Gå til innhold
Hundesonen.no

"Redsel"


Gjest

Recommended Posts

Vi var nettopp en tur innom dyreklinikken for å veie bikkja, og da måtte bare en av veterinærpleier-damene hilse på Luna. Bikkja gikk selvfølgelig i 100, halen slo og øra bak. Men allikevel sa hun "oooj var jeg litt skummel?" fordi Luna ikke lar henne stryke på henne uten videre, men begynner og skal sleike på hendene. Luna er jo ikke REDD bare fordi hun absolutt skal på hendene og sleike? Det er bare hennes måte å hilse på, hun VIL sleike på naken hud fordi det "er det hun gjør" når folk kommer for å hilse. Kanskje hun tolket luktinga på handa først som usikkerhet? Jeg ville også ha gjort det skulle jeg sleika på ei hand :)

Uansett, jeg ble helt sånn "oi, er bikkja mi redd? En LABRADOR som skulle være skremt for noen?!" og har kvernet på det i hele 15 minutter nå. Jeg tenker også på utstillinga, altså, hvis noen kommer og tar på henne på ryggen så snur hun seg for å lukte og sleike på hender, ikke for å være helt "OMG NOEN TAR PÅ MEG HJELP". Hun er da ikke redd/usikker?! :)

Hender er jo bare gode med godbiter og klapp og kos, og det har de ALLTID vært (selv om hun aldri har vært noe kosebikkje, skal bare kose (sleike) tilbake :) ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, men det er merkelig av at alle ting som skjer i livet hennes, så skulle hun få "usikkerhet" for MENNESKER. Det er ikke noe hun liker bedre i verden enn mennesker, selv ikke mat kan stoppe henne når hennes kjære utkårede menn kommer mot henne. Virker bare ulogisk?

Og hun er jo ikke usikker! Teite veterinærdame! >_> Nå har hun fått meg til å forsterke all kontakt med mennesker og slutte å dempe gleden som egentlig er ganske overdådig til tider. Nei vettuka. Luna er go Luna enda, hun er bare ekstra smart - for hun tenker igjennom ting før hun gjør det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, men det er merkelig av at alle ting som skjer i livet hennes, så skulle hun få "usikkerhet" for MENNESKER. Det er ikke noe hun liker bedre i verden enn mennesker, selv ikke mat kan stoppe henne når hennes kjære utkårede menn kommer mot henne. Virker bare ulogisk?

Og hun er jo ikke usikker! Teite veterinærdame! >_> Nå har hun fått meg til å forsterke all kontakt med mennesker og slutte å dempe gleden som egentlig er ganske overdådig til tider. Nei vettuka. Luna er go Luna enda, hun er bare ekstra smart - for hun tenker igjennom ting før hun gjør det. :)

Oioi, om jeg skulle vært så desperat etter å utelukke, og nekte for, at hunden min kanskje er bittelitt usikker, kunne jeg sagt at Ask bjeffer til andre hunder fordi han bare sier "heihei, skal vi leke?". :) Jeg overså problemene hans fordi jeg ikke trudde det var viktig, og fordi jeg ikke visst hva det var, og i dag har jeg "problemhund". Du vil kanskje ha det du også?

Nei, det er ikke sikkert hun er usikker, men gjør hunden din en tjeneste; ikke utelukk det! Se etter tegn på at hun kanskje er det, spør veterinæren hva hun mente, og husk at hunden din er ikke mindre "go luna" om den er usikker! Du gjør ingenting bedre med å bortforklare det med noe så teit som at "hun er smart". Om du overser de eventuelle tegnene nå, mens de enda er "i startfasen" kan det være for sent den dagen du svelger kamelen og innser at hun kanskje ER usikker. Jeg tipper den "teite veterinøren" vet langt mer om slik adferd enn deg. :)

Du behøver ikke å forsterke glede ovenfor mennesker, eller analysere hunden opp og ned i mente, men bare ha det veterinæren sa i bakhodet. :P Jeg ville ringt dem eller stukket innom for å høre hva hun mente, så får du hvertfall visshet i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hva hun mente, for i det neste øyeblikket begynte hun å kommentere hvor glad hun var og at Luna ikke måtte stjele navneskiltet :rolleyes: (Bikkja elsker ting som beveger seg / henger, veldig nysgjerrig og må "smake" på det).

