Gå til innhold
Hundesonen.no

Å kastrere/sterilisere en tispe forebyggende


Aya

Recommended Posts

Dette er et rent hypotetisk spørsmål fra min side, da dette ikke er aktuelt for meg/mine hunder, men jeg har en bekjent som vurderer (etter anbefaling fra veterinær) å kastrere sin tispe forebyggende, altså før første løpetid (ved seks mnds alder). Kan dere som har mer erfaring enn meg på dette området fortelle litt? Hva er forskjellen på kastraksjon og sterilisering? Hvilke helsegevinster kan dette før med seg? Hvor mye vil dette i virkeligheten forebygge, i forhold til risikoen ved å la hunden gjennomgå en slik operasjon? Ved hvilken alder bør det eventuelt utføres?

EDIT: endret på fjollete ordlyd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på kastrering og sterilisering, er at ved kastrering så fjerner man reproduksjons-organer som livmor og eggstokker hos tisper, eller testikler hos hanner. Sterilisering er å f.eks binde opp eggstokkene eller kutte sædlederene slik at "utstyret" fortsatt er der, men det er ikke "brukandes" til reproduksjon. Det gjøres ytterst sjeldent på hunder i Norge, jeg tror faktisk jeg aldri har hørt om sterilisering av dyr, poenget med sånt er jo å fjerne hormonproduksjon, og da hjelper det ikke med sterilisering.

Nå er jeg i mot kastrering som forebyggende inngrep, men kastrering FØR første løpetid har større helsegevinster enn kastrering pga f.eks hyppige løpetider, livmorbetennelser og stor hormonproduksjon med påfølgende hormonelle atferdsendringer. Det er mindre sjanse (forsvinnende liten om de i det hele tatt kan få det, mener jeg å ha lest, men jeg husker ikke hvor) for at tisper utvikler jurbetennelser senere om hun kastreres før første løpetid, og man unngår selvsagt livmorbetennelser og slike ting - er det ikke noen livmor der, er det vanskelig å få f.eks livmorbetennelse.

Man vil nok også slippe hormonrelatert atferd, i og med at de ikke produserer kjønnshormoner når de er kastrerte. Da får heller ikke lært hormonrelatert atferd, de har aldri hatt det, liksom.

Jeg er dog nysgjerrig på hvorfor veterinæren anbefaler kastrering på en tispevalp, i og med at det ikke er lov å kastrere hunder uten medisinsk grunn (som livmorbetennelse eller overproduksjon av hormoner).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette er noe jeg også har reagert på- at det blir anbefalt å gjøre på en valp som ikke har rundet halvåret engang, når det strengt tatt et forbudt, men det har jeg ikke fått noe svar på. Men du oppsummerer vel det jeg trodde, at kastraksjon før første løpetid kan ha store helsegevinster (selv om man selvsagt ikke vet om hunden noen gang ville fått noen som helst problemer ved løpetid/kreft), mens det etter første løpetid ikke har like store positive effekter. Allikevel kjenner jeg at jeg ikke klarer å være udelt for å kjøre hunden gjennom en omfattende operasjon for å være "på den sikre siden", men det er opp til eierne selvsagt. Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...