Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund og familiehund


Linda Kristin

Recommended Posts

Skrevet

I fremtid, og da snakker jeg ikke om i morgen :D , men i fremtid så skal vi ha en hund til.

Derfor ber jeg dere om råd.

Hunden bør være en hund som er ideel for jakt (småvilt og fugel, eventuellt storvilt) samtidig som den kan være en god familiehund.

Hva mener dere er den beste rasen for dette???

Har en Jack Russel fra før.

Skrevet

Jeg går turer hver dag. Har en JRT fra før.

Grunnen til at jeg valgte en Jack Russel er fordi jeg liker lange turer og ville ha en som kan ferdes med meg uten å slite seg ut med det første.

Hund nr to bør også være en som tåler en lengre tur med mye kuppert terreng.

Sambo driver også med jakt i Østerdalen så det blir også mye turer i fjellet i jaktperioden.

Håper også at dette kan kombineres med f.eks agility eller annen aktivitet.

Mvh meg

Skrevet

jaktgolden? Den rasen driver vi og snuser litt på... :D Ellers er springer spaniel et godt forslag, fra jaktlinjer.

Men jeg føler det er du som må vite om dere skal ha en stående fuglehund eller ikke... :P

Skrevet

Trenger ingen springer fra jaktlinjer for å gå på jakt med en springer, da! Men er man VELDIG opptatt av jakt, og har store planer om å bruke store deler av tiden sin på å trene hund (både til jakt og ellers), så kan man heller velge jaktvarianten.

Jeg kunne fint gått på jakt med Tulla, hadde det bare interessert meg, og hadde jeg kunnet gått sammen med noen. Og hun går nå på både fugl og storvilt. Litt usikker på småvilt, men hun tenner på rev i alle fall, ellers er det lite hare her, men kaniner syns hun er interessant. Fugl tente hun på først nå i sommer, og da måtte hun ha møte med fugl for at det skulle skje. Storvilt har hun "alltid" tent på, og springere er blitt brukt til jakt på storvilt, selv om de er best kjent som fugleapportører. I tillegg er jo som sagt springeren en apporterende hund, og da trenger man jo ingen retriever (hva skal de gjøre på en jakt uansett; de skal vel bare hente byttet ETTER at det er felt?). Spor kan alle hunder gå, også en springer. Vet forresten om en JRT som er brukt til elgjakt, så kanskje dere ikke trenger en ny hund?! :D Men uansett hund, så krever det endel trening å kunne bruke hunden på praktisk jakt, litt avhengig av hvilken type jakt det er snakk om. Skal du bruke hunden som bandhund krever det kanskje litt mindre enn om hunden må kunne sitte på kommando etter reising av fugl (innbiller jeg meg da). Og apporten er lettere å få inn på noen raser enn andre, men krever arbeid uansett.

Springer fungerer også fint som familiehund, og er ikke så ekstrem som mange andre jakthunder (type stående fuglehunder, drivende hunder++). De tåler en fridag eller to, men vil jo helst være i et aktivt hjem. Det er endel pelsstell i forhold til mange andre jakthundraser, noe man må være forberedt på. I tillegg kan springeren stilles ut på en helt annen måte enn mange andre jakthunder, som da ofte krever godkjenninger/premieringer på jaktprøver o.l. for å få stille ut/få cert i alle fall.

Hvis du skal ha springer til jakt, ville jeg enten prøvd å finne en oppdretter som jaktet med hundene, eller i det minste som hadde godkjent jaktanleggsprøve. Det er også viktig å snakke om jaktegenskapene til foreldredyrene; høre med oppdretter hva hundene tenner på, hvordan de jakter, osv. De trenger jo ikke å ha noen jaktprøve for å vite at hunden deres jakter; jeg har jo f eks aldri stilt på verken jaktanleggsprøve eller jaktprøve, men vet like fullt at min hund tenner på både storvilt og fugl. Men selvsagt er det en større sikkerhet dersom hundene har stilt på noe prøve av noe slag, enn om de ikke har det. Det går mange, mange springere der ute med anlegg for jakt som aldri blir brukt..

Edit: og ja, en springer tåler lange turer i kupert terreng, og den kan også trenes til agility. :D

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. Skal se litt på de forskjellige rasene. Foreløpig er dette en stund frem i tiden så jeg har ingen hastverk.

Cesar, vår Jack Russel skal få gå de kurs han trenger for jakt, såfremst han er interessert av dette.

Sambo jakter hovedsakelig på rype og rein. Kan få elg også, men dette er vanskelig. Ellers er det vel vanlig småvilt.

Mvh Linda

Skrevet

Hvis det er mest rype og kun litt storvilt ville jeg gått for en av de litt mer "allround" stående fuglehundene. Kjenner til flere vorstehre og münsterlandere som er gode fuglehunder og samtidig godkjente ettersøkshunder på skadet vilt. Elgjegere er jo pålagte å ha tilgang på ettersøkshund under jakta.

Jeg aner ikke hvordan man jakter på rein, har trodd at man må smyge seg, og de jeg kjenner som har jakta på rein har aldri brukt hund... Her oppe er det bare tamrein, så jakt for "hvermansen" på de er ikke så populært :lol:

Skrevet

Sort elghund er en ypperlig hund til både jakt (ettersøk, bandhund på hjort) og som familiehund. Den er passe stor og jobber stille. Glad og trivelig rase.

Jeg kjenner mange jegere som har sort elghund og de skryter uhemmet av rasen sin. Som familiehund er det også bare skryt å høre.

Skrevet

Hvis du skal ha en allsidig hund ville jeg nok styrt unna pointer og settere blant de stående fuglehundene. Spesielt pointerne er veldig spesialiserte, og jeg tror ikke settere er så mye brukt på hårvilt (?). Vorsteher er en mye mer allsidig rase som også egner seg til agility og lydighet. Men, de har lett for å gå for mye med nesa i bakken så jeg ville ikke brukt den til blodspor dersom du skal bruke den til jakt. I tillegg er det en god del vorstehere 'der ute' som krever en del, både fysisk og psykisk trim. De korthårede går for å være jevnt over litt striere enn de strihårede, den langhårede kjenner jeg ikke så mye til.

Skal du ha stående fuglehund som kun skal brukes på fuglejakt ville jeg valgt pointer. Et kjennemerke for rasen er at de er rolige inne og prima familiehunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...