Gå til innhold
Hundesonen.no

Bære utstyr


Recommended Posts

Hei

(Vet ikke om jeg har lagt ut posten på rett sted)

Jeg tenkte å kjøpe meg en hund veldig snart, og noe jeg har lyst til å få han til å gjøre er å gå med sånn "ryggsekk"

Sånn sæle av et slag, med to små lommer på sidene. Jeg og typen kommer til å bruke hunden til veldig mye til å gå tur i skogen, vil gjerne at hunden også skal hjelpe til å bære litt.

Spm mitt er da: Når kan man begynne med å ha på en hund/valp en sånn sæle? Og skal man legge litt og litt oppi den av gangen så han tåler mer og mer?

Har hørt at de fleste hunder er veldig glad i å jobbe så vi får håpe det ;)

Hvor burde jeg kjøpe sånn sæle? Vil jo ha noe som er bra og som ikke gir hunden problemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

varierer! helt generelt, til alle spørsmålene dine;

1) de skal ikke bære tungt før de er "ferdig utvokste" - dette kan være 1 år for mindre raser, 2 år for større raser.

2) du kan begynne å venne valpen til tom kløv fra dag 1 omtrent (selv om det jo er unødvendig å kjøpe en bitteliten kløv (som det heter) og så kjøpe en ny etterhvert som den vokser.) Derfor kan det være greit å vente til hunden er litt større. Kløven skal også sitte godt for hunden, dermed er det vanskelig å kjøpe en kløv på opptil 1000-2000 kr, også er den ikke passende etter et par mnd. Kan vel evt. bruke noe annet hvis du ser at hunden ikke liker nye ting. Noen hunder har ikke noen problemer med kløv, noen har sikkert mer komplekser mot å få noe på ryggen.

3) for ja kløv er dyrt. spesielt om du vil ha god kvalitet fra f.eks seleverkstedet.no, (som jeg tror spesialsyr for deg også?)

Ja du legger oppi litt og litt, ikke bare å hive 5kgs forposen i kløven og tro dette går greit på tur. Bare tenk deg selv og en ryggsekk, hvor langt du klarer, hvor mye tid du bruker på å få opp kondisen til tyngre sekker osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, må også pressisere at hunden IKKE skal bære noe før den er ferdig utvokst.

Corgi er jo også en rase med lang rygg og korte ben, og jeg vil tro at det blir ekstra viktig å vente på en slik rase.

Jeg vet veldig lite om raser med lang kropp, men lurer på, kan de i det hele tatt bære kløv? Vil ikke det kunne forårsake prolaps ol. eller vil det være med å styrke kroppen istedenfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...