Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund til


Nina71

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planer om å skaffe meg en hund til. I dag har jeg en Shetland Sheepdog hannhund på 5 år. Regner med at det for det meste vil gå greit med to hunder, fordi min hund er i dag veldig glad i andre hunder, og spesielt i valper.

Men jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal gjøre det rent praktisk. Etter hvert skal jo hundene lære seg å være alene hjemme. Er det vanlig at hundene er sammen ved alene-hjemme-trening, eller bør man holde de atskilt. Tenkte på om det kunne være lurt f.eks å sette opp en valpegård i samme rom som den voksne er i, slik at de på en måte er sammen, men ikke har nærkontakt. Eller blir det helt feil. Forstår jo at dette avhenger en del av om hundene går overens, men jeg ta utgangspunkt i at det kommer til å gå nokså greit.

Sikkert mange andre ting å tenke på også. F.eks foring.

Dere som har flere hunder, kan dere tenke dere å skrive litt om hvordan dere gjorde ting i tilvenningsfasen og videre. Hvordan jeg bør planlegge og tilrettelegge. Tips og erfaringer...

Skrevet

Hvis hundene går godt overens (og hvorfor skulle de ikke dèt?), så lar jeg de være sammen, jeg..

Når de er hjemme alene, når de spiser, på natten når vi sover, etc.

Ser ingen grunn for å skille dem ad før man evt. må gjøre det av noen grunn senere (f.eks. man skal ha med bare den ene på kurs, på reise, etc.)

Jeg "trener" heller ikke på å la valpen være alene hjemme - jeg utgår ifra at den oppfører seg som de andre den er sammen med.

Jeg rydder dog unna det som kan gnages på - evt. setter en valpegrind foran ledninger, bord/stoler, etc, og lar det stå sin prøve med valp alene hjemme.

Lager ikke noe drama (eller "jubel") av at jeg verken går ut, eller kommer tilbake, og det har fungert helt fint til nå i alle fall.

Susanne

Skrevet

Valpen vår har vært i bur når vi ikke er tilstede for hun trivdes ikke i valpegården sin.

Foring har aldri vært noe prb. den voksne får servert maten sekundet før valpen og hvis valpen prøver seg på den voksne sin mat så knurrer han å sier ifra.

Tilvenningsfasen går egentlig veldig mye av seg selv, og det er utrolig hvor "lett" det er når du er midt oppi det selv.

lykke til :)

Skrevet

Valpen min er i bur på stua når eg ikkje er der, mens rottweileren min er på gangen adskilt fra rommet med ei grind. Eg tør ikke ha henne løs med rottweileren min uten tilsyn rett og slett. ikkje fordi eg er redd han skal "ta" ho, men fordi de er begge ganske så ville i leken. F.eks, rottisen hopper og spretter mye og det har flere ganger hendt at han har vært millimeter ifra å lande på ho. Noe som kunne endt dårlig. Han holdes adskilt fra rommet buret er i fordi at når eg prøvde ha de i samme rom sist gikk det ikke helt bra heller. De prøver leke gjennom gitteret liksom, og da eg kom heim etter jobb hadde ho fått ett lite sår under eine øyet. Usikker på kossen det skjedde, men eg syns det er best å være litt forsiktig. Iallefall fram til ho er litt større. På denne måten kan de se hverandre og ligge nært hverandre (buret står noen cm fra grinda) men ikkje finne på noe tull.

Angående foring... Vel, rottisen får voksen mat og ho får oppbløta valpefor, så de får ikke mat på samme sted. Det ender bare opp med at den ene stjeler fra den andre (ho skal jo helst ikkje ha voksen mat då). Gutten vil jo ha maten i fred fra den lille tøsen som absolutt skal ha det ho ikkje får. (ho prøve stjele maten hans, og da knurrer han på ho og glefser om det er noe ekstra godt i skåla.) Så, han får mat oppe med pappa'n og senga si, mens ho får mat på stua ved senga si.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...