Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndagressivitet


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Min hund har båndagressivitet. Er hun løs er det null problem, men med en gang jeg tar på båndet, vil hun fly på alt på fire bein hun ikke kjenner fra før. Hun var agressiv løs før, men det har jeg/hun på en eller annen måte klart å fjerne.

Hvis hun ser en hund kaster hun seg fremover i båndet, puster stressa og småpiper for å komme nærmere kjappere enn jeg går. Når vi nærmer oss hunden står hun kun på bakbeina lent fremover i supermann-stil. Hun hyler og skriker, knurrer og glefser etter den andre hunden. Ikke akkurat koselig. Dette skjer bare hvis hun ser hunden langt unna (bundet ved ett hus, ser den ett stykke unna på fortauet etc). Hvis hund og eier hopper ut av en busk og hun ikke rekker å "gire seg opp" og den hunden går bort for å hilse, flyr hun på den. Glefser og biter etter den. Skjer dette virker det som ingen andre hunder tar henne seriøst. De backer ikke unna, men prøver heller å hilse mer på henne. Kommer det en løs hund og hilser på henne mens hun er i bånd, går det somregel bra, men jeg ser at hun er usikker.

Har prøvd den teknikken hvor man snur og går andre veien når bikkja girer seg opp. Det fungerer veldig dårlig for jeg ender tilslutt opp lengre unna hunden enn det jeg var i utgangspunktet. Hun veit den er der, og stresser seg tidligere opp for hver gang. Hun husker hvor vi har møtt hunder som står bundet før, og den trenger ikke engang være hjemme for at hun skal få adferden.

Har også prøvd å hysje på henne når jeg ser hun begynner. Da tar jeg og dytter nesa hennes motsatt vei som hunden er og sier hysj samtidig. Det fungerer faktisk frem til hun er rimelig nærme, da klikker hun totalt, og blir værre enn om vi bare hadde gått rett forbi uten å trene.

Hva gjør jeg feil siden hun aldri blir bedre?

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å lese boka "Klikkertrening og dempende signaler" av Emma Parsons. En ganske god bok med mange gode tips. Hovedpoenget er at du må gi hunden en ny forventning når det kommer hunder, samt at du sikkert må lære deg å puste å tenke positivt selv. Det blir fort en stygg kjede hvor du spenner deg opp i det du ser en annen hund, kanskje tilogmed før hun ser hunden, og dermed strammer du kanskje båndet, puster kjappere, stirrer på hunden e.l. og forteller hunden din at dette er skummelt gitt! Det er ikke sikkert du en gang merker det selv, men jeg er nesten helt sikker på at det er sånn. Er hun i tillegg usikker (noe hun mest sannsynlig er) og merker at du er usikker så må hun ty opp for å redde dere begge. Du må lære henne at du har kontrollen, men av min erfaring, og andres, gjøres dette best ved positiv forsterkning for riktig atferd.

En annen bok jeg kan anbefale som du kan få en del tips fra er "Control unleashed" av Leslie McDevitt.

Skrevet

Du mangler lederskap til hunden din. Punktum. Be hunden din å sitte i slike situasjoner, kan hunden din sitt, så sitter den også i denne situasjonen. Ikke dill og dall. Sitt er sitt. Sitt betyr også sitt og hold kjeft. Ta kontroll, hunden din er ikke nødvendigvis aggressiv, men usikker. En usikker hund trenger en leder som kan ta kontroll i slike situasjoner.

Lykke til :)

Skrevet

Skal få kjøpt den boka!

Trodde lederskap var når hunden gjorde som man sa. Hun hører jo på meg i alle andre situasjoner, hvordan får man bedre lederskap? :)

Skrevet
Skal få kjøpt den boka!

Trodde lederskap var når hunden gjorde som man sa. Hun hører jo på meg i alle andre situasjoner, hvordan får man bedre lederskap? :)

For eksempel ved å ta kontrollen og vise hunden at du har kontroll på situasjonen, hunden kan bare stole på deg den, så går alt greit :)

Skrevet
For eksempel ved å ta kontrollen og vise hunden at du har kontroll på situasjonen, hunden kan bare stole på deg den, så går alt greit :)

Hadde det bare vært så lett hadde vel ingen hatt problemer med hundene sine? :rolleyes::)

Skrevet
Du mangler lederskap til hunden din. Punktum. Be hunden din å sitte i slike situasjoner, kan hunden din sitt, så sitter den også i denne situasjonen. Ikke dill og dall. Sitt er sitt. Sitt betyr også sitt og hold kjeft. Ta kontroll, hunden din er ikke nødvendigvis aggressiv, men usikker. En usikker hund trenger en leder som kan ta kontroll i slike situasjoner.

Lykke til :punk:

Etter 17 linjer på internett så vet vi herved hva som er årsaken til problemet, og løsningen er så enkel som å si sitt til hunden.

Bra vi har internett, Mushi! ;) Om du bare hadde sagt sitt fra dag en så hadde du ikke hatt dette problemet!

Lederskap er jammen enkelt å skylde på gitt.

PS: Det jeg tror Marthe prøver å si er at du må få til så god lydighet på hunden din at kommandoen sitter så godt at hun velger å adlyde den framfor å utagere. Dette er selvsagt ikke like enkelt i praksis, men det er en veldig god framgangsmåte så lenge du er villig til å bruke tid på det.

