Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Heidi

Recommended Posts

Hvorfor har du hund? Tenkte vi kunne skrive grunnen og kanskje de positive ting med og ha hund og negative ting :D

Starter med mig :D

Jeg har hund for det første fordi jeg liker og gå turer og være i naturen og hvem er da en bedre følgesven end en hund? Men også fordi jeg er vokset op med hunde i hjemmet, og det resulterede i at jeg syns der manglede noget da jeg var flyttet hjemme i fra.. Positive ting ved at have hund er vel mange, feks det at man virkelig han en trofast ven. Den er der når man vågner og logrer med halen og tar en godt i mod og når man legger sig. Plus man får trent sig selv ved at gå mange og lange turer. Og man lærer en del om hunden som mange ikke ved, for eksempel dens kropsprog (hvis man altså læser om dette) Og man er aldrig alene. Ja jeg kunne remset op lenge. Negative ting ved at have en hund må vel være at man er så bundet. Man kan jo ikke gjøre akkurat de samme ting som man kunne da man ikke havde hund, som og rejse eller bare ta seg en weekend tur til en vennine eller noe. Da må man enten ha hunden med, og det er ikke alle som vil man skal det, eller så må man sørge for en "nanny" så det er ikke bare lige og gjøre sånne ting impulsivt, der syns jeg man planlægger dem litt i forvejen..

Og så klart så er det ikke sååå kult og gå tur i øsende regnvær og storm eller for den sagsskyld -30 grader. Hehe. Men sånt skal jo gjøres når man har hund. Ellers har jeg ikke så mye mer negativt om og ha hund. Men gleder mig til og se hva dere andres synes.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund fordi samboern er kjempeallergisk for katt, noe som jeg egentlig ville ha (som jeg også har hatt hele livet) Og så var jeg nysgjerrig på hund siden jeg ikke har hatt det før. Så da ble det hund.

Positive med hund er at man får kontakt med mange nye folk og det er selskap.

Negative er at du ikke kan gjøre så mye annet uten planlegging, må gå tur uansett vær, er bundet, mye penger går bort til dyrelge, mat osv. Man må trene så mye og lære så mye som tar så lang tid og går ut over tålmodigheten, vanskelig å reise og ta den med.

Noen ganger skulle jeg heller ønske jeg hadde katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok til meg Chicka etter at katten min døde, jeg må ha et dyr å ta vare på.

Valget fallt på hund fordi jeg ville ha en å gå masse på turer med og som kunne være med litt mer rundt enn det Gråpus kunne.

Siden jeg er i hestemiljøet så vil også hunden få det veldig sosialt med andre hunder, som det er masse av på stallen.

Jeg valgte en "voksen" (Chicka var 13mnd når jeg fikk hun) omplasserings hund fordi jeg er ikke noe utpreget valpe menneske, men liker å jobbe med dyr som har forskjellige problemer i adferden.

Chicka var stresset og usikker når jeg fikk hun, så jeg måtte jobbe MYE med tillit og ha det rolig rundt hun.

Jeg kan heller ikke ha en sofagris som kun liker å ligge å slappe av, men må ha en hund som tåler å gå lange turer og som liker å bli trent endel lydighet med (selv om det noen ganger virker som det går inn det ene øret og ut av det andre... :D )

Chicka utfyllte alle disse kriteriene, og jeg var verdens lykkeligste jente når jeg gikk ut av FOD-Gården med gull jenta mi, jeg bare viste at jeg hadde fått meg verdens beste venn. Love

Det som er så flott med hunder er at man kommer seg ut på turer, kommer fort i prat med forskjellige mennesker og man får sett masse flott natur.

Også er det utrolig koselig å krype oppi sofaen med hunden og bare kose. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg hund fordi da kommer jeg meg ut litt. Liker å gå tur i skogen og på fjellet. Så får jeg en hobby og noe å gjøre. Liker å trene dyr å sånnt. Så er det sosialt.

Negative er vell at man må gå ut i allslags guffent vær. Ikke så fristende å gå ut i regn, kulde og blåst. men men.. Det trengs.

Ellers har vell dere andre nevnt det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestefaren min har hund og den er hos oss veldig ofte så jeg sier:

Grunnen vår er at de er sosiale (Mere kosete og smarte enn katter) og liker å gå tur, de er lekene og du kan virkelig føle at du blir venn med en hund i motsetning til andre dyr! :D

Og det siste jeg sa var nok den største grunnen 8)

Det negative er: Spyinga, men det er sånt man må leve med vis man har hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hunder nå forde jeg alltid har hatt lyst på en hund.

har blitt tilbudt så mangen hunder opp igjennom årene (mens jeg bodde hjemme) men mor sa alltid nei :? .

så no tar jeg igjen har ikke mindre enn 4 hunder nå, mens mor spør om vi ikke har nokk hunder snart.

ha ha ha blir det noen gang nokk hunder da? :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo ikke jeg får hund ennå, men jeg vil ha hund fordi dens vesen og personlighet tiltrekker meg! Meg har vært interessert i hund hele livet, men alltid visst at jeg aldri kunne få det. Men når mamma og pappa flyttet fra hverandre for noen år siden, sa mamma at det kunne være en mulighet, HVIS vi fikk en rasen som var allergivennlig med hensyn til pappa. Og da sa jeg jo ikke nei. :D

Jeg vil ha hund som turkamerat, aktivisering, morro, til bruks og som en god venn. Jeg elser å ta vare på dyr, og spesielt gre pels osv, noe som også hunder er best egnet til. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid elsket dyr :D , men har da allerig slik som mine to brødre :D så vi hadde ikke dyr hjemme... utenom en hamster en liten stund... Men så flytt den elste bror min sammen med dama og kjøpte seg hund, vokst fra allergien, en herlig gutt... Dino, som var blanding av rottweiler og dobbermann... Og da mor såg at vi som bodde hjemme ikke reagerte på Dino, kjøpte vi oss en rottweiler... som desverre ikke levde lenge... Men vi hadde Dino i mangen år å fikk låne han... Siden det ikke ble ny hund hjemme bestemte jeg meg for å få en når jeg flyttet ut... Å det ble Aro... Men det var nok Dino som gjorde at det ble hund som ble det store i livet, selv om jeg kunne tenkt meg mangen andre dyr og...

Tror dere har nevnt det positive og negative om hund :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...