen enkel løsning som det er å putte henne i bur. Fnyser av sånne forslag.

Edit: Det er heller ikke snakk om at hun noen gang har spist ALT hun kommer over.. det er flere ting som stod urørt den første gangen da hun tok fjernkontrollene..

Skrevet
Sukk..

Etter en uke uten noen form for ødeleggelser kom jeg i dag hjem til hull i sofaen.. Er ikke noe stort hull, men det er godt synlig og sikkert ikke så enkelt å fikse.. Hun har spist seg inn i litt av foringa også.. Kjenner jeg er ganske oppgitt nå.. Dette er mye dummere enn fjernkontrollene!

Angrer nå på at jeg ikke var enig med mannen om å ikke gi henne tilgang til sofaen når hun er alene.. Det blir null sofa nå framover i alle fall... :whistle:

Huff så kjipt!

Vi lagde "forundringspakker" til vofsen når herjinga holdt på som verst. Da tok vi en sokk med godbiter inni en litt mindre eske, og puttet denne inni en litt større pappeske sammen med et litt større og varig tyggeben (som vi vet hun digger). Så teipet vi igjen pappesken godt. Det ble litt pappbiter å rydde opp, men vi unngikk tygging på lister de gangene hun fikk herje med dette. Kan sikkert bruke litt mer robuste esker som iskrembokser også.

Håper det løser seg!

Skrevet

Leste det du skrev. Kanskje jeg var litt uklar da. Jeg bare synes det er finurlig at mange har så sterke mening om bur bruk. Men i tilegg er det jo mange andre farer hunden kan komme bort i når det er hjemme alene om det er en time eller to. Det er tross alt dyr, plutselig finner de på ting. Kanskje er det noen som har fått noen ledninger klippet over, eller som jeg fikk mjøl utover hele gulvet for vofsen ville bare.... Plastikkposer blir spist, noen har kanskjer grønneplanter stående på gulvet (kan jo være giftig) osv.. Hvor mye har vi ståede rundt i huset som kan være farlig for bikkjene. Men disse farene er det ingen som engasjerer seg like mye over.

Om du ønsker å ha hunden i bur eller ikke bryr ikke jeg meg noen ting om. Det blir en vurdering av konsekvenser du må ta.

Skrevet
Huff så kjipt!

Vi lagde "forundringspakker" til vofsen når herjinga holdt på som verst. Da tok vi en sokk med godbiter inni en litt mindre eske, og puttet denne inni en litt større pappeske sammen med et litt større og varig tyggeben (som vi vet hun digger). Så teipet vi igjen pappesken godt. Det ble litt pappbiter å rydde opp, men vi unngikk tygging på lister de gangene hun fikk herje med dette. Kan sikkert bruke litt mer robuste esker som iskrembokser også.

Håper det løser seg!

Takk for tips! Nå har vi fått tak i en godbitball som ser ut til å gjøre vidunder for vofsen.. hun brukte i alle fall veldig lang tid på den og ble god og sliten etterpå.. Sovnet som en stein.. Tror det skal hjelpe litt på i alle fall.

Leste det du skrev. Kanskje jeg var litt uklar da. Jeg bare synes det er finurlig at mange har så sterke mening om bur bruk. Men i tilegg er det jo mange andre farer hunden kan komme bort i når det er hjemme alene om det er en time eller to. Det er tross alt dyr, plutselig finner de på ting. Kanskje er det noen som har fått noen ledninger klippet over, eller som jeg fikk mjøl utover hele gulvet for vofsen ville bare.... Plastikkposer blir spist, noen har kanskjer grønneplanter stående på gulvet (kan jo være giftig) osv.. Hvor mye har vi ståede rundt i huset som kan være farlig for bikkjene. Men disse farene er det ingen som engasjerer seg like mye over.

Om du ønsker å ha hunden i bur eller ikke bryr ikke jeg meg noen ting om. Det blir en vurdering av konsekvenser du må ta.

*himle*

Som sagt.. jeg vil ikke dette skal bli en burdiskusjon.

Og jeg er ikke DUM.. jeg rydder SELVSAGT vekk alle ting som kan være farlige for hunden.. Jeg har ingen planter stående på gulvet eller melposer tilgjengelig for hunden.... Jeg rydder vekk ALT av løsøre når hun skal være alene.

Ting som sofaer kan jeg ikke flytte på.. men hun har nå ikke lengre tilgang på sofaen (kompostgjærer).

