Gå til innhold
Hundesonen.no

Var det bare oss?


Decarabia

Recommended Posts

For 14 år siden kjøpte vi en rottweilertispe. Dvs mamma kjøpte den. Dette var en super hund og en elskverdig hund og en skikkelig vakthund hvis det måtte til. Hun var snaill som dagen var lang. Eneste var at hun plukke mennesker. Høyrøstede mennesker som oppå det hele dytta og tok på oss det ble ikke tolerert. Kun av folk hun kjente fra før av.

Ettersom jeg var 10 år hadde jeg jo ikke snøring på det med lydighet, så jeg lærte jo kun denne hunden å sitte, gi labb og dekk. Jeg og rottisen var et godt team og hun visste jeg var sjefen selv i min unge alder. Da hun var 3 og jeg 13 begynte jeg å lære henne å trekke. Jeg fikk en vogn og sele og hun trakk med hver dag. Min vekt var aldri noe hinder for henne. Heller ikke min mors vekt var noe hinder. Hun trakk som om vi var fjør.

Mamma følte seg konfortable med å la oss gå på tur alene også. Kontrollen hadde jeg uansett situasjon. Samma hva vi traff på.

Så var det det med selve rottisen da. De rottweileren idag trenger mye stimuli både mentalt og fysisk. Men dette var faktisk noe vår rottweiler ikke fikk så mye av, hvertfall mentale stimuli. Men hun ødela skjelden bortsett fra når hun var valp og måtte lære at ting er fy fy å ødelegge. Raya trengte faktisk ikke mye mental stimuli, hun storkoste seg med det hun fikk. Og hun var en lykkelig hund som elsket å kose. Begynte man først å klø henne ble man heller ikke kvitt henne.

Dessuten var vår rottis veldig liten og mer kompakt sammenlignet med de rottisene jeg ser idag.

Var/er dette normalt for en rottweiler? Eller var vi bare veldig heldige med den vi fikk? Vet jo at vår rottis var av den gamle typen. Hun døde i februar i fjor 2 mnd før hun fylte 13.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg veldig mye om meg og schæferen som jeg vokste opp med.

Jeg mistenker at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase, eller så var hundeholdet veldig mye anderledes før enn det er i dag.

Jeg har en mistanke om at hundeholdet var annerledes før jeg da. Da en hund var en hund, og lederskap og rangordning mellom hund og menneske ikke var et nærmest tabubelagt tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg veldig mye om meg og schæferen som jeg vokste opp med.

Jeg mistenker at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase, eller så var hundeholdet veldig mye anderledes før enn det er i dag.

ja helt enig :D Vokste opp med en Sheltie som vi fikk da jeg var 4 år gamel. Hun måtte vi avlive for 1 år siden nå. ;)

Hun va på størrelsen med en Collie, men hun var en sheltie :D hehe.. som alle sier om hunden sin: verdens herligeste hund ;)

helt enig i det at de gode gamle familiehundene er en utdødd rase :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mistanke om at hundeholdet var annerledes før jeg da. Da en hund var en hund, og lederskap og rangordning mellom hund og menneske ikke var et nærmest tabubelagt tema.

Og da en Schæfer ikke trengte å konkurrere i LP eller drive aktiv med spor eller annen bruks, da en Schæfer kunne bare være en turvenn og FAMILIEhund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dette synes jeg egentlig er interessante tanker.

Noe jeg prøvde å lufte i debattkjelleren - om "bruksraser som er in i tiden".

Når jeg plutselig har kommet inn på en slik tankegang tenker jeg ofte at det er jo veldig hvor aktiv man skal være med hundene. De skal trenes/shapes til LPkarriere fra dag 1 og godbitsporet er lagt ut 3 uker før valpen er hjemme. For å sette det på spissen.

Men samtidig må man kanskje ta hensyn til at internett er en ny og moderne kommunikasjonssak som kun gir enkelte representanter. Hvem sitter på forum? Jo de som er interessert i hund. Dermed får vi neppe inn de vanlige hundeeierene, "regular johns" som har en familiehund orgianale og ikke bryr seg noe mer om det.

