Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport!


mokken

Recommended Posts

Birk og jeg har fått opprykk til klasse 2 (weee!)

Vi er forholdsvis fersk på lydighet og føler at vi stanger litt hodet i veggen ift å komme oss videre.

Birk er en hund med liten (knapt noen) gjenstandsinteresse, men er meget tent på det meste som kan spises :lol:

Så var det apporten da..Den vil han helst ikke ha i munnen :)

Han gaper over og i det man tror han skal holde fast så spyttes den elegant ut!

Han har en noe sær forkjærlighet for sokkene mine så nå har vi brukt litt tid på å leke med apporten ikledd en sur sokk... Litt sært ja....

Men! Han har nå bært litt på frivillig basis rundt på denne, uten krav til avlevering eller annet.

Så hva gjør jeg nå da? Where to go, what to do?

Har tatt av sokken og lekt med apporten på stuegulvet, en liten interesse er der, men vi holder oss på veldig knappe intervaller (med fare for å trekke det for langt).

Vi har tidligere prøvd shapingvarianten uten særlig hell.

Kom nettopp over artikkelen til Fanny om apportering, skal lese den når jeg er mer våken ;)

Gode tips mottaes med takk! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Kanskje du kan prøve klikker? Klikk så fort hunden fatter interesse for apporten, og vent lenger og lenger for hvert klikk. Sørg for at hunden holder og ikke tygger når du klikker. Kanskje?

Når hunden bærer kan du gå bortover og klappe deg på låret så hunden kommer i fri ved fot/utgangsstilling. Gradvis selvsagt :icon_redface: Bare tankelufting, ingen garanti for at det funker. Men hvis hunden er matvrak vil den forbinde apporten med mat/klikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Kanskje du kan prøve klikker? Klikk så fort hunden fatter interesse for apporten, og vent lenger og lenger for hvert klikk. Sørg for at hunden holder og ikke tygger når du klikker. Kanskje?

Når hunden bærer kan du gå bortover og klappe deg på låret så hunden kommer i fri ved fot/utgangsstilling. Gradvis selvsagt ;) Bare tankelufting, ingen garanti for at det funker. Men hvis hunden er matvrak vil den forbinde apporten med mat/klikk.

Det er det vi har prøvd, leeeeenge.... Han gaper over og spytter ut!

Hadde forøvrig et gjennombrudd for en måneds tid siden, har jobbet mye med å trigge jakt adferd for å skape interesse for apportbukken, kombinert med shaping og sakte men sikkert så fikk vi det til.

Nå har vi kommet så langt at han henter den på ca 3-4 m avstand og kommer mot meg.

Avlevering blir vel neste trinn tenker jeg, også ikke minst generalisering, det er ikke alle steder det "passer" for prinsen å trene apport.

Jammen har dette vært en tålmodighetsprøve, alt jeg tok for gitt med labbisen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Kjenner til problemet ditt (dessverre). Har 2 hunder som apporterer, mens den siste spytter ut "utysket". Man ser at hun formelig hater den apportbukken. Her har vi begynt å gi henne litt konkurranse. Bruker en av de andre hundene og holder begge hundene i halsbåndet. Kaster apportbukken bortover og kun den andre får springe. Dette har faktisk ført til at hun som hater apporten nå er villig til å ta den (*puh*). Så nå jobber vi også med å få henne til å holde den + avlevering (etterhvert). Cluet vårt var å få henne til å ta apporten.

Vi har ingen mål om å bli lydighetschampion, så vi tillater at det bites litt i bukken, bare hun tar den :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Hva med konkurranseapport mellom hund/eier?

Kasting mellom personer for å få hunden til å fatte interesse for den?

Strekk tiden lenger og lær hunden at apporten er gøy! Ha drakamp med den. Bruk den som en leke. Bygg drifter. For oss er apport "belønningsøvlesen". La den ligge på gulvet, og når hunden fatter interesse for den, ros den opp i skyene/ta en dans/ha drakamp med den/ syng: gjør det som funker for deg.

NÅ merker jeg det er natta snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med konkurranseapport mellom hund/eier?

Kasting mellom personer for å få hunden til å fatte interesse for den?

Strekk tiden lenger og lær hunden at apporten er gøy! Ha drakamp med den. Bruk den som en leke. Bygg drifter. For oss er apport "belønningsøvlesen". La den ligge på gulvet, og når hunden fatter interesse for den, ros den opp i skyene/ta en dans/ha drakamp med den/ syng: gjør det som funker for deg.

NÅ merker jeg det er natta snart.

Har prøvd drakamp, men det fungerte ikke dessverre. Han liker litt kamping, men har tidligere kun brukt fille/tauknute, så det er mulig han har "hengt" seg opp i de gjenstandene. Leker er han generelt ikke intressert i, så der sliter vi.

Han har jevnt over lav gjenstandsinteresse, så da blir det litt vanskeligere.

Vi har kommet et lite stykke på veien nå, han plukker på korte avstander så det er jo bra.

Må ha et visst stressnivå for å opprettholde interessen. Jobber videre med avlevering/tilbakekomst.

Reiser på lp-kurs på søndag, 1 uke, så da håper jeg på å få noen gode innspill :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm kan man virkelig leke med apportbukken altså ?

Jeg har vært så forsiktig med den jeg, livredd for å få et lite 'tygg'..

(uten at jeg har noe mål om bli lydighetschampion, men ja det hadde vært gøy å få til klasse 2 en gang om ikke annet :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm kan man virkelig leke med apportbukken altså ?

Jeg har vært så forsiktig med den jeg, livredd for å få et lite 'tygg'..(uten at jeg har noe mål om bli lydighetschampion, men ja det hadde vært gøy å få til klasse 2 en gang om ikke annet :devil: )

I vårt tilfelle hadde jeg vært mer fornøyd med en hund som tygger litt i iver, enn en hund som ikke apporterer i

det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter hunden opp i lufta etter bukken når vi kamper. Dette for å få et fast bitt. Dette hørtes veldig brutalt og ipo ut, men bare noen cm over bakken, og selvsagt, bare hvis hunden er komfortabel med sånt. Vi har gjort det siden hun var bebbi. Da blir minnesbildet til hunden at bukken må holdes med et fast grep. Dette har hverfall fungert veldig bra for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...