Magedreining.

[Izziebelle]

Har hørt et par skrekkhistorier om hunder som har fått magedreining. Er det veldig vanlig og hvordan får de det? Er det noe jeg kan gjøre for å unngå at bikkja får det?

Og hvordan kan man egentlig se at hunden får det Synes det er skikkelig ekkelt og jeg er litt smått nervøs for hva om, og hva jeg skulle gjort o.l.

Noen som har erfaring med eller som vet noe om det her, for jeg er helt grønn på området

[xxx12345]

Nå er jeg ingen ekspert, men såvidt jeg vet er det noe alle hunder kan få men store raser med dyp brystkasse er mest utsatt. Hunden blir da stående som en sagbukk og hengende hode - da er det bare å hive bikkja i bilen og komme seg til vet fortere enn svint, for det er ikke noe man kan gjøre selv om uhellet skulle være ute.

[ToneS]

Kan man ikke gjøre noe, slik at hunden har det bedre før man kommer til vet?

[Marthe]

Man bør ikke la hunden springe eller bevege seg så mye timen etter den har spist. Jeg har også hundene mine rolige minst 1/2 time før jeg gir de mat. Er uhellet først ute, så er det bare å komme seg til vet.

[Guest lijenta]

Etter hva jeg vet så dreier magesekken seg rundt og hunden prøver gjerne å kaste opp men får det ikke til og at buken skal være blåst opp. Og at det er viktig å komme fortest mulig til vetrinær. Det eneste jeg har hørt om forebygging er å gi foret over to eller flere måltider.

[Guest Snusmumrikk]

Da hunden min hadde magedreining brakk hun seg og kasta bare opp skum mange ganger. Kjenner du på hundens mage er den oppblåst og spent som et trommeskinn fordi gassene som alltid dannes i magesekken ikke kommer ut. Hvis magesekken vris helt rundt stoppes blodtilførselen og hunden vil dø hvis den ikke kommer til veterinær fort.

Hva som er grunnen til magedreining vet man ikke sikkert. Det finnes mange teorier, men for å være på den sikre siden bør man ikke gi store måltider før og rett etter aktivitet (en rusletur rundt kvartalet har selvfølgelig ikke noe å si, men mye løping og fysisk trening bør unngås rundt foring). Min veterinær sa at han hadde hunder av alle mulige raser og størrelser inne med magedreining og kunne ikke se noe mønster i hvilke type hunder som var mest utsatt, men det sies jo at store raser med dyp brystkasse er mest utsatt. Min veterinær trodde også at uoppbløtt tørrfor kunne være en årsak. Når min hund ble pumpa 6-7 timer etter hun hadde fått uoppbløtt tørrfor hadde fortsatt ikke kulene blitt skikkelig bløta i magen hennes, så det er jo en ikke usansynelig teori. Uansett må man få hunden til veterinær fort hvis den viser symptomer på magedreining!

[C.J]

Nå er jeg ingen ekspert, men såvidt jeg vet er det noe alle hunder kan få men store raser med dyp brystkasse er mest utsatt. Hunden blir da stående som en sagbukk og hengende hode - da er det bare å hive bikkja i bilen og komme seg til vet fortere enn svint, for det er ikke noe man kan gjøre selv om uhellet skulle være ute.

Jeg mener å ha lest i det førstehjelpsheftet som fulgte med Hundesport for en tid tilbake at dersom det var veldig akutt, og veterinær ikke var tilgjengelig kunne man selv stikke en spiss gjenstand inn i siden på hunden, slik at gassene forhåpentligvis ville komme ut. Dette høres jo svært så dramatisk ut, men det var noe lignende det sto. Synd jeg ikke finner heftet igjen - noen andre har det kanskje?

En bekjent sin blodhund døde i sommer av magedreining, bare 3 år gammel. Hun sa at får hunden magedreining vil den uten behandling dø innen 10 minutter - men hvor mye det stemmer vet jeg jo ikke. Vil nå tro det er individuelt.

[MarieR]

Onkelen min hadde riesen før, hvor den ene døde av magedreining. Der gikk det veldig fort fra han først fikk symtomene og til han døde i bilen på vei til vet...

