Gå til innhold
Hundesonen.no

Vinglepetter


eple

Recommended Posts

Vi hadde egentlig bestemt oss for rase på vår fremtidige hund, vi skulle ha flat. Jeg spurte jo tidligere om tips og råd i denne tråden: http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...hl=rasetipstråd og fikk mange gode forslag. Men i det siste har jeg -ut av intet- begynt å kikke på to andre raser. Bakgrunnen var at jeg tenkte kanskje vi burde se oss om etter en hund som helte mer mot middels størrelse og at dette ville være mer praktisk. Samtidig synes jeg jo at hund er stor hund for å si det sånn. Jeg har av alle ting begynt å vurdere puddel og toller opp mot flat.. Tolleren synes jeg er en pen hund, men utstillingspelsen på puddel synes jeg er helt fryktelig. Jeg kunne aldri gått nedover gaten med en puddel i utstillingskondisjon.. Men nå har jeg altså begynt å tenke at kanskje puddel ville passet i type? Er jeg helt på jordet, eller er toller og puddel litt i samme gate som flat? Nå mener ikke jeg at de er like i aktivitetsbehov og lynne, men at de har visse likhetstrekk.. Hva tror dere, hvordan ville dere sammenlignet disse rasene?

Jeg vil som sagt ha en allsidig hund som kan brukes i ulike hundesporter, for at jeg kan prøve ut litt forskjellig og finne ut hva jeg trives best med. Har foreløpig tenkt å begynne med spor, og deretter eller parallellt prøve på rundering. Jeg har forstått det sånn at flat kan brukes til nærmest alt, men er toller og puddel egnet til å brukes i feks rundering? Jeg har ikke planer om storpuddel, det vil i såfall bli en litt mindre (mellom?). Samboeren min er mest opptatt av at hunden skal være snill, vennlig og lett å ha med å gjøre (det siste får jeg ansvar for å gjøre den hehe).

Jeg har lest mye negativt om tolleren på dette nettstedet, men hørt mer positivt andre steder. Det jeg er spesielt bekymret for er at noen skriver at tolleren blir fort usikker, skremt eller redd og at det er veldig krevende å sosialisere den. Og også at mange av hundene er redde for en del ting i voksen alder selv om de er blitt sosialisert godt. I tillegg skrives det at den ikke er glad i fremmede slik jeg har oppfattet det (andre steder hører jeg at den er veldig glad i alle), men vil ikke dette i stor grad styres av hvordan man sosialiserer den? Vi vil gjerne ha en hund som liker fremmede og mennesker generelt, men den trenger ikke nødvendigvis være så hoppende glad som en flat. Hvordan er jakt og vokting på toller sammenlignet med flat? Og hvor lett er den å motivere med lek og mat i trening?

Jeg har prøvd å finne gode beskrivelser av puddelens gemytt og lynne, men finner bare veldig korte. Hvordan er puddelen sammenlignet med en retriever? Jeg har lest de generelle beskrivelsene som glade i mennesker, lettlærte, osv, men hvor ligger de på skalaen? Er de like glade i mennesker som retrievere, er de like lettlærte, hvor glade er de i mat sammenlignet med retriever? Er det lett å motivere dem i trening med lek og mat? Hvordan er jakt og vokting på puddel sammenlignet med retriever?

Er det feil av meg å vurdere puddel når jeg ikke liker utstillingspelsen dens? Om vi lander på puddel vil jeg isåfall klippe den i en mer normal fasong.. :rolleyes: Gjerne ganske kort. Toller og flat -skrives det innimellom her inne- anbefales ikke til førstegangseiere, mens puddel og mynder anbefales fremfor alle til de som ikke har hatt hund før. Vi er interessert i finne rasen som passer oss best, ikke den som nødvendigvis trenger minst aktivisering, og som er enkelst å ha i hus. Vi vil finne en hund som har et gemytt som passer oss, og som har en størrelse, pels og pelsstell som vi kan trives med. Jeg liker å se resultater i det jeg driver med, så jeg vil nok ikke trives med en hund som er vanskelig å motivere.

