Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund til


Nina71

Recommended Posts

Jeg har planer om å skaffe meg en hund til. I dag har jeg en Shetland Sheepdog hannhund på 5 år. Regner med at det for det meste vil gå greit med to hunder, fordi min hund er i dag veldig glad i andre hunder, og spesielt i valper.

Men jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal gjøre det rent praktisk. Etter hvert skal jo hundene lære seg å være alene hjemme. Er det vanlig at hundene er sammen ved alene-hjemme-trening, eller bør man holde de atskilt. Tenkte på om det kunne være lurt f.eks å sette opp en valpegård i samme rom som den voksne er i, slik at de på en måte er sammen, men ikke har nærkontakt. Eller blir det helt feil. Forstår jo at dette avhenger en del av om hundene går overens, men jeg ta utgangspunkt i at det kommer til å gå nokså greit.

Sikkert mange andre ting å tenke på også. F.eks foring.

Dere som har flere hunder, kan dere tenke dere å skrive litt om hvordan dere gjorde ting i tilvenningsfasen og videre. Hvordan jeg bør planlegge og tilrettelegge. Tips og erfaringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundene går godt overens (og hvorfor skulle de ikke dèt?), så lar jeg de være sammen, jeg..

Når de er hjemme alene, når de spiser, på natten når vi sover, etc.

Ser ingen grunn for å skille dem ad før man evt. må gjøre det av noen grunn senere (f.eks. man skal ha med bare den ene på kurs, på reise, etc.)

Jeg "trener" heller ikke på å la valpen være alene hjemme - jeg utgår ifra at den oppfører seg som de andre den er sammen med.

Jeg rydder dog unna det som kan gnages på - evt. setter en valpegrind foran ledninger, bord/stoler, etc, og lar det stå sin prøve med valp alene hjemme.

Lager ikke noe drama (eller "jubel") av at jeg verken går ut, eller kommer tilbake, og det har fungert helt fint til nå i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår har vært i bur når vi ikke er tilstede for hun trivdes ikke i valpegården sin.

Foring har aldri vært noe prb. den voksne får servert maten sekundet før valpen og hvis valpen prøver seg på den voksne sin mat så knurrer han å sier ifra.

Tilvenningsfasen går egentlig veldig mye av seg selv, og det er utrolig hvor "lett" det er når du er midt oppi det selv.

lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er i bur på stua når eg ikkje er der, mens rottweileren min er på gangen adskilt fra rommet med ei grind. Eg tør ikke ha henne løs med rottweileren min uten tilsyn rett og slett. ikkje fordi eg er redd han skal "ta" ho, men fordi de er begge ganske så ville i leken. F.eks, rottisen hopper og spretter mye og det har flere ganger hendt at han har vært millimeter ifra å lande på ho. Noe som kunne endt dårlig. Han holdes adskilt fra rommet buret er i fordi at når eg prøvde ha de i samme rom sist gikk det ikke helt bra heller. De prøver leke gjennom gitteret liksom, og da eg kom heim etter jobb hadde ho fått ett lite sår under eine øyet. Usikker på kossen det skjedde, men eg syns det er best å være litt forsiktig. Iallefall fram til ho er litt større. På denne måten kan de se hverandre og ligge nært hverandre (buret står noen cm fra grinda) men ikkje finne på noe tull.

Angående foring... Vel, rottisen får voksen mat og ho får oppbløta valpefor, så de får ikke mat på samme sted. Det ender bare opp med at den ene stjeler fra den andre (ho skal jo helst ikkje ha voksen mat då). Gutten vil jo ha maten i fred fra den lille tøsen som absolutt skal ha det ho ikkje får. (ho prøve stjele maten hans, og da knurrer han på ho og glefser om det er noe ekstra godt i skåla.) Så, han får mat oppe med pappa'n og senga si, mens ho får mat på stua ved senga si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...