Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 11 months later...
  • 4 months later...
  • 2 months later...
Skrevet

Kooikeren er en utrolig morsom og kvikk rase, de tar ting kjemperaskt, de er utrolig kvikke og raske, og de er urolig familiekjære. Bajaz liker ikke så god å ha "barnavakt" og han liker seg best på f.eks hytta vår, når HELE familien er samlet. Da koser han seg kjempemasse og han slapper av og koser seg.

Ellers så har jeg masse nydelige bilder av Bajaz, og på kooikerklubbens hjemmesider er det et fint album med masse bilder av forskjellige Kooikere. Kooikerklubbens hjemmeside

Det er bare å titte på min hjemmeside også om dere vil, der er det en del bilder av Bajaz. Besøk min hjemmeside

Skrevet

Her kommer noen bilder av Bajaz;

Bajaz som valp hos oppdretter, han ser nesten litt lei seg ut, eller bare trøtt..! :rolleyes:

Bajaz1femukerMedium.jpg

Så et bilde fra Trysil en vinter:

Bilde086Small.jpg

Så er det et fra hytta vår i kragerø, hvor han elsker å være!:

08.jpg

SÅ et snøbilde til.. Bajaz elsker snø, og ikke minst pinner som han kan lete opp i snøen!

Bilde075Small.jpg

Og så til slutt et bilde av min kjære og Bajaz ved et vann i Engerdal. Bajaz synes vann er spennende, men han er ingen ordentlig kooiker, for han er hverken interessert i å bade eller å jage opp ender..! <_< hehe

02.jpg

  • 4 months later...
Skrevet

De er utrolig herlige! Hvordan passer de til AG og LP??

Og hvordan uttaler man egentlig rasenavnet? Liksom kååikerhund(sier det så kjappt at det nesten blir en å og sier bare i'en veldgig kjappt) eller kooiikerhund (der man uttaler både o'en og i'en veldig tydelig). :)

Skrevet

Sier man det ikke bare rett fram? Koiker mersom.. Nydelige hunder som har godt anlegg for agility og lydighet. Vurderte denne rasen selv, og da fikk jeg høre at det kan være litt vanskelig å finne riktig motivasjon hos noen individ, og at det er en ganske krevende rase.

Skrevet
De er utrolig herlige! Hvordan passer de til AG og LP??

Og hvordan uttaler man egentlig rasenavnet? Liksom kååikerhund(sier det så kjappt at det nesten blir en å og sier bare i'en veldgig kjappt) eller kooiikerhund (der man uttaler både o'en og i'en veldig tydelig). :)

De passer ypperlig til all slags hundesport! Meget lærenemme (på godt og vondt) og førerorienterte med masse fart og energi. Burde komme med bruksanvisning; MÅ FOR ALL DEL BRUKES! Rasens største fare er det vakre utseendet.

Uttalen er "kåiker" med trykk på "å".

Jeg har aldri truffet noen som er vanskelig å motivere. De aller fleste er noen matvrak av dimensjoner, og de er lette å leke opp som valper!

Et par bilder av gullklumpen min:

post-1211-1191538187_thumb.jpg

på krabbejakt

post-1211-1191538203_thumb.jpg

  • 8 months later...
Skrevet

Hm... har litt lyst til å stille ut, men lurer på om Aaia har for lite hvitt?

v8_helakullen_6281.jpg

Kjenner igjen Bajaz! Han var under mpnedens bilde en gang tror jeg...?

(PS: Uvant å se innlegget jeg skrev i 2005 :rolleyes: Du kan se jeg var ung!)

