Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hannhund


Helene

Recommended Posts

Langt fram i tid håper jeg å få avlet på Tekla. For tiden sitter jeg og snuser på ulike hannhunder og linjer, for å gjøre meg kjent med avlsmaterialet i god tid før det blir aktuelt.

Jeg har funnet en hannhund som matcher henne ekstremt godt både eksteriørt, gemytt-, helse- og bruksmessig. Jeg hadde ikke vært i tvil om å bruke denne hannen, hadde det ikke vært for at hans far er en beryktet hannhund som ingen våger seg nærmere enn 2meter. Det skal sies at denne faren tilbragte sine 7 første mnd i en hundegård, før han kom til en eier som kanskje heller ikke er av de mest oppegående.. Han har derimot gitt mye bra avkom med flott gemytt.

Jeg har hørt rykter om at hannen jeg har falt for er noe skarp. Dog sier oppdretter selv at han går godt over ens med alle, men kan være skeptisk til enkelte mennesker før han får hilst. Sistnevnte er ikke uvanlig på tolleren, og jeg har selv en oversosial hund, så det anser jeg ikke som noe hinder. Jeg har ikke møtt hannen personlig enda, men skal gjøre det før jeg evnt. bestemmer meg for å bruke han.

Men hva mener dere - er det forsvarlig å avle på en hannhund som har dette bak seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I utgangspunktet ville jeg sagt nei, fordi gemytt er veldig, veldig viktig.

Jeg ville i hvert fall sørget for å treffe hannhunden du vil bruke, flere ganger, i ulike settinger. Jeg ville truffet brødre og halvbrødre. Jeg ville også sett på søstrenes gemytt - det er ikke bare hannhunder som kan ha uønsket atferd.

Hannhunden bør være unik med tanke på helse, eksteriør og bruksegenskaper for at jeg skulle vurdert det. Har hannhunden tidligere avkom?

Jeg skjønner dilemmaet ditt, for jeg sitter selv og vurderer en hannhund som er veldig bra på mange områder, men har et alvorlig drawback. Tør en ta sjansen? Jeg har ikke klart å bestemme meg, men jeg vet at gemyttproblemer skygger jeg mer unna enn eventuell sykdom som lett kan medisineres (som er det jeg risikerer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ;)

Jeg er helt enig - gemytt er viktig, om ikke viktigst! Den aktuelle hannhunden har ikke avkom fra før, men vil nok få det før det blir aktuelt for meg å bruke han, hvertfall. Jeg kjenner til halvsøsken av hannhunden (altså med den gærne faren) som har helt supert gemytt, men vet ikke noe om helsøsken. Har prøvd å få kontakt med noen flere oppdrettere som har brukt samme far på sine tisper, uten resultat foreløpig.

Å bli godt kjent med han og se han i ulike sammenhenger og situasjoner er en selvfølge uansett hvilken hannhund jeg skulle endt opp med. ;)

Hører gjerne flere synspunkter på saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ervervede egenskaper går jo ikke i arv. Så hvis man antar at det er sant at han har blitt mer eller mindre "ødelagt" mentalt pga dårlig oppvekst så ville jeg ikke vært det minste redd for å bruke sønnen hans i avl.

Men samtidig så er det selvsagt et veldig viktig emne, så man må nok forhøre seg litt rundt om i "slekten" for å se hva som egentlig ligger der, eller ikke.

Så fortsett å undersøk rundt han, prøv å få sett så mange avkom etter han (faren altså) som mulig, etc..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk ;)

Dersom det ikke er mer enn farens oppvekst som har gjort at han er som han er, hadde jeg ikke vært redd for det, nei. Men det er det jeg ikke vet. Folk holder tett om enkelte ting som absolutt burde vært en selvfølge at man var åpne om. ;)

Men jeg får bare undersøke videre, og håpe at både hannen og hans søsken viser seg så hyggelige som en del sier. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...