Dette ble veldig mange spørsmål, jeg beklager det. Håper på mange og gode svar! Det er neimen ikke enkelt å skulle leite opp førstehåndsinformasjon på nettet om alt mulig, det er alfa og omega å få innsikt i andres kunnskap og erfaringer så vi setter pris på alle bidrag :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler puddel av hele mitt hjerte, om du finner de rette foreldrene, får du en veldig sosial, veldig blid, veldig glad hund, som elsker å trene og jobbe.(jeg kjenner mest til storpuddel, som ikke er så store når du klipper dem korte). De er nok ikke like 'aktive' som flat (altså ikke like hyperaktive), og toller har jeg ikke noen egentlig kjennskap til. Jeg tror de er ganske bra brukshunder, de egner seg jo godt som narkotikahunder og førerhunder(da snakker jeg om storpuddel.) Tror en del blir brukt som søkshund også?

Sjefen har en stor/kongepuddel som ikke er særlig stor, 25 kg tror jeg? Max.. Liten og lett å bære iallefall, og mindre enn flat. (hun skal forresten ha valper på henne neste løpetid, sånn HVIS du skulle tenke på storpuddel) :P Trine, som puddelen heter, klippes helt kort, bare en sånn jamn kortklipp, stort sett litt mer på snuten og ørene, hun ser nesten terrieraktig ut med den der 'barten' sin. :whistle:

Og så har jeg selvfølgelig møtt storpudler som ikke er så åpne og hengivne, som heller er litt reserverte, og litt forsiktige. Men dette tror jeg også har mye med oppdragelse og foreldre å gjøre. :P

Også har vi en toypuddel(tror jeg det er) her i blant, hun er bare helt fullstendig herlig, kjepmpesøt, kjempeglad for å se deg, og stort sett veldig veldig blid hele tiden. Men er nok litt vel liten til å bruke til rundering? :P

Flatene jeg har møtt her, har stort sett vært ganske hyperaktive, veldig sånn hopper rundt deg og bjeffer gjerne litt, og elsker alt som skjer, bare det skjer noe. Sikkert fine hunder hvis du skal trene mye, og bruke dem til noe de blir virkelig slitne av hver dag. Jeg ville ikke hatt en, med det aktivitetsnivået jeg legger for dagen for min hund, men er nok fine brukshunder. Veldig glade i folk, men har opplevd dem som litt 'nappete' iblant, napper mye i klær når de blir ivrige.

Lykke til med valg av hund! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

---

Jeg har prøvd å finne gode beskrivelser av puddelens gemytt og lynne, men finner bare veldig korte. Hvordan er puddelen sammenlignet med en retriever? Jeg har lest de generelle beskrivelsene som glade i mennesker, lettlærte, osv, men hvor ligger de på skalaen? Er de like glade i mennesker som retrievere, er de like lettlærte, hvor glade er de i mat sammenlignet med retriever? Er det lett å motivere dem i trening med lek og mat? Hvordan er jakt og vokting på puddel sammenlignet med retriever?

Er det feil av meg å vurdere puddel når jeg ikke liker utstillingspelsen dens? Om vi lander på puddel vil jeg isåfall klippe den i en mer normal fasong.. :rolleyes: Gjerne ganske kort. Toller og flat -skrives det innimellom her inne- anbefales ikke til førstegangseiere, mens puddel og mynder anbefales fremfor alle til de som ikke har hatt hund før. Vi er interessert i finne rasen som passer oss best, ikke den som nødvendigvis trenger minst aktivisering, og som er enkelst å ha i hus. Vi vil finne en hund som har et gemytt som passer oss, og som har en størrelse, pels og pelsstell som vi kan trives med. Jeg liker å se resultater i det jeg driver med, så jeg vil nok ikke trives med en hund som er vanskelig å motivere.

Dette ble veldig mange spørsmål, jeg beklager det. Håper på mange og gode svar! Det er neimen ikke enkelt å skulle leite opp førstehåndsinformasjon på nettet om alt mulig, det er alfa og omega å få innsikt i andres kunnskap og erfaringer så vi setter pris på alle bidrag :P

Jeg er også puddelfrelst, så er helt ukritisk fremstilling får du ikke fra denne kanten.. men jeg skal prøve.. :P

Det er ikke feil å vurdere puddel selv om du ikke liker utstillingspelsen. :P Når det gjelder klipp og frisyre så finnes det et hav av praktisk korte klipper som er lette å få til selv, jeg tror ikke jeg kjenner noen som har puddel i utstillingsklipp om ikke de stiller, for det er mye jobb.

