Gå til innhold
Hundesonen.no

Dagmamma


giggi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sluttet på VG 1 Helse og sosial netopp for å ta meg et fri år. Men jeg vil gjerne jobbe med barn og unge i fremtiden. Nå har jeg jo ikke noe å gjøre, så har veldig lyst å bli dagmamma :) Jeg er jo kun 16, ingen utdannelse og ikke erfaring fra dette før. Men har alltid passet barn, fra jeg var 8år og oppover har jeg vært passepike og barnevakt fra unger helt ned i 4mnd alder. Men har noen spørsmål.

Hva er valig å ta i betaling? Har hørt alt fra 2700kr i mnd til 4500kr. Er jo klar over dette har litt med hvor lange dager osv, men si en vanlig arbeidsdag? Og hvordan bør jeg legge dagene?

Jeg har nå en avtale på torsdag, og da skal jeg kanskje begynne å passe en gutt på 7mnd. Noen tips til meg :)?

Skrevet

Jeg har ingen tips om betaling og slike ting, men jeg tenker at skal du passe barn burde du kunne førstehjelp. Hos Røde Kors kan du gå på fine kurs og lære det mest elementære, fra sårbinding til førstehjelp på brannskader. Det at du har et slikt kurs vil også vise de som tenker på ansette deg at du er bedre kvalifisert til jobben.

Skrevet
Jeg har ingen tips om betaling og slike ting, men jeg tenker at skal du passe barn burde du kunne førstehjelp. Hos Røde Kors kan du gå på fine kurs og lære det mest elementære, fra sårbinding til førstehjelp på brannskader. Det at du har et slikt kurs vil også vise de som tenker på ansette deg at du er bedre kvalifisert til jobben.

Takk for tipset :)

Skrevet

Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker å levere barnet sitt til ei 16 år gammel jente uten erfaring med barn hele dagene. Dog er det ikke full barnehagedekning...

Hva med å sette deg opp som ringevikar i barnehager? Da vil du kunne få veilledning innen det å jobbe med barn, ha mennesker rundt deg som har lang erfaring og utdanning innen barn, og ordnede forhold med tanke på skatt og pensjonspoeng.

Skrevet
Jeg tror ikke det er veldig mange som ønsker å levere barnet sitt til ei 16 år gammel jente uten erfaring med barn hele dagene. Dog er det ikke full barnehagedekning...

Hva med å sette deg opp som ringevikar i barnehager? Da vil du kunne få veilledning innen det å jobbe med barn, ha mennesker rundt deg som har lang erfaring og utdanning innen barn, og ordnede forhold med tanke på skatt og pensjonspoeng.

Tenkte egentlig det samme, men har fått overaskende mange positive tilbakemeldinger :)

Har tenkt litt på det også, skal i møte med oppfølgingstjenesten snart så da får vi se :)

Skrevet

Det er tungt og utrolig ensomt å være dagmamma. Det er noe av det verste jeg noensinne har jobbet med (og jeg har jobbet med mye), og noe som gjør at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å få lyst på egne barn.

God prevensjon muligens??! :D

Skrevet
Det er tungt og utrolig ensomt å være dagmamma. Det er noe av det verste jeg noensinne har jobbet med (og jeg har jobbet med mye), og noe som gjør at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å få lyst på egne barn.

God prevensjon muligens??! :D

Jeg har vært dagmamma, både før og etter at jeg fikk egne barn.

Jeg passa for det meste venners barn, som jeg kjente godt, men har også passa unger som jeg ikke kjente fra før.

Begge deler var ganske uproblematisk..jeg har vært heldig og hatt snille og trivelige dagmamma-unger, sjøl om man selvfølgelig kan være sliten etter mange timer med barnepass.

Å passe andres barn er noe helt annet enn å ha egne barn...det kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Du får et helt annet forhold til egne barn enn du har til andres. De blir ikke en jobb, men forhåpentligvis en glede og det beste som har hendt deg i livet.. :P

Skrevet
Jeg har vært dagmamma, både før og etter at jeg fikk egne barn.

Jeg passa for det meste venners barn, som jeg kjente godt, men har også passa unger som jeg ikke kjente fra før.

Begge deler var ganske uproblematisk..jeg har vært heldig og hatt snille og trivelige dagmamma-unger, sjøl om man selvfølgelig kan være sliten etter mange timer med barnepass.

Å passe andres barn er noe helt annet enn å ha egne barn...det kan ikke sammenlignes i det hele tatt.

Du får et helt annet forhold til egne barn enn du har til andres. De blir ikke en jobb, men forhåpentligvis en glede og det beste som har hendt deg i livet.. :D

Ja, de sier så, disse som har egne barn og også kanskje har passet andres barn innimellom. Men jeg har foreløpig vanskelig for å tro helt på det, selv om logikken min sier at det stemmer. :P

Jeg tror at hvis jeg skulle vært dagmamma igjen, måtte jeg ha hatt kontakt med andre på min alder som var dagmamma - så kunne vi møttes i en park og latt ungene lekt, og samtidig fått litt voksenkontakt oss imellom. Det var utrolig ensomt å jobbe alene, med ansvaret for denne gutten, og jeg så ingen glede i det bortsett fra at Tulla fikk bli vant til å ha en liten unge i hus, noe hun vokste mye på. :P

Men det er jo slett ikke alle som føler det som meg - i så fall hadde det jo ikke vært noen som ville vært dagmamma mer! Jeg har også jobbet i barnehage, og det var mye bedre! Flere barn, flere voksne, et "opplegg", mer variasjon i dagene osv. Men nå er ikke jeg den som liker barn så veldig godt, så det var ikke helt min "greie" det heller. Men det var som sagt bedre enn å være dagmamma helt alene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...