Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport!


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Birk og jeg har fått opprykk til klasse 2 (weee!)

Vi er forholdsvis fersk på lydighet og føler at vi stanger litt hodet i veggen ift å komme oss videre.

Birk er en hund med liten (knapt noen) gjenstandsinteresse, men er meget tent på det meste som kan spises :lol:

Så var det apporten da..Den vil han helst ikke ha i munnen :)

Han gaper over og i det man tror han skal holde fast så spyttes den elegant ut!

Han har en noe sær forkjærlighet for sokkene mine så nå har vi brukt litt tid på å leke med apporten ikledd en sur sokk... Litt sært ja....

Men! Han har nå bært litt på frivillig basis rundt på denne, uten krav til avlevering eller annet.

Så hva gjør jeg nå da? Where to go, what to do?

Har tatt av sokken og lekt med apporten på stuegulvet, en liten interesse er der, men vi holder oss på veldig knappe intervaller (med fare for å trekke det for langt).

Vi har tidligere prøvd shapingvarianten uten særlig hell.

Kom nettopp over artikkelen til Fanny om apportering, skal lese den når jeg er mer våken ;)

Gode tips mottaes med takk! ;)

  • 5 months later...
Skrevet

Kanskje du kan prøve klikker? Klikk så fort hunden fatter interesse for apporten, og vent lenger og lenger for hvert klikk. Sørg for at hunden holder og ikke tygger når du klikker. Kanskje?

Når hunden bærer kan du gå bortover og klappe deg på låret så hunden kommer i fri ved fot/utgangsstilling. Gradvis selvsagt :icon_redface: Bare tankelufting, ingen garanti for at det funker. Men hvis hunden er matvrak vil den forbinde apporten med mat/klikk.

  • 3 weeks later...
Skrevet
Kanskje du kan prøve klikker? Klikk så fort hunden fatter interesse for apporten, og vent lenger og lenger for hvert klikk. Sørg for at hunden holder og ikke tygger når du klikker. Kanskje?

Når hunden bærer kan du gå bortover og klappe deg på låret så hunden kommer i fri ved fot/utgangsstilling. Gradvis selvsagt ;) Bare tankelufting, ingen garanti for at det funker. Men hvis hunden er matvrak vil den forbinde apporten med mat/klikk.

Det er det vi har prøvd, leeeeenge.... Han gaper over og spytter ut!

Hadde forøvrig et gjennombrudd for en måneds tid siden, har jobbet mye med å trigge jakt adferd for å skape interesse for apportbukken, kombinert med shaping og sakte men sikkert så fikk vi det til.

Nå har vi kommet så langt at han henter den på ca 3-4 m avstand og kommer mot meg.

Avlevering blir vel neste trinn tenker jeg, også ikke minst generalisering, det er ikke alle steder det "passer" for prinsen å trene apport.

Jammen har dette vært en tålmodighetsprøve, alt jeg tok for gitt med labbisen :whistle:

Guest Dratini
Skrevet

Kjenner til problemet ditt (dessverre). Har 2 hunder som apporterer, mens den siste spytter ut "utysket". Man ser at hun formelig hater den apportbukken. Her har vi begynt å gi henne litt konkurranse. Bruker en av de andre hundene og holder begge hundene i halsbåndet. Kaster apportbukken bortover og kun den andre får springe. Dette har faktisk ført til at hun som hater apporten nå er villig til å ta den (*puh*). Så nå jobber vi også med å få henne til å holde den + avlevering (etterhvert). Cluet vårt var å få henne til å ta apporten.

Vi har ingen mål om å bli lydighetschampion, så vi tillater at det bites litt i bukken, bare hun tar den :whistle:

  • 2 months later...
Skrevet

Hva med konkurranseapport mellom hund/eier?

Kasting mellom personer for å få hunden til å fatte interesse for den?

Strekk tiden lenger og lær hunden at apporten er gøy! Ha drakamp med den. Bruk den som en leke. Bygg drifter. For oss er apport "belønningsøvlesen". La den ligge på gulvet, og når hunden fatter interesse for den, ros den opp i skyene/ta en dans/ha drakamp med den/ syng: gjør det som funker for deg.

NÅ merker jeg det er natta snart.

Skrevet
Hva med konkurranseapport mellom hund/eier?

Kasting mellom personer for å få hunden til å fatte interesse for den?

Strekk tiden lenger og lær hunden at apporten er gøy! Ha drakamp med den. Bruk den som en leke. Bygg drifter. For oss er apport "belønningsøvlesen". La den ligge på gulvet, og når hunden fatter interesse for den, ros den opp i skyene/ta en dans/ha drakamp med den/ syng: gjør det som funker for deg.

NÅ merker jeg det er natta snart.

Har prøvd drakamp, men det fungerte ikke dessverre. Han liker litt kamping, men har tidligere kun brukt fille/tauknute, så det er mulig han har "hengt" seg opp i de gjenstandene. Leker er han generelt ikke intressert i, så der sliter vi.

Han har jevnt over lav gjenstandsinteresse, så da blir det litt vanskeligere.

Vi har kommet et lite stykke på veien nå, han plukker på korte avstander så det er jo bra.

Må ha et visst stressnivå for å opprettholde interessen. Jobber videre med avlevering/tilbakekomst.

Reiser på lp-kurs på søndag, 1 uke, så da håper jeg på å få noen gode innspill :)

Skrevet

Hmm kan man virkelig leke med apportbukken altså ?

Jeg har vært så forsiktig med den jeg, livredd for å få et lite 'tygg'..

(uten at jeg har noe mål om bli lydighetschampion, men ja det hadde vært gøy å få til klasse 2 en gang om ikke annet :) )

Skrevet
Hmm kan man virkelig leke med apportbukken altså ?

Jeg har vært så forsiktig med den jeg, livredd for å få et lite 'tygg'..(uten at jeg har noe mål om bli lydighetschampion, men ja det hadde vært gøy å få til klasse 2 en gang om ikke annet :devil: )

I vårt tilfelle hadde jeg vært mer fornøyd med en hund som tygger litt i iver, enn en hund som ikke apporterer i

det hele tatt :)

Skrevet

Jeg løfter hunden opp i lufta etter bukken når vi kamper. Dette for å få et fast bitt. Dette hørtes veldig brutalt og ipo ut, men bare noen cm over bakken, og selvsagt, bare hvis hunden er komfortabel med sånt. Vi har gjort det siden hun var bebbi. Da blir minnesbildet til hunden at bukken må holdes med et fast grep. Dette har hverfall fungert veldig bra for oss :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...