Gå til innhold
Hundesonen.no

Babyer og allergi mot hund


Kristine&Scott

Recommended Posts

Hadde det vært bedre om hun hadde hatt en stor hund? :rolleyes: Ser ikke helt hva hundens størrelse har å si i denne sammenhengen...

Tja? Sånn reint bortsett fra at ikke-hundevante har en større toleranse for små hunder enn store, mener du? Eller at en liten hund ikke tar opp like mye plass i et hus som en stor hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Jeg er allergisk mot hunder, katter og diverse andre pelsdyr. Foreldrene mine oppdaget det da jeg var ei lita babypie, fordi de skaffet seg katt. Det betyr IKKE at katten gjorde meg allergisk - det betyr bare at jeg var allergisk mot katter, og at foreldrene mine oppdaget det ved å skaffe seg katt. Allergi forårsakes IKKE av at man har kontakt med dyr. Allergien finnes allerede, og man bare oppdager det når man treffer dyrene.

Ingenting er bedre enn at foreldre finner ut av barnas allergier så tidlig som mulig. Da kan de få ungen testet og medisinert, i stedet for å gå i årevis og tro at ungen "bare er stadig forkjølet".

Jeg for min del har en svakere hundeallergi enn katteallergi, og jeg har vokst opp med hunder i huset gjennom størsteparten av oppveksten. Jeg fant fort ut at jeg hadde mindre hundehårsallergi når vi hadde hund, enn når vi ikke hadde hund. Man oppbygger en viss grad av toleranse for allergener man utsettes for daglig, noe min mor også opplevde som ung. Hun vokste opp på en gård, og ble alltid litt tett i nesen og snufsete når hun hesjet høy. Men så flyttet hun til byen for å studere, og når hun så kom hjem på besøk ble hun KJEMPEDÅRLIG når hun kom i kontakt med høy.

Allergi er noe man er født med, så det er ingenting der ute som "skaper" allergi hos noen som ikke er allergiske på forhånd. Hvis du er allergisk mot noe, så er du det enten du har kontakt med dette eller ei. Jeg var 14 år gammel da jeg for første gang spise paranøtter, og jeg holdt på å kveles fordi jeg hovnet opp i halsen. Dette var ikke fordi jeg plutselig ble allergisk mot paranøtter. Jeg hadde vært allergisk mot det fra fødselen, og reaksjonen skjedde da jeg spiste det for første gang.

Hvis jeg hadde hatt en baby, så ville jeg definitivt latt ungen treffe hunder, katter, og andre pels- og fjærkledte dyrearter. Det er bedre at babyen får en reaksjon når foreldrene er til stede, enn at ungen får allergisk sjokk når hun/han er på besøk hos en klassekamerat noen år senere.

Akkurat sånn er samboeren min også.

Han har sterk astma og allergi, men han reagerer mer på katter enn på hunder. Og hundene VÅRE er han "immun" mot sier han, for han blir sjeldent eller aldri allergiske av dem. Andre hunder derimot, som han ikke er vant til, kan han reagere på. Men det varierer også veldig, så jeg tror det er veldig forskjellig HVILKE hundetyper/pelser/osv man reagerer på. Noen reagerer mest på korthårede hunder, andre på langhårede. Det virker som om samboeren min er mer allergisk mot korthårede hunder.

Er det sånn at man kan bli "immun" mot dyr man bor sammen med over lengre tid hvis man har allergi, eller er det kanskje han som har vokst av seg litt av allergien sin? Eller er han kanskje bare "vant" til å være litt allergisk, så han merker ingenting?? :rolleyes:

*nysgjerrig*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men jeg sier at det kan slå ut begge veier. Allergien ligger i oss dersom vi har "dårlige gener" (ja, tenk!), og kan fort blusse fram om det er katt eller hund i hus når vi kommer til verden. Man kan selvfølgelig også bli vant til allergenene fordi de er i lufta hele tida, men det er ingen automatikk i det.

Det er faktisk forsket på at barn som vokser opp med hund utvikler mindre allergi, enn de som ikke gjør det. Barn som vokser opp med katt var det ikke noen forskjell på, altså like mange barn som vokste opp med katt som uten katt, utviklet allergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk bestemmer selv hva de vil ha i hus, og enkelte VIL IKKE ha hund i huset. Det er bare til å respektere det.

Ja, kanskje er DE hysteriske, men jeg synes du er litt nærtagende også. (Alldeles ikke vondt ment altså.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk bestemmer selv hva de vil ha i hus, og enkelte VIL IKKE ha hund i huset. Det er bare til å respektere det.