Jeg er oppvokste med mellompuddler og det er en utrolig praktisk størrelse og rase. Mellompuddelen kan gjøre alt som storpuddelen kan, den tar bare mindre plass og det er mindre pels å stelle. Mellompuddelen må heller ikke aktiviseres på samme måte som storpuddelen, men den kan og vil tåler det samme, men du må som sagt ikke. Mellompuddel er en frisk rase, som har mange seriøse oppdrettere.

Gemyttmessig er puddelen en glad, leken hund, som elsker familien sin, men kan være reservert/overlegen mot fremmede. Min Sophus (storpuddel) var veldig reservert, mens Sølve (dverg) er veldig glad i alle han ser, så det varierer, men det blir "feil" å forvente labradortakter av en puddel liksom. :P

De mindre variantene (dverg og toy hovedsaklig) er som regel mer løsmunnet enn mellom og stor. Men det er en rase som prater mye, det er hvertfall min erfaring. Sølve mjauer som en katt når han vil noe og Sophus hadde et stort repetoar av koselyder. Mange blir overrasket over jaktinnstinktet på puddelen, men det er egentlig en gammel vannapportertende hunderase som skulle holde ut lange dager på jakt, så det er en rase med stor fysisk utholdenhet. Jaktinnstinktet varierer fra linje til linje, men det gjør også sitt til at jaktlek er god belønning. Enkelte pudler (som mine..) er veldig kresne, andre spiser alt de ser, de kresne kan være vanskelig å belønne med godbit. Sølve jobber ikke for Frolic, men for lever.. Puddelen er en smart rase, den lærer fort, både triks og unoter og kjeder seg lett ved repitisjon. Det stiller krav til eieren om å variere treningen slik at den ikke blir kjedelig. Der skiller den seg hvertfall fra Flatcoateden som kan gjøre samme øvelse "ørti" ganger, en puddel blir litt sånn :"hallo da, jeg kan det nå liksom.. kan vi gjøre noe nytt eller?"

For å illustrere "typisk puddeltakter" kan jeg fortelle om dvergpuddelen som stakk av med dekoderkortet til tv'n når den fikk for lite oppmerksomhet.. Da ble det nemlig liv i stua og alle øyne på den :P Så det er en smart rase som tenker selv, og det er ikke alle som liker det. Men det er en av tingene ved puddel som gjør at jeg elsker rasen.

Puddelen er som poteten, sa min gamle oppdretter, den kan brukes til alt. Og det er i grunn sant. :P Jeg vet om en mellompuddel som brukes i rypejakt og Emilie Prytz hadde en mellompuddel på landsalget i lydighet. Det er flere "up and coming" dverg, mellom og storpudler i agility og lydighet rundt i landet. Selv har Sølve og jeg forsøkt oss på blodspor, Sølve synes det var toppen!

Det var litt om puddel, og jeg kan fortelle mye mer.. :whistle: så bare spør. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jeg går på LP hos driver oppdrett av storpuddel og det er virkelig en flott rase! Og grei å trene i de sammenhengene jeg har sett i hvertfall :P

Jeg anbefaler puddel av hele mitt hjerte, om du finner de rette foreldrene, får du en veldig sosial, veldig blid, veldig glad hund, som elsker å trene og jobbe.(jeg kjenner mest til storpuddel, som ikke er så store når du klipper dem korte). De er nok ikke like 'aktive' som flat (altså ikke like hyperaktive), og toller har jeg ikke noen egentlig kjennskap til. Jeg tror de er ganske bra brukshunder, de egner seg jo godt som narkotikahunder og førerhunder(da snakker jeg om storpuddel.) Tror en del blir brukt som søkshund også?

