Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodel har blitt mamma!


Caroline

Recommended Posts

En annen ting man må huske på, er at man aldri hører historiene hvor fødselen er enkel og grei uten komplikasjoner - det slår ikke like godt an når jeg forteller min historie med min første fødsel (eller andre, for den saks skyld), som foreløp helt uten noen form for dramatikk (det mest dramatiske øyeblikket var når de foreslo å ta fra meg gasslyst-maska *flir* Når det er sagt, så hadde jeg ingen bedøvelse når jeg fikk nr 2) og var over på 7,5 timer - dvs fra første sammentrekningene i livmora til ungen var ute. Hvor morsom er den historien, liksom?

Rachels fødsel i "Friends" ja.. Sorry, men filmversjonen av fødsler er jo totalt idiotisk. Det er jo konsekvent at vannet går også er det rett i åpningsveene (i beste fall) eller i pressveer. Det er ikke helt sånn på ordentlig - vanligvis. Det står ganske greit forklart her hvordan en normal fødsel foregår, om man tør å lese da :rolleyes2: Og bare for å ha sagt det, jeg syns ikke det var i nærheten av å være så ille som de beskriver der, men smerter er veldig individuelt. Hos oss var det faren som hadde det verst, han følte seg både maktesløs og unødvendig, stakkar *flir*

Det er og hjelp å få hvis man ønsker seg barn, men gruer seg til å føde. Det er mer og mer vanlig (antageligvis fordi at de eneste fødslene man ser, er teite filmversjoner av det?), man kan snakke med jordmor, og det finnes støtte/samtale-grupper for sånt. Om selve fødselen er eneste grunnen til at man ikke vil ha barn, da (det er jo flere grunner til at folk ikke vil ha barn enn det, liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Har da hørt fra noen venninner som har hatt ukompliserte fødsler hvor okei det var, så jeg vet jo innerst inne at det kan gå greit (og stort sett gjør det). Takk for link, skal prøve å kvinne meg opp til å lese.. :rolleyes2:

Og ang Friends og Rachel; det var slett ikke så ille egentlig. Jeg så jo at de kunne ha gjort fødselen mer dramatisk. For det eneste jeg så, var at hun lå på en seng og presset og ropte litt au. Ikke noe voldsomt i det hele tatt, men nok til at jeg måtte skifte kanal. :) Det hadde nok vært dramatisert verre om det hadde skjedd på akutten..! :D

Men sånn generelt blod og gørr og sånt går helt fint å se på, av en eller annen merkelig grunn. Jeg kan lappe sammen andre uten å blunke, men kom og ta blodprøve av meg - da besvimer jeg (vel, har gjort det alle unntatt en gang). Og det gjør ikke vondt og jeg er ikke redd sprøyter eller blod, men jeg besvimer åkke som. Jeg er ikke redd leger eller tannleger eller sykehus heller, så neimen om jeg vet hva som gjør det.. Og så tror jeg ikke at blodprøvebesvimingen har noe med fødselsangsten min å gjøre heller, men det er vel en annen sak. Og angående ønske om å få barn; jeg ser for meg at jeg har barn når jeg blir eldre, men akkurat nå trives jeg godt uten. Adopsjon hadde kanskje vært noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med mirakelet Sindre!! (Lokes matmorhalvbror ellernoe sånt?) :P hehe :) Håper alt står bra til med gullgutten og håper jeg får treffe ham på Hamar! :-D Utrolig rørende å høre at alt har gått så bra. :) Stor klem fra Loke og meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

Hehe, ikke sant? Syns hun kunne importert litt fra Australia igjen, jeg, dog med litt færre komplikasjoner kanskje..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha... Har dere ikke lært at det alltid blir litt dramatikk rundt mine / mine hunders verdensborger-forøkelser?

Må jo gjøre ting litt spennende...??

Nå har vi forøvrig blitt flyttet med ambulanse til A-hus for å komme nærmere hjemmet (2 timer for yodelmannen å kjøre til Drammen mot 45 min. hit)

Dæven her er det fint! Fått et flott rom og saker. Tror neimen ikke noen har bodd her før engang, jeg! Slikt hjelper når man må bo på sykehus noen uker..... (Håper å kunne si dager, men vi får sjå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare på Holter det er litt tungnemt!

Gratulerer så mye - det er jo så rart når det blir et familiemedlem til - spennende!

Ser ut på bildene som lille Sindre har grei orden på lungene sine? Utålmodig ung mann tydeligvis som ikke kunne vente til jul som han skulle!

Hvor lenge skal dere være på sykehuset, har dere fått noe info om det?

Og så må du ærlig talt fortelle litt mer om bylten, og hvordan dere klarer dere mht hverdag - sykehus - bisker - søvn etc, alle de der "detaljene" som egentlig betyr så mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

:D

Flott å høre at det går bra med dere, gleder meg til å se flere bilder av vidunderet - importhanne eller ei! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortelle litt, ja :lol:

Yodelmannen er "sykemeldt" og får stellepenger i 1 uke. Dermed er han her om dagen, og sover hos hundene/ er hos dem om kvelden. Det blir nok ikke SÅ mye tid for han å være her når han i tillegg må i full jobb, men mest sannsynlig tar han ut ulønnet permisjon til vi er ute av sykehuset.