Ja, kanskje er DE hysteriske, men jeg synes du er litt nærtagende også. (Alldeles ikke vondt ment altså.)

TS respekterer da åpenbart det? Ved at hun pleier å ha hundepass. Og hun respekterer det også ved å la være og komme når hun *ikke* har pass. Jeg synes ikke det er det minste nærtagende hvis du reagerer litt sårt når du ikke får komme innom en helg og titte på babyen. Dette fordi babyen kan bli allergisk, og hunden kan bite. Den dette går mest utover er vel babyen spør du meg. Etterhvert som ungen vokser opp, hva gjør de da? Går lange omveier hvis de ser en hund, og gir ungen hundeskrekk?

Hvis man har et ok forhold til nærfamilien sin, så jenker man seg, men det går da begge veier. Når TS ikke har mulighet for hundepass, og man må velge mellom å ikke se henne og vise babyen, så synes jeg det er en merkelig løsning å nekte henne å komme. Dette er som sagt nær familie. Uforståelig for meg i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja? Sånn reint bortsett fra at ikke-hundevante har en større toleranse for små hunder enn store, mener du? Eller at en liten hund ikke tar opp like mye plass i et hus som en stor hund?

Har du lest hele innlegget jeg qoutet? La meg understreke det på nytte her:

*klippe*

Nå kan jeg også forstår TS, hun har en liten hund, som er vant til å være sammen med mor hele tiden. Det er ikke så lett å bare stappe i bilen.

Med andre ord var det ikke toleranse ovenfor store eller små hunder jeg spurte etter, det var hvorvidt det er bedre å "stappe" en stor hund i bur enn en liten!? Hvordan kan størrelsen ha noe å si i denne sammenhengen? Så lenge hunden er vant til å være i bur, fett nok! Men det avgjøres vel ikke av hvor stor hunden er? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det sånn at man kan bli "immun" mot dyr man bor sammen med over lengre tid hvis man har allergi, eller er det kanskje han som har vokst av seg litt av allergien sin? Eller er han kanskje bare "vant" til å være litt allergisk, så han merker ingenting?? :rolleyes:

*nysgjerrig*

Noen allergibehandlinger går jo på og utsette hunden for allergenet / det de reagerer på i svakere mengde over tid, såkalt immunoterapi.

Tror det kan virke litt på samme måte med samboeren din og hundene deres :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Leste netopp en rapport fra USA om atsma og små barn der forskere har kommet frem til at små barn som har mye kontakt med hund har mindre tjangs for å utvikle atsma :rolleyes:

Vi har selv tre barn og hund ingen har utviklet atsma selv om det er mye atsma i familien

hilsen

picard

Vi er invitert bort i helgen, til noen i familien til samboeren min.

De har en baby på snart 3 mnd, og babyen er frisk og fin.

Vanligvis når vi skal til de har jeg fått pass til hunden min, men nå er alle som kan passe han syke med influensa, og jeg må da ta med hunden min til de. De er ikke veldig hundeglade, men har hatt han med dit før og det har alltid gått fint.

Nå har det seg sånn at vi ikke får komme på besøk om vi har med hunden da de er redde for at babyen skal utvikle allergi.

Jeg trodde det var sånn at barn som vokste opp med hund og katt var mindre allergiske enn de som ikke gjorde det?(har funnet endel artikler på nettet som underbygger dette)

Tviler på at babyen får hundeallergi om vi er der fra fredag kveld til søndag formiddag :wub:

Har selv en nevø på 7 mnd som har vært sammen hunden nesten hver dag siden han ble født..null problemer der i gården.

Jaja...jeg må ihvertfall være hjemme i helgen mens samboeren min må dra dit da han skal jobbe(ha konsert) i området der i helgen.

Er det jeg som er for kravstor, eller er det de som er for hysteriske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest hele innlegget jeg qoutet? La meg understreke det på nytte her:

Ganske artig at du spør meg om det, som klipte bort litt av poenget til Margrete:

Nå kan jeg også forstår TS, hun har en liten hund, som er vant til å være sammen med mor hele tiden. Det er ikke så lett å bare stappe i bilen. Jeg som har konk.hund som er vant til å ligge mye i bilen, liker heller ikke tanken på å la han ligge der en hel helg. Så da er det best å finne seg hundevakt, ja. Eller så er jeg sær (noe jeg som regel er) og leier campinghytte...