Magedreining er hvertfall noe dritt, og jeg har det alltid i bakhodet når jeg trimmer hunden mye og skal gi den mat enten før eller etter.

[Nowisclee]

Vi har hatt magedreining på to bikkjer her på pensjonatet etter at jeg begynte.

Den første var en 10 år gammel collie. Tok det rolig hele dagen, men bjeffa en del. Så først at hun drakk veldig mye vann, to fulle skåler. Dette er typisk for magedreining. Deretter lå hun stille og pustet tungt, var først når vi oppdaget skum i munnvikene at vi reagerte på uvanlig oppførsel mtp vannet og at hun lå stille. Rett til vet, prøvde å få ned en sonde, men hun klarte ikke dette. Ringte en annen dyreklinikk og spurte om de kunne gjøre klar til operasjon, hadde fortsatt ikke fått tak i eierne. På vei til denne dyrlegen, virket hun bedre en stund.

Når vi kom fram, fikk vi tak i eierne, og de ville ikke operere, bare la henne slippe, da hun hadde dårlige tenner, og tross alt var 10 år. Vi tok røntgen først, og det viste at det bare var halv magedreining, men hun var veldig dårlig likefullt.

Det andre tilfellet, var en flatcoat på 7 år. Hun hadde ikke stresset mer enn normalt, heller ikke løpt noe særlig. Oppdaget at hun satt veldig stille ute, og så at hun begynte å skumme. Fikk tak i sjåfør, og var på Gjøvik 1,5-2 timer etter jeg oppdaget de første tegnene. Da hadde hun mye misfarginger på slimhinnene, og var svært dårlig, men veldig tapper, logret til dyrlegen! Det var bare rett på operasjonsbordet, hadde snakket med eier, som selv var veterinær.

Etter operasjonen fikk vi vite at denne magedreiningen mest sannsynlig hadde bygget seg opp over flere uker, før hun kom til pensjonatet også. Dette så de pga mye blødninger i tarmene. Og hun var fortsatt ikke utenfor fare etter operasjonen, pga disse småblødningene. Men, to dager etter fikk hun reise hjem, og hun klarte seg helt fint!

Det jeg har fått vite av div. dyrleger, er at det er egentlig ingenting man kan gjøre. Vi gir alltid 2 ganger om dagen her, dersom ikke eier er spesifikk på noe annet.

I forhold til lek og slikt, har visst ikke det så mye å gjøre med saken. Men, det som KAN være en faktor, er når hundene sluker maten og på den måten svelger mye luft. Da bør man ha litt vann i fôret(bare så tørrfôrkulene akkurat flyter) for å senke tempoet.

De sier at det er de rasene som har smal midje, som er mer utsatt for det. Og spesielt GD, har jeg hørt? Andre erfaringer med dette?

Her har vi iallefall ikke sett noen ytre påvirkninger som kunne medvirke til sykdommen. Collien hadde ikke fått maten sin den dagen ennå, hun fikk mat 1 gang om dagen etter ettermiddagsluftinga. Hun var helt fin på morgenen, men når vi slapp ut til ettermiddagsluftingen, var hun ikke i form.

Flatcoaten var akkurat som hun pleier, lite stresset egentlig, var jo voksen da. Var sammen med den andre tispa til eiern som hun pleide, hadde hatt løpetid, da, men spørs om det hadde noe å si, det vet jeg ikke.

[ToneS]

Nå ble i allefall jeg litt glupere av alle disse svarene..

[tm100001]

Mamma har en pasient nede nå, hvis de ikke har dratt, med magedreining. En storpuddel. Den er oppblåst og den er fjern. Den har fått intravenøs(?) væske nå, og eierene skal kjøre 12 timer, altså hele natten med den til Tromsø. Mamma har ikke utstyret eller folk nok til å utføre et sånnt inngrep som kreves for å få magesekken snudd på plass og fiksert igjen.

Man kan unngå magedreining med å ikke ha ett slikt stativ for at hunden skal sleppe å bøye nakken, tror jeg at jeg leste. Er ikke så nøye med at de ikke skal være i aktivitet rett FØR maten, men hundene skal være i ro minst 2 timer ETTER mat Store hunder er mer utsatt.