Sjefen har en stor/kongepuddel som ikke er særlig stor, 25 kg tror jeg? Max.. Liten og lett å bære iallefall, og mindre enn flat. (hun skal forresten ha valper på henne neste løpetid, sånn HVIS du skulle tenke på storpuddel) :P Trine, som puddelen heter, klippes helt kort, bare en sånn jamn kortklipp, stort sett litt mer på snuten og ørene, hun ser nesten terrieraktig ut med den der 'barten' sin. :whistle:

Og så har jeg selvfølgelig møtt storpudler som ikke er så åpne og hengivne, som heller er litt reserverte, og litt forsiktige. Men dette tror jeg også har mye med oppdragelse og foreldre å gjøre. :P

Også har vi en toypuddel(tror jeg det er) her i blant, hun er bare helt fullstendig herlig, kjepmpesøt, kjempeglad for å se deg, og stort sett veldig veldig blid hele tiden. Men er nok litt vel liten til å bruke til rundering? :P

Flatene jeg har møtt her, har stort sett vært ganske hyperaktive, veldig sånn hopper rundt deg og bjeffer gjerne litt, og elsker alt som skjer, bare det skjer noe. Sikkert fine hunder hvis du skal trene mye, og bruke dem til noe de blir virkelig slitne av hver dag. Jeg ville ikke hatt en, med det aktivitetsnivået jeg legger for dagen for min hund, men er nok fine brukshunder. Veldig glade i folk, men har opplevd dem som litt 'nappete' iblant, napper mye i klær når de blir ivrige.

Lykke til med valg av hund! :P

Heldigvis er de mest slik ute, hjemme er de gjerne sovende dovendyr - helt til det skjer noe da, selvfølgelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttmessig hadde jeg garantert valgt puddelen :whistle: Men jeg sliter litt med utseendet på de jeg da.. :$

Av de 3 retrieverene hadde jeg valgt toller tror jeg. Men akkurat den synes jeg er litt vanskelig. For jeg har møtt flat'er som bare har vært helt utrolig fine og herlige, men har også møtt en del som har vært som en mer stressa og klengete utgave av en golden... :P Men flat'en er jammen en vakker hund :P

Tolleren tror jeg er ganske kul hvis man skal drive aktivt, men de kan jo også være rimelig hypre og krever en del...

Nei, jeg hadde nok valgt puddel. Og toller hvis jeg virkelig skulle drive aktivt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt subjektivt er jeg veldig glad i flat'en, og til spor, rundering samt som allround hund mener jeg det er et særdeles godt alternativ. Ellers liker jeg godt labradoren, som også er en trivelig rase.

Tolleren er vel noe striere enn de to andre nevnte retrieverne. Her er det vel også mindre å velge i, da dette er en rase med forløpig mindre utbredelse. Jeg skal ikke uttale meg for skråsikkert her, men som sagt jeg ville nok mye heller gått for en flat enn en toller, ut i fra de kravene du setter.

Puddelen, tja, det er kanskje ikke den rasen som står mitt hjerte nærmest, men igjen, det går sikkert an å finne en trivelig hund for dine formål innenfor rasen. For øvrig får du mye pelsstell på kjøpet og pelsstell er noe herk, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg også er puddelfrelst så kan jeg bare anbefale denne rasen på det sterkeste. Aldri mer en annen rase for min del. De er lærevillige, lettrente og lærenemme, de er morsomme, de kan brukes til alt (ikke vinteraktiviter der de utsettes for kulde og snø over lang tid da de ikke har underull), men lydighet, spor, rundering, agility...ja, det meste passer en puddel, de har om de kommer fra friske linjer (velg oppdretter med omhu!) et herlig temperament, det er en frisk rase som er belemret med lite arvelig sykdommer, de lever lenge, de røyter ikke...ja, alt er bra med en puddel. :P Helt ærlig; når jeg forsøker å komme på noe negativt så finner jeg ikke noe. Det må være pelsstellet det da, selv om jeg ikke syntes det. For det meste så koser jeg meg når jeg holder på med pelsstell. Og det gjør du til akkurat hva du selv ønsker selv. En kortklipt puddel er det lite arbeid med.

