Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og baby!


lillelene

Recommended Posts

Jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med å ha fått en baby når man har en katt i huset fra før?

Vi har en katt som er veeeldig knyttet til samboeren min, og som blir sjalu bare han koser så vidt med marsvinet vi også har eller meg. Nå er jeg gravid for første gang, og er veldig spent på åssen hun vil reagere på det nye familiemedlemmet vi snart får. Har hørt skrekkhistorier om katter som legger seg oppå babyer om de skriker bla, og så er jeg litt engstelig med tanke på samboeren min som hun er så knyttet til. Blir glad om noen vil dele erfaringene sine med meg. :rolleyes: Vi vil jo helst ha katten vår da. Men er forberedt på fks allergi osv, at vi kanskje må gjøre forandringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Tja, akkurat det der høres ut som om hunden tror at lekeslossingen er "ekte" og dermed skal beskytte. Det er jo vanligvis en grei ting å lære hunden av med.

Når det gjelder katter og baby... Ta forhåndsregler. Når jeg fikk tøtto, så hadde jeg en ganske eiesyk katt i huset. Den fikk dilte med på bleieskift og sovekos (når jeg lå sammen med tøtto altså). Men så fort tøtto skulle sove i sengen sin, så var katten godt låst ute (for å være på den sikre siden).

Det vil alltid finnes skrekkhistorier, men de er ofte kun myter som baserer seg på redsel for hva som kan skje- enn hva som faktisk har skjedd en gang. Men, det er ingenting i veien for at du, som sagt, tar dine forholdsregler og at du ser litt hvordan akkurat din katt reagerer på selve babyen. Det går som regel helt smertefritt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en temmelig sær pus og forventet at dette kanskje ikke ville fungere. Hadde 5katter da barn 1 ble født, men denne "dronninga" var vi forberedt på at vi kanskje måtte omplassere. Hun har biti mannen min tvert igjennom totten og han fikk stivkrampe. Det er 9år siden nå.. men vi gav henne en sjansje før vi gjorde noe som helst og vet du... da babyen lå på leketeppet på gulvet og begynte å gråte så var det ikke jeg som nådde frem først altså! Det var Pheobe som "dronninga" heter og hun kjælte seg inntil for å trøste det hun kunne. Dette holdt hun på med til sønnen min begynte å gå.

Da datteren min ble født så gjorde hun akkuratt det samme. Pheobe er i dag 10år og like sær dronning, men barna har hun aldri rørt.

Jeg har latt både hunder og katter få være med å se og lukte på babyen. Har til og med hatt katt på fanget mens jeg har ammet.

På barnerommene får de ikke være. Jeg brukte alltid myggnetting på vogna. Både for å være på den sikkre siden at ingen skulle legge seg oppi og når vogna var tom for å ikke få pels og div oppi den.

Håper ting går seg til når den lille kommer og gratulerer så mye med graviditeten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...