Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du hund?


Heidi

Recommended Posts

Hvorfor har du hund? Tenkte vi kunne skrive grunnen og kanskje de positive ting med og ha hund og negative ting :D

Starter med mig :D

Jeg har hund for det første fordi jeg liker og gå turer og være i naturen og hvem er da en bedre følgesven end en hund? Men også fordi jeg er vokset op med hunde i hjemmet, og det resulterede i at jeg syns der manglede noget da jeg var flyttet hjemme i fra.. Positive ting ved at have hund er vel mange, feks det at man virkelig han en trofast ven. Den er der når man vågner og logrer med halen og tar en godt i mod og når man legger sig. Plus man får trent sig selv ved at gå mange og lange turer. Og man lærer en del om hunden som mange ikke ved, for eksempel dens kropsprog (hvis man altså læser om dette) Og man er aldrig alene. Ja jeg kunne remset op lenge. Negative ting ved at have en hund må vel være at man er så bundet. Man kan jo ikke gjøre akkurat de samme ting som man kunne da man ikke havde hund, som og rejse eller bare ta seg en weekend tur til en vennine eller noe. Da må man enten ha hunden med, og det er ikke alle som vil man skal det, eller så må man sørge for en "nanny" så det er ikke bare lige og gjøre sånne ting impulsivt, der syns jeg man planlægger dem litt i forvejen..

Og så klart så er det ikke sååå kult og gå tur i øsende regnvær og storm eller for den sagsskyld -30 grader. Hehe. Men sånt skal jo gjøres når man har hund. Ellers har jeg ikke så mye mer negativt om og ha hund. Men gleder mig til og se hva dere andres synes.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk hund fordi samboern er kjempeallergisk for katt, noe som jeg egentlig ville ha (som jeg også har hatt hele livet) Og så var jeg nysgjerrig på hund siden jeg ikke har hatt det før. Så da ble det hund.

Positive med hund er at man får kontakt med mange nye folk og det er selskap.

Negative er at du ikke kan gjøre så mye annet uten planlegging, må gå tur uansett vær, er bundet, mye penger går bort til dyrelge, mat osv. Man må trene så mye og lære så mye som tar så lang tid og går ut over tålmodigheten, vanskelig å reise og ta den med.

Noen ganger skulle jeg heller ønske jeg hadde katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok til meg Chicka etter at katten min døde, jeg må ha et dyr å ta vare på.

Valget fallt på hund fordi jeg ville ha en å gå masse på turer med og som kunne være med litt mer rundt enn det Gråpus kunne.

Siden jeg er i hestemiljøet så vil også hunden få det veldig sosialt med andre hunder, som det er masse av på stallen.

Jeg valgte en "voksen" (Chicka var 13mnd når jeg fikk hun) omplasserings hund fordi jeg er ikke noe utpreget valpe menneske, men liker å jobbe med dyr som har forskjellige problemer i adferden.

Chicka var stresset og usikker når jeg fikk hun, så jeg måtte jobbe MYE med tillit og ha det rolig rundt hun.

Jeg kan heller ikke ha en sofagris som kun liker å ligge å slappe av, men må ha en hund som tåler å gå lange turer og som liker å bli trent endel lydighet med (selv om det noen ganger virker som det går inn det ene øret og ut av det andre... :D )

Chicka utfyllte alle disse kriteriene, og jeg var verdens lykkeligste jente når jeg gikk ut av FOD-Gården med gull jenta mi, jeg bare viste at jeg hadde fått meg verdens beste venn. Love

Det som er så flott med hunder er at man kommer seg ut på turer, kommer fort i prat med forskjellige mennesker og man får sett masse flott natur.

Også er det utrolig koselig å krype oppi sofaen med hunden og bare kose. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk meg hund fordi da kommer jeg meg ut litt. Liker å gå tur i skogen og på fjellet. Så får jeg en hobby og noe å gjøre. Liker å trene dyr å sånnt. Så er det sosialt.

Negative er vell at man må gå ut i allslags guffent vær. Ikke så fristende å gå ut i regn, kulde og blåst. men men.. Det trengs.

Ellers har vell dere andre nevnt det meste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestefaren min har hund og den er hos oss veldig ofte så jeg sier:

Grunnen vår er at de er sosiale (Mere kosete og smarte enn katter) og liker å gå tur, de er lekene og du kan virkelig føle at du blir venn med en hund i motsetning til andre dyr! :D

Og det siste jeg sa var nok den største grunnen 8)

Det negative er: Spyinga, men det er sånt man må leve med vis man har hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hunder nå forde jeg alltid har hatt lyst på en hund.

har blitt tilbudt så mangen hunder opp igjennom årene (mens jeg bodde hjemme) men mor sa alltid nei :? .

så no tar jeg igjen har ikke mindre enn 4 hunder nå, mens mor spør om vi ikke har nokk hunder snart.

ha ha ha blir det noen gang nokk hunder da? :D:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo ikke jeg får hund ennå, men jeg vil ha hund fordi dens vesen og personlighet tiltrekker meg! Meg har vært interessert i hund hele livet, men alltid visst at jeg aldri kunne få det. Men når mamma og pappa flyttet fra hverandre for noen år siden, sa mamma at det kunne være en mulighet, HVIS vi fikk en rasen som var allergivennlig med hensyn til pappa. Og da sa jeg jo ikke nei. :D

Jeg vil ha hund som turkamerat, aktivisering, morro, til bruks og som en god venn. Jeg elser å ta vare på dyr, og spesielt gre pels osv, noe som også hunder er best egnet til. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid elsket dyr :D , men har da allerig slik som mine to brødre :D så vi hadde ikke dyr hjemme... utenom en hamster en liten stund... Men så flytt den elste bror min sammen med dama og kjøpte seg hund, vokst fra allergien, en herlig gutt... Dino, som var blanding av rottweiler og dobbermann... Og da mor såg at vi som bodde hjemme ikke reagerte på Dino, kjøpte vi oss en rottweiler... som desverre ikke levde lenge... Men vi hadde Dino i mangen år å fikk låne han... Siden det ikke ble ny hund hjemme bestemte jeg meg for å få en når jeg flyttet ut... Å det ble Aro... Men det var nok Dino som gjorde at det ble hund som ble det store i livet, selv om jeg kunne tenkt meg mangen andre dyr og...

Tror dere har nevnt det positive og negative om hund :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...