Gå til innhold
Hundesonen.no

Svenskene utvikler sin egen Golden...


puzn81

Recommended Posts

Skrevet

Jeg leste her for litt siden at Svenskene driver å avler frem en egen type Golden Retriever. Eksteriørmessig er den lik i farger, men ikke i kroppsbyggning. Den skal vist nok ha ett godt gemytt, og en utrolig jaktlyst, noe som vist nok skal være en av tingene de ville ha frem i rasen...Er det NOEN her inne som har erfaring med denne Golden som kan fortelle litt om hvordan den er i forhold til den vanlige Golden?

Skrevet

Svenskarna avlar väl inte fram en egen goldentyp, det har jag aldrig hört tals om. Du måste ha hört talas om jaktgolden, en rasvariant som visserligen är vanligare i Sverige än i Norge, men som verkligen inte är en svensk uppfinning.

Skrevet

Som Fanny sier er det nok Jakt Golden, de er avlet etter jakt linjer ikke utstillings linjer. Svenskene har kommet lengre enn oss med dette. De har også jakt Labrador, jakt toller. Det som kjennetegner disse er at de har et ennormt jakt innstinkt, jakt Labradoren og Golden er også lettere i vekt.

Skrevet

Beklager, jeg leste feil :punk: Svensk OPPDRETTER av det som heter Jakt Golden ja ;) Det finnes ikke mye info om denne type hund på nettet ser jeg, så om noen som har opplevd og erfart denne hunden kan fortelle meg litt om den av egen erfaring?

Som Fanny sier er det nok Jakt Golden, de er avlet etter jakt linjer ikke utstillings linjer. Svenskene har kommet lengre enn oss med dette. De har også jakt Labrador, jakt toller. Det som kjennetegner disse er at de har et ennormt jakt innstinkt, jakt Labradoren og Golden er også lettere i vekt.

Tusen takk ;)

Så disse går da ikke under kategorien Retriever? Hvordan har fremgangsmåten vært for å få fram disse? Å hvordan er de som familiehunder? Opp imot vanlige Retrievere f.eks. ;)

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Skrevet
Tusen takk :punk:

Så disse går da ikke under kategorien Retriever? Hvordan har fremgangsmåten vært for å få fram disse? Å hvordan er de som familiehunder? Opp imot vanlige Retrievere f.eks. ;)

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Jo? Det er like mye golden retrievere som de svære bamsene vi har her i norge med nesten-hvit pels, men de er av andre linjer enn utstillingshundene og har derfor en annerledes og mer funksjonabel kropp, avlet for jaktprøver og praktisk jakt.

Skrevet

Jeg synes at jaktvarianter av forskjellige raser høres spennende ut! Men på en annen side lurer jeg på om hvorfor de ikke bare velger en annen rase dersom rasen de først så på ikke har så godt jaktinstinkt fra før av... :S Jeg hadde heller valgt oppdrettere som hadde i mange hundegenerasjoner drevet med jakt. Da er vel sjansen større for at instinktene er der.

Men det jeg har latt merke til er at jakt golden ser annerledes ut. Det har vel sikkert med å gjøre hvor praktiske de er i skog og mark, for eksempel lengre bein, osv.

Men jeg er ikke så veldig innlyst når det gjelder jakthunder at det gjør noe. Hehe :punk:

Skrevet
Jeg synes at jaktvarianter av forskjellige raser høres spennende ut! Men på en annen side lurer jeg på om hvorfor de ikke bare velger en annen rase dersom rasen de først så på ikke har så godt jaktinstinkt fra før av... :S Jeg hadde heller valgt oppdrettere som hadde i mange hundegenerasjoner drevet med jakt. Da er vel sjansen større for at instinktene er der.

Men det jeg har latt merke til er at jakt golden ser annerledes ut. Det har vel sikkert med å gjøre hvor praktiske de er i skog og mark, for eksempel lengre bein, osv.