EDIT; tjaaa, kan jo være. Jeg aner ikke D: Teite hundepsykologi! :) Men men, jeg skal slutte å tenke på det så det "ikke blir et problem".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder kan bli overivrige i hilsesituasjoner fordi de er usikre. Det er deres måte å takle usikkerheten på. Som Djervekvinnen sier; så kan det kanskje være en bedre måte (for oss, samfunnet?) å takle skepsisen på, enn å boffe og trekke seg unna.

Mulig dyrlegen så noe slikt, hvem vet? Det er uansett umulig å si om Luna er usikker, siden du beskriver henne slik du gjør (med dine briller på), samtidig som du får kommentarer rundt det fra en dyrlege (som noen ganger, men slett ikke alltid vet mer om slik atferd enn vanlige hundeeiere). Hadde jeg sett henne selv hadde jeg kanskje kunne sagt noe, men det er jo også helt normalt at en labrador hilser veldig ivrig. Poenget er at man kan lese kroppsspråket til hunden og se om den er ivrig for den bare er det, eller om den er ivrig fordi den egentlig syns det er litt skummelt. Man kan "teste" dette, uten at jeg dermed anbefaler deg å gjøre det, ved å skyve unna hunden, overse den, ikke hilse på den (altså at fremmede gjør dette), og se om hunden blir mer og mer ivrig, eller om den tar et hint og roer seg. Hvis den fremmede også kanskje er litt streng, kan man se hva som ligger i hunden, altså at vedkommende avviser bikkja litt kontant og brått. Hvis hunden blir mer og mer ivrig, og virker som om den bare vil hilse mer og mer, så kan det tyde på usikkerhet - smiskeatferd! Men tar den tegninga og gir seg og går og gjør andre ting uten å virke redd/skremt, er den kanskje bare en ivrig hilser. Kanskje du kan spørre noen med litt mer erfaring i å lese hund om akkurat dette? Som Buhundjenta sier, så er det greit å være obs på det så tidlig som mulig, i stedet for at du plutselig sitter der en dag og skjønner hva som har foregått i tre år..

Man kan dra en parallel til hundeverdenen: ta en ung valp som hilser på en voksen. Valpen slikker den voksne i munnviken og logrer med hele seg og aner ikke hvor den skal gjøre av seg, for den viser så glade signaler og er helt totalt ifra seg av tilsynelatende glede. Etter hvert blir den voksne hunden lei, og gir beskjed om at nå er det nok hilsing. En usikker valp vil da bare intensivere hilsingen, som for å si at jammen, jeg er jo bare snill, jo! Ikke vær sint på meg, jeg er så snill, snill, snill! Skikkelig smisking med andre ord. Kroppen er hele tiden underdanig og valpen viser hele tiden underkastelse. Den er nødt å gjøre det, fordi den voldsomme hilsingen innebærer mange og hurtige bevegelser, noe som kunne virket truende om hunden ikke tydelig OVERTYDELIG viste at den var vennlig. Skjønner du hva jeg mener? Ser du det for deg? Kan det være slik Luna prøver å gjøre når hun hilser, eller misforstod dyrlegen?

Men det er jo ikke noe galt med henne, du må ikke til hundepsykolog pga dette, men det er greit å være obs på det, følge med på endringer i hilsemønster, osv. Lære henne at hun ikke trenger å hilse på absolutt alt på to, tre og fire bein, og lære henne at man kan være venner selv om man ikke hilser på en over-entusiastisk måte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt mulig at slikkingen betyr usikkerhet og godt mulig at du bør følge med på henne. Men samtidig, slikking er jo også en måte en overivrig hund ROER seg selv ned på.... Ha det i tankene også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg faktisk at en hund som ikke vil la seg klappe synes nettopp klapping er ekkelt. Og hvorfor skulle det være ekkelt, jo kanskje fordi det var en fremmed som skulle frem og kladde. Det er ikke unormalt eller unaturlig det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så synes hun ikke klapping er ekkelt heller.

Det helt i starten. Når hun har fått smakt på deg og sleika litt så er jo kos bare kos! Bikkja er ikke utpreget kosehund, så jeg skjønner henne når hun ikke orker for mye av det gode, men det er liksom ikke noe hun trekker seg unna.

Nei jeg tror hun bare var teit, påsto båndet var for stort når det passa perfekt osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æ Wretch, ikke bry deg om den dama der!

Luna høres ut som en retriever (hvilket er bra siden hun er retriever), og retrievere hilser på smiskende, underdanig vis - det er jo sånn de er. Man kan sikkert kalle det for usikkerhet hvis man vil, er greit det, men det er jo ikke en "negativ" usikkerhet - det er faktisk en fin type usikkerhet - det er jo nettopp det som er kjennetegnet på "retriever-vennlighet". Hvis Luna vil slikke fremfor å bli klappet, er det greit det også, ser ikke noe galt i det jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wrecht: Syns instillingen din er helt fin jeg. Mulig at vofsen din er i overkant "innyndende" og at noen ser på det som usikkerhetstegn.