Lungene fungerer som bare det. Han lå på full overvåkning i 4 dgn, der de blant annet så på o2 inntakk i prosent. De er fornyd så lenge den ligger på over 70-80% på de minste. Jeg tror aldri sindre var lavere enn 97% (!).

Det er absolutt ingenting medisinsk galt med gutten- Han er bare veldig liten og umoden, og trenger å bli passet litt ekstra på.

Han er nå tatt av overvåkning, og jeg triller/ bærer han rundt sammen med meg inne på sykehuset :D

Nå ligger han på magen min i et "kengurusjal" jeg har knyttet rundt meg :D

Årsaken til den tidlige fødselen er mest sannsynlig en stress-relatert nyre/bekken infeskjon jeg hadde pådratt meg uten å vite det. Det forklarer også de sterke ryggsmertene jeg hadde. Jeg er blitt satt på antibiotika, og den er nå borte.

Ellers er det nesten et lite, intimt "samfunn" her på nyfødt- intensiven, med mange foreldre i samme situasjon. Noen har vært på sykehus i flere måneder, andre uker. Noen blir bare noen dager.

Synes veldig synd på de som har vært her i månedsvis- og fortsatt ikke vet når de kan ta med seg den lille hjem..

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan dra. En uke eller to, kanskje?

Men vi setter pris på den hjelpen vi får, vi- og den tryggheten det gir oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, nyt tiden på sykehuset - som du sier - det er deilig å ha det litt trygt! Håper du blir vartet opp og stelt med også!

Hva tror du biskene sier til Sindre? De kommer helt sikkert til å ville hjelpe til med bæsjebleier! :wub: (Jeg leste et eller annet sted, tror det var sidene om the African Project, at i en del landsbyer var basenjiene primært sammen med kvinner og barn - og basenjiene ble brukt til "renhold av spebarn" som det stod så diplomatisk..!) Praktisk tenker jeg.. og sikkert ganske renslig på steder hvor det mangler vann med god hygienisk standard!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha....

God ide! Da slipper jeg å kjøpe alle disse vaske-klutene :D

Jeg må få meg en innbrudds-sikker bleie-søppelkasse tror jeg *lol*

Jeg vil ikke tro det skal bli noe problem med biskene, men det er jo alltids litt spennende. Å få det til skal vi uansett.

Tidligere har biskene hatt det veldg fritt. Sovet under dyna om natta (vel, iallefall jentene) og hatt hele huset til disposisjon. Nå har de fått et eget hunderom der de skal sove, og vi har delt opp huset med "grinder", slik at vi kan begrense deres adgang til deler av huset når vi ønsker det.

De har gradvis i løpet av de siste månedene blitt vant med og fortrolig med den nye tilværelsen der de ikke får være "oppå oss" hele tiden.

Dag har tatt med tepper og tisse-bleier som Sindre har brukt hjem til dem, og lagt hans tepper på deres senger, slik at de på forhånd er kjent med- og fortrolig med lukten hans.

De viser en veldig positiv interesse ovenfor hans lukter, og Bambi har begynt å logre som en gal hver gang hun får en ny "Sindre-klut".

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha....

God ide! Da slipper jeg å kjøpe alle disse vaske-klutene :P

Jeg må få meg en innbrudds-sikker bleie-søppelkasse tror jeg *lol*

Jeg vil ikke tro det skal bli noe problem med biskene, men det er jo alltids litt spennende. Å få det til skal vi uansett.

Tidligere har biskene hatt det veldg fritt. Sovet under dyna om natta (vel, iallefall jentene) og hatt hele huset til disposisjon. Nå har de fått et eget hunderom der de skal sove, og vi har delt opp huset med "grinder", slik at vi kan begrense deres adgang til deler av huset når vi ønsker det.

De har gradvis i løpet av de siste månedene blitt vant med og fortrolig med den nye tilværelsen der de ikke får være "oppå oss" hele tiden.

Dag har tatt med tepper og tisse-bleier som Sindre har brukt hjem til dem, og lagt hans tepper på deres senger, slik at de på forhånd er kjent med- og fortrolig med lukten hans.

De viser en veldig positiv interesse ovenfor hans lukter, og Bambi har begynt å logre som en gal hver gang hun får en ny "Sindre-klut".

:P

Så koselig :P Det blir spennende å høre hvordan det går når han endelig kommer hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortelle litt, ja :P

Yodelmannen er "sykemeldt" og får stellepenger i 1 uke. Dermed er han her om dagen, og sover hos hundene/ er hos dem om kvelden. Det blir nok ikke SÅ mye tid for han å være her når han i tillegg må i full jobb, men mest sannsynlig tar han ut ulønnet permisjon til vi er ute av sykehuset.

