Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og baby!


lillelene

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på om det er noen der ute som har erfaringer med å ha fått en baby når man har en katt i huset fra før?

Vi har en katt som er veeeldig knyttet til samboeren min, og som blir sjalu bare han koser så vidt med marsvinet vi også har eller meg. Nå er jeg gravid for første gang, og er veldig spent på åssen hun vil reagere på det nye familiemedlemmet vi snart får. Har hørt skrekkhistorier om katter som legger seg oppå babyer om de skriker bla, og så er jeg litt engstelig med tanke på samboeren min som hun er så knyttet til. Blir glad om noen vil dele erfaringene sine med meg. :rolleyes: Vi vil jo helst ha katten vår da. Men er forberedt på fks allergi osv, at vi kanskje må gjøre forandringer.

Skrevet

Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Skrevet
Samboeren til mamma har en hund som er helt avhengig av han og blir veeldig fort sjalu. Han er en god del eldre enn mamma, så han har derfor voksene barn. Og er derfor bestefar. De kom på besøk for første gang etter Nora ble født.

Svend (samboeren til mamma) skulle til å ta henne i mot og bikkja angriper. Ungen blir heldigvis ikke skadet på noen måte, men dyr som er sjalu og eiesyke er ikke helt til å stole på. Etter min erfaring ihvertfall.

Laika har også bitt søsteren min (som fortsatt bor hjemme) ved flere anledninger. Svend og søsteren min pleier å lekesloss og det liker tydeligvis ikke Laika helt..

Vet ikke om dette er et skrekkeksempel, men det er faktisk sant! Bikkja blir helt gæ`ærn om noen koser, leker e.l med Svend!

Bikkja skulle fått sprøyta etter min mening fordi Svend ikke klarer å få kontrollen på henne.

Har aldri opplevd en sjalu katt, selvom jeg er oppvokst med katter, men man skal ikke tulle med det heller. Jeg ville kontaktet dyrlege eller noe. spurt om noe kan gjøres i forhold til det.

Tja, akkurat det der høres ut som om hunden tror at lekeslossingen er "ekte" og dermed skal beskytte. Det er jo vanligvis en grei ting å lære hunden av med.

Når det gjelder katter og baby... Ta forhåndsregler. Når jeg fikk tøtto, så hadde jeg en ganske eiesyk katt i huset. Den fikk dilte med på bleieskift og sovekos (når jeg lå sammen med tøtto altså). Men så fort tøtto skulle sove i sengen sin, så var katten godt låst ute (for å være på den sikre siden).

Det vil alltid finnes skrekkhistorier, men de er ofte kun myter som baserer seg på redsel for hva som kan skje- enn hva som faktisk har skjedd en gang. Men, det er ingenting i veien for at du, som sagt, tar dine forholdsregler og at du ser litt hvordan akkurat din katt reagerer på selve babyen. Det går som regel helt smertefritt ;)

Skrevet

Vi hadde en temmelig sær pus og forventet at dette kanskje ikke ville fungere. Hadde 5katter da barn 1 ble født, men denne "dronninga" var vi forberedt på at vi kanskje måtte omplassere. Hun har biti mannen min tvert igjennom totten og han fikk stivkrampe. Det er 9år siden nå.. men vi gav henne en sjansje før vi gjorde noe som helst og vet du... da babyen lå på leketeppet på gulvet og begynte å gråte så var det ikke jeg som nådde frem først altså! Det var Pheobe som "dronninga" heter og hun kjælte seg inntil for å trøste det hun kunne. Dette holdt hun på med til sønnen min begynte å gå.

Da datteren min ble født så gjorde hun akkuratt det samme. Pheobe er i dag 10år og like sær dronning, men barna har hun aldri rørt.

Jeg har latt både hunder og katter få være med å se og lukte på babyen. Har til og med hatt katt på fanget mens jeg har ammet.

På barnerommene får de ikke være. Jeg brukte alltid myggnetting på vogna. Både for å være på den sikkre siden at ingen skulle legge seg oppi og når vogna var tom for å ikke få pels og div oppi den.

Håper ting går seg til når den lille kommer og gratulerer så mye med graviditeten :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...