Samtidig får vi gjerne inn den tredje versjonen og, de som lurer. De som vil ha valp og fant ut at nettet er et fint sted å starte. De får gjerne inn dette med LP/Bruks/agility hallelujaen og blir påvirket av det. Velger kanskje en annen rase enn det de egentlig ville valgt. Positivt/negativt? Who knows. Kan slå ut i begge retninger det. Evt. en annen delversjon er de som lurer på problemene bikkja deres har. De forsvinner gjerne fort ut igjen og. Og dermed har du en kjerne som representerer et over normalen aktivt hundeliv (med avvik, selvfølgelig).

Var det bare dere? Neppe, men det er sjelent man hører snakk om disse familiehundene. Det er jo de som presterer i ditt og datt og som gjør matmor så stolt så stolt som får hjemmesider. (For å sette det på spissen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant en interessant artikkel på internett om akkurat dette for en tid tilbake. Dessverre har jeg klart å rote bort linken.

En klikkertrener i England skrev om hvorfor det tilsynelatende er så mange 'problemhunder' i dag i forhold til hvordan det var for 30-40-50++ år siden. Hennes poeng er at vår egen hverdag - og derfor også hundens- har utviklet seg dramatisk. I 'gamle' dager så var mor hjemme, far på jobb og barn i skole. Når skole og jobb var over så var familien samlet hjemme og selv en energisk brukshundrase som en schäfer eller rotweiler fant nok av oppgaver i dette hjemmemiljøet til å holde seg sysselsatt - passe på mor på dagen i hennes gjøremål, leke med barna etter middag og kanskje far også likte å gå en lang kveldstur. I dag så ligger hunden hjemme alene flere timer per dag og familiemedlemmene er som snarest innom for å hive i seg litt mat og skifte klær før neste aktivitet utenfor hjemmet. en heldig hund blir også luftet før den igjen blir overlatt til seg selg 2-3 timer til.

Jeg ønsker absolutt ikke kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, men hvis man tar på seg det ansvaret å ha en hund så er det ikke noe man kan gjøre innimellom alt det andre man har lyst til å gjøre. I fritiden så er man hundeeier og plikter å sørge for at også hunden får et tilfredstillende liv og det betyr i praksis at man må ofre noe av sin egen frihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en sånn rottis. Fikk henne da jeg var 1 år og hun var de snilleste, roligste og minst kravstore hunden man kan tenke seg. Hun dillet etter oss ungene bestandig og var det ikke noe spennende som skjedde, så gikk hun å la seg. Hun hadde et problem og det var et sinnsykt matforsvar. Det problemet ble aldri jobbet med, for vi lærte bare at når Roxy spiser SKAL hun ha fred! Og det fikk hun! Uansvarlig? Kanskje, men det var aldri noe problem hos oss eller han som overtok henne.

Vi hadde henne til hun var 6 år - da ble hun gitt til en venn av familien fordi det blei for mye for mamma med full jobb, tre unger og lang pendlervei, da hun blei alene. Mamma hadde konstant dårlig samvittighet for bikkja, så da han tilbød seg og overta henne var det egentlig ikke noe og lure på. Han hadde en gammel halv-blind setter, som Roxy valgte å passe på og "hjelpe" i hverdagen. Vi viste at hun ville få et bra hjem hos hundevandte mennesker og i tillegg kunne vi holde kontakt med henne - noe vi gjorde til hun døde 14 år gammel og når vi kom å hilste på var det 17. mai og julekvelden hver gang :lol: , men når vi skulle dra gikk hun å la seg på plassen sin. Viste hvor hun hørte hjemme, hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der har jeg tenkt litt på også. Jeg følger daglig med på finn og dyrenett, har gjort det over lang tid (ja, jeg er litt nerd :lol: ) og ser at det ligger utrolig mye rottweilere til omplassering til enhver tid. Har fundert litt på hvorfor det er så stor forekomst av dem.

Selv har jeg ikke anna enn god erfaring med rottiser, husker blant anna pianolæreren min hadde ei da jeg var liten, en helt fantastisk familiehund av en frøken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...