Men at det skal være noen grunn til at du fra nå av skal begynne å fokusere på dette som et problem, kan faktisk kludre til en del. Folk som skal innynde seg hos "usikre" hunder gjør ofte mye rart <_< så best du holder kjeft om denne historien til folk rundt deg, hehe

Skriv deg heller bak øret i form av følgende: ikke la henne få renne ned folk du ikke kjenner. Disse kan bli redde og handle på en slik måte at vesla tipper over i noe som kan bli usikkerhet/redsel. Dette gjelder særlig i den formbare unghundperioden. Tror jeg ville tenkt slik uansett hvor robust hunden min var..

Tren på å hilse fint, sittende. Men tren på mennesker hun kjenner godt før du begynner å trene på fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...Jeg har jo møtt frøkna, og syns da ikke hun virket usikker i det heletatt jeg??

Ikke så jeg noen tegn til klar smisking eller noe slikt heller, hun virket rett og slett bare som en typisk glad retriever der hun stod med hånda mi i kjeften :)

Men, nå har jo ikke jeg den store erfaringen med usikkerhet annet enn med mitt eget troll da, så mulig det er noe der jeg ikke ser selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på Tonje jeg, Luna er akkurat slik en ung retriever pleier å være. Overivrige og samtidig viser de med hele kroppen "jegerbaresuperdupersnillogvilaldrigjørenoegal

t". Labradoren min var slik i ung alder. Aussien er det også. Og begge to elsker mennesker og jeg ville ikke kalt dem usikre, i hvertfall ikke i negativ forstand. Ville heller kalt det for overivrig demping, men retrieverne er jo kjent for å være litt overivrige, eller hva...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes en sensitiv-utgave av Hill's i/d, kanskje hunden din tåler den? Litt avhengig av hva hun er allergisk mot.
    • Prøver å ignorere det faktumet at det kommer en pubertet... Ikke bare én, men to, faktisk. Tjohei! I mens koser jeg med med Ild (7mnd) som har begynt treningen sin som gjeterhund, hun har tent til og viser at hun er litt unghund allerede. Også denne lille spiren da, Pod (3mnd), det skal bli spennende å se om det blir noe av han også. Link til video
    • De fleste gjeterhunder har en lavsesong mellom innsett på høsten og lamming/beiteslipp på våren, det er helt normalt. Så det ser jeg ingen utfordring med, om man har andre aktiviteter hunden kan bedrive i tillegg Bare vær klar over at det å trene en gjeterhund tar mye tid og innsats, især om man ikke har gjort det før. Man må også forvente at det for din søster ikke bare er å overta hunden, også hun må trene og bli kjent med den. Det sagt, så må det da være en midt-i-blinken løsning, om hun ikke kan ha hund selv og dere likevel vurderer rasen. Som tips er å ta kontakt med lokale gjeterhundlag for bistand, og for all del kjøp valp etter foreldre hvor BEGGE er godkjente gjeterhunder, ikke bare annonsert som 'den gjeter'. Mine har lavsesong på vinteren, selv om vi prøver å ha tilgjengelig trening, så er det lite arbeid for dem og ikke alltid vær og føre spiller på lag. Vi driver da med litt annen trening sporadisk, og passer på å holde kroppene deres fysisk i gang med trekk og tur. Vi gleder oss alltid til våren! I høysesong både jobber og konkurrerer dem aktivt, da har vi lite tid og overskudd (for min del) til annen trening. Det sagt, så er en velbalansert border collie fullt i stand til lengre perioder med ro og lite aktivitet, man burde bare ikke ha det som utgangspunkt når man går til anskaffelse av rasen. Veit ikke om det var svar på spørsmålene dere skulle ha, men!
    • Tusen takk, alle, for deling av erfaringer. Nå er det slik at hunden har fôrallergi, og går på et Specific-fôr. Så jeg tør ikke skifte fôr uten videre, til for eksempel Hills. Men ringte dyreklinikken i dag, og fikk time i morgen, siden det nå har pågått i to uker. Vet ikke hvor lenge mage-/tarm-infeksjoner kan vare? Kjenner jeg er veldig spent, håper på en relativt "grei" diagnose. Men takk igjen for innspill! 
    • Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...