Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hannhund


Helene

Recommended Posts

Skrevet

Langt fram i tid håper jeg å få avlet på Tekla. For tiden sitter jeg og snuser på ulike hannhunder og linjer, for å gjøre meg kjent med avlsmaterialet i god tid før det blir aktuelt.

Jeg har funnet en hannhund som matcher henne ekstremt godt både eksteriørt, gemytt-, helse- og bruksmessig. Jeg hadde ikke vært i tvil om å bruke denne hannen, hadde det ikke vært for at hans far er en beryktet hannhund som ingen våger seg nærmere enn 2meter. Det skal sies at denne faren tilbragte sine 7 første mnd i en hundegård, før han kom til en eier som kanskje heller ikke er av de mest oppegående.. Han har derimot gitt mye bra avkom med flott gemytt.

Jeg har hørt rykter om at hannen jeg har falt for er noe skarp. Dog sier oppdretter selv at han går godt over ens med alle, men kan være skeptisk til enkelte mennesker før han får hilst. Sistnevnte er ikke uvanlig på tolleren, og jeg har selv en oversosial hund, så det anser jeg ikke som noe hinder. Jeg har ikke møtt hannen personlig enda, men skal gjøre det før jeg evnt. bestemmer meg for å bruke han.

Men hva mener dere - er det forsvarlig å avle på en hannhund som har dette bak seg?

Skrevet

I utgangspunktet ville jeg sagt nei, fordi gemytt er veldig, veldig viktig.

Jeg ville i hvert fall sørget for å treffe hannhunden du vil bruke, flere ganger, i ulike settinger. Jeg ville truffet brødre og halvbrødre. Jeg ville også sett på søstrenes gemytt - det er ikke bare hannhunder som kan ha uønsket atferd.

Hannhunden bør være unik med tanke på helse, eksteriør og bruksegenskaper for at jeg skulle vurdert det. Har hannhunden tidligere avkom?

Jeg skjønner dilemmaet ditt, for jeg sitter selv og vurderer en hannhund som er veldig bra på mange områder, men har et alvorlig drawback. Tør en ta sjansen? Jeg har ikke klart å bestemme meg, men jeg vet at gemyttproblemer skygger jeg mer unna enn eventuell sykdom som lett kan medisineres (som er det jeg risikerer).

Skrevet

Takk for svar ;)

Jeg er helt enig - gemytt er viktig, om ikke viktigst! Den aktuelle hannhunden har ikke avkom fra før, men vil nok få det før det blir aktuelt for meg å bruke han, hvertfall. Jeg kjenner til halvsøsken av hannhunden (altså med den gærne faren) som har helt supert gemytt, men vet ikke noe om helsøsken. Har prøvd å få kontakt med noen flere oppdrettere som har brukt samme far på sine tisper, uten resultat foreløpig.

Å bli godt kjent med han og se han i ulike sammenhenger og situasjoner er en selvfølge uansett hvilken hannhund jeg skulle endt opp med. ;)

Hører gjerne flere synspunkter på saken.

Skrevet

Ervervede egenskaper går jo ikke i arv. Så hvis man antar at det er sant at han har blitt mer eller mindre "ødelagt" mentalt pga dårlig oppvekst så ville jeg ikke vært det minste redd for å bruke sønnen hans i avl.

Men samtidig så er det selvsagt et veldig viktig emne, så man må nok forhøre seg litt rundt om i "slekten" for å se hva som egentlig ligger der, eller ikke.

Så fortsett å undersøk rundt han, prøv å få sett så mange avkom etter han (faren altså) som mulig, etc..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Takk ;)

Dersom det ikke er mer enn farens oppvekst som har gjort at han er som han er, hadde jeg ikke vært redd for det, nei. Men det er det jeg ikke vet. Folk holder tett om enkelte ting som absolutt burde vært en selvfølge at man var åpne om. ;)

Men jeg får bare undersøke videre, og håpe at både hannen og hans søsken viser seg så hyggelige som en del sier. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...