Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndagressivitet


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Min hund har båndagressivitet. Er hun løs er det null problem, men med en gang jeg tar på båndet, vil hun fly på alt på fire bein hun ikke kjenner fra før. Hun var agressiv løs før, men det har jeg/hun på en eller annen måte klart å fjerne.

Hvis hun ser en hund kaster hun seg fremover i båndet, puster stressa og småpiper for å komme nærmere kjappere enn jeg går. Når vi nærmer oss hunden står hun kun på bakbeina lent fremover i supermann-stil. Hun hyler og skriker, knurrer og glefser etter den andre hunden. Ikke akkurat koselig. Dette skjer bare hvis hun ser hunden langt unna (bundet ved ett hus, ser den ett stykke unna på fortauet etc). Hvis hund og eier hopper ut av en busk og hun ikke rekker å "gire seg opp" og den hunden går bort for å hilse, flyr hun på den. Glefser og biter etter den. Skjer dette virker det som ingen andre hunder tar henne seriøst. De backer ikke unna, men prøver heller å hilse mer på henne. Kommer det en løs hund og hilser på henne mens hun er i bånd, går det somregel bra, men jeg ser at hun er usikker.

Har prøvd den teknikken hvor man snur og går andre veien når bikkja girer seg opp. Det fungerer veldig dårlig for jeg ender tilslutt opp lengre unna hunden enn det jeg var i utgangspunktet. Hun veit den er der, og stresser seg tidligere opp for hver gang. Hun husker hvor vi har møtt hunder som står bundet før, og den trenger ikke engang være hjemme for at hun skal få adferden.

Har også prøvd å hysje på henne når jeg ser hun begynner. Da tar jeg og dytter nesa hennes motsatt vei som hunden er og sier hysj samtidig. Det fungerer faktisk frem til hun er rimelig nærme, da klikker hun totalt, og blir værre enn om vi bare hadde gått rett forbi uten å trene.

Hva gjør jeg feil siden hun aldri blir bedre?

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å lese boka "Klikkertrening og dempende signaler" av Emma Parsons. En ganske god bok med mange gode tips. Hovedpoenget er at du må gi hunden en ny forventning når det kommer hunder, samt at du sikkert må lære deg å puste å tenke positivt selv. Det blir fort en stygg kjede hvor du spenner deg opp i det du ser en annen hund, kanskje tilogmed før hun ser hunden, og dermed strammer du kanskje båndet, puster kjappere, stirrer på hunden e.l. og forteller hunden din at dette er skummelt gitt! Det er ikke sikkert du en gang merker det selv, men jeg er nesten helt sikker på at det er sånn. Er hun i tillegg usikker (noe hun mest sannsynlig er) og merker at du er usikker så må hun ty opp for å redde dere begge. Du må lære henne at du har kontrollen, men av min erfaring, og andres, gjøres dette best ved positiv forsterkning for riktig atferd.

En annen bok jeg kan anbefale som du kan få en del tips fra er "Control unleashed" av Leslie McDevitt.

Skrevet

Du mangler lederskap til hunden din. Punktum. Be hunden din å sitte i slike situasjoner, kan hunden din sitt, så sitter den også i denne situasjonen. Ikke dill og dall. Sitt er sitt. Sitt betyr også sitt og hold kjeft. Ta kontroll, hunden din er ikke nødvendigvis aggressiv, men usikker. En usikker hund trenger en leder som kan ta kontroll i slike situasjoner.

Lykke til :)

Skrevet

Skal få kjøpt den boka!

Trodde lederskap var når hunden gjorde som man sa. Hun hører jo på meg i alle andre situasjoner, hvordan får man bedre lederskap? :)

Skrevet
Skal få kjøpt den boka!

Trodde lederskap var når hunden gjorde som man sa. Hun hører jo på meg i alle andre situasjoner, hvordan får man bedre lederskap? :)

For eksempel ved å ta kontrollen og vise hunden at du har kontroll på situasjonen, hunden kan bare stole på deg den, så går alt greit :)

Skrevet
For eksempel ved å ta kontrollen og vise hunden at du har kontroll på situasjonen, hunden kan bare stole på deg den, så går alt greit :)

Hadde det bare vært så lett hadde vel ingen hatt problemer med hundene sine? :rolleyes::)

Skrevet
Du mangler lederskap til hunden din. Punktum. Be hunden din å sitte i slike situasjoner, kan hunden din sitt, så sitter den også i denne situasjonen. Ikke dill og dall. Sitt er sitt. Sitt betyr også sitt og hold kjeft. Ta kontroll, hunden din er ikke nødvendigvis aggressiv, men usikker. En usikker hund trenger en leder som kan ta kontroll i slike situasjoner.

Lykke til :punk:

Etter 17 linjer på internett så vet vi herved hva som er årsaken til problemet, og løsningen er så enkel som å si sitt til hunden.

Bra vi har internett, Mushi! ;) Om du bare hadde sagt sitt fra dag en så hadde du ikke hatt dette problemet!

Lederskap er jammen enkelt å skylde på gitt.

PS: Det jeg tror Marthe prøver å si er at du må få til så god lydighet på hunden din at kommandoen sitter så godt at hun velger å adlyde den framfor å utagere. Dette er selvsagt ikke like enkelt i praksis, men det er en veldig god framgangsmåte så lenge du er villig til å bruke tid på det.