  • 1 year later...
Skrevet

Kan ikke endre innlegget mitt etter halvannet år, så dobbeltposting må til :)

Nok en gang må jeg forresten kommentere og si at det første innlegget i denne tråden er flau å lese! Kan ikke fatte at jeg skrev så fjortis i den alderen der! :)

Men tilbake til kooikeren - jeg har tenkt å skrive litt om åssen jeg oppfatter kooikeren gjennom åssen jeg har oppfatta Aaia og andre kooikere vi har møtt. Da jeg enda var i prosessen med å velge slag, vant kooikeren på grunn av et vakkert utseende, et interessant og utfordrende lynne, lærevillig hjerne, og også delvis litt at det var en uvanlig hund. Og jeg liker ting som går litt mot alt det hverdagslige. Når det kommer til det utfordrende lynne, så er det et kjent faktum blant alle som kjenner til kooikeren at den ofte er tilbakeholden og innadvendt, og til tider også usikker i ukjent leie. Det var derfor viktig for oss at vi fikk sosialisert Aaia så mye som mulig da hun var valp, og også oppdretteren vår var flink til dette de ni ukene før vi fikk ta henne med hjem. Vi ga godterier til nye besøkende, og av og til fremmede på gata som ville hilse på henne sånn at hun fikk en positiv tilknytning til det nye og ukjente. På grunn av en uheldig episode andre uka vi hadde henne med en finsk lapphund, gikk det ikke så bra på hundefronten, men etter mye strev i de senere månedene av det første året, gikk det også noenlunde bra. Men tilbake til mennesker, så har vi heldigvis nådd et nivå jeg kjenner meg tilpass med. Hun viser interesse for fremmede, men vil gå unna dersom hun ikke vil ha noe å gjøre med dem. Målet vårt til å begynne med var at vi ville unngå at usikkerheta ville overføres til ilske, og at hun ville bli menneske- og hundesky.

Riktignok på grunn av den uheldige hendelsen med den finske lapphunden, og en uheldig hendelse med en stor og overraskende onkel, er hun til den dag i dag skeptisk til svarte collie-håra hunder og store menn med jakke og lue/hatt. Så ifra det har jeg lært og virkelig sett og erfart nært innpå hvor stor innvirkning små hendelser som det har en effekt på kooikeren. Det er også et hundeslag som ikke trenger kjefting eller høye røster, som vi også har lært ved erfaring - bestefaren min skrek i overkant høyt nei en gang hun tok slipset hans som lå på golvet, og Aaia rygga unna han i en uke etterpå. Kooikeren er heldigvis også lettlært, for da mora mi en gang sa et bestemt, men rolig nei da hun gnagde på bordet den første måneden hun var her, holdt Aaia opp med en gang, og har ikke rørt dem siden.

Så om jeg kunne begynne på nytt etter å ha vurdert alle uhell og gærne valg, så må jeg si at jeg ville gjort mer sosialisering med folk, og tatt den delen mer alvorlig. Og også når det gjelder hunder, ville jeg ha vurdert nøye på forhånd om jeg ville la det treffes eller ei. Særlig sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde gjort i større grad, og ikke hasta sånn med å få henne inn i hundrekretsene i området.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men føler det var litt lite allmenne opplysninger om hundeslaget i denne tråden. Om en moderator vil, hadde det vært fint om noen kanskje heller kunne flytta dette innlegget til åpningsinnlegget og fjerna dum overbruk av "åååå" og andre "ord-som-er-satt-i-sammen" + døde bildelenker ;) Takk!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Må bare si jeg er veldig enig med "Cavalier og collie". Det er viktig å få fram litt mer realistisk info om Kooikeren, for det er mange som bare syns den er så veldig supersøt. Og det er den jo, men den er så veldig mye mer:) Så veldig bra at du oppdaterte med litt ordentlig info;) Kooikeren fortjener en ærlig tråd:)

Har forresten skrivd noe i min egen "presentasjons- tråd" også, for de som skulle være interessert:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Skrevet

Kan bare skrive under på at kooikeren er en herlig rase! Har selv stilt tispa på bildene under en periode (NO UCH NV-08 Mattsson's Kylah) og må si jeg har fått et godt intrykk av rasen. Dessuten har jeg fått bekreftet matvrak delen :icon_redface:

kylah.JPG

Norskvinnerutstilling-415-large.jpg?height=286&width=420

  • 1 year later...
  • 1 month later...
Skrevet

Fiine Taxi! :wub: Og han som jeg var så bekymret for da han tok seg en avstikker på Sognsvann for en god stund tilbake :icon_redface:

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...