Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodel har blitt mamma!


Caroline

Recommended Posts

En annen ting man må huske på, er at man aldri hører historiene hvor fødselen er enkel og grei uten komplikasjoner - det slår ikke like godt an når jeg forteller min historie med min første fødsel (eller andre, for den saks skyld), som foreløp helt uten noen form for dramatikk (det mest dramatiske øyeblikket var når de foreslo å ta fra meg gasslyst-maska *flir* Når det er sagt, så hadde jeg ingen bedøvelse når jeg fikk nr 2) og var over på 7,5 timer - dvs fra første sammentrekningene i livmora til ungen var ute. Hvor morsom er den historien, liksom?

Rachels fødsel i "Friends" ja.. Sorry, men filmversjonen av fødsler er jo totalt idiotisk. Det er jo konsekvent at vannet går også er det rett i åpningsveene (i beste fall) eller i pressveer. Det er ikke helt sånn på ordentlig - vanligvis. Det står ganske greit forklart her hvordan en normal fødsel foregår, om man tør å lese da :rolleyes2: Og bare for å ha sagt det, jeg syns ikke det var i nærheten av å være så ille som de beskriver der, men smerter er veldig individuelt. Hos oss var det faren som hadde det verst, han følte seg både maktesløs og unødvendig, stakkar *flir*

Det er og hjelp å få hvis man ønsker seg barn, men gruer seg til å føde. Det er mer og mer vanlig (antageligvis fordi at de eneste fødslene man ser, er teite filmversjoner av det?), man kan snakke med jordmor, og det finnes støtte/samtale-grupper for sånt. Om selve fødselen er eneste grunnen til at man ikke vil ha barn, da (det er jo flere grunner til at folk ikke vil ha barn enn det, liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Har da hørt fra noen venninner som har hatt ukompliserte fødsler hvor okei det var, så jeg vet jo innerst inne at det kan gå greit (og stort sett gjør det). Takk for link, skal prøve å kvinne meg opp til å lese.. :rolleyes2:

Og ang Friends og Rachel; det var slett ikke så ille egentlig. Jeg så jo at de kunne ha gjort fødselen mer dramatisk. For det eneste jeg så, var at hun lå på en seng og presset og ropte litt au. Ikke noe voldsomt i det hele tatt, men nok til at jeg måtte skifte kanal. :) Det hadde nok vært dramatisert verre om det hadde skjedd på akutten..! :D

Men sånn generelt blod og gørr og sånt går helt fint å se på, av en eller annen merkelig grunn. Jeg kan lappe sammen andre uten å blunke, men kom og ta blodprøve av meg - da besvimer jeg (vel, har gjort det alle unntatt en gang). Og det gjør ikke vondt og jeg er ikke redd sprøyter eller blod, men jeg besvimer åkke som. Jeg er ikke redd leger eller tannleger eller sykehus heller, så neimen om jeg vet hva som gjør det.. Og så tror jeg ikke at blodprøvebesvimingen har noe med fødselsangsten min å gjøre heller, men det er vel en annen sak. Og angående ønske om å få barn; jeg ser for meg at jeg har barn når jeg blir eldre, men akkurat nå trives jeg godt uten. Adopsjon hadde kanskje vært noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med mirakelet Sindre!! (Lokes matmorhalvbror ellernoe sånt?) :P hehe :) Håper alt står bra til med gullgutten og håper jeg får treffe ham på Hamar! :-D Utrolig rørende å høre at alt har gått så bra. :) Stor klem fra Loke og meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

Hehe, ikke sant? Syns hun kunne importert litt fra Australia igjen, jeg, dog med litt færre komplikasjoner kanskje..! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha... Har dere ikke lært at det alltid blir litt dramatikk rundt mine / mine hunders verdensborger-forøkelser?

Må jo gjøre ting litt spennende...??

Nå har vi forøvrig blitt flyttet med ambulanse til A-hus for å komme nærmere hjemmet (2 timer for yodelmannen å kjøre til Drammen mot 45 min. hit)

Dæven her er det fint! Fått et flott rom og saker. Tror neimen ikke noen har bodd her før engang, jeg! Slikt hjelper når man må bo på sykehus noen uker..... (Håper å kunne si dager, men vi får sjå.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare på Holter det er litt tungnemt!

Gratulerer så mye - det er jo så rart når det blir et familiemedlem til - spennende!

Ser ut på bildene som lille Sindre har grei orden på lungene sine? Utålmodig ung mann tydeligvis som ikke kunne vente til jul som han skulle!

Hvor lenge skal dere være på sykehuset, har dere fått noe info om det?

Og så må du ærlig talt fortelle litt mer om bylten, og hvordan dere klarer dere mht hverdag - sykehus - bisker - søvn etc, alle de der "detaljene" som egentlig betyr så mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

:D

Flott å høre at det går bra med dere, gleder meg til å se flere bilder av vidunderet - importhanne eller ei! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortelle litt, ja :lol:

Yodelmannen er "sykemeldt" og får stellepenger i 1 uke. Dermed er han her om dagen, og sover hos hundene/ er hos dem om kvelden. Det blir nok ikke SÅ mye tid for han å være her når han i tillegg må i full jobb, men mest sannsynlig tar han ut ulønnet permisjon til vi er ute av sykehuset.

