Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund til


Nina71

Recommended Posts

Jeg har planer om å skaffe meg en hund til. I dag har jeg en Shetland Sheepdog hannhund på 5 år. Regner med at det for det meste vil gå greit med to hunder, fordi min hund er i dag veldig glad i andre hunder, og spesielt i valper.

Men jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal gjøre det rent praktisk. Etter hvert skal jo hundene lære seg å være alene hjemme. Er det vanlig at hundene er sammen ved alene-hjemme-trening, eller bør man holde de atskilt. Tenkte på om det kunne være lurt f.eks å sette opp en valpegård i samme rom som den voksne er i, slik at de på en måte er sammen, men ikke har nærkontakt. Eller blir det helt feil. Forstår jo at dette avhenger en del av om hundene går overens, men jeg ta utgangspunkt i at det kommer til å gå nokså greit.

Sikkert mange andre ting å tenke på også. F.eks foring.

Dere som har flere hunder, kan dere tenke dere å skrive litt om hvordan dere gjorde ting i tilvenningsfasen og videre. Hvordan jeg bør planlegge og tilrettelegge. Tips og erfaringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundene går godt overens (og hvorfor skulle de ikke dèt?), så lar jeg de være sammen, jeg..

Når de er hjemme alene, når de spiser, på natten når vi sover, etc.

Ser ingen grunn for å skille dem ad før man evt. må gjøre det av noen grunn senere (f.eks. man skal ha med bare den ene på kurs, på reise, etc.)

Jeg "trener" heller ikke på å la valpen være alene hjemme - jeg utgår ifra at den oppfører seg som de andre den er sammen med.

Jeg rydder dog unna det som kan gnages på - evt. setter en valpegrind foran ledninger, bord/stoler, etc, og lar det stå sin prøve med valp alene hjemme.

Lager ikke noe drama (eller "jubel") av at jeg verken går ut, eller kommer tilbake, og det har fungert helt fint til nå i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår har vært i bur når vi ikke er tilstede for hun trivdes ikke i valpegården sin.

Foring har aldri vært noe prb. den voksne får servert maten sekundet før valpen og hvis valpen prøver seg på den voksne sin mat så knurrer han å sier ifra.

Tilvenningsfasen går egentlig veldig mye av seg selv, og det er utrolig hvor "lett" det er når du er midt oppi det selv.

lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er i bur på stua når eg ikkje er der, mens rottweileren min er på gangen adskilt fra rommet med ei grind. Eg tør ikke ha henne løs med rottweileren min uten tilsyn rett og slett. ikkje fordi eg er redd han skal "ta" ho, men fordi de er begge ganske så ville i leken. F.eks, rottisen hopper og spretter mye og det har flere ganger hendt at han har vært millimeter ifra å lande på ho. Noe som kunne endt dårlig. Han holdes adskilt fra rommet buret er i fordi at når eg prøvde ha de i samme rom sist gikk det ikke helt bra heller. De prøver leke gjennom gitteret liksom, og da eg kom heim etter jobb hadde ho fått ett lite sår under eine øyet. Usikker på kossen det skjedde, men eg syns det er best å være litt forsiktig. Iallefall fram til ho er litt større. På denne måten kan de se hverandre og ligge nært hverandre (buret står noen cm fra grinda) men ikkje finne på noe tull.

Angående foring... Vel, rottisen får voksen mat og ho får oppbløta valpefor, så de får ikke mat på samme sted. Det ender bare opp med at den ene stjeler fra den andre (ho skal jo helst ikkje ha voksen mat då). Gutten vil jo ha maten i fred fra den lille tøsen som absolutt skal ha det ho ikkje får. (ho prøve stjele maten hans, og da knurrer han på ho og glefser om det er noe ekstra godt i skåla.) Så, han får mat oppe med pappa'n og senga si, mens ho får mat på stua ved senga si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...