Jeg var selv bestemt på at en puddel i pels skulle jeg aldri ha. Maken til jålegreie!! Men nå er noe av den vakreste jeg ser en flott puddel i continentalklipp. Så pass deg; det synet du har på puddel og pels kan fort endre seg om du får en selv. :whistle:

Nå kjenner jeg lite til toller, men har litt kjenneskap til flat. Og jeg kan bekrefte det som skrives over at en puddel er mindre hyper enn flat. Min oppfatning av flat er at de er aktive og til dels krevende. En puddel krever også, men de tilpasser seg også lett perioder med mindre aktivitet. Dessuten er de enkle å få til å selvaktivisere seg vha. IQ-leker og oppgaver. En flat krever sin eier med på aktiviterer og gir lettere opp. Det er hva jeg ser på flater jeg kjenner, og skal ikke påstå at det er generelt for rasen.

Uansett hva du velger; lykke til med valg av rase og med ny hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir en smaksak. Hvis du skal ha en potethund som jeg kaller det. En hund du kan bruke litt til alt så tror jeg du vil bli like godt fornøyd med en puddel, en flat eller en toller uansett hva du velger.

De er like forskjellige rasemessig som du vil oppleve forskjell individmessig. Men det som er sikkert uansett er at du vil få en hund som elsker å jobbe og samarbeide uansett hva du velger.

Tolleren er noe mindre ja. Og en bør være nøye med oppdretter da avlen har tatt litt av siste årene. Men et positivt tegn jeg har sett siste året er at jeg ser mindre av de skeptiske tollerene og mere av de glade, rett på hundene så de gode oppdretterene har nok fokusert mye på dette i det siste. En toller er ingen minigolden så den skal forsåvidt ikke kaste seg over alt og alle i den største lykkerus, men å si at det er krevende å sosialisere den fremfor andre valper vil jeg ikke si. Jeg gjorde ikke noe spesielt annet med tolleren min enn med goldenen, labradoren, schæferen eller aussien. Han er en flott og stødig hund. Det viktige er å møte foreldrene tror jeg når det gjelder tolleren og at de vokser opp inne på f.eks kjøkkenet hos oppdretter og ikke i en hundegård eller eget hus. Et kaoshjem der mye skjer er jo den beste starten for en toller for å forebygge mye. Men det gjelder forsåvidt alle raser selv om tolleren har noe lavere terskel for å bli skeptisk enn f.eks en labrador.

Har du spesielle spørsmål så bare send en pm til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! At pudler ikke kan være så mye ute i snøen var nytt for meg. Da er dette med andre ord ikke en hund å gå på skitur med? Ingen hunder bør jo ligge for lenge i snøen under pauser på skitur om de er vant til å bo inne, men mange kan ligge en liten stund med feks dekken på seg. Vi hadde hvertfall flaten vår med på skitur og det eneste problemet med det var snøballer i pelsen.

Og takk for et mer nyansert bilde av tolleren, Argon. Jeg har lest flere steder at tolleren ikke anbefales som førstegangshund, at den er utfordrende å jobbe med og at den er sta. Jeg har litt problemer med å finne ut hva som menes med dette. Så jeg lurte på om noen kunne forklare litt nærmere feks hvordan tolleren oppfører seg når den sta, og hvorfor den ikke er en førstegangshund osv. Litt mer utdypende enn bare å konstatere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordrende å jobbe med ville jeg vel absolut ikke sagt. De er stort sett en drøm å jobbe med sammenlignet med ganske mange andre raser. Det er jo som alle andre aktive raser at en må gi seg på topp og lese hunden sin sånn at den ikke opplever for ofte å tippe over den negative stressgrensa. For de jobber til de får godkjenning fra gardermoen til å ta av:)

Sta, vel, de har en god egenvilje for å si det sånn. Og det er både positivt og negativt. De har ikke som labradorer og golden den "willing to please" på samme måte. Jeg kan lett lure golden og labradorer til å utføre arbeid de egentlig ikke vil. Men tolleren, ikke talom:) Og har de virkelig bestemt seg for noe så skal en være god til å endre på det.