Lungene fungerer som bare det. Han lå på full overvåkning i 4 dgn, der de blant annet så på o2 inntakk i prosent. De er fornyd så lenge den ligger på over 70-80% på de minste. Jeg tror aldri sindre var lavere enn 97% (!).

Det er absolutt ingenting medisinsk galt med gutten- Han er bare veldig liten og umoden, og trenger å bli passet litt ekstra på.

Han er nå tatt av overvåkning, og jeg triller/ bærer han rundt sammen med meg inne på sykehuset :D

Nå ligger han på magen min i et "kengurusjal" jeg har knyttet rundt meg :D

Årsaken til den tidlige fødselen er mest sannsynlig en stress-relatert nyre/bekken infeskjon jeg hadde pådratt meg uten å vite det. Det forklarer også de sterke ryggsmertene jeg hadde. Jeg er blitt satt på antibiotika, og den er nå borte.

Ellers er det nesten et lite, intimt "samfunn" her på nyfødt- intensiven, med mange foreldre i samme situasjon. Noen har vært på sykehus i flere måneder, andre uker. Noen blir bare noen dager.

Synes veldig synd på de som har vært her i månedsvis- og fortsatt ikke vet når de kan ta med seg den lille hjem..

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan dra. En uke eller to, kanskje?

Men vi setter pris på den hjelpen vi får, vi- og den tryggheten det gir oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, nyt tiden på sykehuset - som du sier - det er deilig å ha det litt trygt! Håper du blir vartet opp og stelt med også!

Hva tror du biskene sier til Sindre? De kommer helt sikkert til å ville hjelpe til med bæsjebleier! :wub: (Jeg leste et eller annet sted, tror det var sidene om the African Project, at i en del landsbyer var basenjiene primært sammen med kvinner og barn - og basenjiene ble brukt til "renhold av spebarn" som det stod så diplomatisk..!) Praktisk tenker jeg.. og sikkert ganske renslig på steder hvor det mangler vann med god hygienisk standard!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha....

God ide! Da slipper jeg å kjøpe alle disse vaske-klutene :D

Jeg må få meg en innbrudds-sikker bleie-søppelkasse tror jeg *lol*

Jeg vil ikke tro det skal bli noe problem med biskene, men det er jo alltids litt spennende. Å få det til skal vi uansett.

Tidligere har biskene hatt det veldg fritt. Sovet under dyna om natta (vel, iallefall jentene) og hatt hele huset til disposisjon. Nå har de fått et eget hunderom der de skal sove, og vi har delt opp huset med "grinder", slik at vi kan begrense deres adgang til deler av huset når vi ønsker det.

De har gradvis i løpet av de siste månedene blitt vant med og fortrolig med den nye tilværelsen der de ikke får være "oppå oss" hele tiden.

Dag har tatt med tepper og tisse-bleier som Sindre har brukt hjem til dem, og lagt hans tepper på deres senger, slik at de på forhånd er kjent med- og fortrolig med lukten hans.

De viser en veldig positiv interesse ovenfor hans lukter, og Bambi har begynt å logre som en gal hver gang hun får en ny "Sindre-klut".

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha....

God ide! Da slipper jeg å kjøpe alle disse vaske-klutene :P

Jeg må få meg en innbrudds-sikker bleie-søppelkasse tror jeg *lol*

Jeg vil ikke tro det skal bli noe problem med biskene, men det er jo alltids litt spennende. Å få det til skal vi uansett.

Tidligere har biskene hatt det veldg fritt. Sovet under dyna om natta (vel, iallefall jentene) og hatt hele huset til disposisjon. Nå har de fått et eget hunderom der de skal sove, og vi har delt opp huset med "grinder", slik at vi kan begrense deres adgang til deler av huset når vi ønsker det.

De har gradvis i løpet av de siste månedene blitt vant med og fortrolig med den nye tilværelsen der de ikke får være "oppå oss" hele tiden.

Dag har tatt med tepper og tisse-bleier som Sindre har brukt hjem til dem, og lagt hans tepper på deres senger, slik at de på forhånd er kjent med- og fortrolig med lukten hans.

De viser en veldig positiv interesse ovenfor hans lukter, og Bambi har begynt å logre som en gal hver gang hun får en ny "Sindre-klut".

:P

Så koselig :P Det blir spennende å høre hvordan det går når han endelig kommer hjem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortelle litt, ja :P

Yodelmannen er "sykemeldt" og får stellepenger i 1 uke. Dermed er han her om dagen, og sover hos hundene/ er hos dem om kvelden. Det blir nok ikke SÅ mye tid for han å være her når han i tillegg må i full jobb, men mest sannsynlig tar han ut ulønnet permisjon til vi er ute av sykehuset.

