Gå til innhold
Hundesonen.no

Da Töddel fikk et talerør


Mari
 Share

Recommended Posts

Derren Brown, det er helt utrolig hva han får til ja... eller hvor stor innsikt han har. Så det da det gikk på tv, og den cold readingen var både litt sjokkerende, og veldig lærerikt. Man går der og tror man er så spesiell, og unormal også er det bare standard reading he he he :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så befant jeg meg på café da. Sammen med en venninne, midt i en samtale om dyretolking av alle ting. Hun hadde nettopp vært og hørt på hundene sine nemlig, og var i fyr og flamme over å ha fått ny inn

Utrolig godt skrevet, og en bekreftelse på hva jeg selv synes om "dyretolkning".

*Jeg ler meg så smått ihjel, mens jeg atter engang mener at Mari må skrive bok, og jeg allerede står på bestillingslista. *

Alle som kan dyretolkning sier at alle faktisk kan lære seg opp til det. Mange trodde ikke en skit på dette før de prøvde det ut selv og etter lang tid fikk det til. Når de sier det selv, sier det litt.

(kopiert fra en som skrev dette her, er skikkelig idiot med pc, noen som kan sende en pm om hvordan jeg siterer)

Uansett, tviler STERKT på at noen gidder å bruke lang tid på noe de overhodet ikke tror på, det tror ihvertfall ikke jeg noe på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, alle kan visst lære seg å bli synsk også. Det handler om overbevisning, villeding og illusjoner.

Det gjør det ikke til mindre svindel selv om de synske/dyretolkene tror på det selv. Mange tjener forøvrig mye penger på å lære bort andre å bli synske, det er klart det lønner seg at dette feltet er åpent for alle og hvermann som har grunker å avse.

Se videoene jeg la ut, de dreier seg mye om akkurat dette. Det er litt skummelt i hvilken grad vi mennesker ønsker å bli lurt.

Jeg skulle ønske jeg fant den videoen av Derren Brown hvor han "leser" en gruppe mennesker, jeg tror det var 3 grupper på 6 i hver og gruppene var på forskjellige kontinenter og alle menneskene var skeptikere. De tegnet hendene sine og ga bort en personlig eiendel til Derren. Han skrev så en beskrivelse for hver av de menneskene. Den var detaljert og lang (flere a4 sider) for hver eneste en av de. Alle folka var helt målløse av hvor godt det stemte og hvor utrolig detaljerte beskrivelsene var. Det stod ting der som var ytterst private og som ingen andre enn de selv hadde kjennskap til, noen av folka begynte til og med å grine. Alle ble overbevist om at fyren har spesielle evner. Det var det ingen tvil om. Det han skrev passet 99% liksom.

Alle hadde selvsagt fått akkurat det samme skrivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal være litt forsiktig før man dømmer noen med evner nedenom og hjem, selv om det helt klart finnes noen som bare er ute etter å lure folk for penger. Er da ikke så mange år sia at folk var overbevist over at jorda er flat heller :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal være litt forsiktig før man dømmer noen med evner nedenom og hjem

Basert på mine erfaringer og de naturlige forklaringene som finnes for sånt, så benytter jeg meg av min rett til å ha en mening ja. Ikke synes jeg det er spesielt frekt heller.

Her er forresten videoen jeg snakket om i forrige innlegg. Definitivt verdt åtte og et halvt minutt. Dette er én av måtene dyretolking fungerer på. Det er egentlig irrelevant om dyretolken tror på det selv eller ei. Fo' sho'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde de som trodde jorda var flat også :wub:

Folk har trodd på synske i mange hundre år også. Kanskje på tide å våkne opp...

(Tuller med deg, ikke ta det ille opp hehe)

Sorry men jeg ler ikke. Jeg vet av folk som har gått til dyretolk i stedet for å søke profesjonell hjelp ved problematferd. Det var i et tilfelle snakk om en 50 + kilos hund som viste aggresjon mot mennesker. Det er ikke morsomt, det er bare skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk har trodd på synske i mange hundre år også. Kanskje på tide å våkne opp...

Sorry men jeg ler ikke. Jeg vet av folk som har gått til dyretolk i stedet for å søke profesjonell hjelp ved problematferd. Det var i et tilfelle snakk om en 50 + kilos hund som viste aggresjon mot mennesker. Det er ikke morsomt, det er bare skummelt.

Våkne opp fra sitt sneversynte ståsted? Ja helt enig.

Det var da svært så agressiv man var her i dag da.. Selvfølgelig går man ikke til en dyretolk for å løse sånne problemer. Er lov å bruke hodet da.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig i at ofte så vil vi mennesker bli ''lurt'', vi ønsker å tro.

Men lurer på om noen har noe info om hva man lærer på et sånt kurs for å bli dyretolk?

Har ikke tid å se den siste videoen nå, men om han sier det samme om alle disse menneskene, og alle mener at det stemmer veldig, så sier jo det en del om oss da, kanskje vi ikke er så forskjellig som vi ønsker at vi er ;)

(satt å så ett sånt program på tv hvor ei dame snakket med døde, og helt ærlig så tenkte jeg akkurat samme som henne som snakket med de døde, altså hadde jeg vært mediumet ville jeg sagt mye av de samme beskrivelsene av den døde, og det bare av å se på de som kjente den døde, MEN jeg kunne ikke gi detaljer om hvordan de døde osv, men så vet man jo heller ikke hvor lenge en slik seanse varer, på TV varer den i 10 min, men i virkeligheta?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Jeg derimot har ved ett tilfelle opplevd en dame som fortalte meg ting om hunden min hun ikke kunne visst, og som var langt fra disse "Fido er glad i deg, og liker ballen sin" mambo jambo fortellingene. Tror jeg på sånt? Nei, ikke før dette tilfellet. Etter dette er jeg dog noe i tvil om hva jeg skal tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...