Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


Olsenbanden

Recommended Posts

Skrevet

Bare lurer på om noen her inne har noen god ærfaring om denne rasen?

Hva krever den?

Er det en førstegangs hund?

osv osv..

NB: jeg skal ikke gå i anskaffelse av rasen men en venninde av meg tenker på det.

Skrevet

OT, men hvordan går det med deg og Ally?

Det lille grunnlaget jeg har for å uttale meg om staffe gjør at jeg ikke ville anbefalt den til førstegangseier normalt.Hvis det derimot er en eier som kanksje er oppvokst med hund, er konsekvent, setter seg godt inn i rasen, er villig til å gå kurs og trene med hunden så hvorfor ikke.

Skrevet

nei, hun er ikke oppvokst med hund. Og jeg ville heller ikke anbefale henne den rasen som førstegangs hund. Vil bare høre litt fra noen med bra ærfaring innen denne rasen om hva de mener :P

Jeg og Ally storkoser oss :P Vi har det som mat i magen ^^, hehe.. Akkurat nå ligger hun på sofaputa atmed meg å snorker :P Hun er såå søt! Bare elsker henne. Til og med pappa er helt på styr etter henne. Han som aldri før har likt hundene mine, og klaget over hundehår osv. hehe.. men Ally er jo så søt å lita så det er definnetift noe med henne som gleder pappa :P

Skrevet

Hentet fra nett:

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede.

Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.

Jeg har stort sett bare hørt positive ting om rasen. Får ikke mitt staffe-nurk hjem før om fire uker, så jeg har ennå ingen personlig erfaring å fare med egentlig, bortsett fra det jeg har sett og hørt.

Edit: rettet noen skrivefeil

Skrevet

Ja, har lest det der. Men tenker på ærfaringen til venninda mi med hund fra før av liksom.

Har også hørt om rasen at hvis du vil ha en hund som "vet sin plass" så er ikke Staffe en førstegangs hund..

Jeg fåreslo til henne å kanskje starte med en litt enkler rase dom førstegangs hund. men hun hadde snakket med oppdrettere av Staffe og de hadde salkt det er feil å ha en annen rase i 10 år før hun kan kjøpe seg STB, da var hun liksom blitt 30 år fikk hun høre..

Ikke vet jeg som er best for henne, men jeg sa nå bare det jeg mente var lurest :)

Skrevet
Ja, har lest det der. Men tenker på ærfaringen til venninda mi med hund fra før av liksom.

Har også hørt om rasen at hvis du vil ha en hund som "vet sin plass" så er ikke Staffe en førstegangs hund..

Jeg fåreslo til henne å kanskje starte med en litt enkler rase dom førstegangs hund. men hun hadde snakket med oppdrettere av Staffe og de hadde salkt det er feil å ha en annen rase i 10 år før hun kan kjøpe seg STB, da var hun liksom blitt 30 år fikk hun høre..

Ikke vet jeg som er best for henne, men jeg sa nå bare det jeg mente var lurest :)

Ja... Og jeg skal jo ha meg Staffe selv om jeg ikke har hatt det før. En gang må være den første, en eller annen gang. Men det kommer jo an på hva man har i hodet.

Guest Luckystaff
Skrevet

enig med Camo her...en gang må være den føste, og er det staff hun vil ha, så hvorfor må hun ha en annen hund først?

jeg får min staff til sommeren...min første hund...så lenge man er klar over hva rasen krever så ser jeg ikke på det som noe problem...er sikkert en fordel å delta på diverse kurs osv med tanke på liten erfaring. men det er uansett en selvfølge for min del...både for å lære og for å sosialisere...

Skrevet

Ja, jeg er jo enig i det dere sier. :)

Kommer an på om hvor mye vedkommende vet og kan om rasen fra før av. Og ja, det er lurt å delta i noen kurs når man får valpen. Så lærer man mer :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...