Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagmamma


giggi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sluttet på VG 1 Helse og sosial netopp for å ta meg et fri år. Men jeg vil gjerne jobbe med barn og unge i fremtiden. Nå har jeg jo ikke noe å gjøre, så har veldig lyst å bli dagmamma :) Jeg er jo kun 16, ingen utdannelse og ikke erfaring fra dette før. Men har alltid passet barn, fra jeg var 8år og oppover har jeg vært passepike og barnevakt fra unger helt ned i 4mnd alder. Men har noen spørsmål.

Hva er valig å ta i betaling? Har hørt alt fra 2700kr i mnd til 4500kr. Er jo klar over dette har litt med hvor lange dager osv, men si en vanlig arbeidsdag? Og hvordan bør jeg legge dagene?

Jeg har nå en avtale på torsdag, og da skal jeg kanskje begynne å passe en gutt på 7mnd. Noen tips til meg :)?

Skrevet

Jeg har ingen tips om betaling og slike ting, men jeg tenker at skal du passe barn burde du kunne førstehjelp. Hos Røde Kors kan du gå på fine kurs og lære det mest elementære, fra sårbinding til førstehjelp på brannskader. Det at du har et slikt kurs vil også vise de som tenker på ansette deg at du er bedre kvalifisert til jobben.

Skrevet
Jeg har ingen tips om betaling og slike ting, men jeg tenker at skal du passe barn burde du kunne førstehjelp. Hos Røde Kors kan du gå på fine kurs og lære det mest elementære, fra sårbinding til førstehjelp på brannskader. Det at du har et slikt kurs vil også vise de som tenker på ansette deg at du er bedre kvalifisert til jobben.

Takk for tipset :)

Skrevet

Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker å levere barnet sitt til ei 16 år gammel jente uten erfaring med barn hele dagene. Dog er det ikke full barnehagedekning...

Hva med å sette deg opp som ringevikar i barnehager? Da vil du kunne få veilledning innen det å jobbe med barn, ha mennesker rundt deg som har lang erfaring og utdanning innen barn, og ordnede forhold med tanke på skatt og pensjonspoeng.

Skrevet
Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker å levere barnet sitt til ei 16 år gammel jente uten erfaring med barn hele dagene. Dog er det ikke full barnehagedekning...

Hva med å sette deg opp som ringevikar i barnehager? Da vil du kunne få veilledning innen det å jobbe med barn, ha mennesker rundt deg som har lang erfaring og utdanning innen barn, og ordnede forhold med tanke på skatt og pensjonspoeng.

Tenkte egentlig det samme, men har fått overaskende mange positive tilbakemeldinger :)

Har tenkt litt på det også, skal i møte med oppfølgingstjenesten snart så da får vi se :)

Skrevet

Det er tungt og utrolig ensomt å være dagmamma. Det er noe av det verste jeg noensinne har jobbet med (og jeg har jobbet med mye), og noe som gjør at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å få lyst på egne barn.

God prevensjon muligens??! :D

Skrevet
Det er tungt og utrolig ensomt å være dagmamma. Det er noe av det verste jeg noensinne har jobbet med (og jeg har jobbet med mye), og noe som gjør at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å få lyst på egne barn.

God prevensjon muligens??! :D

Jeg har vært dagmamma, både før og etter at jeg fikk egne barn.

Jeg passa for det meste venners barn, som jeg kjente godt, men har også passa unger som jeg ikke kjente fra før.

Begge deler var ganske uproblematisk..jeg har vært heldig og hatt snille og trivelige dagmamma-unger, sjøl om man selvfølgelig kan være sliten etter mange timer med barnepass.

Å passe andres barn er noe helt annet enn å ha egne barn...det kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Du får et helt annet forhold til egne barn enn du har til andres. De blir ikke en jobb, men forhåpentligvis en glede og det beste som har hendt deg i livet.. :P

Skrevet
Jeg har vært dagmamma, både før og etter at jeg fikk egne barn.

Jeg passa for det meste venners barn, som jeg kjente godt, men har også passa unger som jeg ikke kjente fra før.

Begge deler var ganske uproblematisk..jeg har vært heldig og hatt snille og trivelige dagmamma-unger, sjøl om man selvfølgelig kan være sliten etter mange timer med barnepass.

Å passe andres barn er noe helt annet enn å ha egne barn...det kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Du får et helt annet forhold til egne barn enn du har til andres. De blir ikke en jobb, men forhåpentligvis en glede og det beste som har hendt deg i livet.. :D

Ja, de sier så, disse som har egne barn og også kanskje har passet andres barn innimellom. Men jeg har foreløpig vanskelig for å tro helt på det, selv om logikken min sier at det stemmer. :P

Jeg tror at hvis jeg skulle vært dagmamma igjen, måtte jeg ha hatt kontakt med andre på min alder som var dagmamma - så kunne vi møttes i en park og latt ungene lekt, og samtidig fått litt voksenkontakt oss imellom. Det var utrolig ensomt å jobbe alene, med ansvaret for denne gutten, og jeg så ingen glede i det bortsett fra at Tulla fikk bli vant til å ha en liten unge i hus, noe hun vokste mye på. :P

Men det er jo slett ikke alle som føler det som meg - i så fall hadde det jo ikke vært noen som ville vært dagmamma mer! Jeg har også jobbet i barnehage, og det var mye bedre! Flere barn, flere voksne, et "opplegg", mer variasjon i dagene osv. Men nå er ikke jeg den som liker barn så veldig godt, så det var ikke helt min "greie" det heller. Men det var som sagt bedre enn å være dagmamma helt alene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...