Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodel har blitt mamma!


Caroline

Recommended Posts

Skrevet

En annen ting man må huske på, er at man aldri hører historiene hvor fødselen er enkel og grei uten komplikasjoner - det slår ikke like godt an når jeg forteller min historie med min første fødsel (eller andre, for den saks skyld), som foreløp helt uten noen form for dramatikk (det mest dramatiske øyeblikket var når de foreslo å ta fra meg gasslyst-maska *flir* Når det er sagt, så hadde jeg ingen bedøvelse når jeg fikk nr 2) og var over på 7,5 timer - dvs fra første sammentrekningene i livmora til ungen var ute. Hvor morsom er den historien, liksom?

Rachels fødsel i "Friends" ja.. Sorry, men filmversjonen av fødsler er jo totalt idiotisk. Det er jo konsekvent at vannet går også er det rett i åpningsveene (i beste fall) eller i pressveer. Det er ikke helt sånn på ordentlig - vanligvis. Det står ganske greit forklart her hvordan en normal fødsel foregår, om man tør å lese da :rolleyes2: Og bare for å ha sagt det, jeg syns ikke det var i nærheten av å være så ille som de beskriver der, men smerter er veldig individuelt. Hos oss var det faren som hadde det verst, han følte seg både maktesløs og unødvendig, stakkar *flir*

Det er og hjelp å få hvis man ønsker seg barn, men gruer seg til å føde. Det er mer og mer vanlig (antageligvis fordi at de eneste fødslene man ser, er teite filmversjoner av det?), man kan snakke med jordmor, og det finnes støtte/samtale-grupper for sånt. Om selve fødselen er eneste grunnen til at man ikke vil ha barn, da (det er jo flere grunner til at folk ikke vil ha barn enn det, liksom).

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Takk for solskinnshistorie, 2ne, det trenger vi som ikke har vært igjennom det enda! Tror faktisk de som er ferdige med sånt synes det er morsomt å plage oss som ikke har begynt enda med historier om hvor fælt det kan være! :rolleyes2:

Skrevet

Har da hørt fra noen venninner som har hatt ukompliserte fødsler hvor okei det var, så jeg vet jo innerst inne at det kan gå greit (og stort sett gjør det). Takk for link, skal prøve å kvinne meg opp til å lese.. :rolleyes2:

Og ang Friends og Rachel; det var slett ikke så ille egentlig. Jeg så jo at de kunne ha gjort fødselen mer dramatisk. For det eneste jeg så, var at hun lå på en seng og presset og ropte litt au. Ikke noe voldsomt i det hele tatt, men nok til at jeg måtte skifte kanal. :) Det hadde nok vært dramatisert verre om det hadde skjedd på akutten..! :D

Men sånn generelt blod og gørr og sånt går helt fint å se på, av en eller annen merkelig grunn. Jeg kan lappe sammen andre uten å blunke, men kom og ta blodprøve av meg - da besvimer jeg (vel, har gjort det alle unntatt en gang). Og det gjør ikke vondt og jeg er ikke redd sprøyter eller blod, men jeg besvimer åkke som. Jeg er ikke redd leger eller tannleger eller sykehus heller, så neimen om jeg vet hva som gjør det.. Og så tror jeg ikke at blodprøvebesvimingen har noe med fødselsangsten min å gjøre heller, men det er vel en annen sak. Og angående ønske om å få barn; jeg ser for meg at jeg har barn når jeg blir eldre, men akkurat nå trives jeg godt uten. Adopsjon hadde kanskje vært noe?

Skrevet

Gratulerer så mye med mirakelet Sindre!! (Lokes matmorhalvbror ellernoe sånt?) :P hehe :) Håper alt står bra til med gullgutten og håper jeg får treffe ham på Hamar! :-D Utrolig rørende å høre at alt har gått så bra. :) Stor klem fra Loke og meg :D

Skrevet

Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

Skrevet
Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

Hehe, ikke sant? Syns hun kunne importert litt fra Australia igjen, jeg, dog med litt færre komplikasjoner kanskje..! :lol:

Skrevet

Ha ha... Har dere ikke lært at det alltid blir litt dramatikk rundt mine / mine hunders verdensborger-forøkelser?

