Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthund og familiehund


Linda Kristin

Recommended Posts

Skrevet

I fremtid, og da snakker jeg ikke om i morgen :D , men i fremtid så skal vi ha en hund til.

Derfor ber jeg dere om råd.

Hunden bør være en hund som er ideel for jakt (småvilt og fugel, eventuellt storvilt) samtidig som den kan være en god familiehund.

Hva mener dere er den beste rasen for dette???

Har en Jack Russel fra før.

Skrevet

Jeg går turer hver dag. Har en JRT fra før.

Grunnen til at jeg valgte en Jack Russel er fordi jeg liker lange turer og ville ha en som kan ferdes med meg uten å slite seg ut med det første.

Hund nr to bør også være en som tåler en lengre tur med mye kuppert terreng.

Sambo driver også med jakt i Østerdalen så det blir også mye turer i fjellet i jaktperioden.

Håper også at dette kan kombineres med f.eks agility eller annen aktivitet.

Mvh meg

Skrevet

jaktgolden? Den rasen driver vi og snuser litt på... :D Ellers er springer spaniel et godt forslag, fra jaktlinjer.

Men jeg føler det er du som må vite om dere skal ha en stående fuglehund eller ikke... :P

Skrevet

Trenger ingen springer fra jaktlinjer for å gå på jakt med en springer, da! Men er man VELDIG opptatt av jakt, og har store planer om å bruke store deler av tiden sin på å trene hund (både til jakt og ellers), så kan man heller velge jaktvarianten.

Jeg kunne fint gått på jakt med Tulla, hadde det bare interessert meg, og hadde jeg kunnet gått sammen med noen. Og hun går nå på både fugl og storvilt. Litt usikker på småvilt, men hun tenner på rev i alle fall, ellers er det lite hare her, men kaniner syns hun er interessant. Fugl tente hun på først nå i sommer, og da måtte hun ha møte med fugl for at det skulle skje. Storvilt har hun "alltid" tent på, og springere er blitt brukt til jakt på storvilt, selv om de er best kjent som fugleapportører. I tillegg er jo som sagt springeren en apporterende hund, og da trenger man jo ingen retriever (hva skal de gjøre på en jakt uansett; de skal vel bare hente byttet ETTER at det er felt?). Spor kan alle hunder gå, også en springer. Vet forresten om en JRT som er brukt til elgjakt, så kanskje dere ikke trenger en ny hund?! :D Men uansett hund, så krever det endel trening å kunne bruke hunden på praktisk jakt, litt avhengig av hvilken type jakt det er snakk om. Skal du bruke hunden som bandhund krever det kanskje litt mindre enn om hunden må kunne sitte på kommando etter reising av fugl (innbiller jeg meg da). Og apporten er lettere å få inn på noen raser enn andre, men krever arbeid uansett.

Springer fungerer også fint som familiehund, og er ikke så ekstrem som mange andre jakthunder (type stående fuglehunder, drivende hunder++). De tåler en fridag eller to, men vil jo helst være i et aktivt hjem. Det er endel pelsstell i forhold til mange andre jakthundraser, noe man må være forberedt på. I tillegg kan springeren stilles ut på en helt annen måte enn mange andre jakthunder, som da ofte krever godkjenninger/premieringer på jaktprøver o.l. for å få stille ut/få cert i alle fall.

Hvis du skal ha springer til jakt, ville jeg enten prøvd å finne en oppdretter som jaktet med hundene, eller i det minste som hadde godkjent jaktanleggsprøve. Det er også viktig å snakke om jaktegenskapene til foreldredyrene; høre med oppdretter hva hundene tenner på, hvordan de jakter, osv. De trenger jo ikke å ha noen jaktprøve for å vite at hunden deres jakter; jeg har jo f eks aldri stilt på verken jaktanleggsprøve eller jaktprøve, men vet like fullt at min hund tenner på både storvilt og fugl. Men selvsagt er det en større sikkerhet dersom hundene har stilt på noe prøve av noe slag, enn om de ikke har det. Det går mange, mange springere der ute med anlegg for jakt som aldri blir brukt..

Edit: og ja, en springer tåler lange turer i kupert terreng, og den kan også trenes til agility. :D

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen. Skal se litt på de forskjellige rasene. Foreløpig er dette en stund frem i tiden så jeg har ingen hastverk.

Cesar, vår Jack Russel skal få gå de kurs han trenger for jakt, såfremst han er interessert av dette.

Sambo jakter hovedsakelig på rype og rein. Kan få elg også, men dette er vanskelig. Ellers er det vel vanlig småvilt.

Mvh Linda

Skrevet

Hvis det er mest rype og kun litt storvilt ville jeg gått for en av de litt mer "allround" stående fuglehundene. Kjenner til flere vorstehre og münsterlandere som er gode fuglehunder og samtidig godkjente ettersøkshunder på skadet vilt. Elgjegere er jo pålagte å ha tilgang på ettersøkshund under jakta.

Jeg aner ikke hvordan man jakter på rein, har trodd at man må smyge seg, og de jeg kjenner som har jakta på rein har aldri brukt hund... Her oppe er det bare tamrein, så jakt for "hvermansen" på de er ikke så populært :lol:

Skrevet

Sort elghund er en ypperlig hund til både jakt (ettersøk, bandhund på hjort) og som familiehund. Den er passe stor og jobber stille. Glad og trivelig rase.

Jeg kjenner mange jegere som har sort elghund og de skryter uhemmet av rasen sin. Som familiehund er det også bare skryt å høre.

Skrevet

Hvis du skal ha en allsidig hund ville jeg nok styrt unna pointer og settere blant de stående fuglehundene. Spesielt pointerne er veldig spesialiserte, og jeg tror ikke settere er så mye brukt på hårvilt (?). Vorsteher er en mye mer allsidig rase som også egner seg til agility og lydighet. Men, de har lett for å gå for mye med nesa i bakken så jeg ville ikke brukt den til blodspor dersom du skal bruke den til jakt. I tillegg er det en god del vorstehere 'der ute' som krever en del, både fysisk og psykisk trim. De korthårede går for å være jevnt over litt striere enn de strihårede, den langhårede kjenner jeg ikke så mye til.

Skal du ha stående fuglehund som kun skal brukes på fuglejakt ville jeg valgt pointer. Et kjennemerke for rasen er at de er rolige inne og prima familiehunder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...