[Nowisclee]

Egentlig så vet man vel faktisk ikke hva som forårsaker magedreining, ei heller hvordan man kan unngå det. Det sies at/virker som store hunder er mer utsatt, og også de med dype brystkasser/smale midjer(typ mynder, grand danois, dobermann osv). Stress, sluking av maten, mye aktivitet før eller etter fôring sies også å påvirke, ikke vet jeg.

Tror man må se an på det man kan, og tilpasse så godt man kan. I forhold til det å sluke maten(vann i fôret?), stress(ro-trening?), aktivitet før eller spesielt etter mat(som Eva1 sier) osv.

Også må man sikkert også se an tørt/vått fôr i forhold til tannpleie vs sluking av mat osv.

Men Eva1, man kan vel ikke UNNGÅ magedreining med å ikke ha stativ, for mange hunder som får magedreining har jo ikke sånn stativ? Men det er større fare for det med stativ? Eller?

Jeg vet at en CC retriever som var her, har hatt magedreining og sydd fast magesekken, og hun får kun oppbløtt fôr pga at hun har hatt magedreining.

Men er mye forskjellige råd og meninger som er ute og går, og jeg skulle gjerne hatt mer spesifikk fakta på hva som er reelt og ikke, selv om jeg ikke vet hvor man finner det.

[tm100001]

Egentlig så vet man vel faktisk ikke hva som forårsaker magedreining, ei heller hvordan man kan unngå det. Det sies at/virker som store hunder er mer utsatt, og også de med dype brystkasser/smale midjer(typ mynder, grand danois, dobermann osv). Stress, sluking av maten, mye aktivitet før eller etter fôring sies også å påvirke, ikke vet jeg.

Tror man må se an på det man kan, og tilpasse så godt man kan. I forhold til det å sluke maten(vann i fôret?), stress(ro-trening?), aktivitet før eller spesielt etter mat(som Eva1 sier) osv.

Også må man sikkert også se an tørt/vått fôr i forhold til tannpleie vs sluking av mat osv.

Men Eva1, man kan vel ikke UNNGÅ magedreining med å ikke ha stativ, for mange hunder som får magedreining har jo ikke sånn stativ? Men det er større fare for det med stativ? Eller?

Jeg vet at en CC retriever som var her, har hatt magedreining og sydd fast magesekken, og hun får kun oppbløtt fôr pga at hun har hatt magedreining.

Men er mye forskjellige råd og meninger som er ute og går, og jeg skulle gjerne hatt mer spesifikk fakta på hva som er reelt og ikke, selv om jeg ikke vet hvor man finner det.

Å, huff, nå formulerte jeg meg dårlig Det er mindre risiko med en skål på gulvet...

[Kira]

Det Eva&Emla prøver si antar jeg at er dette: Hvis man har en skål i stativ, slik at hunden slipper å bøye seg så langt ned, så vil man til en viss grad forebygge magedreining.

[SiriEveline]

Det Eva&Emla prøver si antar jeg at er dette: Hvis man har en skål i stativ, slik at hunden slipper å bøye seg så langt ned, så vil man til en viss grad forebygge magedreining.

Jeg tror det er motsatt, at hvis skålen står på bakken, så er det mindre risiko:

Å, huff, nå formulerte jeg meg dårlig Det er mindre risiko med en skål på gulvet...

Det virker jo logisk da, for det er ofte grunnet at hunden sluker i seg maten, at de får magedreining. Og det er jo mye vanskeligere å sluke maten når man må bøye nakken, enn når maten bare kan gli rett inn..

[Guest Belgerpia]

Jeg tror det er motsatt, at hvis skålen står på bakken, så er det mindre risiko:

Det virker jo logisk da, for det er ofte grunnet at hunden sluker i seg maten, at de får magedreining. Og det er jo mye vanskeligere å sluke maten når man må bøye nakken, enn når maten bare kan gli rett inn..

Ehhh... feil

Raser som er utsatt for magedreining skal ha maten servert i en høyde som gjør at de slipper å bøye hodet.

Og det er bare å google på norsk og engelsk så finner man fort ut hva som er anbefalt.

[tm100001]

Jeg tror det er motsatt, at hvis skålen står på bakken, så er det mindre risiko:

Det virker jo logisk da, for det er ofte grunnet at hunden sluker i seg maten, at de får magedreining. Og det er jo mye vanskeligere å sluke maten når man må bøye nakken, enn når maten bare kan gli rett inn..

