Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur i bil


Recommended Posts

Tenker mange av dere syntes kanskje dette er et ganske teit spørsmål, men jeg vil uansett ha svar..hehe..

Vi skal hente en valp i morgen. Det er en JRT og disse blir ikke så himla store liksom. Planen min var å kjøpe et hundebur og sette i bagasjen på bilen. Har en VW Touran så det er litt plass der. Så snakket jeg med noen som har en mindre hunn og hun sa at dems hund ble bilsyk hvis de ikke hadde han i midten på baksetet så han kunne se forover. De har han i et slikt tøybur som man kan pakke opp og ned.

Så mitt spørsmål er liksom todelt.

Kan mindre hunder bli bilsyke g bør sitte i baksetet isteden og hvor har dere buret deres.

Skriv gjerne hva slags hund dere har og hvor stort bur.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjører VW Caravelle, og hunden bor bakerst i bilen. Siden jeg har stor bil vil det ikke være mulig for hunden og se gjennom bilvinduene når den sitter i buret. Har aldri opplevd bilsyke fra noen av hundene jeg har hatt bak i bilen min.

Jeg bruker et Cayman Clipper bur som står der fast, og har hatt andre forskjellige bur der samtidig for å få med flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi hentet Eira og Era (Era er søstra, som vi hadde med til Norge for noen andre, siden de kommer fra Sverige), så sa oppdretteren at vi skulle ha hundene liggende nede ved beina våres i framsetet. Så vi gjorde det, og da hadde vi mye mere styr på dem. Blant annet at Era kastet opp noen ganger, da kunne vi bare finne nærmeste stopp, og prøve å få hun ut før alt kom ut...

Men vi har lapsk vallhund da, på 4 mnd. Vi har to biler. Moren min sin bil er en Polo. Der er det ikke plass til et så stort bur som en vallhund trenger (den minste bilen et så stort (er ikke så stort) bur trenger, er Golf). Så der har vi kjøpt sånn gitter i stål eller noe som er mellom bagasjen og baksetet. Så der går hun løst i bilen.

Faren min sin bil er Audi A4. Der har vi Hercules bur (kjøpt på FK. Sånn som ikke skrangler) i bagasjerommet.

:punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara er en blanding på ca 10kg. Jeg har en Mercedes Vito og hun har buret stående på gulvet bakersst i bilen (forran et lite bagasjerom). Har tatt bort en stol slik at det ble plass. Hun har aldri vært bilsyk i min bil i alle fall.

Men om du skal hente en "fersk" valp ville jeg tenkt på å ha den i fanget. Mange hunder som blir bilsyk første turen bir alltid bilsyk :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hund som er kjempeflink i bur.

Helt siden vi henta han (i fjor) har han blitt vant med

å være i bur i bilen. Han legger seg ned med en gang. Det er ikke så ofte at han er i bur i bilen nå,

men det er fordi at det ikke har vært plass til buret bake i bagasjerommet.

Da sitter han i baksetet. :punk: Lykke til med valpehentinga! ^^,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange svar. Kjekt å vite hva andre gjør.

Jeg kommer nok til å sette buret i bagasjen på bilen. Føler at det er mest riktig for hunden og meg.

Henter den i et slikt tøybur og lar den sitte i baksetet hjem så den ikke blir helt skremt i filler.

Ellers får vi øve på bilkjøring i buret bak.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å sette buret i bagasjen på bilen. Føler at det er mest riktig for hunden og meg.

Henter den i et slikt tøybur og lar den sitte i baksetet hjem så den ikke blir helt skremt i filler.

Hva med sikkerhetsseler til hund? Koster ikke veldig mye (199kr tror jeg). Om dere er flere kan en sitte med/ved siden av valpen.

Mulig jeg er helt snål, men jeg synes man bør prøve å være nær den mest mulig under turen (det er jo første turen ut i den store værden!). Skal dere kjøre langt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt med Gulla, men om vi skal kjøre langt så er hun i bagasjerommet i et stålbur. Hun legger seg aldri ned for og sove, men slapper av, og har aldri sett noe tegn til bilsyke. Men hvis vi skal veldig korte turer (Butikken osv.) så sitter hun løst i baksete og ser ut av vinduet :) Men ikke tro at vi tar henne med bare fordi vi skal på butikken! Det er bare hvis vi har vært i stallen (hun er nemelig med dit), og så drar på butikken.