Lungene fungerer som bare det. Han lå på full overvåkning i 4 dgn, der de blant annet så på o2 inntakk i prosent. De er fornyd så lenge den ligger på over 70-80% på de minste. Jeg tror aldri sindre var lavere enn 97% (!).

Det er absolutt ingenting medisinsk galt med gutten- Han er bare veldig liten og umoden, og trenger å bli passet litt ekstra på.

Han er nå tatt av overvåkning, og jeg triller/ bærer han rundt sammen med meg inne på sykehuset :P

Nå ligger han på magen min i et "kengurusjal" jeg har knyttet rundt meg :lol:

Årsaken til den tidlige fødselen er mest sannsynlig en stress-relatert nyre/bekken infeskjon jeg hadde pådratt meg uten å vite det. Det forklarer også de sterke ryggsmertene jeg hadde. Jeg er blitt satt på antibiotika, og den er nå borte.

Ellers er det nesten et lite, intimt "samfunn" her på nyfødt- intensiven, med mange foreldre i samme situasjon. Noen har vært på sykehus i flere måneder, andre uker. Noen blir bare noen dager.

Synes veldig synd på de som har vært her i månedsvis- og fortsatt ikke vet når de kan ta med seg den lille hjem..

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan dra. En uke eller to, kanskje?

Men vi setter pris på den hjelpen vi får, vi- og den tryggheten det gir oss.

Okei, dette krever bilder! Nyfødtbæring er noe av det nydeligste som finnes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du må nyte tiden på sykehuset :-) Jeg var på sykehuset i 5 dager, og ville faktisk ikke hjem når jeg skulle. D var jo så rent og pent på sykehuset jo! hehe :-) Det første jeg sa når jeg kom hjem med lillegutt var: Kast katten i søppelet! Jeg vil ikke ha ham lenger! stakkar pusen min..Det ble rett og slett for mye for meg å komme fra d sterile sykehuset og hjem til pus som faktisk hadde masse pels. Jeg begynte å grine, gikk og la meg i et par timer og så var alt i skjønneste orden :-D hormoner er rare greier! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting man må huske på, er at man aldri hører historiene hvor fødselen er enkel og grei uten komplikasjoner - det slår ikke like godt an når jeg forteller min historie med min første fødsel (eller andre, for den saks skyld), som foreløp helt uten noen form for dramatikk (det mest dramatiske øyeblikket var når de foreslo å ta fra meg gasslyst-maska *flir* Når det er sagt, så hadde jeg ingen bedøvelse når jeg fikk nr 2) og var over på 7,5 timer - dvs fra første sammentrekningene i livmora til ungen var ute. Hvor morsom er den historien, liksom?

Rachels fødsel i "Friends" ja.. Sorry, men filmversjonen av fødsler er jo totalt idiotisk. Det er jo konsekvent at vannet går også er det rett i åpningsveene (i beste fall) eller i pressveer. Det er ikke helt sånn på ordentlig - vanligvis. Det står ganske greit forklart her hvordan en normal fødsel foregår, om man tør å lese da ;) Og bare for å ha sagt det, jeg syns ikke det var i nærheten av å være så ille som de beskriver der, men smerter er veldig individuelt. Hos oss var det faren som hadde det verst, han følte seg både maktesløs og unødvendig, stakkar *flir*

Det er og hjelp å få hvis man ønsker seg barn, men gruer seg til å føde. Det er mer og mer vanlig (antageligvis fordi at de eneste fødslene man ser, er teite filmversjoner av det?), man kan snakke med jordmor, og det finnes støtte/samtale-grupper for sånt. Om selve fødselen er eneste grunnen til at man ikke vil ha barn, da (det er jo flere grunner til at folk ikke vil ha barn enn det, liksom).

Amen til dette.... :D Jeg har hatt fire fødsler uten noe drama... og en uten noe som helst smertestillende... det er skrekkhistoriene en hører om... har en venninne som fikk sine tre på max 6 timer fra første ri... siste mann kom på 3 timer... min mor brukte bare 2 timer på både meg og min søster... så det er flest normalfødsler... vær trygg på det... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... ikke la dere skremme av min fødsel. Vel var den dramatisk, men så er dette heller en av de "værre" fødehistoriene. allikevel er altså alt det fortrengt og glemt nå. Merkelige saker. Evolusjonen er ganske fantatstisk der ;)

Ellers er vi nå kommet hjem fra sykehuset! Vi er ikke skrevet ut,men får "bo på sykehus hjemme". Dvs- vi får sykepleiere hjem til oss noen dager i uka for å sjekke at han legger godt på seg, gi veiledning, samt sjekke/ bytte sonden. (Han får noe mat igjennom sonde, da han ikke er sterk nok til å ta alt fra meg helt enda- men det kommer seg veldig!)

Han fikk også møte hundene. Tok det veldig forsikitg, og det gikk over all forventning. Alle hundene viste nysjerrighet, positivitet, forsiktighet og glede over å treffe han. Det var herlig! Masse bilder av dette på hjemmesiden.

Nå gleder vi oss til å komme til ro i heimen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...