Må jo gjøre ting litt spennende...??

Nå har vi forøvrig blitt flyttet med ambulanse til A-hus for å komme nærmere hjemmet (2 timer for yodelmannen å kjøre til Drammen mot 45 min. hit)

Dæven her er det fint! Fått et flott rom og saker. Tror neimen ikke noen har bodd her før engang, jeg! Slikt hjelper når man må bo på sykehus noen uker..... (Håper å kunne si dager, men vi får sjå.)

Skrevet

Ikke bare på Holter det er litt tungnemt!

Gratulerer så mye - det er jo så rart når det blir et familiemedlem til - spennende!

Ser ut på bildene som lille Sindre har grei orden på lungene sine? Utålmodig ung mann tydeligvis som ikke kunne vente til jul som han skulle!

Hvor lenge skal dere være på sykehuset, har dere fått noe info om det?

Og så må du ærlig talt fortelle litt mer om bylten, og hvordan dere klarer dere mht hverdag - sykehus - bisker - søvn etc, alle de der "detaljene" som egentlig betyr så mye!

Skrevet
Litt trege her på Holter, men gratulerer så masse med lille Sindre ! Nå synes jeg jo du tok en lettvint vri og brukte EGEN hanne, da, det hadde jo vært langt mer spennende å bruke en fra utlandet heller ? Nytt blod og sånt, du vet *ler*.

:D

Flott å høre at det går bra med dere, gleder meg til å se flere bilder av vidunderet - importhanne eller ei! :lol:

Skrevet

Fortelle litt, ja :lol:

Yodelmannen er "sykemeldt" og får stellepenger i 1 uke. Dermed er han her om dagen, og sover hos hundene/ er hos dem om kvelden. Det blir nok ikke SÅ mye tid for han å være her når han i tillegg må i full jobb, men mest sannsynlig tar han ut ulønnet permisjon til vi er ute av sykehuset.

Lungene fungerer som bare det. Han lå på full overvåkning i 4 dgn, der de blant annet så på o2 inntakk i prosent. De er fornyd så lenge den ligger på over 70-80% på de minste. Jeg tror aldri sindre var lavere enn 97% (!).

Det er absolutt ingenting medisinsk galt med gutten- Han er bare veldig liten og umoden, og trenger å bli passet litt ekstra på.

Han er nå tatt av overvåkning, og jeg triller/ bærer han rundt sammen med meg inne på sykehuset :D

Nå ligger han på magen min i et "kengurusjal" jeg har knyttet rundt meg :D

Årsaken til den tidlige fødselen er mest sannsynlig en stress-relatert nyre/bekken infeskjon jeg hadde pådratt meg uten å vite det. Det forklarer også de sterke ryggsmertene jeg hadde. Jeg er blitt satt på antibiotika, og den er nå borte.

Ellers er det nesten et lite, intimt "samfunn" her på nyfødt- intensiven, med mange foreldre i samme situasjon. Noen har vært på sykehus i flere måneder, andre uker. Noen blir bare noen dager.

Synes veldig synd på de som har vært her i månedsvis- og fortsatt ikke vet når de kan ta med seg den lille hjem..

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan dra. En uke eller to, kanskje?

Men vi setter pris på den hjelpen vi får, vi- og den tryggheten det gir oss.

Skrevet

Jo, nyt tiden på sykehuset - som du sier - det er deilig å ha det litt trygt! Håper du blir vartet opp og stelt med også!

Hva tror du biskene sier til Sindre? De kommer helt sikkert til å ville hjelpe til med bæsjebleier! :wub: (Jeg leste et eller annet sted, tror det var sidene om the African Project, at i en del landsbyer var basenjiene primært sammen med kvinner og barn - og basenjiene ble brukt til "renhold av spebarn" som det stod så diplomatisk..!) Praktisk tenker jeg.. og sikkert ganske renslig på steder hvor det mangler vann med god hygienisk standard!