Lungene fungerer som bare det. Han lå på full overvåkning i 4 dgn, der de blant annet så på o2 inntakk i prosent. De er fornyd så lenge den ligger på over 70-80% på de minste. Jeg tror aldri sindre var lavere enn 97% (!).

Det er absolutt ingenting medisinsk galt med gutten- Han er bare veldig liten og umoden, og trenger å bli passet litt ekstra på.

Han er nå tatt av overvåkning, og jeg triller/ bærer han rundt sammen med meg inne på sykehuset :P

Nå ligger han på magen min i et "kengurusjal" jeg har knyttet rundt meg :lol:

Årsaken til den tidlige fødselen er mest sannsynlig en stress-relatert nyre/bekken infeskjon jeg hadde pådratt meg uten å vite det. Det forklarer også de sterke ryggsmertene jeg hadde. Jeg er blitt satt på antibiotika, og den er nå borte.

Ellers er det nesten et lite, intimt "samfunn" her på nyfødt- intensiven, med mange foreldre i samme situasjon. Noen har vært på sykehus i flere måneder, andre uker. Noen blir bare noen dager.

Synes veldig synd på de som har vært her i månedsvis- og fortsatt ikke vet når de kan ta med seg den lille hjem..

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan dra. En uke eller to, kanskje?

Men vi setter pris på den hjelpen vi får, vi- og den tryggheten det gir oss.

Okei, dette krever bilder! Nyfødtbæring er noe av det nydeligste som finnes :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du må nyte tiden på sykehuset :-) Jeg var på sykehuset i 5 dager, og ville faktisk ikke hjem når jeg skulle. D var jo så rent og pent på sykehuset jo! hehe :-) Det første jeg sa når jeg kom hjem med lillegutt var: Kast katten i søppelet! Jeg vil ikke ha ham lenger! stakkar pusen min..Det ble rett og slett for mye for meg å komme fra d sterile sykehuset og hjem til pus som faktisk hadde masse pels. Jeg begynte å grine, gikk og la meg i et par timer og så var alt i skjønneste orden :-D hormoner er rare greier! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting man må huske på, er at man aldri hører historiene hvor fødselen er enkel og grei uten komplikasjoner - det slår ikke like godt an når jeg forteller min historie med min første fødsel (eller andre, for den saks skyld), som foreløp helt uten noen form for dramatikk (det mest dramatiske øyeblikket var når de foreslo å ta fra meg gasslyst-maska *flir* Når det er sagt, så hadde jeg ingen bedøvelse når jeg fikk nr 2) og var over på 7,5 timer - dvs fra første sammentrekningene i livmora til ungen var ute. Hvor morsom er den historien, liksom?

Rachels fødsel i "Friends" ja.. Sorry, men filmversjonen av fødsler er jo totalt idiotisk. Det er jo konsekvent at vannet går også er det rett i åpningsveene (i beste fall) eller i pressveer. Det er ikke helt sånn på ordentlig - vanligvis. Det står ganske greit forklart her hvordan en normal fødsel foregår, om man tør å lese da ;) Og bare for å ha sagt det, jeg syns ikke det var i nærheten av å være så ille som de beskriver der, men smerter er veldig individuelt. Hos oss var det faren som hadde det verst, han følte seg både maktesløs og unødvendig, stakkar *flir*

Det er og hjelp å få hvis man ønsker seg barn, men gruer seg til å føde. Det er mer og mer vanlig (antageligvis fordi at de eneste fødslene man ser, er teite filmversjoner av det?), man kan snakke med jordmor, og det finnes støtte/samtale-grupper for sånt. Om selve fødselen er eneste grunnen til at man ikke vil ha barn, da (det er jo flere grunner til at folk ikke vil ha barn enn det, liksom).

Amen til dette.... :D Jeg har hatt fire fødsler uten noe drama... og en uten noe som helst smertestillende... det er skrekkhistoriene en hører om... har en venninne som fikk sine tre på max 6 timer fra første ri... siste mann kom på 3 timer... min mor brukte bare 2 timer på både meg og min søster... så det er flest normalfødsler... vær trygg på det... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... ikke la dere skremme av min fødsel. Vel var den dramatisk, men så er dette heller en av de "værre" fødehistoriene. allikevel er altså alt det fortrengt og glemt nå. Merkelige saker. Evolusjonen er ganske fantatstisk der ;)

Ellers er vi nå kommet hjem fra sykehuset! Vi er ikke skrevet ut,men får "bo på sykehus hjemme". Dvs- vi får sykepleiere hjem til oss noen dager i uka for å sjekke at han legger godt på seg, gi veiledning, samt sjekke/ bytte sonden. (Han får noe mat igjennom sonde, da han ikke er sterk nok til å ta alt fra meg helt enda- men det kommer seg veldig!)

Han fikk også møte hundene. Tok det veldig forsikitg, og det gikk over all forventning. Alle hundene viste nysjerrighet, positivitet, forsiktighet og glede over å treffe han. Det var herlig! Masse bilder av dette på hjemmesiden.

Nå gleder vi oss til å komme til ro i heimen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...