Var det bare oss?

[Decarabia]

For 14 år siden kjøpte vi en rottweilertispe. Dvs mamma kjøpte den. Dette var en super hund og en elskverdig hund og en skikkelig vakthund hvis det måtte til. Hun var snaill som dagen var lang. Eneste var at hun plukke mennesker. Høyrøstede mennesker som oppå det hele dytta og tok på oss det ble ikke tolerert. Kun av folk hun kjente fra før av.

Ettersom jeg var 10 år hadde jeg jo ikke snøring på det med lydighet, så jeg lærte jo kun denne hunden å sitte, gi labb og dekk. Jeg og rottisen var et godt team og hun visste jeg var sjefen selv i min unge alder. Da hun var 3 og jeg 13 begynte jeg å lære henne å trekke. Jeg fikk en vogn og sele og hun trakk med hver dag. Min vekt var aldri noe hinder for henne. Heller ikke min mors vekt var noe hinder. Hun trakk som om vi var fjør.

Mamma følte seg konfortable med å la oss gå på tur alene også. Kontrollen hadde jeg uansett situasjon. Samma hva vi traff på.

Så var det det med selve rottisen da. De rottweileren idag trenger mye stimuli både mentalt og fysisk. Men dette var faktisk noe vår rottweiler ikke fikk så mye av, hvertfall mentale stimuli. Men hun ødela skjelden bortsett fra når hun var valp og måtte lære at ting er fy fy å ødelegge. Raya trengte faktisk ikke mye mental stimuli, hun storkoste seg med det hun fikk. Og hun var en lykkelig hund som elsket å kose. Begynte man først å klø henne ble man heller ikke kvitt henne.

Dessuten var vår rottis veldig liten og mer kompakt sammenlignet med de rottisene jeg ser idag.

Var/er dette normalt for en rottweiler? Eller var vi bare veldig heldige med den vi fikk? Vet jo at vår rottis var av den gamle typen. Hun døde i februar i fjor 2 mnd før hun fylte 13.

[Jane]

Dette minner meg veldig mye om meg og schæferen som jeg vokste opp med.

Jeg mistenker at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase, eller så var hundeholdet veldig mye anderledes før enn det er i dag.

[Floke]

Minner meg om hannen eg har no det :-)

[dozer]

Ja det hørest kjent ut:-)

[potifa]

Tror det har mye med hvordan man er og tanker man har om hundeholdet. Mange føler i dag at de må gjøre noe med hunden, før så var ikke det så vanlig. Og en rottweiler kunne være en familie hund, i dag er tydeligvis ikke det akseptert

[Emilie]

Dette minner meg veldig mye om meg og schæferen som jeg vokste opp med.

Jeg mistenker at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase, eller så var hundeholdet veldig mye anderledes før enn det er i dag.

Jeg har en mistanke om at hundeholdet var annerledes før jeg da. Da en hund var en hund, og lederskap og rangordning mellom hund og menneske ikke var et nærmest tabubelagt tema.

[Olsenbanden]

Dette minner meg veldig mye om meg og schæferen som jeg vokste opp med.

Jeg mistenker at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase, eller så var hundeholdet veldig mye anderledes før enn det er i dag.

ja helt enig Vokste opp med en Sheltie som vi fikk da jeg var 4 år gamel. Hun måtte vi avlive for 1 år siden nå.

Hun va på størrelsen med en Collie, men hun var en sheltie hehe.. som alle sier om hunden sin: verdens herligeste hund

helt enig i det at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase :/

[Jane]

Jeg har en mistanke om at hundeholdet var annerledes før jeg da. Da en hund var en hund, og lederskap og rangordning mellom hund og menneske ikke var et nærmest tabubelagt tema.

Og da en Schæfer ikke trengte å konkurrere i LP eller drive aktiv med spor eller annen bruks, da en Schæfer kunne bare være en turvenn og FAMILIEhund!

[potifa]

..... Og være en lykkelig og glad hund!

[Gjest]

Ja dette synes jeg egentlig er interessante tanker.

Noe jeg prøvde å lufte i debattkjelleren - om "bruksraser som er in i tiden".

Når jeg plutselig har kommet inn på en slik tankegang tenker jeg ofte at det er jo veldig hvor aktiv man skal være med hundene. De skal trenes/shapes til LPkarriere fra dag 1 og godbitsporet er lagt ut 3 uker før valpen er hjemme. For å sette det på spissen.

