Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hannhund


Helene

Recommended Posts

Skrevet

Langt fram i tid håper jeg å få avlet på Tekla. For tiden sitter jeg og snuser på ulike hannhunder og linjer, for å gjøre meg kjent med avlsmaterialet i god tid før det blir aktuelt.

Jeg har funnet en hannhund som matcher henne ekstremt godt både eksteriørt, gemytt-, helse- og bruksmessig. Jeg hadde ikke vært i tvil om å bruke denne hannen, hadde det ikke vært for at hans far er en beryktet hannhund som ingen våger seg nærmere enn 2meter. Det skal sies at denne faren tilbragte sine 7 første mnd i en hundegård, før han kom til en eier som kanskje heller ikke er av de mest oppegående.. Han har derimot gitt mye bra avkom med flott gemytt.

Jeg har hørt rykter om at hannen jeg har falt for er noe skarp. Dog sier oppdretter selv at han går godt over ens med alle, men kan være skeptisk til enkelte mennesker før han får hilst. Sistnevnte er ikke uvanlig på tolleren, og jeg har selv en oversosial hund, så det anser jeg ikke som noe hinder. Jeg har ikke møtt hannen personlig enda, men skal gjøre det før jeg evnt. bestemmer meg for å bruke han.

Men hva mener dere - er det forsvarlig å avle på en hannhund som har dette bak seg?

Skrevet

I utgangspunktet ville jeg sagt nei, fordi gemytt er veldig, veldig viktig.

Jeg ville i hvert fall sørget for å treffe hannhunden du vil bruke, flere ganger, i ulike settinger. Jeg ville truffet brødre og halvbrødre. Jeg ville også sett på søstrenes gemytt - det er ikke bare hannhunder som kan ha uønsket atferd.

Hannhunden bør være unik med tanke på helse, eksteriør og bruksegenskaper for at jeg skulle vurdert det. Har hannhunden tidligere avkom?

Jeg skjønner dilemmaet ditt, for jeg sitter selv og vurderer en hannhund som er veldig bra på mange områder, men har et alvorlig drawback. Tør en ta sjansen? Jeg har ikke klart å bestemme meg, men jeg vet at gemyttproblemer skygger jeg mer unna enn eventuell sykdom som lett kan medisineres (som er det jeg risikerer).

Skrevet

Takk for svar ;)

Jeg er helt enig - gemytt er viktig, om ikke viktigst! Den aktuelle hannhunden har ikke avkom fra før, men vil nok få det før det blir aktuelt for meg å bruke han, hvertfall. Jeg kjenner til halvsøsken av hannhunden (altså med den gærne faren) som har helt supert gemytt, men vet ikke noe om helsøsken. Har prøvd å få kontakt med noen flere oppdrettere som har brukt samme far på sine tisper, uten resultat foreløpig.

Å bli godt kjent med han og se han i ulike sammenhenger og situasjoner er en selvfølge uansett hvilken hannhund jeg skulle endt opp med. ;)

Hører gjerne flere synspunkter på saken.

Skrevet

Ervervede egenskaper går jo ikke i arv. Så hvis man antar at det er sant at han har blitt mer eller mindre "ødelagt" mentalt pga dårlig oppvekst så ville jeg ikke vært det minste redd for å bruke sønnen hans i avl.

Men samtidig så er det selvsagt et veldig viktig emne, så man må nok forhøre seg litt rundt om i "slekten" for å se hva som egentlig ligger der, eller ikke.

Så fortsett å undersøk rundt han, prøv å få sett så mange avkom etter han (faren altså) som mulig, etc..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Takk ;)

Dersom det ikke er mer enn farens oppvekst som har gjort at han er som han er, hadde jeg ikke vært redd for det, nei. Men det er det jeg ikke vet. Folk holder tett om enkelte ting som absolutt burde vært en selvfølge at man var åpne om. ;)

Men jeg får bare undersøke videre, og håpe at både hannen og hans søsken viser seg så hyggelige som en del sier. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...