Skrevet

Ha ha....

God ide! Da slipper jeg å kjøpe alle disse vaske-klutene :D

Jeg må få meg en innbrudds-sikker bleie-søppelkasse tror jeg *lol*

Jeg vil ikke tro det skal bli noe problem med biskene, men det er jo alltids litt spennende. Å få det til skal vi uansett.

Tidligere har biskene hatt det veldg fritt. Sovet under dyna om natta (vel, iallefall jentene) og hatt hele huset til disposisjon. Nå har de fått et eget hunderom der de skal sove, og vi har delt opp huset med "grinder", slik at vi kan begrense deres adgang til deler av huset når vi ønsker det.

De har gradvis i løpet av de siste månedene blitt vant med og fortrolig med den nye tilværelsen der de ikke får være "oppå oss" hele tiden.

Dag har tatt med tepper og tisse-bleier som Sindre har brukt hjem til dem, og lagt hans tepper på deres senger, slik at de på forhånd er kjent med- og fortrolig med lukten hans.

De viser en veldig positiv interesse ovenfor hans lukter, og Bambi har begynt å logre som en gal hver gang hun får en ny "Sindre-klut".

:)

Skrevet
Ha ha....

God ide! Da slipper jeg å kjøpe alle disse vaske-klutene :P

Jeg må få meg en innbrudds-sikker bleie-søppelkasse tror jeg *lol*

Jeg vil ikke tro det skal bli noe problem med biskene, men det er jo alltids litt spennende. Å få det til skal vi uansett.

Tidligere har biskene hatt det veldg fritt. Sovet under dyna om natta (vel, iallefall jentene) og hatt hele huset til disposisjon. Nå har de fått et eget hunderom der de skal sove, og vi har delt opp huset med "grinder", slik at vi kan begrense deres adgang til deler av huset når vi ønsker det.

De har gradvis i løpet av de siste månedene blitt vant med og fortrolig med den nye tilværelsen der de ikke får være "oppå oss" hele tiden.

Dag har tatt med tepper og tisse-bleier som Sindre har brukt hjem til dem, og lagt hans tepper på deres senger, slik at de på forhånd er kjent med- og fortrolig med lukten hans.

De viser en veldig positiv interesse ovenfor hans lukter, og Bambi har begynt å logre som en gal hver gang hun får en ny "Sindre-klut".

:P

Så koselig :P Det blir spennende å høre hvordan det går når han endelig kommer hjem!

Skrevet
Fortelle litt, ja :P

Yodelmannen er "sykemeldt" og får stellepenger i 1 uke. Dermed er han her om dagen, og sover hos hundene/ er hos dem om kvelden. Det blir nok ikke SÅ mye tid for han å være her når han i tillegg må i full jobb, men mest sannsynlig tar han ut ulønnet permisjon til vi er ute av sykehuset.

Lungene fungerer som bare det. Han lå på full overvåkning i 4 dgn, der de blant annet så på o2 inntakk i prosent. De er fornyd så lenge den ligger på over 70-80% på de minste. Jeg tror aldri sindre var lavere enn 97% (!).

Det er absolutt ingenting medisinsk galt med gutten- Han er bare veldig liten og umoden, og trenger å bli passet litt ekstra på.

Han er nå tatt av overvåkning, og jeg triller/ bærer han rundt sammen med meg inne på sykehuset :P

Nå ligger han på magen min i et "kengurusjal" jeg har knyttet rundt meg :lol:

Årsaken til den tidlige fødselen er mest sannsynlig en stress-relatert nyre/bekken infeskjon jeg hadde pådratt meg uten å vite det. Det forklarer også de sterke ryggsmertene jeg hadde. Jeg er blitt satt på antibiotika, og den er nå borte.

Ellers er det nesten et lite, intimt "samfunn" her på nyfødt- intensiven, med mange foreldre i samme situasjon. Noen har vært på sykehus i flere måneder, andre uker. Noen blir bare noen dager.