Men samtidig må man kanskje ta hensyn til at internett er en ny og moderne kommunikasjonssak som kun gir enkelte representanter. Hvem sitter på forum? Jo de som er interessert i hund. Dermed får vi neppe inn de vanlige hundeeierene, "regular johns" som har en familiehund orgianale og ikke bryr seg noe mer om det.

Samtidig får vi gjerne inn den tredje versjonen og, de som lurer. De som vil ha valp og fant ut at nettet er et fint sted å starte. De får gjerne inn dette med LP/Bruks/agility hallelujaen og blir påvirket av det. Velger kanskje en annen rase enn det de egentlig ville valgt. Positivt/negativt? Who knows. Kan slå ut i begge retninger det. Evt. en annen delversjon er de som lurer på problemene bikkja deres har. De forsvinner gjerne fort ut igjen og. Og dermed har du en kjerne som representerer et over normalen aktivt hundeliv (med avvik, selvfølgelig).

Var det bare dere? Neppe, men det er sjelent man hører snakk om disse familiehundene. Det er jo de som presterer i ditt og datt og som gjør matmor så stolt så stolt som får hjemmesider. (For å sette det på spissen).

[Fisken]

Beskrivelsen passer perfekt til min gamle hund, og min nye hund skal også ha den oppdragelsen! Gode gamle familiehund-oppdragelsen.

[Jane]

Lenge leve den gode gamle FAMILIEHUNDEN

[torunns]

Jeg fant en interessant artikkel på internett om akkurat dette for en tid tilbake. Dessverre har jeg klart å rote bort linken.

En klikkertrener i England skrev om hvorfor det tilsynelatende er så mange 'problemhunder' i dag i forhold til hvordan det var for 30-40-50++ år siden. Hennes poeng er at vår egen hverdag - og derfor også hundens- har utviklet seg dramatisk. I 'gamle' dager så var mor hjemme, far på jobb og barn i skole. Når skole og jobb var over så var familien samlet hjemme og selv en energisk brukshundrase som en schäfer eller rotweiler fant nok av oppgaver i dette hjemmemiljøet til å holde seg sysselsatt - passe på mor på dagen i hennes gjøremål, leke med barna etter middag og kanskje far også likte å gå en lang kveldstur. I dag så ligger hunden hjemme alene flere timer per dag og familiemedlemmene er som snarest innom for å hive i seg litt mat og skifte klær før neste aktivitet utenfor hjemmet. en heldig hund blir også luftet før den igjen blir overlatt til seg selg 2-3 timer til.

Jeg ønsker absolutt ikke kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, men hvis man tar på seg det ansvaret å ha en hund så er det ikke noe man kan gjøre innimellom alt det andre man har lyst til å gjøre. I fritiden så er man hundeeier og plikter å sørge for at også hunden får et tilfredstillende liv og det betyr i praksis at man må ofre noe av sin egen frihet.

[AnnikenK]

Vi hadde en sånn rottis. Fikk henne da jeg var 1 år og hun var de snilleste, roligste og minst kravstore hunden man kan tenke seg. Hun dillet etter oss ungene bestandig og var det ikke noe spennende som skjedde, så gikk hun å la seg. Hun hadde et problem og det var et sinnsykt matforsvar. Det problemet ble aldri jobbet med, for vi lærte bare at når Roxy spiser SKAL hun ha fred! Og det fikk hun! Uansvarlig? Kanskje, men det var aldri noe problem hos oss eller han som overtok henne.

Vi hadde henne til hun var 6 år - da ble hun gitt til en venn av familien fordi det blei for mye for mamma med full jobb, tre unger og lang pendlervei, da hun blei alene. Mamma hadde konstant dårlig samvittighet for bikkja, så da han tilbød seg og overta henne var det egentlig ikke noe og lure på. Han hadde en gammel halv-blind setter, som Roxy valgte å passe på og "hjelpe" i hverdagen. Vi viste at hun ville få et bra hjem hos hundevandte mennesker og i tillegg kunne vi holde kontakt med henne - noe vi gjorde til hun døde 14 år gammel og når vi kom å hilste på var det 17. mai og julekvelden hver gang , men når vi skulle dra gikk hun å la seg på plassen sin. Viste hvor hun hørte hjemme, hun.

[Ella8pv]

Akkurat det der har jeg tenkt litt på også. Jeg følger daglig med på finn og dyrenett, har gjort det over lang tid (ja, jeg er litt nerd ) og ser at det ligger utrolig mye rottweilere til omplassering til enhver tid. Har fundert litt på hvorfor det er så stor forekomst av dem.

Selv har jeg ikke anna enn god erfaring med rottiser, husker blant anna pianolæreren min hadde ei da jeg var liten, en helt fantastisk familiehund av en frøken.