Ehhh... feil

Raser som er utsatt for magedreining skal ha maten servert i en høyde som gjør at de slipper å bøye hodet.

Og det er bare å google på norsk og engelsk så finner man fort ut hva som er anbefalt.

Å, kommer ikke på hvor jeg leste det. Hundesport? Nei... De trodde det før nemlig, men de har funnet ut at det er motsatt. Skal prøve å finne ut...

Edit: Er bare å google ja Da kommer dette opp. Sjekk hva RRene skriver.

[SiriEveline]

Ehhh... feil

Raser som er utsatt for magedreining skal ha maten servert i en høyde som gjør at de slipper å bøye hodet.

Og det er bare å google på norsk og engelsk så finner man fort ut hva som er anbefalt.

Ok, som sagt siterte jeg bare hva Eva&Embla sa... og funderte på at det kunne være riktig.

[Djervekvinnen]

Jeg hørte på førstehjelpskurset at det var endel uenigheter hos forskere om at maten hadde så stor rolle med magedreining. Mange raser er mer utsatt enn andre, og noe av dette kan være arvelig. Den arvelige biten kan ramme plutselig. Ei veninne av meg har en schæfer som fikk magedreining midt på natta, sånn plutselig. Moren til hunden min, døde av dette da de var ute på tur. Syns det er litt skummelt egentlig. Spesiellt når man har utsatte raser selv.

Jeg pleier ihvertfall å tenke på måltidene. Selv om det er ulike oppfatninger av årsaker, syns jeg det høres ganske sannsynlig ut at hunder kan få det av stress, kombinert med mat/vann osv. ja itillegg til en arvelig faktor.

Hørte at i usa, stifter de sammen magesekken på utsatte raser.

[Pion]

Uff, jeg er så redd for å oppleve det der.

Synd det ikke er noe dokumentert fakta om hva som faktisk utløser det - med mindre jeg virkleig har oversett noe. Noen som vet om det finnes?

(edit: så det var link til en undersøkelse i den canis-tråden, men jeg skjønner ikke hvordan jeg får lest den)

[Gjest]

Trixie døde av magedreining - eller det skjedde om natta, og vi oppdaget det ikke før på morgenen, og da var hun så dårlig at hun måtte avlives. Hun hadde ikke klart noen operasjon i den tilstanden og led fryktelig

Vet ikke hvorfor det skjedde, hun var helt fin da vi gikk å la oss.

Dette er en av grunnene til at Ellie alltid skal få sove på samme rom som oss! Men Trixie var vant til å sove i gangen.

Hun ble heldigvis 13 år, men hadde fortjent en hyggeligere avslutning... *savne besteste voffen vår*

[Kira]

Angående stativ eller ikke: Med andre ord så er det omstridt, og ingen enes om det. Og hvis det uansett ikke er sikkert at maten er årsaken, vel da spiller det ingen trille.

Må si at jeg personlig har hørt mer om at stativ er bra enn ikke, og personlig velger jeg stativ til schäfer'n min, da dette gjør så han ikke sluker maten like fort.

Hunden i familien til samboer'n min, døde 11-14år gammel av magedreining, noen timer etter å ha spist. Dessverre ble det ikke oppdaga, da hunden tidligere på dagen hadde vært hos dyrlegen og dermed fortsatt hadde smertestillende eller narkose i kroppen. Skal også sies at tid fra narkose til mat var ok.

[tm100001]

Angående stativ eller ikke: Med andre ord så er det omstridt, og ingen enes om det. Og hvis det uansett ikke er sikkert at maten er årsaken, vel da spiller det ingen trille.

Må si at jeg personlig har hørt mer om at stativ er bra enn ikke, og personlig velger jeg stativ til schäfer'n min, da dette gjør så han ikke sluker maten like fort.

Hunden i familien til samboer'n min, døde 11-14år gammel av magedreining, noen timer etter å ha spist. Dessverre ble det ikke oppdaga, da hunden tidligere på dagen hadde vært hos dyrlegen og dermed fortsatt hadde smertestillende eller narkose i kroppen. Skal også sies at tid fra narkose til mat var ok.