Ser ikke på det som farlig for henne å være alene hjemme sånn som hun har det. Har du lyst til å diskutere dette videre kan du jo ta det i burtråden sånn som alle andre som er livredde for at hunden skal skade seg mens den er hjemme alene?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde også en periode hvor jeg aldri helt visste hva jeg kom hjem til når min irske setter var på din hund sin alder. Noen dager gikk det bra og andre ganger var det ting jeg var litt lei meg for å miste.

Siden jeg ikke har barn og har hatt litt tendens til å være litt redd for tingene mine har jeg tatt det som litt sunt for meg at ett og annet ryker. Det er bare ting forteller jeg meg selv, selv om jeg ikke alltid er helt overbevist! :rolleyes:

Jeg også la ut agn. Leker eller bein fungerte ikke, kun "ulovlige" ting. Papir til resirkulering har vært en vinner her også, og jeg må si at jeg lærte meg å begynne å le de dagene jeg vasset gjennom et basseng av små papirbiter.

Heldigvis har ikke hunden ødelagt møbler. Moren til hunden var en ordentlig ødelegger og spiste blant annet opp en hel barnevogn - det var bare metallet igjen! Min har bare tatt småting, heldigvis.

Dette er veldig sjeldent nå, men jeg må jo innrømme at innimellom er det stadig ett eller annet som er ødelagt eller tygget på. Han er rett over 2 år nå, så det er jo ikke så merkelig - og kanskje vil det alltid være sånn. Det er greit, så lenge det er så sjeldent som nå.

Ellers må jeg si at her er det sånn at hunden gjør minst ugang når han har tilgang til hele huset. Han åpner selv dører, så om de ikke er låst har han stort sett det. Begrenser vi tilgangen til f.eks. èn etasje er han mer pøbel en vanlig.

Jeg tror at det er stor sannsynlighet for at dette varer noen måneder, men at det deretter roer seg igjen! Vi får håpe og tro det!

Ellers må jeg jo legge til at av og til er det en fordel også! Fikk en ganske stygg kubbelysestake i tre til jul i fjor som jeg fant i biter rundt omkring i huset. Snille, snille hunden! :blink:

Skrevet

Du må jo skjønne at folk tar opp det med bur i tråden din når du forteller hvordan hun holder på av og til, det er faktisk ganske vanlig med bur. Det er ikke dyreplageri eller slemt i det hele tatt. Hunder i vill tilstand slapper av best i trygge huler de også.

Skrevet

Om det kan være til noe slags hjelp: Legger mine tiltak "i potten" - de som funket samlet sett -(uten å ha finlest alle råd ovenfor) - stryk det som ikke passer, som en sier

- vekk / opp med alt som har mye hudrester/menneskelukt i seg - briller/pekere/mobiler/hårklemmer/klær/sko osv osv osv - (som vi alle vet og gjør.)

- sofa: (bikkja gikk i sofaen når vi forsvant)- la et teppe i sofaen som derimot ble gitt masse av vår lukt/hudrester - dvs et vi selv til stadighet satt på i godstolen - tørket hendene på det f.eks. - i den hensikt.

- etablerte strikt/faste tider rutine på: tur/aktivitet -->spise-->sove alene/opp i sofaen satt på kommando: "på teppet")/øke tiden/forsterke ro på vanlig vis. (vi fikk gjort mye godt utearbeid etterhvert kan man si) "Ned"-kommando når vi kom inn (hvis hun ikke allerede var hoppet ned), og ellers ikke lov med sofa

- generelt lov å stjele/gnage på fyringsved fra dunken/dvs greiner m bark. (gnagebein -konger, godisballer,- alt slikt brydde hun seg ikke om alene, men kastet seg derimot over når vi kom tilbake - og er da ellers en hund som ikke spiser med mindre vi er i rommet eller tar matskåla med dit vi oppholder oss - hvis den ikke er av metall)

Etterhvert resulterte hjemmealeneseansene opp i en del utmerket opptennings-barkrusk, og ikke noe annet.

Raseringstendensen/ dvs noe greingnaging - forsvant som dugg for solen da hun ble rundt to år - modningsalder for rasen / samtidig som den heftigste lekelysten går over.

(Nå - snart 3 år - sier vi/gir håndtegn "bli" når hun skal være igjen alene - i betydningen "ikke følg med/"ikke tur" - når vi forlater henne. Hun sover helst i senga/m sauefell under kjøkkenbordet kan vi forstå, men har tilbudet m "trygghetsteppet" i sofaen fremdeles, og bruker det avogtil, mens vi glemmer helt "å sitte det inn" med duft etterhvert. Gnage bark hender det også at hun gjør som tidsfordriv, enten vi er hjemme eller ikke - eller apporterer, eller leverer til fyring - eller inviterer til drakamp med, - i det hele tatt...Hun har aldri fått fliser i munnen, som vel er.)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...