Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av hannhund


Helene

Recommended Posts

Skrevet

Langt fram i tid håper jeg å få avlet på Tekla. For tiden sitter jeg og snuser på ulike hannhunder og linjer, for å gjøre meg kjent med avlsmaterialet i god tid før det blir aktuelt.

Jeg har funnet en hannhund som matcher henne ekstremt godt både eksteriørt, gemytt-, helse- og bruksmessig. Jeg hadde ikke vært i tvil om å bruke denne hannen, hadde det ikke vært for at hans far er en beryktet hannhund som ingen våger seg nærmere enn 2meter. Det skal sies at denne faren tilbragte sine 7 første mnd i en hundegård, før han kom til en eier som kanskje heller ikke er av de mest oppegående.. Han har derimot gitt mye bra avkom med flott gemytt.

Jeg har hørt rykter om at hannen jeg har falt for er noe skarp. Dog sier oppdretter selv at han går godt over ens med alle, men kan være skeptisk til enkelte mennesker før han får hilst. Sistnevnte er ikke uvanlig på tolleren, og jeg har selv en oversosial hund, så det anser jeg ikke som noe hinder. Jeg har ikke møtt hannen personlig enda, men skal gjøre det før jeg evnt. bestemmer meg for å bruke han.

Men hva mener dere - er det forsvarlig å avle på en hannhund som har dette bak seg?

Skrevet

I utgangspunktet ville jeg sagt nei, fordi gemytt er veldig, veldig viktig.

Jeg ville i hvert fall sørget for å treffe hannhunden du vil bruke, flere ganger, i ulike settinger. Jeg ville truffet brødre og halvbrødre. Jeg ville også sett på søstrenes gemytt - det er ikke bare hannhunder som kan ha uønsket atferd.

Hannhunden bør være unik med tanke på helse, eksteriør og bruksegenskaper for at jeg skulle vurdert det. Har hannhunden tidligere avkom?

Jeg skjønner dilemmaet ditt, for jeg sitter selv og vurderer en hannhund som er veldig bra på mange områder, men har et alvorlig drawback. Tør en ta sjansen? Jeg har ikke klart å bestemme meg, men jeg vet at gemyttproblemer skygger jeg mer unna enn eventuell sykdom som lett kan medisineres (som er det jeg risikerer).

Skrevet

Takk for svar ;)

Jeg er helt enig - gemytt er viktig, om ikke viktigst! Den aktuelle hannhunden har ikke avkom fra før, men vil nok få det før det blir aktuelt for meg å bruke han, hvertfall. Jeg kjenner til halvsøsken av hannhunden (altså med den gærne faren) som har helt supert gemytt, men vet ikke noe om helsøsken. Har prøvd å få kontakt med noen flere oppdrettere som har brukt samme far på sine tisper, uten resultat foreløpig.

Å bli godt kjent med han og se han i ulike sammenhenger og situasjoner er en selvfølge uansett hvilken hannhund jeg skulle endt opp med. ;)

Hører gjerne flere synspunkter på saken.

Skrevet

Ervervede egenskaper går jo ikke i arv. Så hvis man antar at det er sant at han har blitt mer eller mindre "ødelagt" mentalt pga dårlig oppvekst så ville jeg ikke vært det minste redd for å bruke sønnen hans i avl.

Men samtidig så er det selvsagt et veldig viktig emne, så man må nok forhøre seg litt rundt om i "slekten" for å se hva som egentlig ligger der, eller ikke.

Så fortsett å undersøk rundt han, prøv å få sett så mange avkom etter han (faren altså) som mulig, etc..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Takk ;)

Dersom det ikke er mer enn farens oppvekst som har gjort at han er som han er, hadde jeg ikke vært redd for det, nei. Men det er det jeg ikke vet. Folk holder tett om enkelte ting som absolutt burde vært en selvfølge at man var åpne om. ;)

Men jeg får bare undersøke videre, og håpe at både hannen og hans søsken viser seg så hyggelige som en del sier. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...