Gå til innhold
Hundesonen.no

Historielek!


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar
  • 2 months later...

Histore 1

-Bob og livet rundt!

En gang var en gresshoppe som het BOB og var ganske flink på kjøkkenet , men han kunne ikke fordra å lage pizza! Men så en vakker solskinnsdag ute ble han sulten så han lagde seg en stor kake.

Problemet var at den var ikke så vond at svigermor dro hjem. Tanten kom også på besøk, men hun snudde tvert da hun så den stygge kaka! Bob ble lei seg, og tok øksa han hadde mens han slo alt han så, mens han lo-høyt! Plutselig ble lille Bob overfallt av Rex! Hunden hans. Bob innså at Fisken tok ham. "Nå reiser jeg!" sa Bob og bega seg ut i den kalde vinternatten. Det var kaldt, men plutselig kunne han skimte en isbjørn langt i blomsterengen. Så snudde isbjørnen seg og løp mot Bob! Bob stiva til. Han klarte å synge ut et "hjelp!" før han datt om og under seg "Er dette alt?" Men nei da .. isbjørnen var klar til voldsom polkadans. Bob så forskekket på isbjørnen og ampurterte foten sin. Isbjørnen ble så skuffa at han spiste opp Bob. Men han glemte Beina. Isbjørnen la på sprang mot vannet. Den svømte langt uti vannet før den dykket under vannflaten. etter en lang pause, så gjorde et stor stup Før den svømte til oasen sin. Isbjørnen het Lars. Han hadde en pappa som var halvt menneske, halvt grislybjørn og 3/4 and. Dette var en fin kombinasjon, akkurat passe stor, mørk og litt på kanten. Siden denne kombinasjonen er av den litt voldelige sorten hadde Lars et anstrengt forhold til fossiler.

Men det var faktisk værre med surmelk! Der gikk grensen! Lars spydde nesten da han så Bob i øyekroken, eller rettere sagt bena til Bob. De var så hårete og kvalme, men litt tiltrekkende pga de rosa blomstene på. Lars spiste de også. Men så begynte han å spy opp Bob, som fortsatt var levende! ET MIRAKEL, ropte Rex! Hunden snakka! Det var fordi den som liten bodde hos heksa som ikke kunne se sine egne bein fordi hun var så sinnsykt tjukk, men like glad fordeom. Hvem har vel ikke tenkt tanken at bein faktisk kan gå på vannet når de er hårete nok! Bobs bein var VELDIG hårete, derfor løp han videre ned mot vannet. Der så han Michael Jackson som sang for full tarm, man så ordene "Bob Jean..." skrevet med sjokoladesaus på regnbuen. Men gullkrukka var full av sot og eplepaien var oppspist. Bob tenkte "NEEI!" og begynte å grine. Rex bet seg i halen. Men så var halen FALT av! Bob tok nål og kjetting og limte halen og nagla fast til vannet. Først nå kunne han kakespaden han fikk spise opp. Han var skikkelig trist da Rex bæsja. Fordi det var en skikkelig stor kuruke som stinka som lukta en langt i fra blomster! På den andre blomsten bodde en maur som var ganske teit. Hun hadde vært på fest til langt ut på vinteren og var rett og slett edru! Hun het bertine og var 101år ung. Nå skulle hun snart dø og ville derfor se Bob gifte seg med henne tantes elefant, Olga. Som likte blåbærsyltetøy og grønne blåbær.. Men hun var forrelska i hånda si.

Snipp, Snapp snute!

Skal vi begynne på en ny? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...