Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal operere på mandag!


ipadda

Recommended Posts

Jeg skal ha en enkel operasjon på mandag. Jeg har et fremmed objekt i høyre hofte, som mest sannsynlig er en bein splint etter et fall.

Jeg fikk beskjed om at jeg bare får lokal bedøvelse.

Så til spørsmålet. Er det noen her som har operert med lokal bedøvelse?

Er du ”til stede” ? Jeg ønskte i teorien narkose, men klarte ikke få meg til å spør om det... hvordan var dere etter operasjonen ??

Kjenner jeg gruer meg litt nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri blitt operert ordentlig, så jeg kan ikke si det ut ifra personlig erfaring, men jeg kan i allefall si at det er vanlig at man er helt våken da, men du vil ikke kjenne noen ting.

Jeg har tatt laseroperasjon på begge øyna, da fikk jeg lokalbedøvelse og en beroligende tablett, uten den tabletten trur jeg at det ville blitt mye tøffere å skulle gå inn på operasjonsrommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun hatt en liten "operasjon" med lokalbedøvelse. Det var fjerning av en cyste i fingeren, og det gjorde ikke vondt. Kanskje litt værre å fjerne en splint i låret, men bedøver de godt nok så merker du nok ikke noe spesielt :D

Jeg lå og fulgte med hele tiden, men så bryr ikke jeg meg om sånt. Så med lokalbedøvelse er du helt til stede, men du merker ikke stort. Så bare titt unna om du ikke vil få det med deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får nok noen piller så du ikke er helt tilstede, du bør iallefall be om det :D

Har selv operert begge hoftene, den ene med full narkose og den andre med epudral (lokal), i mitt tilfelle så hadde jeg noen sener som gled inn i hofteskålen når jeg gikk.

I september hadde jeg en operasjon i halsen og fikk full narkose og min erfaring er at jeg heller vil ha lokalbedøvelser og piller så jeg blir litt "bortevekk" enn full nakose, jeg har litt problemer med å komme meg ut av narkosene og får veldig vondt i brystet.

Lykke til på mandag, husk å spørre de litt nøye om hva de skal gjøre med deg osv så du er godt informert (du kan jo ringe de i morgen og spørre de litt ut), da slipper du å være usikker :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har operert senene i hånd og håndledd m lokalbedøvelse og merket ikke noe.... ante jo at noe ble gjort bak forhenget(fikk ikke se på)men ikke noe vondt. Drakk kaffe å prata m en sykepleier mens doktor'n jobba seg ferdig. Lykke til :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har operert senene i hånd og håndledd m lokalbedøvelse og merket ikke noe.... ante jo at noe ble gjort bak forhenget(fikk ikke se på)men ikke noe vondt. Drakk kaffe å prata m en sykepleier mens doktor'n jobba seg ferdig. Lykke til :rolleyes:

Jeg har også operert håndleddet, måtte skrape vekk noe greier, og fjerne en kul. Jeg syns det var drit vondt, seriøst det vondeste og mest grusomme jeg har opplevd. Måtte få nye bedøvelse 5 ganger, men kjente det dro i scenene langt oppi armen. De sa at håndleddet var vanskelig å bedøve, og at mange ikke ble helt bedøvet. Fikk omtrent sammenbrudd da de var ferdig, og var sliten i en uke etterpå, fordi jeg hadde stresset så mye under operasjonen går jeg ut i fra. Huff.. Skal egentlig operere en gang til, en gang til på venstre håndledd og en gang på høyre, men det kommer jeg aldri til å gjøre! :D

Skal jeg operere med kun lokalbedøvelse igjen, så kommer jeg til å be om noe som gjør at man blir sløv. Lykke til, sålenge bedøvelsen funker går det helt fint :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og for å veie opp alt det Helle opplevde, så kan jeg fortelle at jeg var våken hele tiden under keisersnitt. Jeg fikk epidural altså, så jeg kjente ingenting, men jeg var lys våken. Så jeg hørte det skvulpet og skvatt, kjente dyttet når de tok tak i barnet i maven min og hørte svjuppet når barnet ble tatt ut.

Be om noe dop du, så du blir litt sløv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også operert håndleddet, måtte skrape vekk noe greier, og fjerne en kul. Jeg syns det var drit vondt, seriøst det vondeste og mest grusomme jeg har opplevd. Måtte få nye bedøvelse 5 ganger, men kjente det dro i scenene langt oppi armen. De sa at håndleddet var vanskelig å bedøve, og at mange ikke ble helt bedøvet. Fikk omtrent sammenbrudd da de var ferdig, og var sliten i en uke etterpå, fordi jeg hadde stresset så mye under operasjonen går jeg ut i fra. Huff.. Skal egentlig operere en gang til, en gang til på venstre håndledd og en gang på høyre, men det kommer jeg aldri til å gjøre! :P

Skal jeg operere med kun lokalbedøvelse igjen, så kommer jeg til å be om noe som gjør at man blir sløv. Lykke til, sålenge bedøvelsen funker går det helt fint :D

Herregud... kanskje jeg bare skal avlyse... det er kanskje bedre å ikke kunne gå lange turer å ha gym?? :P

og for å veie opp alt det Helle opplevde, så kan jeg fortelle at jeg var våken hele tiden under keisersnitt. Jeg fikk epidural altså, så jeg kjente ingenting, men jeg var lys våken. Så jeg hørte det skvulpet og skvatt, kjente dyttet når de tok tak i barnet i maven min og hørte svjuppet når barnet ble tatt ut.

