Gå til innhold
Hundesonen.no

Historielek!


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

The story so far:

En gang var en gresshoppe som het BOB og var ganske flink på kjøkkenet , men han kunne ikke fordra å lage pizza! Men så en vakker solskinnsdag ute ble han sulten så han lagde seg en stor kake. Problemet var at den var ikke så vond at svigermor dro hjem. Tanten kom også på besøk, men hun snudde tvert da hun så den stygge kaka! Bob ble lei seg, og tok øksa han hadde mens han slo alt han så, mens han lo-høyt! Plutselig ble lille Bob overfallt av Rex! Hunden hans. Bob innså at Fisken tok ham. "Nå reiser jeg!" sa Bob og bega seg ut i den kalde vinternatten. Det var kaldt, men plutselig kunne han skimte en isbjørn langt i blomsterengen. Så snudde isbjørnen seg og løp mot Bob! Bob stiva til. Han klarte å synge ut et "hjelp!" før han datt om og under seg "Er dette alt?" Men nei da .. isbjørnen var klar til voldsom polkadans. Bob så forskekket på isbjørnen og ampurterte foten sin. Isbjørnen ble så skuffa at han spiste opp Bob. Men han glemte Beina. Isbjørnen la på sprang mot vannet. Den svømte langt uti vannet før den dykket under vannflaten. etter en lang pause, så gjorde et stor stup Før den svømte til oasen sin. Isbjørnen het Lars. Han hadde en pappa som var halvt menneske, halvt grislybjørn og 3/4 and. Dette var en fin kombinasjon, akkurat passe stor, mørk og litt på kanten. Siden denne kombinasjonen er av den litt voldelige sorten hadde Lars et anstrengt forhold til fossiler. Men det var faktisk værre med surmelk! Der gikk grensen! Lars spydde nesten da han så Bob i øyekroken, eller rettere sagt bena til Bob. De var så hårete og kvalme, men litt tiltrekkende pga de rosa blomstene på. Lars spiste de også. Men så begynte han å spy opp Bob, som fortsatt var levende! ET MIRAKEL, ropte Rex! Hunden snakka! Det var fordi den som liten bodde hos heksa som ikke kunne se sine egne bein fordi hun var så sinnsykt tjukk, men like glad fordeom. Hvem har vel ikke tenkt tanken at bein faktisk kan gå på vannet når de er hårete nok! Bobs bein var VELDIG hårete, derfor løp han videre ned mot vannet. Der så han Michael Jackson som sang for full tarm, man så ordene "Bob Jean..." skrevet med sjokoladesaus på regnbuen. Men gullkrukka var full av sot og eplepaien var oppspist. Bob tenkte "NEEI!" og begynte å grine. Rex bet seg i halen. Men så var halen FALT av! Bob tok nål og kjetting og limte halen og nagla fast til vannet. Først nå kunne han

takke Lars for

(dette begynner å minne om en skikkelig dårlig syretripp! :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...