Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur i bil


Recommended Posts

Tenker mange av dere syntes kanskje dette er et ganske teit spørsmål, men jeg vil uansett ha svar..hehe..

Vi skal hente en valp i morgen. Det er en JRT og disse blir ikke så himla store liksom. Planen min var å kjøpe et hundebur og sette i bagasjen på bilen. Har en VW Touran så det er litt plass der. Så snakket jeg med noen som har en mindre hunn og hun sa at dems hund ble bilsyk hvis de ikke hadde han i midten på baksetet så han kunne se forover. De har han i et slikt tøybur som man kan pakke opp og ned.

Så mitt spørsmål er liksom todelt.

Kan mindre hunder bli bilsyke g bør sitte i baksetet isteden og hvor har dere buret deres.

Skriv gjerne hva slags hund dere har og hvor stort bur.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjører VW Caravelle, og hunden bor bakerst i bilen. Siden jeg har stor bil vil det ikke være mulig for hunden og se gjennom bilvinduene når den sitter i buret. Har aldri opplevd bilsyke fra noen av hundene jeg har hatt bak i bilen min.

Jeg bruker et Cayman Clipper bur som står der fast, og har hatt andre forskjellige bur der samtidig for å få med flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi hentet Eira og Era (Era er søstra, som vi hadde med til Norge for noen andre, siden de kommer fra Sverige), så sa oppdretteren at vi skulle ha hundene liggende nede ved beina våres i framsetet. Så vi gjorde det, og da hadde vi mye mere styr på dem. Blant annet at Era kastet opp noen ganger, da kunne vi bare finne nærmeste stopp, og prøve å få hun ut før alt kom ut...

Men vi har lapsk vallhund da, på 4 mnd. Vi har to biler. Moren min sin bil er en Polo. Der er det ikke plass til et så stort bur som en vallhund trenger (den minste bilen et så stort (er ikke så stort) bur trenger, er Golf). Så der har vi kjøpt sånn gitter i stål eller noe som er mellom bagasjen og baksetet. Så der går hun løst i bilen.

Faren min sin bil er Audi A4. Der har vi Hercules bur (kjøpt på FK. Sånn som ikke skrangler) i bagasjerommet.

:punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sara er en blanding på ca 10kg. Jeg har en Mercedes Vito og hun har buret stående på gulvet bakersst i bilen (forran et lite bagasjerom). Har tatt bort en stol slik at det ble plass. Hun har aldri vært bilsyk i min bil i alle fall.

Men om du skal hente en "fersk" valp ville jeg tenkt på å ha den i fanget. Mange hunder som blir bilsyk første turen bir alltid bilsyk :punk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en hund som er kjempeflink i bur.

Helt siden vi henta han (i fjor) har han blitt vant med

å være i bur i bilen. Han legger seg ned med en gang. Det er ikke så ofte at han er i bur i bilen nå,

men det er fordi at det ikke har vært plass til buret bake i bagasjerommet.

Da sitter han i baksetet. :punk: Lykke til med valpehentinga! ^^,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for mange svar. Kjekt å vite hva andre gjør.

Jeg kommer nok til å sette buret i bagasjen på bilen. Føler at det er mest riktig for hunden og meg.

Henter den i et slikt tøybur og lar den sitte i baksetet hjem så den ikke blir helt skremt i filler.

Ellers får vi øve på bilkjøring i buret bak.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer nok til å sette buret i bagasjen på bilen. Føler at det er mest riktig for hunden og meg.

Henter den i et slikt tøybur og lar den sitte i baksetet hjem så den ikke blir helt skremt i filler.

Hva med sikkerhetsseler til hund? Koster ikke veldig mye (199kr tror jeg). Om dere er flere kan en sitte med/ved siden av valpen.

Mulig jeg er helt snål, men jeg synes man bør prøve å være nær den mest mulig under turen (det er jo første turen ut i den store værden!). Skal dere kjøre langt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt med Gulla, men om vi skal kjøre langt så er hun i bagasjerommet i et stålbur. Hun legger seg aldri ned for og sove, men slapper av, og har aldri sett noe tegn til bilsyke. Men hvis vi skal veldig korte turer (Butikken osv.) så sitter hun løst i baksete og ser ut av vinduet :) Men ikke tro at vi tar henne med bare fordi vi skal på butikken! Det er bare hvis vi har vært i stallen (hun er nemelig med dit), og så drar på butikken.

