Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund.


mettemor

Recommended Posts

Vi adopterte Bo på et omplasseringsenter her i nærheten og eieren der anbefalte oss å kastrere ham.

Italieneren måtte vi kastrere når han var rundt året av diverse grunner og jeg syns mye av det som plaget ham før henger igjen enda, så lurer litt på om det er lurt å kastrere før puberteten slår inn? Eller ikke kastrere i det hele tatt? ;) Trodde ikke det var lov å kastrere uten "grunn" i norge..?

OG han er jo blanding av border collie & labrador så jeg er så redd for at han skal bli overvektig, etter som jeg forsto så legger de alltid på seg litt, men det holdes i sjakk ved å bruke rett og rette mengder fòr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Pippin sier, så er det ikke lov til å kastrere uten medisinsk årsak. Men. Det er nok av veterinærer som gjør det for det (men det blir ikke dekket av forsikringsselskapet da).

Som eier av to kastrerte dyr (begge kastrert av medisinske årsaker), så hadde jeg aldri "fikset" på hundene mine uten at jeg hadde en god grunn til det. Ikke som noe "dersom atte hvis om atte" ditt og datt. Det er en del bivirkninger med det. Begge mine har gått ned i vekt etter operasjonen. Tispeskinnet ble faktisk radmager og måtte gå opp i fôrmengde.

Men. Sånn kort og greit, så synes jeg du skulle la hunden få beholde bjellene sine om det ikke er noen medisinsk årsak til at han skal miste de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhud og ei tispe der hannhunden er kastrert. De fjernet ikke "utstyret", klipte bare av strengen eller noe lignende. Det var ingen medisinske årsaker, men han ville kastrere hannhunden likevell for at de skulle kunne gå sammen uten at jeg måtte passe på hele tiden. Nå må jeg også si det at jeg sitter i rullestol, men tror ikke det hadde noe med avgjørelsen å gjøre.

Tommy (hannhunden) har ikke mistet lysten, og de har seg flere ganger når Sara har løpetid da han fortsatt har utstyret og lysten ;)

Han har heller ikke lagt på seg.

Jeg kan ikke slltid se alt negativt med kastrering, men det kommer selvfølgelig an på årsaken er og hvordan kastrering det er snakk om. Det er ikke alltid man må ha store operasjoner og fjerne alt.

Tommy er også en blandingshund, så han skal ikke brukes i avl :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke lov å kastrere hunder i Norge uten at det er en medisinsk grunn til det. Jeg ble faktisk anbefalt å kastrere min hannhund av dyrlegen, å dette var på grunnlag av at hunden faktisk ikke hadde ro i kroppen når det var løpetid i nærheten (vi bodde i ett boligfelt der det var tisper i begge husene på begge sider av vårt å ovom huset!) alle disse damene hadde løpetid til forskjellige tider av året, å gjorde min hannhund til ett mareritt å leve med ;) (Gikk under navnet hormonbomba å ...bukken). Det forklarte vetrinæren meg var en god grunn til å kastrere, å han tok bort steinene.

Min er blandig mellom labrador og pointer, å jeg fikk også advarsel om at han mest sannsynlig kom til å legge på seg etterpå, men at jeg kunne regulere det med maten og mosjon nok. Jeg var heldig tror jeg, for min har ikke økt i vekt i heletatt etter dette, men FØR han ble kastrert hadde han virkelig anlegget til å legge på seg. Bare han så ett drops så kunne du nesten se at magen vokste :icon_redface:

Apetitten ble merkbart større likevel, selv om han ikke legger på seg så fort nå. Å han har blir roligere, mye roligere enn han var før ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere kastrerte hanner og aldri hatt problemer med verken mobbing, fedme, endret humør, osv.

Men glade hanner som slipper å stresse med hormoner, markering, løpetid osv.

En får bedre kontakt med hundene og hunden slapper mer av og virker "samlet"

Å ha en hormonell hund som kjenner løpsk tispe, det er mer plagsomt for hund, eiere, naboer enn balleløs hanne som likevel ikke skal brukes i avl.

En annen ting få tenker på er at overhormonelle foreldre fører dette videre i arv til sine avkom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere kastrerte hanner og aldri hatt problemer med verken mobbing, fedme, endret humør, osv.

Men glade hanner som slipper å stresse med hormoner, markering, løpetid osv.

En får bedre kontakt med hundene og hunden slapper mer av og virker "samlet"

Å ha en hormonell hund som kjenner løpsk tispe, det er mer plagsomt for hund, eiere, naboer enn balleløs hanne som likevel ikke skal brukes i avl.

En annen ting få tenker på er at overhormonelle foreldre fører dette videre i arv til sine avkom.

:) Så utrolig bra sagt :) Så sant som det går an å få det!! :P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...