Men da vi hentet Gulla satt hun på fanget mitt i baksete (Det var en kort biltur til båten vi skulle ta hjem).

Og på båten lå hun i bunnen av et kattebur som sto i sengen min. Men når vi skulle sove satt jeg det rett nedfor sengen min.

- Jeg ville kanskje gjort sånn som Lena, hatt dem ved føttene. I baksete, vell og merke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle bøker osv jeg har lest sier at valpen bør få være så nær mennesket sitt som mulig på den første turen. Det er skremmende nok som det er å bli revet vekk fra mamma, søsken og alt som er kjent.

Da jeg hentet min valp i sommer satt jeg i baksetet sammen med han. Han var forsåvidt en liten engel da, ikke ett eneste klynk og ikke tegn til bilsyke, hverken da eller senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere setter buret i baksetet, så husk at det må settes fast slik at det ikke kommer framover ved en evt kollisjon. Sikkerhetssele for hund kan du søke litt på forumet her, så finner du en "festlig" video om hvor sikkert det er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere setter buret i baksetet, så husk at det må settes fast slik at det ikke kommer framover ved en evt kollisjon. Sikkerhetssele for hund kan du søke litt på forumet her, så finner du en "festlig" video om hvor sikkert det er...

Og i den samme "festlige" videoen viser de hvordan et usikret bur i baksetet er i kollisjon (mener jeg å huske).

Når jeg hentet aussien så hadde jeg ham i et lite flybur som var temmelig hardt stroppet fast i passasjersetet ved siden av meg når jeg kjørte, med døra mot meg. Turen hjem fra oppdretter tar vanligvis 2,5t, men denne gangen var det så dårlig vær at vi brukte noen timer ekstra. Var kjekt da å ha ham nært så jeg hørte når han måtte på do, så jeg kunne finne en plass å stoppe. Ikke så lett å høre hvis han hadde ligget bak når regnet trommet på som om det var trommeaudition.. :rolleyes:

Når sambo hentet rr'n så kjørte de først 17timer tog før det ble 8 +3t (natt i mellom) med bil. I bilen lå hun i bur rett bak seteryggen til sambo (varebil), det taklet hun fintfint.

Nå skal det sies at jeg enda ikke har hatt en hund som har blitt bilsyk. De fleste har blitt kurrerte i 3-4mnd alderen etter en 16t kjøretur til Kirkenes;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker igjen for alle svar. Får se om ikke jeg setter meg sammen med Cesar og mamma kjører.

Når han er "bilvarm" får vi lære han å sitte baki. Har to barn også så tror han vil ha det best baki bilen isteden for imellom unga.

Må bare slenge på en liten ting. I snart tre år har jeg vært aktiv akvarist og lært masse om fisk og akvariehold på nettet. Dette har gjort meg til en bedre akvarist.

Nå har jeg støtte i å kunne spørre derenår det kommer til Cesar. Så deilig å kunne dele gleder, frustrasjon og spørsmål med andre. Lurer på hva de gjorde før internett kom jeg...hehe... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hund på 30 kg, bruker stålbur. Aner ikke hvor stort det er, men han kan snu seg rundt, sitte halvveis opp, og ligger godt i buret. Har en varebil, Partner, og buret står "bakfram". Altså utgangen er mot bakdøren. Han ligger ofte mot framsiden av bilen, hvorfor er vel for å være nærmere oss. Vi har et teppe over buret, slik at han ikke skal mase seg opp på ting utenfor når vi står i ro. Han begynte først å ligge foran i passasjersetet, på gulvet. Så flyttet vi han bak i lasterommet. Det var uling første gangene, men så fungerte det helt topp. Han har aldri vært bilsyk.

Det med bilkjøring og bur, er en tilvenningssak. Vi ga Ace mat i bilen første gangene, for å få han "trygg" i bilen. Dette var når han var liten. Bilen sto i ro selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...