Men da vi hentet Gulla satt hun på fanget mitt i baksete (Det var en kort biltur til båten vi skulle ta hjem).

Og på båten lå hun i bunnen av et kattebur som sto i sengen min. Men når vi skulle sove satt jeg det rett nedfor sengen min.

- Jeg ville kanskje gjort sånn som Lena, hatt dem ved føttene. I baksete, vell og merke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle bøker osv jeg har lest sier at valpen bør få være så nær mennesket sitt som mulig på den første turen. Det er skremmende nok som det er å bli revet vekk fra mamma, søsken og alt som er kjent.

Da jeg hentet min valp i sommer satt jeg i baksetet sammen med han. Han var forsåvidt en liten engel da, ikke ett eneste klynk og ikke tegn til bilsyke, hverken da eller senere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere setter buret i baksetet, så husk at det må settes fast slik at det ikke kommer framover ved en evt kollisjon. Sikkerhetssele for hund kan du søke litt på forumet her, så finner du en "festlig" video om hvor sikkert det er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere setter buret i baksetet, så husk at det må settes fast slik at det ikke kommer framover ved en evt kollisjon. Sikkerhetssele for hund kan du søke litt på forumet her, så finner du en "festlig" video om hvor sikkert det er...

Og i den samme "festlige" videoen viser de hvordan et usikret bur i baksetet er i kollisjon (mener jeg å huske).

Når jeg hentet aussien så hadde jeg ham i et lite flybur som var temmelig hardt stroppet fast i passasjersetet ved siden av meg når jeg kjørte, med døra mot meg. Turen hjem fra oppdretter tar vanligvis 2,5t, men denne gangen var det så dårlig vær at vi brukte noen timer ekstra. Var kjekt da å ha ham nært så jeg hørte når han måtte på do, så jeg kunne finne en plass å stoppe. Ikke så lett å høre hvis han hadde ligget bak når regnet trommet på som om det var trommeaudition.. :rolleyes:

Når sambo hentet rr'n så kjørte de først 17timer tog før det ble 8 +3t (natt i mellom) med bil. I bilen lå hun i bur rett bak seteryggen til sambo (varebil), det taklet hun fintfint.

Nå skal det sies at jeg enda ikke har hatt en hund som har blitt bilsyk. De fleste har blitt kurrerte i 3-4mnd alderen etter en 16t kjøretur til Kirkenes;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker igjen for alle svar. Får se om ikke jeg setter meg sammen med Cesar og mamma kjører.

Når han er "bilvarm" får vi lære han å sitte baki. Har to barn også så tror han vil ha det best baki bilen isteden for imellom unga.

Må bare slenge på en liten ting. I snart tre år har jeg vært aktiv akvarist og lært masse om fisk og akvariehold på nettet. Dette har gjort meg til en bedre akvarist.

Nå har jeg støtte i å kunne spørre derenår det kommer til Cesar. Så deilig å kunne dele gleder, frustrasjon og spørsmål med andre. Lurer på hva de gjorde før internett kom jeg...hehe... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hund på 30 kg, bruker stålbur. Aner ikke hvor stort det er, men han kan snu seg rundt, sitte halvveis opp, og ligger godt i buret. Har en varebil, Partner, og buret står "bakfram". Altså utgangen er mot bakdøren. Han ligger ofte mot framsiden av bilen, hvorfor er vel for å være nærmere oss. Vi har et teppe over buret, slik at han ikke skal mase seg opp på ting utenfor når vi står i ro. Han begynte først å ligge foran i passasjersetet, på gulvet. Så flyttet vi han bak i lasterommet. Det var uling første gangene, men så fungerte det helt topp. Han har aldri vært bilsyk.

Det med bilkjøring og bur, er en tilvenningssak. Vi ga Ace mat i bilen første gangene, for å få han "trygg" i bilen. Dette var når han var liten. Bilen sto i ro selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...