F.eks de golden og labradorene jeg har hatt og goldentuppa jeg har kan jeg kose og klemme på som jeg vil og når jeg vil. Tolleren er en stor koseklump men vil kose når han selv vil. Litt mer katt i han:)

De er litt mer slu rever og gir du tolleren lille fingeren så tar den hele hånden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, du kan selvfølgelig ha med puddel på skitur. Når jeg skrev det så tenkte jeg ift. aktiviteter (organiserte). Den kan godt klare en dag på tur ute i snøen, men ikke sove ute og heller ikke lang tid i ekstreme temperaurer. Men da er jo de færreste mennesker ute lenge av gangen også. :whistle: Men man bør være klar over at en puddel på grunn av hårene fryser lettere enn andre raser, og legge til rette for at den ikke fryser når man pauser. Nå er del vel slik at man til de fleste raser i dag har med en pose eller liggeunderlag om man skal være ute i snø en hel dag. Dette er normalt tilstrekkelig for en puddel også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke toller i alle fall :lol: Mitt inntrykk etter å ha sett en del av dem i retrieverklubben er at de virker som at de er vanskelig å motivere, og rett og slett ganske kjedelige. Og jeg som likte dem så godt før, nei fysj. :)

Om det hadde vært mitt valg hadde jeg tatt Flat, men vært svært nøye på linjene. Puddel liker jeg også, men kan ikke fordra pelsstell, så da ryker den ut der. Har også inntrykk av at puddler er litt mer egenrådlige enn Flat'en ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke toller i alle fall :lol: Mitt inntrykk etter å ha sett en del av dem i retrieverklubben er at de virker som at de er vanskelig å motivere, og rett og slett ganske kjedelige. Og jeg som likte dem så godt før, nei fysj. :)

Om det hadde vært mitt valg hadde jeg tatt Flat, men vært svært nøye på linjene. Puddel liker jeg også, men kan ikke fordra pelsstell, så da ryker den ut der. Har også inntrykk av at puddler er litt mer egenrådlige enn Flat'en ;)

hmmm, jøss. Mulig det er noe de gjør feil i retreiverklubben:) jeg har enda til gode å se en toller som virker vanskelig og kjederlig å motivere. Aldri hørt andre synes det heller. Mulig jeg må ta meg en tur til retreiverklubben:) Mulig det også har noe med synet en har på hvordan en hund skal jobbe. Ja, en toller må kanskje ha en roøkt før den kan begynne å trene fordi den er for gira, eller at den må gires opp, eller at den i en treningsøkt blir for gira så den må ta en pause, eller at den rett og slett må sitte å se litt på de andre trene først før den er på nett fordi den er så nysgjerrig og skal helst få med seg alt som skjer. Det var en periode i unghundalderen til han her jeg måtte ha han bundet utenfor bilden istedenfor inni bilen fordi da kunne han ligge å følge med når vi ikke trente. Da var han mye mer fokusert på meg etterpå. Men sånn er ikke bare tolleren:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm, jøss. Mulig det er noe de gjør feil i retreiverklubben:) jeg har enda til gode å se en toller som virker vanskelig og kjederlig å motivere. Aldri hørt andre synes det heller. Mulig jeg må ta meg en tur til retreiverklubben:) Mulig det også har noe med synet en har på hvordan en hund skal jobbe. Ja, en toller må kanskje ha en roøkt før den kan begynne å trene fordi den er for gira, eller at den må gires opp, eller at den i en treningsøkt blir for gira så den må ta en pause, eller at den rett og slett må sitte å se litt på de andre trene først før den er på nett fordi den er så nysgjerrig og skal helst få med seg alt som skjer. Det var en periode i unghundalderen til han her jeg måtte ha han bundet utenfor bilden istedenfor inni bilen fordi da kunne han ligge å følge med når vi ikke trente. Da var han mye mer fokusert på meg etterpå. Men sånn er ikke bare tolleren:)

Hei Hei :lol:

Jeg har en Alaska Husky som er 4 måndaer gamel, den er snill og veldig lydig til å være en liten valp. Går på masse lange turer da han går løs på plasser som egner seg til det :rolleyes:

Den liker å få masse kos, men det er en ting med det jeg lurer på, den ligger på ryggen og tar imot kos men så begyner han

å knurre, jeg vet ikke om det er fordi han koser seg eller og det er fordi han er sinna... Noen som vet det??

