Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og baby!


lillelene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med å ha fått en baby når man har en katt i huset fra før?

Vi har en katt som er veeeldig knyttet til samboeren min, og som blir sjalu bare han koser så vidt med marsvinet vi også har eller meg. Nå er jeg gravid for første gang, og er veldig spent på åssen hun vil reagere på det nye familiemedlemmet vi snart får. Har hørt skrekkhistorier om katter som legger seg oppå babyer om de skriker bla, og så er jeg litt engstelig med tanke på samboeren min som hun er så knyttet til. Blir glad om noen vil dele erfaringene sine med meg. :rolleyes: Vi vil jo helst ha katten vår da. Men er forberedt på fks allergi osv, at vi kanskje må gjøre forandringer.

Skrevet

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Skrevet
Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Tja, akkurat det der høres ut som om hunden tror at lekeslossingen er "ekte" og dermed skal beskytte. Det er jo vanligvis en grei ting å lære hunden av med.

Når det gjelder katter og baby... Ta forhåndsregler. Når jeg fikk tøtto, så hadde jeg en ganske eiesyk katt i huset. Den fikk dilte med på bleieskift og sovekos (når jeg lå sammen med tøtto altså). Men så fort tøtto skulle sove i sengen sin, så var katten godt låst ute (for å være på den sikre siden).

Det vil alltid finnes skrekkhistorier, men de er ofte kun myter som baserer seg på redsel for hva som kan skje- enn hva som faktisk har skjedd en gang. Men, det er ingenting i veien for at du, som sagt, tar dine forholdsregler og at du ser litt hvordan akkurat din katt reagerer på selve babyen. Det går som regel helt smertefritt ;)

Skrevet

Vi hadde en temmelig sær pus og forventet at dette kanskje ikke ville fungere. Hadde 5katter da barn 1 ble født, men denne "dronninga" var vi forberedt på at vi kanskje måtte omplassere. Hun har biti mannen min tvert igjennom totten og han fikk stivkrampe. Det er 9år siden nå.. men vi gav henne en sjansje før vi gjorde noe som helst og vet du... da babyen lå på leketeppet på gulvet og begynte å gråte så var det ikke jeg som nådde frem først altså! Det var Pheobe som "dronninga" heter og hun kjælte seg inntil for å trøste det hun kunne. Dette holdt hun på med til sønnen min begynte å gå.

Da datteren min ble født så gjorde hun akkuratt det samme. Pheobe er i dag 10år og like sær dronning, men barna har hun aldri rørt.

Jeg har latt både hunder og katter få være med å se og lukte på babyen. Har til og med hatt katt på fanget mens jeg har ammet.

På barnerommene får de ikke være. Jeg brukte alltid myggnetting på vogna. Både for å være på den sikkre siden at ingen skulle legge seg oppi og når vogna var tom for å ikke få pels og div oppi den.

Håper ting går seg til når den lille kommer og gratulerer så mye med graviditeten :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...