Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal operere på mandag!


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal ha en enkel operasjon på mandag. Jeg har et fremmed objekt i høyre hofte, som mest sannsynlig er en bein splint etter et fall.

Jeg fikk beskjed om at jeg bare får lokal bedøvelse.

Så til spørsmålet. Er det noen her som har operert med lokal bedøvelse?

Er du ”til stede” ? Jeg ønskte i teorien narkose, men klarte ikke få meg til å spør om det... hvordan var dere etter operasjonen ??

Kjenner jeg gruer meg litt nå...

Skrevet

Jeg har aldri blitt operert ordentlig, så jeg kan ikke si det ut ifra personlig erfaring, men jeg kan i allefall si at det er vanlig at man er helt våken da, men du vil ikke kjenne noen ting.

Jeg har tatt laseroperasjon på begge øyna, da fikk jeg lokalbedøvelse og en beroligende tablett, uten den tabletten trur jeg at det ville blitt mye tøffere å skulle gå inn på operasjonsrommet.

Skrevet

Kun hatt en liten "operasjon" med lokalbedøvelse. Det var fjerning av en cyste i fingeren, og det gjorde ikke vondt. Kanskje litt værre å fjerne en splint i låret, men bedøver de godt nok så merker du nok ikke noe spesielt :D

Jeg lå og fulgte med hele tiden, men så bryr ikke jeg meg om sånt. Så med lokalbedøvelse er du helt til stede, men du merker ikke stort. Så bare titt unna om du ikke vil få det med deg :D

Skrevet

Du får nok noen piller så du ikke er helt tilstede, du bør iallefall be om det :D

Har selv operert begge hoftene, den ene med full narkose og den andre med epudral (lokal), i mitt tilfelle så hadde jeg noen sener som gled inn i hofteskålen når jeg gikk.

I september hadde jeg en operasjon i halsen og fikk full narkose og min erfaring er at jeg heller vil ha lokalbedøvelser og piller så jeg blir litt "bortevekk" enn full nakose, jeg har litt problemer med å komme meg ut av narkosene og får veldig vondt i brystet.

Lykke til på mandag, husk å spørre de litt nøye om hva de skal gjøre med deg osv så du er godt informert (du kan jo ringe de i morgen og spørre de litt ut), da slipper du å være usikker :D

Skrevet

Har operert senene i hånd og håndledd m lokalbedøvelse og merket ikke noe.... ante jo at noe ble gjort bak forhenget(fikk ikke se på)men ikke noe vondt. Drakk kaffe å prata m en sykepleier mens doktor'n jobba seg ferdig. Lykke til :rolleyes:

Skrevet
Har operert senene i hånd og håndledd m lokalbedøvelse og merket ikke noe.... ante jo at noe ble gjort bak forhenget(fikk ikke se på)men ikke noe vondt. Drakk kaffe å prata m en sykepleier mens doktor'n jobba seg ferdig. Lykke til :rolleyes:

Jeg har også operert håndleddet, måtte skrape vekk noe greier, og fjerne en kul. Jeg syns det var drit vondt, seriøst det vondeste og mest grusomme jeg har opplevd. Måtte få nye bedøvelse 5 ganger, men kjente det dro i scenene langt oppi armen. De sa at håndleddet var vanskelig å bedøve, og at mange ikke ble helt bedøvet. Fikk omtrent sammenbrudd da de var ferdig, og var sliten i en uke etterpå, fordi jeg hadde stresset så mye under operasjonen går jeg ut i fra. Huff.. Skal egentlig operere en gang til, en gang til på venstre håndledd og en gang på høyre, men det kommer jeg aldri til å gjøre! :D

Skal jeg operere med kun lokalbedøvelse igjen, så kommer jeg til å be om noe som gjør at man blir sløv. Lykke til, sålenge bedøvelsen funker går det helt fint :D

Skrevet

og for å veie opp alt det Helle opplevde, så kan jeg fortelle at jeg var våken hele tiden under keisersnitt. Jeg fikk epidural altså, så jeg kjente ingenting, men jeg var lys våken. Så jeg hørte det skvulpet og skvatt, kjente dyttet når de tok tak i barnet i maven min og hørte svjuppet når barnet ble tatt ut.

Be om noe dop du, så du blir litt sløv :D

Skrevet
Jeg har også operert håndleddet, måtte skrape vekk noe greier, og fjerne en kul. Jeg syns det var drit vondt, seriøst det vondeste og mest grusomme jeg har opplevd. Måtte få nye bedøvelse 5 ganger, men kjente det dro i scenene langt oppi armen. De sa at håndleddet var vanskelig å bedøve, og at mange ikke ble helt bedøvet. Fikk omtrent sammenbrudd da de var ferdig, og var sliten i en uke etterpå, fordi jeg hadde stresset så mye under operasjonen går jeg ut i fra. Huff.. Skal egentlig operere en gang til, en gang til på venstre håndledd og en gang på høyre, men det kommer jeg aldri til å gjøre! :P

Skal jeg operere med kun lokalbedøvelse igjen, så kommer jeg til å be om noe som gjør at man blir sløv. Lykke til, sålenge bedøvelsen funker går det helt fint :D

Herregud... kanskje jeg bare skal avlyse... det er kanskje bedre å ikke kunne gå lange turer å ha gym?? :P

og for å veie opp alt det Helle opplevde, så kan jeg fortelle at jeg var våken hele tiden under keisersnitt. Jeg fikk epidural altså, så jeg kjente ingenting, men jeg var lys våken. Så jeg hørte det skvulpet og skvatt, kjente dyttet når de tok tak i barnet i maven min og hørte svjuppet når barnet ble tatt ut.

