Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og baby!


lillelene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med å ha fått en baby når man har en katt i huset fra før?

Vi har en katt som er veeeldig knyttet til samboeren min, og som blir sjalu bare han koser så vidt med marsvinet vi også har eller meg. Nå er jeg gravid for første gang, og er veldig spent på åssen hun vil reagere på det nye familiemedlemmet vi snart får. Har hørt skrekkhistorier om katter som legger seg oppå babyer om de skriker bla, og så er jeg litt engstelig med tanke på samboeren min som hun er så knyttet til. Blir glad om noen vil dele erfaringene sine med meg. :rolleyes: Vi vil jo helst ha katten vår da. Men er forberedt på fks allergi osv, at vi kanskje må gjøre forandringer.

Skrevet

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Skrevet
Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Tja, akkurat det der høres ut som om hunden tror at lekeslossingen er "ekte" og dermed skal beskytte. Det er jo vanligvis en grei ting å lære hunden av med.

Når det gjelder katter og baby... Ta forhåndsregler. Når jeg fikk tøtto, så hadde jeg en ganske eiesyk katt i huset. Den fikk dilte med på bleieskift og sovekos (når jeg lå sammen med tøtto altså). Men så fort tøtto skulle sove i sengen sin, så var katten godt låst ute (for å være på den sikre siden).

Det vil alltid finnes skrekkhistorier, men de er ofte kun myter som baserer seg på redsel for hva som kan skje- enn hva som faktisk har skjedd en gang. Men, det er ingenting i veien for at du, som sagt, tar dine forholdsregler og at du ser litt hvordan akkurat din katt reagerer på selve babyen. Det går som regel helt smertefritt ;)

Skrevet

Vi hadde en temmelig sær pus og forventet at dette kanskje ikke ville fungere. Hadde 5katter da barn 1 ble født, men denne "dronninga" var vi forberedt på at vi kanskje måtte omplassere. Hun har biti mannen min tvert igjennom totten og han fikk stivkrampe. Det er 9år siden nå.. men vi gav henne en sjansje før vi gjorde noe som helst og vet du... da babyen lå på leketeppet på gulvet og begynte å gråte så var det ikke jeg som nådde frem først altså! Det var Pheobe som "dronninga" heter og hun kjælte seg inntil for å trøste det hun kunne. Dette holdt hun på med til sønnen min begynte å gå.

Da datteren min ble født så gjorde hun akkuratt det samme. Pheobe er i dag 10år og like sær dronning, men barna har hun aldri rørt.

Jeg har latt både hunder og katter få være med å se og lukte på babyen. Har til og med hatt katt på fanget mens jeg har ammet.

På barnerommene får de ikke være. Jeg brukte alltid myggnetting på vogna. Både for å være på den sikkre siden at ingen skulle legge seg oppi og når vogna var tom for å ikke få pels og div oppi den.

Håper ting går seg til når den lille kommer og gratulerer så mye med graviditeten :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...