Er litt sjekt å vite, for om jeg skal treffe han eller ikke når han gjør dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt portugisisk vannhund fremfor toller tror jeg :lol: De har minst like mye motor, er førerorienterte og lærevillige. Men min portis trenger hverken å motiveres, eller å gires opp eller ned før trening. Hun bare vil jobbe for meg, trenger ikke en gang belønning så lenge hun føler jeg er fornøyd.

Portisen er vel ganske lik puddel, men ikke så sær og med mere motor (tror jeg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt portugisisk vannhund fremfor toller tror jeg :) De har minst like mye motor, er førerorienterte og lærevillige. Men min portis trenger hverken å motiveres, eller å gires opp eller ned før trening. Hun bare vil jobbe for meg, trenger ikke en gang belønning så lenge hun føler jeg er fornøyd.

Portisen er vel ganske lik puddel, men ikke så sær og med mere motor (tror jeg).

Har puddel rykte på seg for å være sær? Slik kjenner ikke jeg puddelen. :lol: Og er det noen som har motor så er det vel puddel??? Det er den jo kjent for. Sitt store læringspotenisale, lærevillighet, intelligens samt glede ved- og vilje til å ville jobbe. Det er ikke for ingen ting denne rasen er brukt på sikus, som service- og førerhunder, søkshunder og også politiet har fått opp øynene for puddel, da storpuddel. Så det er en hund med stor arbeidskapasitet, mye motor og med mot i passende doser.

Dette er hva jeg vet og hva jeg mener etter selv å ha fått mye personlig erfaring med puddel, og også gjennom å lese og ved å skaffe meg mye kunnskap om rasen. ;)

Edit; må bare legge til at jeg kjenner ikke til portis, så om den har mer eller mindre motor enn puddel vet jeg ikke. Men at puddel har mye motor det vet jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har puddel rykte på seg for å være sær? Slik kjenner ikke jeg puddelen. :lol: Og er det noen som har motor så er det vel puddel??? Det er den jo kjent for. Sitt store læringspotenisale, lærevillighet, intelligens samt glede ved- og vilje til å ville jobbe. Det er ikke for ingen ting denne rasen er brukt på sikus, som service- og førerhunder, søkshunder og også politiet har fått opp øynene for puddel, da storpuddel. Så det er en hund med stor arbeidskapasitet, mye motor og med mot i passende doser.

Dette er hva jeg vet og hva jeg mener etter selv å ha fått mye personlig erfaring med puddel, og også gjennom å lese og ved å skaffe meg mye kunnskap om rasen. ;)

Edit; må bare legge til at jeg kjenner ikke til portis, så om den har mer eller mindre motor enn puddel vet jeg ikke. Men at puddel har mye motor det vet jeg!

Hei, ja jeg er enig med deg jeg :) Puddelen er lærevillig og har motor, men jeg mener at tolleren har mer motor enn puddel allikevel. Og min portis har kanskje motor tilsvarende en toller... Av de rasene trådstarter nevner, ville jeg valgt puddelen. Men dersom hun vurderer toller, så tror jeg kanskje portis kunne passe. Siden den er veldig lik puddel, men mer driv og motor tilsvarende toller... Hvis du skjønner hva jeg mente ;) Det gjelder i hvert fall min da. Jeg har også passet en puddel, og de var utrolig like, men min portis var hakket mer hyper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen jeg møter en toller som er kjedelig, lat eller ikke villig til å jobbe kommer jeg til å dø av sjokk...

Skjønner ikke hvor folk treffer slike individer av rasen...

Helt enig.. Hvor er disse Tollerne hen? De jeg har truffet, inkludert min egen Toller er da ikke slik?

Enya elsker å få oppgaver og hun jobber godt. Hun er enkel å trene og belønne. Litt lek eller godbit er da nok til å få henne til å gjøre ganske mye. Også er jo Tolleren veldig alsidig da. De kan jo brukes til det meste.

