Gå til innhold
Hundesonen.no

Historielek!


Kristiin

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

The story so far:

En gang var en gresshoppe som het BOB og var ganske flink på kjøkkenet , men han kunne ikke fordra å lage pizza! Men så en vakker solskinnsdag ute ble han sulten så han lagde seg en stor kake. Problemet var at den var ikke så vond at svigermor dro hjem. Tanten kom også på besøk, men hun snudde tvert da hun så den stygge kaka! Bob ble lei seg, og tok øksa han hadde mens han slo alt han så, mens han lo-høyt! Plutselig ble lille Bob overfallt av Rex! Hunden hans. Bob innså at Fisken tok ham. "Nå reiser jeg!" sa Bob og bega seg ut i den kalde vinternatten. Det var kaldt, men plutselig kunne han skimte en isbjørn langt i blomsterengen. Så snudde isbjørnen seg og løp mot Bob! Bob stiva til. Han klarte å synge ut et "hjelp!" før han datt om og under seg "Er dette alt?" Men nei da .. isbjørnen var klar til voldsom polkadans. Bob så forskekket på isbjørnen og ampurterte foten sin. Isbjørnen ble så skuffa at han spiste opp Bob. Men han glemte Beina. Isbjørnen la på sprang mot vannet. Den svømte langt uti vannet før den dykket under vannflaten. etter en lang pause, så gjorde et stor stup Før den svømte til oasen sin. Isbjørnen het Lars. Han hadde en pappa som var halvt menneske, halvt grislybjørn og 3/4 and. Dette var en fin kombinasjon, akkurat passe stor, mørk og litt på kanten. Siden denne kombinasjonen er av den litt voldelige sorten hadde Lars et anstrengt forhold til fossiler. Men det var faktisk værre med surmelk! Der gikk grensen! Lars spydde nesten da han så Bob i øyekroken, eller rettere sagt bena til Bob. De var så hårete og kvalme, men litt tiltrekkende pga de rosa blomstene på. Lars spiste de også. Men så begynte han å spy opp Bob, som fortsatt var levende! ET MIRAKEL, ropte Rex! Hunden snakka! Det var fordi den som liten bodde hos heksa som ikke kunne se sine egne bein fordi hun var så sinnsykt tjukk, men like glad fordeom. Hvem har vel ikke tenkt tanken at bein faktisk kan gå på vannet når de er hårete nok! Bobs bein var VELDIG hårete, derfor løp han videre ned mot vannet. Der så han Michael Jackson som sang for full tarm, man så ordene "Bob Jean..." skrevet med sjokoladesaus på regnbuen. Men gullkrukka var full av sot og eplepaien var oppspist. Bob tenkte "NEEI!" og begynte å grine. Rex bet seg i halen. Men så var halen FALT av! Bob tok nål og kjetting og limte halen og nagla fast til vannet. Først nå kunne han

takke Lars for

(dette begynner å minne om en skikkelig dårlig syretripp! :) )

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...