Men jeg er ikke så veldig innlyst når det gjelder jakthunder at det gjør noe. Hehe :punk:

Når alle retriever-rasene for det meste avles for utstilling, så skjønner jeg godt at de vil ha jaktlinjer tilgjengelig jeg da. En retriever jobber ikke på samme måte som en setter, selv om begge er jakthunder.

Skrevet

Hvorfor man ikke velger en annen rase enn retriver er vel pga måten disse hundene jakter/jobber på. Retriveren er en apporterende rase, (tolleren har en jobb før skudd, og det er å lokke endene inn til land). Det finnes mange jakt raser og disse jobber på forskjellig måte.

Retrivere som er avlet etter utseende brukes jo i jakt de også, men har ofte litt lavere tempo og innstingt, spess Golden de er veldig trege. Har hvert på jaktkurs med noen Golden og de har ikke ville hente dummy en gang. De med jakt linjer har høyere tempo og mer jakt lyst.

Der er jo vi mennesker som har gjort rasene til det de er i dag, og desverre så har vi avlet for mye til utstilling/turkamerat/soffahund enn jakt.

JA til mer jaktlinjer på rasene:yes:

Skrevet

Jaktretrievrarna är ju den mer ursprungliga typen av retriever. Utställningsintresset kom långt senare än jaktfunktionen... Det är ju inte så att folk har tagit utställningshundar och försökt avla fram hundar med mer jaktinstinkt, det är snarare så att utställningslinjerna (de som är vanliga i Norge) är en avgrening från de ursprungliga jakthundarna.

Skrevet

Hehe, det var nok jaktvarianten som kom først, deretter diltet utstillingsvarianten (aka den "vanlige" goldenen) etter.. :) Og selvsagt er de restrievere, du spør helt feil! Spørsmålet skulle vel heller vært om det vi ser på som golden i dag, egentlig er en retriever?? En "vanlig" golden har en gang vært en flott jakthund, og de egenskapene har gjort den til en fin selskapshund, men dessverre har masse jaktanlegg gått tapt i prosessen med å gjøre hunden om til en familiehund, og mindre jakthund. Men opprinnelig var golden retrieveren en jakthund (derav retrieve - apportere/hente), og ikke slik den er i dag. Det finnes masse om dette på nettet, og mange begynner å kjøpe disse hundene i stedet for andre raser. Jaktgolden er spesielt en "rase" som har fått større popularitet de siste årene, er mitt inntrykk.

Skrevet
Hehe, det var nok jaktvarianten som kom først, deretter diltet utstillingsvarianten (aka den "vanlige" goldenen) etter.. :P Og selvsagt er de restrievere, du spør helt feil! Spørsmålet skulle vel heller vært om det vi ser på som golden i dag, egentlig er en retriever?? En "vanlig" golden har en gang vært en flott jakthund, og de egenskapene har gjort den til en fin selskapshund, men dessverre har masse jaktanlegg gått tapt i prosessen med å gjøre hunden om til en familiehund, og mindre jakthund. Men opprinnelig var golden retrieveren en jakthund (derav retrieve - apportere/hente), og ikke slik den er i dag. Det finnes masse om dette på nettet, og mange begynner å kjøpe disse hundene i stedet for andre raser. Jaktgolden er spesielt en "rase" som har fått større popularitet de siste årene, er mitt inntrykk.

Det har du jo helt rett i :) Det er jo i utgangspunktet snakk om en fuglehund som har utviklet seg til å bli utstillingshund :P Takk for "rettelsen", er greit å få litt mer isikt i det sånn sett :) Jeg har snakket med to stk som kjøpte seg Golden Retriver pga at de skulle ha en litt roligere fuglehund på jakt, men endte opp med hunder uten interesse for jakt i det hele tatt, selv om det er en jakthund :P Har lett litt mer nå etter god hjelp herifra, å har fått litt mer info om den, så joda, ddet finnes nok :P

Den er meget aktiv vist nok, men er den en håndfull mer enn andre jakthunder da? F.eks Settere? Å hvordan hadde det vært å bruke den på storviltjakt?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...