De fleste Tollerne jeg har møtt kan gjerne hilse, men de er ikke alltid overbegeistret for fremmede. Enya min hilser og så er det liksom greit. Men hvis det kommer noen hun kjenner så tar hun helt av og blir kjempegla. Et slikt forhold har hun til mange, ikke bare familien vår, men også venner. Hun ble godt sosialisert da hun var liten, men hadde dessverre en episode med en annen tispe for en stund siden. Etter det er hun ikke noe særlig gla i tisper på sin egen alder. Men alle hanner, valper og eldre tisper går bra.

Enya er min første hund og jeg synes det har gått kjempebra. Jeg kan trygt anbefale Tolleren som førstegangshund, med det kriteriet at man er klar over aktivitetsbehovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! :P

Selv om jeg liker puddel veldig godt ut fra deres beskrivelser, tror jeg at jeg heller mer mot flat og toller etter å ha tenkt meg litt om og lest svarene her. Som dere sier er det mye pelsstell, og det er greit å ha en hund man har mulighet til å stille. Det kan jo tenkes at vi kommer til å synes det er kjempegøy, og da ville det vært synd om vi valgte en rase vi måtte bruke masse tid på å ordne pelsen på når dette ikke er noe vi interesserer oss for. Det er heller ikke sikkert vi kan velge oppdretter, kull eller valp like fritt om vi sier at vi aldri kommer til å stille hunden, og vi vil ikke risikere å ikke være fornøyd med oppdretter eller kullet. Men puddel høres ut som en flott hund å ha, det er det ingen tvil om.

Jeg blir også mer positiv til tolleren etter å ha lest svarene deres i og med at møte- og hilsesituasjoner med flat kan være ganske voldsomme. Jeg har barndomsvenninner som fortsatt husker hvor innpåsliten kosete flaten vår var, og at han hele tiden skulle slikke og sleve på dem :P Noen av dem synes det var plagsomt. Så jeg tenker at det kan være mer praktisk med en hund som tar det hele med litt mer fatning og som heller slikker og slever på de den kjenner godt. I tillegg kommer jo tolleren i et mer praktisk format enn flaten, noe samboeren min legger mye vekt på. Jeg har fått noen anbefalinger av oppdrettere, og sett at en del av dem som er innen kjøreavstand (vestlandet, sørlandet, østlandet) driver aktivt med en eller flere aktuelle aktiviteter, og det er veldig positivt. Det viser at tolleren kan brukes til like mye som flaten, selv om det er mulig man må tilnærme seg øvelsene på en litt annen måte treningsmessig. Men det finner man vel ut av selv eller ved å søke råd hos oppdretter/hundeklubb.

Portugisisk vannhund liker jeg heller ikke utstillingspelsen på, og der er det en del pelsstell igjen, som jeg hadde håpet å slippe unna. Her kommer det samme opp som med puddel, og dette med at det er greit å ha mulighet til å stille dersom oppdretter ønsker det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde faktisk det skulle bli mer pelsstell enn det ble. Røyting må man såklart regne med, men det er hovedsaklig 2 ganger i året. Litt utenom må man nok regne med også. Men det som er så fint med Tollerpelsen er at den kan se skikkelig møkkete ut når man drar fra skogturen, men når hunden er tørr og har fått ristet seg litt så har det meste "rent" av. Veldig praktisk i grunnen.

Det er praktisk å få bort litt av pelsen på og under ørene for å forhindre at den klumper seg og sånt da. Og pelsen på potene kan trimmes litt. Spesielt på vinteren, siden snøen havner mellom og blir til is. Jeg holder potene friserte hele året fordi jeg synes det er penere. Men det kommer jo litt an på hvilken type Toller man får. Min har masse pels..

Når det gjelder slikking og sleving, slikker Enya veldig lite. Det har alle Tollerne jeg har møtt gjort også. Det hender såklart hun slikker litt på hendene til folk, men hun er aldri opp i fjeset på noen og renvasker. Da skal man smøre noe skikkelig godt i trynet hvertfall :P

Hendig format er den definitivt. Nå er jenta mi på størrelse med de fleste hannhunder, men hun er likevel passe størrelse. Halen veives for lavt til at den rekker opp på bordet og får revet ned ting :P

Og ett pluss til: Tolleren er jo bare en fantastisk vakker hund, med nydelige utrykksfulle øyne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...