Med andre ord var det ikke toleranse ovenfor store eller små hunder jeg spurte etter, det var hvorvidt det er bedre å "stappe" en stor hund i bur enn en liten!? Hvordan kan størrelsen ha noe å si i denne sammenhengen? Så lenge hunden er vant til å være i bur, fett nok! Men det avgjøres vel ikke av hvor stor hunden er? :rolleyes:

Kanskje du ikke skulle hengt deg opp i at hun skreiv liten, så kanskje du hadde fått med deg poenget hennes? TS har en hund som er vant til å være sammen med "mor" hele tiden, men at selv Margrete - som har en hund som ligger mye i bil på treninger og konkurranser - ikke hadde likt tanken på at hunden lå i bilen HELE helgen. Legg også merke til at Margrete ikke skriver noe om størrelsen på sin egen hund? Så kanskje ikke størrelsen var poenget til Margrete? Kanskje det var DU som gjorde størrelse til et poeng?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du ikke skulle hengt deg opp i at hun skreiv liten, så kanskje du hadde fått med deg poenget hennes? TS har en hund som er vant til å være sammen med "mor" hele tiden, men at selv Margrete - som har en hund som ligger mye i bil på treninger og konkurranser - ikke hadde likt tanken på at hunden lå i bilen HELE helgen. Legg også merke til at Margrete ikke skriver noe om størrelsen på sin egen hund? Så kanskje ikke størrelsen var poenget til Margrete? Kanskje det var DU som gjorde størrelse til et poeng?

Jeg leste hele innlegget hennes. Jeg så det hun skrev om egen hund. Det jeg lurte på var hvorfor hun måtte spesifisere at TS hadde en liten hund. For det gjorde hun da vitterlig.

Grunnen til at jeg klipte bort biten om konk.hund i bil var at det ikke var vesentlig for det jeg lurte på. En konk.hund er vel gjerne vant til litt tid i bil. (Ikke dermed sagt at en er nødt til å like å plassere hunden der flere døgn i strekk.)

Ærligtalt skjønner jeg ikke egentlig hva du kverulerer på. Det eneste jeg spurte om var om det hadde vært bedre om TS hadde hatt en stor hund. For som jeg sikkert har skrevet før hørtes det (for meg) ut som at "problemet" var størrelsen på bikkja. Om en har en stor eller liten "mammadalt" (ikke ment som noe negativt) er da glitrende likegyldig for hvor godt den takler å være i bur over litt tid når den er vant til å være med!?

Men vet du, dette har blitt sinnsykt OT og veldig lite interessant. Jeg legger kanskje andre ting i det som står i innlegget enn hva du gjør, men det gir jeg i grunn blanke i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste hele innlegget hennes. Jeg så det hun skrev om egen hund. Det jeg lurte på var hvorfor hun måtte spesifisere at TS hadde en liten hund. For det gjorde hun da vitterlig.

Grunnen til at jeg klipte bort biten om konk.hund i bil var at det ikke var vesentlig for det jeg lurte på. En konk.hund er vel gjerne vant til litt tid i bil. (Ikke dermed sagt at en er nødt til å like å plassere hunden der flere døgn i strekk.)

Ærligtalt skjønner jeg ikke egentlig hva du kverulerer på. Det eneste jeg spurte om var om det hadde vært bedre om TS hadde hatt en stor hund. For som jeg sikkert har skrevet før hørtes det (for meg) ut som at "problemet" var størrelsen på bikkja. Om en har en stor eller liten "mammadalt" (ikke ment som noe negativt) er da glitrende likegyldig for hvor godt den takler å være i bur over litt tid når den er vant til å være med!?

Men vet du, dette har blitt sinnsykt OT og veldig lite interessant. Jeg legger kanskje andre ting i det som står i innlegget enn hva du gjør, men det gir jeg i grunn blanke i.

Jeg kverulerer, mens du diskuterer et heller uviktig ord i et innlegg? Yeah right.. Men du har helt rett i at det blir veldig lite interessant..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du gjør nok det ser du.

Ok. Den er grei. Konklusjonen er da at "har en liten hund" betyr det samme her som "har en hund". Er nok bare meg som er litt pirkete på bruk av ord. (Sånn seriøst. Jeg er det.) Men skjønner ikke hvorfor det måtte startes en runde med kverulering på det hele når noen bare kunne sagt nøyaktig det når jeg spurte...

Jeg kverulerer, mens du diskuterer et heller uviktig ord i et innlegg? Yeah right.. Men du har helt rett i at det blir veldig lite interessant..

Jeg har ikke sagt et ord om at ikke jeg også kverulerer. Jeg har påpekt at det du først svarte på aboslutt ikke var det jeg spurte om. Etter det tok det av i andre retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...