Be om noe dop du, så du blir litt sløv :P

Ok, nå er det bestemmt. De får ikke RØRE noe på kroppen min, med mindre jeg er skikkelig dopa.. :D

Og nå kjennte jeg straks at jeg gruer meg ... bare LITT.. ca ------------------ så mye!

Skrevet
Ok, nå er det bestemmt. De får ikke RØRE noe på kroppen min, med mindre jeg er skikkelig dopa.. :D

Og nå kjennte jeg straks at jeg gruer meg ... bare LITT.. ca ------------------ så mye!

Altså, poenget mitt var at det ikke var vondt! Det gikk kjempefint og ikke en smerte i nærheten av minnet om tanken på å komme borti en nål en gang. Stress ned nå, de tar vare på deg!

Skrevet

Da jeg var liten opererte jeg vekk fotvorter med lokalbedøvelse kun i føttene. Lå våken på en benk uten forheng. Du merker INGENTING, det eneste som er ekkelt er hvis du får sjansen til å se på, da. Så prøv å unngå det hvis du syns sånne kroppslige ting er litt ekkelt :D

Så smertene er ikke noe å ta med i regnestykket, det er mer opplevelsen av situasjonen.

Skrevet
Da jeg var liten opererte jeg vekk fotvorter med lokalbedøvelse kun i føttene. Lå våken på en benk uten forheng. Du merker INGENTING, det eneste som er ekkelt er hvis du får sjansen til å se på, da. Så prøv å unngå det hvis du syns sånne kroppslige ting er litt ekkelt :lol:

Så smertene er ikke noe å ta med i regnestykket, det er mer opplevelsen av situasjonen.

haha, jeg kan se for meg hvor hvit jeg hadde blitt dersom jeg tok sjansen på å se inn i snittet. :rolleyes:

Jeg er i grunnen utrolig spendt på hva som egentlig er der inne jeg, for jeg ANER virkelig ikke.

Dette såkalte fremmed objektet lå ca 1-2 cm inn under hunden. Den dag I dag, altså 4 år etter at jeg oppdaget det, har det forflyttet seg 2-3 cm lenger inn under huden. Det går ikke ann å bevege den fra der den er, men jeg kan bøye på den så den stikke “ut” av huden. Altså er den Ganske så bøyelig!

Jeg lurer så innmari på hva det er, er vel i grunnen derfor jeg gikk til legen. Det og fordi jeg ikke kan ligge på den siden når jeg sover, får vondt dersom noen dunker litt borti osv...

Skrevet

Har hatt flere operasjoner,både med full narkose og lokalbedøvelse/epidural.

Du er i mye bedre form med lokalbedøvelse enn med narkose.Jeg ville valgt lokal bedøvelse om jeg var deg.Snakk med legen /sykepleier som skal operere deg og fortell at du er redd og bekymret for å føle smerter osv.De fleste leger/sykepleiere er veldig koslige og flinke til å prate med folk og fortelle.Om du kjenner noe så skal du si ifra for at de da kan sette mer bedøvelse.Du kan også få beroligende før inngrepet så at du slapper mer av.Er du veldig redd virker bedøvelsen litt mer dårlig fordi man kan "kjenne" at det gjør vondt selv om det faktisk ikke gjør det.Hjernen er en sterk muskel asså... :lol:

Lykke til og snakk med legen/sykepleier.Det hjelper faktisk skal du se.

Skrevet

Ja, selv om jeg opplevde noe ekkelt, så kommer jeg til å velge lokalbedøvelse ved neste operasjon, om jeg kan det. Og så kommer jeg til å be om å få noe avslappende i tillegg, sånn at man blir døsig. Man kommer seg mye fortere etter en lokalbedøvelse, enn etter en narkose!

Skrevet

Å herlighet! Jeg trodde en stund du skulle operere, og ikke operereS! ;) Mente å huske du var ganske ung, og lurte på hvordan folk i din alder hadde stelt seg hvis de ble kirurg allerede..! :lol:

Skrevet
Å herlighet! Jeg trodde en stund du skulle operere, og ikke operereS! ;) Mente å huske du var ganske ung, og lurte på hvordan folk i din alder hadde stelt seg hvis de ble kirurg allerede..! :lol:

hahahaha.. neida, noen skal grave i meg, ikke omvendt (takk å lov). ;)

Skrevet
hahahaha.. neida, noen skal grave i meg, ikke omvendt (takk å lov). :lol:

Puh! ;) Det er mulig jeg er godt dum altså, men at andre skal være så veldig smarte at de klarer å bli kirurg før fylte tjue, liker jeg dårlig.. ;)

Skrevet
Puh! :P Det er mulig jeg er godt dum altså, men at andre skal være så veldig smarte at de klarer å bli kirurg før fylte tjue, liker jeg dårlig.. :P

:) Mener du å si at jeg ikke kan bli kirurg før jeg er over 20 ?? :P Nå ble jeg vondbråten :P

også til et helt annet spørsmål.

Kjenner du noe NÅR du får bedøvelsen?... for det er egentli den jeg gruer meg til :huh:

Skrevet

Du kjenner ørsmå stikk. Om du har borret hos tannlegen, så har du vært gjennom bedøvelsestikk som er tusen ganger værre :)

Ikke noe å grue seg til den bedøvelsen altså :huh:

Skrevet
Du kjenner ørsmå stikk. Om du har borret hos tannlegen, så har du vært gjennom bedøvelsestikk som er tusen ganger værre ;)

Ikke noe å grue seg til den bedøvelsen altså ;)

Utallige ganger :P

Godt, da har jeg ikke så veldig mye å grue meg til...

Jeg drømte om oprasjonen i natt jeg ;) og da de snittet opp var jeg **** meg grønn innvendig :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...