Synes veldig synd på de som har vært her i månedsvis- og fortsatt ikke vet når de kan ta med seg den lille hjem..

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan dra. En uke eller to, kanskje?

Men vi setter pris på den hjelpen vi får, vi- og den tryggheten det gir oss.

Okei, dette krever bilder! Nyfødtbæring er noe av det nydeligste som finnes :P

Skrevet

Ja du må nyte tiden på sykehuset :-) Jeg var på sykehuset i 5 dager, og ville faktisk ikke hjem når jeg skulle. D var jo så rent og pent på sykehuset jo! hehe :-) Det første jeg sa når jeg kom hjem med lillegutt var: Kast katten i søppelet! Jeg vil ikke ha ham lenger! stakkar pusen min..Det ble rett og slett for mye for meg å komme fra d sterile sykehuset og hjem til pus som faktisk hadde masse pels. Jeg begynte å grine, gikk og la meg i et par timer og så var alt i skjønneste orden :-D hormoner er rare greier! :P

Skrevet
En annen ting man må huske på, er at man aldri hører historiene hvor fødselen er enkel og grei uten komplikasjoner - det slår ikke like godt an når jeg forteller min historie med min første fødsel (eller andre, for den saks skyld), som foreløp helt uten noen form for dramatikk (det mest dramatiske øyeblikket var når de foreslo å ta fra meg gasslyst-maska *flir* Når det er sagt, så hadde jeg ingen bedøvelse når jeg fikk nr 2) og var over på 7,5 timer - dvs fra første sammentrekningene i livmora til ungen var ute. Hvor morsom er den historien, liksom?

Rachels fødsel i "Friends" ja.. Sorry, men filmversjonen av fødsler er jo totalt idiotisk. Det er jo konsekvent at vannet går også er det rett i åpningsveene (i beste fall) eller i pressveer. Det er ikke helt sånn på ordentlig - vanligvis. Det står ganske greit forklart her hvordan en normal fødsel foregår, om man tør å lese da ;) Og bare for å ha sagt det, jeg syns ikke det var i nærheten av å være så ille som de beskriver der, men smerter er veldig individuelt. Hos oss var det faren som hadde det verst, han følte seg både maktesløs og unødvendig, stakkar *flir*

Det er og hjelp å få hvis man ønsker seg barn, men gruer seg til å føde. Det er mer og mer vanlig (antageligvis fordi at de eneste fødslene man ser, er teite filmversjoner av det?), man kan snakke med jordmor, og det finnes støtte/samtale-grupper for sånt. Om selve fødselen er eneste grunnen til at man ikke vil ha barn, da (det er jo flere grunner til at folk ikke vil ha barn enn det, liksom).

Amen til dette.... :D Jeg har hatt fire fødsler uten noe drama... og en uten noe som helst smertestillende... det er skrekkhistoriene en hører om... har en venninne som fikk sine tre på max 6 timer fra første ri... siste mann kom på 3 timer... min mor brukte bare 2 timer på både meg og min søster... så det er flest normalfødsler... vær trygg på det... :icon_cry:

Skrevet

Altså... ikke la dere skremme av min fødsel. Vel var den dramatisk, men så er dette heller en av de "værre" fødehistoriene. allikevel er altså alt det fortrengt og glemt nå. Merkelige saker. Evolusjonen er ganske fantatstisk der ;)

Ellers er vi nå kommet hjem fra sykehuset! Vi er ikke skrevet ut,men får "bo på sykehus hjemme". Dvs- vi får sykepleiere hjem til oss noen dager i uka for å sjekke at han legger godt på seg, gi veiledning, samt sjekke/ bytte sonden. (Han får noe mat igjennom sonde, da han ikke er sterk nok til å ta alt fra meg helt enda- men det kommer seg veldig!)

Han fikk også møte hundene. Tok det veldig forsikitg, og det gikk over all forventning. Alle hundene viste nysjerrighet, positivitet, forsiktighet og glede over å treffe han. Det var herlig! Masse bilder av dette på hjemmesiden.

Nå gleder vi oss til å komme til ro i heimen!

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...