Jeg ville derimot ikke kalt det lederskap, jeg ville kalt det lydighet.

Nei, men så er det ikke "bare så lett" heller ;)

Aha. Ikke det? Da er det kanskje litt dumt å male det som om det var så enkelt også da skulle man tro. Det kan fort få en stakkars hundeeier til å føle seg ganske så mislykket nemlig. ;)

Skrevet

Jeg så at det der ble veldig enkelt formulert, har selv hund med samme problemet, og vet at det hverken er så enkelt som å si sitt eller å prøve å ha kontrollen selv.. :punk: Det ligger en god del mer bak, men det er ikke jeg flink nok til å forklare ettersom jeg ikke får bukt med problemet med egen hund en gang.

Skrevet

Tror ikke allverdens lederskap i verden kan gjøre at jeg får den hunden til å sitte i den situasjonen. :punk:

Hun er usikker og redd, såpass veit jeg. Og sint regner jeg med, siden hun vil "spise" hunden.

Skrevet

Vel, at man vil omgjøre det å møte hunder til en positiv affere betyr ikke at man mangler lederskap! I allefall ikke i min verden, men det kan jo hende den er litt rar, men jeg liker den :punk:

Skrevet

Ok, slik jeg ser det så har du to alternativer på hvordan du ønsker å angripe problemstillingen.

1. Lederskap.

Dette tror jeg innebærer at du forteller hunden din på magisk vis at det er du som bestemmer. Deretter bestemmer du at hunden din ikke får lov til å utagrere. Jeg har aldri fått dette til å fungere, men vet at mange sverger til denne mystiske metoden.

2. Trene.

2.1 Trene ved bruk av positiv forsterkning

Dette innebærer at snur hundens forventning til andre hunder. Akkurat nå synes hunden din at andre hunder er dritskumle (min teori, jeg har ikke sett hunden) når hun ikke hennes frihet er innskrenket (båndet), og hun ikke kan trekke seg unna/gå fram som hund selv vil.

Her må du gå sakte men sikkert fram og sørge for å hele tiden belønne hunden for atferden du ønsker å se, og sørge for at hunden ikke får forsterket atferden du ikke vil se.

Ulempen med denne typen trening er at det kan ta lang tid fordi det er vanskelig å finne en forsterker som er stor nok til at hunden heller vi ha den enn å utagere, og det er vanskelig å ha såpass kontroll over omgivelsene til at du ikke hele tiden opplever tilbakefall. I tillegg har hunden din lært seg et veldig effektivt atferdsmønster som er vanskelig å bryte. (Det siste gjelder alle metoder)

2.2 Trene ved bruk av positiv straff

Dette betyr at du må straffe hunden når den gjør atferden du ikke liker. Her må du time straffen godt, og du må sørge for at straffen er hard nok til at hunden heller ønsker å unngå den enn å ture fram med utageringen.

Ulempen med denne treningen er at det er vanskelig å time styrke og timing, og at konsekvensene for feil bruk av straff kan være (mer) redsel og/eller aggresjon.

2.3 En salig blanding av forsterkning og straff

Dette er det jeg har brukt på Charlie. (Merk: Jeg vet at Charlies utagering mot andre hannhunder ikke er basert i frykt, det er bare teit brysking fra hans side)

Først har jeg trent inn en kontaktkommando når vi er ute på tur. Et muntert "Charlie" betyr godbit og skryt og stas og moro. Jeg har trent mye på dette, i alle settinger og i alle sammenhenger. Kommandoen kommer når som helst og hvor som helst, og jeg sørger for at det hele tiden er uforutsigbart og lystbetont.

Etterhvert har jeg brukt det når JEG har sett en annen hund, før Charlie har sett den. Sørger for at Charlie lykkes, og jobber med videre kontakt etter at Charlie også ser hunden. Det regner godbiter i nærheten av andre hunder så lenge han gjør alt annet enn å utagere. Dette drøyer jeg mer og mer. Belønning vanker så lenge Charlie ser på meg, om han ikke gjør det så drar jeg han bare med meg. Jeg straffer ikke for dette enda.

Når jeg mener at Charlie burde kunne kommandoen, så får han beskjed om han velger å ikke høre på meg. Dette er gjort på ren gefühl, og dette baserer jeg på hvordan jeg kjenner hunden.

Scenario som følger:

Charlie ser en annen hund, han begynner å grynte. Mari: *munter* "Charlie!" Om Charlie nå ser mot meg så vanker det godbit og stas. Om han ikke gjør det så får han et "ØY!" og en dytt i siden. Han er en myk fyr, og dette er nok for ham. Da ser han mot meg, og det vanker skryt og godis.

Ulempen med denne metoden er at læringsteoretikerne mener at det er det samme som bruk av ren positiv straff. Timingen er fortsatt veldig vanskelig og det er vanskelig å finne grensen for når det er "ok" å begynne å straffe. I tillegg er det krevende å finne ut at hva det er akkurat din hund trenger som "påminnelse" for å høre på deg i forhold til å fortsette med utageringen ("øy"et og dyttet for Charlie).

Alle disse metodene krever at noen med litt hundepeil kan se på deg, hunden og samspillet dere mellom for å finne best løsning for dere. Det er VANSKELIG å se seg selv utenifra, og du kan hente mye i å få hjelp av noen andre.

Min mening selvsagt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...