Jeg ville derimot ikke kalt det lederskap, jeg ville kalt det lydighet.

Nei, men så er det ikke "bare så lett" heller ;)

Aha. Ikke det? Da er det kanskje litt dumt å male det som om det var så enkelt også da skulle man tro. Det kan fort få en stakkars hundeeier til å føle seg ganske så mislykket nemlig. ;)

Skrevet

Jeg så at det der ble veldig enkelt formulert, har selv hund med samme problemet, og vet at det hverken er så enkelt som å si sitt eller å prøve å ha kontrollen selv.. :punk: Det ligger en god del mer bak, men det er ikke jeg flink nok til å forklare ettersom jeg ikke får bukt med problemet med egen hund en gang.

Skrevet

Tror ikke allverdens lederskap i verden kan gjøre at jeg får den hunden til å sitte i den situasjonen. :punk:

Hun er usikker og redd, såpass veit jeg. Og sint regner jeg med, siden hun vil "spise" hunden.

Skrevet

Vel, at man vil omgjøre det å møte hunder til en positiv affere betyr ikke at man mangler lederskap! I allefall ikke i min verden, men det kan jo hende den er litt rar, men jeg liker den :punk:

Skrevet

Ok, slik jeg ser det så har du to alternativer på hvordan du ønsker å angripe problemstillingen.

1. Lederskap.

Dette tror jeg innebærer at du forteller hunden din på magisk vis at det er du som bestemmer. Deretter bestemmer du at hunden din ikke får lov til å utagrere. Jeg har aldri fått dette til å fungere, men vet at mange sverger til denne mystiske metoden.

2. Trene.

2.1 Trene ved bruk av positiv forsterkning

Dette innebærer at snur hundens forventning til andre hunder. Akkurat nå synes hunden din at andre hunder er dritskumle (min teori, jeg har ikke sett hunden) når hun ikke hennes frihet er innskrenket (båndet), og hun ikke kan trekke seg unna/gå fram som hund selv vil.

Her må du gå sakte men sikkert fram og sørge for å hele tiden belønne hunden for atferden du ønsker å se, og sørge for at hunden ikke får forsterket atferden du ikke vil se.

Ulempen med denne typen trening er at det kan ta lang tid fordi det er vanskelig å finne en forsterker som er stor nok til at hunden heller vi ha den enn å utagere, og det er vanskelig å ha såpass kontroll over omgivelsene til at du ikke hele tiden opplever tilbakefall. I tillegg har hunden din lært seg et veldig effektivt atferdsmønster som er vanskelig å bryte. (Det siste gjelder alle metoder)

2.2 Trene ved bruk av positiv straff

Dette betyr at du må straffe hunden når den gjør atferden du ikke liker. Her må du time straffen godt, og du må sørge for at straffen er hard nok til at hunden heller ønsker å unngå den enn å ture fram med utageringen.

Ulempen med denne treningen er at det er vanskelig å time styrke og timing, og at konsekvensene for feil bruk av straff kan være (mer) redsel og/eller aggresjon.

2.3 En salig blanding av forsterkning og straff

Dette er det jeg har brukt på Charlie. (Merk: Jeg vet at Charlies utagering mot andre hannhunder ikke er basert i frykt, det er bare teit brysking fra hans side)

Først har jeg trent inn en kontaktkommando når vi er ute på tur. Et muntert "Charlie" betyr godbit og skryt og stas og moro. Jeg har trent mye på dette, i alle settinger og i alle sammenhenger. Kommandoen kommer når som helst og hvor som helst, og jeg sørger for at det hele tiden er uforutsigbart og lystbetont.

Etterhvert har jeg brukt det når JEG har sett en annen hund, før Charlie har sett den. Sørger for at Charlie lykkes, og jobber med videre kontakt etter at Charlie også ser hunden. Det regner godbiter i nærheten av andre hunder så lenge han gjør alt annet enn å utagere. Dette drøyer jeg mer og mer. Belønning vanker så lenge Charlie ser på meg, om han ikke gjør det så drar jeg han bare med meg. Jeg straffer ikke for dette enda.

Når jeg mener at Charlie burde kunne kommandoen, så får han beskjed om han velger å ikke høre på meg. Dette er gjort på ren gefühl, og dette baserer jeg på hvordan jeg kjenner hunden.

Scenario som følger:

Charlie ser en annen hund, han begynner å grynte. Mari: *munter* "Charlie!" Om Charlie nå ser mot meg så vanker det godbit og stas. Om han ikke gjør det så får han et "ØY!" og en dytt i siden. Han er en myk fyr, og dette er nok for ham. Da ser han mot meg, og det vanker skryt og godis.

Ulempen med denne metoden er at læringsteoretikerne mener at det er det samme som bruk av ren positiv straff. Timingen er fortsatt veldig vanskelig og det er vanskelig å finne grensen for når det er "ok" å begynne å straffe. I tillegg er det krevende å finne ut at hva det er akkurat din hund trenger som "påminnelse" for å høre på deg i forhold til å fortsette med utageringen ("øy"et og dyttet for Charlie).

Alle disse metodene krever at noen med litt hundepeil kan se på deg, hunden og samspillet dere mellom for å finne best løsning for dere. Det er VANSKELIG å se seg selv utenifra, og du kan hente mye i å få hjelp av noen andre.

Min mening selvsagt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...