Gå til innhold
Hundesonen.no

"Cherry- eye"


ella.sh

Recommended Posts

Skrevet

Siden i går har vi observert at Knerten har vært litt "hoven" og en anelse rød på innsiden av det nedre øyelokket. I dagtidlig var det blitt enda rødere, og det hadde blåst seg opp til en liten "pose" man kunne se når han så ut mot siden. Fartet selvfølgelig direkte til vet der de konstaterte at det var tårekanalen som var på vei ut, noe som kunne føre til såkalt "cherry-eye". Fikk med en salve vi skulle bruke morgen og kveld for å dempe irritasjonen, så kunne vi være så heldige at den trakk seg tilbake selv... I værste fall, hvis det ble værre og hele "poppet ut" ville vi måtte operere den på plass igjen.

Noen som har erfaring med dette, og evt hvordan gikk det? Er også redd forsikringen ikke skal ta det, ettersom veterinæren mente de kunne bruke imot oss at det var en "rasespesifikk"- greie...(??)

Trøster meg med at det visstnok ikke skal være smertefullt for hunden med mindre den blir hengende på utsiden og blir sår Men får nå litt vondt av bebien min lell, det er jo ikke pent :lol:

Skrevet

I forsikringspapirene dine står det hva de evt ikke dekker for visse raser, så der er stedet å lete. :lol:

Ellers har jeg ingen erfaring med det, heldigvis. :/

Skrevet

Raser som er mest utsatt for dette er Bulldog, Cocker Spaniel, Beagle, Pekingeser, Neapolitansk Mastiff, og Basset Hound. Vanligste behandlingsmetode er kirurgi. Men jeg har hørt om tilfeller der det kan komme tilbakefall. Men jeg vet heller ikke så mye om dette egentlig.

Skrevet

Whippeten min har faktisk fått konstatert Cherry-eye( eller bringebær-øye som veten sa :P ). Han er litt rød på innsiden, men thats it. Han fikk dråper som han gikk på i 10 dager,også fikk vi bare se det an videre. Dersom det blir værre,og det kommer en "pose"på utsiden må den opereres bort, men hvis han bare er litt rød og ikke plages av det gjør de ingenting.

Veten mente at det var ganske vanlig hos unghunder, men at de fleste vokste det av seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...