Jeg tror heller ikke at det har så mye å si med stativ eller ikke

[Marianne]

De hundene som blir operert for magedreining i Norge, får sydd fast magesekken i buken. Har de hatt magedreining en gang før så er sjansen ganske så stor for at det skjer igjen.

Forrige Schäferen min hadde magedreining og ble operert. Kirurgen holdt på å gi opp flere ganger under operasjonen, magesekken og endel av tarmene var nesten helt svarte da han åpnet henne. Men hun kom seg igjen hun, ble aldri helt seg selv igjen 100% Hun ble mye eldre etter det, så ingen tvil om at det er en enorm påkjenning på kroppen.

Ett drøyt år etter operasjonen våkner jeg midt i natten av at hun brekker seg, så jeg hopper ut av senga og hun løper til verandadøra. I det jeg slipper henne ut ser jeg at magen hennes er schwæær igjen, så det var bare å hoppe i klærne og komme seg til vetrinærhøyskolen. Siden magesekken hennes var sydd fast vrengte den seg ikke, bare blåste seg opp. Magen ble tømt og vi ble sendt hjem igjen. Dette var natt til søndag. Torsdag morgen skjer det samme igjen. Relativt dramatisk uke ja..

De beholdt henne på Vetrinærhøyskolen i en uke, og etter det hadde hun ikke noe problemer med magen, heldigvis

Det er grusome greier, håper aldri noen må oppleve det der..

[SFX]

Jeg foretrekker å gi våre hunder mat i stativ.

De gangene de får maten servert på annet vis blir det noe mer stress og jag i fôringen - skåla "kjøres" bortover gulvet, det blir en jakt og en slags "desperasjon" over at maten "rømmer". Mens i stativet er matskåla i ro, og de spiser roligere, uten den samme glupskhet, de rekker faktisk å puste mens de spiser...

Jeg tenker ikke kun på magedreining når jeg foretrekker stativ, jeg tenker generelt, og at ro rundt fôring neppe er skadelig verken for det ene eller det andre.

Hvorvidt det fungerer eller ei, og hvorvidt det er best med eller uten stativ, er det ingen som vet. Å henvise til en tråd på Canis er ingen dokumentasjon, og får i hvert fall ikke meg til å revurdere stativet - jeg tror på at hunder er forskjellig, og jeg tror på å finne ut hva som fungerer best for hver enkelt, i hvert fall på moment det ikke finnes "fakta" for.

At magedreining handler om arv er hevet over enhver tvil. Vi har hatt mor og to døtre (fra to ulike kombinasjoner) som fikk magedreining, og flere hunder i disse linjene døde av det samme.

En må skille mellom magedreining og mageutspilning - de fleste opplever "kun" utspilningen, det går altså ikke så langt som at magesekken begynner å dreie. To av hundene fikk flere utspilninger, men vi reddet dem hver gang. Den ene døde til slutt av noe annet. Den andre fikk slippe etter en periode med hyppige utspilninger, hvor vi følte hun aldri helt rakk å bli seg selv igjen. Da den tredje fikk sin første utspilning bestilte vi time for operasjon, og hun ble operert dagen etter (annen veterinær ryddet opp i utspilningen i mellomtiden). Vi ønsket å forsøke dette, så hun kunne få ro, det ble en belastning for hele familien stadig vekk å bekymre seg for om det var ny utspilning på gang.

Magesekken ble sydd fast, men på natta fikk hun full magedreining og døde i buret hos veterinæren, som ikke hadde tilstrekkelig pasientkontroll pga julefeiring. *bitter*

Bank i bordet, men etter det har vi ikke opplevd magedreining eller -utspilning hjemme, og det er sjelden en hører om det på berner - forhåpentligvis blant annet fordi de linjene ikke er så framtredende lenger. Og trolig fordi det har blitt en bevissthet om ro i forhold til fôring. Bernere er kjent for å være glupske i matfatet, så personlig foretrekker jeg to måltider, hunden skal ha vært i ro en stund før, det skjer ingen store ting rett etter fôring, måltidet serveres ikke kun fordi hunden tasser rundt og maser og kan klokka, og jeg ser at X'en og Even spiser roligere når skåla er i stativ.