Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele til trekking


Recommended Posts

Jeg har lyst å begynne å la lillemann trekke kjetting, er god trim det, og det trenger han, men jeg lurer litt på hvilken sele jeg bør bruke?? Kan en nomesele, typ alaska eller femunden være noe? Og hvordan feste kjettingen på best mulig måte?

Jeg ser for meg at å ha kjettingen direkte i ringen bak på f.eks en nomesele vil føre til at han plages med halen da han bærer denne opp i ring over ryggen og dessuten ser jeg for meg at hele selen vil skli på han i svinger o.l., så jeg tenker på å feste tau på hver side av selen og bak til kjettingen, men vil dette gjøre at selen vil ligge feil el.lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å begynne å la lillemann trekke kjetting, er god trim det, og det trenger han, men jeg lurer litt på hvilken sele jeg bør bruke?? Kan en nomesele, typ alaska eller femunden være noe? Og hvordan feste kjettingen på best mulig måte?

Jeg ser for meg at å ha kjettingen direkte i ringen bak på f.eks en nomesele vil føre til at han plages med halen da han bærer denne opp i ring over ryggen og dessuten ser jeg for meg at hele selen vil skli på han i svinger o.l., så jeg tenker på å feste tau på hver side av selen og bak til kjettingen, men vil dette gjøre at selen vil ligge feil el.lignende?

Både ja og nei. En nomesele er designet slik at selen ligger optimalt når man fester det hunden skal trekke, bak ved halen. Er det ikke mulig å heller få halen innimellom festet? Mitt feste er i alle fall sånn at det ville vært god plass til en buskete krøllhale! :) Men samtidig ser jeg at selv om min hund som oftest går med halen rett ut, og halen i god bue oppover når hun værer vilt, så gjør hun ikke det når hun trekker. Da henger halen mye mer ned (ikke mellom beina altså), og den kommer sjelden opp og i konflikt med sele/festet. Har du en nomesele du kan prøve og se hvordan den fungerer med din hund? Min erfaring er i alle fall at nomesele er det desidert beste en hund kan trekke i, og jeg har lært på den bitre måten verdien av en god og riktig tilpasset sele (spesielt når det er snakk om trekking).

En riktig tilpasset nomesele skal ikke skli frem og tilbake, men så er det heller ikke meningen av hunden skal vimse rundt hit og dit når den trekker; da skal den gå rett frem, ikke i grøften og snuse som den gjør på vanlige turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei. En nomesele er designet slik at selen ligger optimalt når man fester det hunden skal trekke, bak ved halen. Er det ikke mulig å heller få halen innimellom festet? Mitt feste er i alle fall sånn at det ville vært god plass til en buskete krøllhale! :P Men samtidig ser jeg at selv om min hund som oftest går med halen rett ut, og halen i god bue oppover når hun værer vilt, så gjør hun ikke det når hun trekker. Da henger halen mye mer ned (ikke mellom beina altså), og den kommer sjelden opp og i konflikt med sele/festet. Har du en nomesele du kan prøve og se hvordan den fungerer med din hund? Min erfaring er i alle fall at nomesele er det desidert beste en hund kan trekke i, og jeg har lært på den bitre måten verdien av en god og riktig tilpasset sele (spesielt når det er snakk om trekking).

En riktig tilpasset nomesele skal ikke skli frem og tilbake, men så er det heller ikke meningen av hunden skal vimse rundt hit og dit når den trekker; da skal den gå rett frem, ikke i grøften og snuse som den gjør på vanlige turer.

Ja, det er jo mulig han bærer halen ned, selvom jeg tviler, han er fæææl på å bære halen i "ring" over ryggen så haletuppen treffer ryggen hans.. Og det jeg er mest redd for er at pelsen skal sette seg fast i tau/seletøy eller at pelsen floker seg pga kontakten med utstyret..

Når man ser denne halen så kan man vel tenke seg hvordan den er i nærheten av absolutt alt av utstyr osv som ikke ligger 100% i ro på hunden:

20080829kamerabilda0005ca8.jpg

I tillegg så blir han "fornærmet" om utstyret hemmer han på noe vis, så om han vil bære halen høyt, og ikke kan pga utstyr så vil han mest sannsynlig sette seg på rompa, se stygt på meg og nekte å gå mer før tullet er tatt av ham igjen :D

Men når du sier halen imellom festet, mener du da å putte halen inni festet på en måte eller?

Hmm... Jeg har kun en nomesele liggende, men den er absolutt for stor for lillemann, alt jeg har av seler som passer han er webmaster, og den tror jeg absolutt ikke er helt rett til trekkarbeid...

Jeg må vel bare få kjøpt han en nomesele og se hvordan det fungerer med halen hans og alt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noe bilde av selen min, den er veldig ny, men skal prøve å forklare så godt jeg kan! :D

Selen er lagd av vanlige nylonbånd; normalt brede. På "slutten" av selen, altså ved halen, formes selen som en V. I denne V-en er det festet en stor løkke hvor jeg igjen fester leiebåndet/kjettingen i ditt tilfelle. Det jeg tenkte var at denne løkka er så stor på min sele (men slett ikke på alle andre nomeseler) at du nok ville fått halen igjennom der. Men det skal litt til at alt klaffer, både mtp størrelse, materiale som ikke floker halen, og plassering av V-en og løkka (kan variere noe i forhold til hvilken størrelse du velger, men også hvordan du måler hvis du spesialbestiller).

Edit: Tulla er heller ikke noe fan av ting som i hennes øyne hindrer henne; dekken, kondomdress og seler er ekkelt! Men så snart vi har kommet i gang på turen løsner det for henne og så går alt bra. Men i begynnelsen ser hun virkelig mishandlet ut. Rumpa kryper langt nedi bakken (med nomeselen, for den ligger jo langt bak i forhold til en vanlig sele), og hun ser ut som om hun går mens hun tisser, for det er sånn hun stiller seg når hun får på selen. Men som sagt; det går bra etterhvert, når vi bare får begynt å gå. Kanskje er det noe lignende med din hund; at hvis du bare kommer igang med turen slutter han etterhvert å bry seg om at selen kanskje er i veien for halen? Men det betyr vel at du sikkert må dra kjettingen selv et stykke - med fare for å bli sterk selv..! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...