Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund.


mettemor

Recommended Posts

Skrevet

Vi adopterte Bo på et omplasseringsenter her i nærheten og eieren der anbefalte oss å kastrere ham.

Italieneren måtte vi kastrere når han var rundt året av diverse grunner og jeg syns mye av det som plaget ham før henger igjen enda, så lurer litt på om det er lurt å kastrere før puberteten slår inn? Eller ikke kastrere i det hele tatt? ;) Trodde ikke det var lov å kastrere uten "grunn" i norge..?

OG han er jo blanding av border collie & labrador så jeg er så redd for at han skal bli overvektig, etter som jeg forsto så legger de alltid på seg litt, men det holdes i sjakk ved å bruke rett og rette mengder fòr?

Skrevet

Som Pippin sier, så er det ikke lov til å kastrere uten medisinsk årsak. Men. Det er nok av veterinærer som gjør det for det (men det blir ikke dekket av forsikringsselskapet da).

Som eier av to kastrerte dyr (begge kastrert av medisinske årsaker), så hadde jeg aldri "fikset" på hundene mine uten at jeg hadde en god grunn til det. Ikke som noe "dersom atte hvis om atte" ditt og datt. Det er en del bivirkninger med det. Begge mine har gått ned i vekt etter operasjonen. Tispeskinnet ble faktisk radmager og måtte gå opp i fôrmengde.

Men. Sånn kort og greit, så synes jeg du skulle la hunden få beholde bjellene sine om det ikke er noen medisinsk årsak til at han skal miste de...

Skrevet

Hvis du kastrerer hunden i ung alder så får han gjerne ikke den hannhundatferden som blir preget av kjønnsmodning og hormoner.

Med riktig mosjon og mat så vil du kunne holde hunden din i god fysisk form og vekt ;)

Skrevet

Jeg har en hannhud og ei tispe der hannhunden er kastrert. De fjernet ikke "utstyret", klipte bare av strengen eller noe lignende. Det var ingen medisinske årsaker, men han ville kastrere hannhunden likevell for at de skulle kunne gå sammen uten at jeg måtte passe på hele tiden. Nå må jeg også si det at jeg sitter i rullestol, men tror ikke det hadde noe med avgjørelsen å gjøre.

Tommy (hannhunden) har ikke mistet lysten, og de har seg flere ganger når Sara har løpetid da han fortsatt har utstyret og lysten ;)

Han har heller ikke lagt på seg.

Jeg kan ikke slltid se alt negativt med kastrering, men det kommer selvfølgelig an på årsaken er og hvordan kastrering det er snakk om. Det er ikke alltid man må ha store operasjoner og fjerne alt.

Tommy er også en blandingshund, så han skal ikke brukes i avl :happy:

Skrevet

Nei, det er ikke lov å kastrere hunder i Norge uten at det er en medisinsk grunn til det. Jeg ble faktisk anbefalt å kastrere min hannhund av dyrlegen, å dette var på grunnlag av at hunden faktisk ikke hadde ro i kroppen når det var løpetid i nærheten (vi bodde i ett boligfelt der det var tisper i begge husene på begge sider av vårt å ovom huset!) alle disse damene hadde løpetid til forskjellige tider av året, å gjorde min hannhund til ett mareritt å leve med ;) (Gikk under navnet hormonbomba å ...bukken). Det forklarte vetrinæren meg var en god grunn til å kastrere, å han tok bort steinene.

Min er blandig mellom labrador og pointer, å jeg fikk også advarsel om at han mest sannsynlig kom til å legge på seg etterpå, men at jeg kunne regulere det med maten og mosjon nok. Jeg var heldig tror jeg, for min har ikke økt i vekt i heletatt etter dette, men FØR han ble kastrert hadde han virkelig anlegget til å legge på seg. Bare han så ett drops så kunne du nesten se at magen vokste :icon_redface:

Apetitten ble merkbart større likevel, selv om han ikke legger på seg så fort nå. Å han har blir roligere, mye roligere enn han var før ;)

Skrevet

Jeg har hatt flere kastrerte hanner og aldri hatt problemer med verken mobbing, fedme, endret humør, osv.

Men glade hanner som slipper å stresse med hormoner, markering, løpetid osv.

En får bedre kontakt med hundene og hunden slapper mer av og virker "samlet"

Å ha en hormonell hund som kjenner løpsk tispe, det er mer plagsomt for hund, eiere, naboer enn balleløs hanne som likevel ikke skal brukes i avl.

En annen ting få tenker på er at overhormonelle foreldre fører dette videre i arv til sine avkom.

Skrevet
Jeg har hatt flere kastrerte hanner og aldri hatt problemer med verken mobbing, fedme, endret humør, osv.

Men glade hanner som slipper å stresse med hormoner, markering, løpetid osv.

En får bedre kontakt med hundene og hunden slapper mer av og virker "samlet"

Å ha en hormonell hund som kjenner løpsk tispe, det er mer plagsomt for hund, eiere, naboer enn balleløs hanne som likevel ikke skal brukes i avl.

En annen ting få tenker på er at overhormonelle foreldre fører dette videre i arv til sine avkom.

:) Så utrolig bra sagt :) Så sant som det går an å få det!! :P:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...