Be om noe dop du, så du blir litt sløv :P

Ok, nå er det bestemmt. De får ikke RØRE noe på kroppen min, med mindre jeg er skikkelig dopa.. :D

Og nå kjennte jeg straks at jeg gruer meg ... bare LITT.. ca ------------------ så mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, nå er det bestemmt. De får ikke RØRE noe på kroppen min, med mindre jeg er skikkelig dopa.. :D

Og nå kjennte jeg straks at jeg gruer meg ... bare LITT.. ca ------------------ så mye!

Altså, poenget mitt var at det ikke var vondt! Det gikk kjempefint og ikke en smerte i nærheten av minnet om tanken på å komme borti en nål en gang. Stress ned nå, de tar vare på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten opererte jeg vekk fotvorter med lokalbedøvelse kun i føttene. Lå våken på en benk uten forheng. Du merker INGENTING, det eneste som er ekkelt er hvis du får sjansen til å se på, da. Så prøv å unngå det hvis du syns sånne kroppslige ting er litt ekkelt :D

Så smertene er ikke noe å ta med i regnestykket, det er mer opplevelsen av situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten opererte jeg vekk fotvorter med lokalbedøvelse kun i føttene. Lå våken på en benk uten forheng. Du merker INGENTING, det eneste som er ekkelt er hvis du får sjansen til å se på, da. Så prøv å unngå det hvis du syns sånne kroppslige ting er litt ekkelt :lol:

Så smertene er ikke noe å ta med i regnestykket, det er mer opplevelsen av situasjonen.

haha, jeg kan se for meg hvor hvit jeg hadde blitt dersom jeg tok sjansen på å se inn i snittet. :rolleyes:

Jeg er i grunnen utrolig spendt på hva som egentlig er der inne jeg, for jeg ANER virkelig ikke.

Dette såkalte fremmed objektet lå ca 1-2 cm inn under hunden. Den dag I dag, altså 4 år etter at jeg oppdaget det, har det forflyttet seg 2-3 cm lenger inn under huden. Det går ikke ann å bevege den fra der den er, men jeg kan bøye på den så den stikke “ut” av huden. Altså er den Ganske så bøyelig!

Jeg lurer så innmari på hva det er, er vel i grunnen derfor jeg gikk til legen. Det og fordi jeg ikke kan ligge på den siden når jeg sover, får vondt dersom noen dunker litt borti osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt flere operasjoner,både med full narkose og lokalbedøvelse/epidural.

Du er i mye bedre form med lokalbedøvelse enn med narkose.Jeg ville valgt lokal bedøvelse om jeg var deg.Snakk med legen /sykepleier som skal operere deg og fortell at du er redd og bekymret for å føle smerter osv.De fleste leger/sykepleiere er veldig koslige og flinke til å prate med folk og fortelle.Om du kjenner noe så skal du si ifra for at de da kan sette mer bedøvelse.Du kan også få beroligende før inngrepet så at du slapper mer av.Er du veldig redd virker bedøvelsen litt mer dårlig fordi man kan "kjenne" at det gjør vondt selv om det faktisk ikke gjør det.Hjernen er en sterk muskel asså... :lol:

Lykke til og snakk med legen/sykepleier.Det hjelper faktisk skal du se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selv om jeg opplevde noe ekkelt, så kommer jeg til å velge lokalbedøvelse ved neste operasjon, om jeg kan det. Og så kommer jeg til å be om å få noe avslappende i tillegg, sånn at man blir døsig. Man kommer seg mye fortere etter en lokalbedøvelse, enn etter en narkose!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herlighet! Jeg trodde en stund du skulle operere, og ikke operereS! ;) Mente å huske du var ganske ung, og lurte på hvordan folk i din alder hadde stelt seg hvis de ble kirurg allerede..! :lol:

hahahaha.. neida, noen skal grave i meg, ikke omvendt (takk å lov). ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahahaha.. neida, noen skal grave i meg, ikke omvendt (takk å lov). :lol:

Puh! ;) Det er mulig jeg er godt dum altså, men at andre skal være så veldig smarte at de klarer å bli kirurg før fylte tjue, liker jeg dårlig.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puh! :P Det er mulig jeg er godt dum altså, men at andre skal være så veldig smarte at de klarer å bli kirurg før fylte tjue, liker jeg dårlig.. :P

:) Mener du å si at jeg ikke kan bli kirurg før jeg er over 20 ?? :P Nå ble jeg vondbråten :P

også til et helt annet spørsmål.

Kjenner du noe NÅR du får bedøvelsen?... for det er egentli den jeg gruer meg til :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kjenner ørsmå stikk. Om du har borret hos tannlegen, så har du vært gjennom bedøvelsestikk som er tusen ganger værre ;)

Ikke noe å grue seg til den bedøvelsen altså ;)

Utallige ganger :P

Godt, da har jeg ikke så veldig mye å grue meg til...

Jeg drømte om oprasjonen i natt jeg ;) og da de snittet opp var jeg **** meg grønn innvendig :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...