Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund til


Nina71

Recommended Posts

Jeg har planer om å skaffe meg en hund til. I dag har jeg en Shetland Sheepdog hannhund på 5 år. Regner med at det for det meste vil gå greit med to hunder, fordi min hund er i dag veldig glad i andre hunder, og spesielt i valper.

Men jeg er litt i tvil om hvordan jeg skal gjøre det rent praktisk. Etter hvert skal jo hundene lære seg å være alene hjemme. Er det vanlig at hundene er sammen ved alene-hjemme-trening, eller bør man holde de atskilt. Tenkte på om det kunne være lurt f.eks å sette opp en valpegård i samme rom som den voksne er i, slik at de på en måte er sammen, men ikke har nærkontakt. Eller blir det helt feil. Forstår jo at dette avhenger en del av om hundene går overens, men jeg ta utgangspunkt i at det kommer til å gå nokså greit.

Sikkert mange andre ting å tenke på også. F.eks foring.

Dere som har flere hunder, kan dere tenke dere å skrive litt om hvordan dere gjorde ting i tilvenningsfasen og videre. Hvordan jeg bør planlegge og tilrettelegge. Tips og erfaringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundene går godt overens (og hvorfor skulle de ikke dèt?), så lar jeg de være sammen, jeg..

Når de er hjemme alene, når de spiser, på natten når vi sover, etc.

Ser ingen grunn for å skille dem ad før man evt. må gjøre det av noen grunn senere (f.eks. man skal ha med bare den ene på kurs, på reise, etc.)

Jeg "trener" heller ikke på å la valpen være alene hjemme - jeg utgår ifra at den oppfører seg som de andre den er sammen med.

Jeg rydder dog unna det som kan gnages på - evt. setter en valpegrind foran ledninger, bord/stoler, etc, og lar det stå sin prøve med valp alene hjemme.

Lager ikke noe drama (eller "jubel") av at jeg verken går ut, eller kommer tilbake, og det har fungert helt fint til nå i alle fall.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår har vært i bur når vi ikke er tilstede for hun trivdes ikke i valpegården sin.

Foring har aldri vært noe prb. den voksne får servert maten sekundet før valpen og hvis valpen prøver seg på den voksne sin mat så knurrer han å sier ifra.

Tilvenningsfasen går egentlig veldig mye av seg selv, og det er utrolig hvor "lett" det er når du er midt oppi det selv.

lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min er i bur på stua når eg ikkje er der, mens rottweileren min er på gangen adskilt fra rommet med ei grind. Eg tør ikke ha henne løs med rottweileren min uten tilsyn rett og slett. ikkje fordi eg er redd han skal "ta" ho, men fordi de er begge ganske så ville i leken. F.eks, rottisen hopper og spretter mye og det har flere ganger hendt at han har vært millimeter ifra å lande på ho. Noe som kunne endt dårlig. Han holdes adskilt fra rommet buret er i fordi at når eg prøvde ha de i samme rom sist gikk det ikke helt bra heller. De prøver leke gjennom gitteret liksom, og da eg kom heim etter jobb hadde ho fått ett lite sår under eine øyet. Usikker på kossen det skjedde, men eg syns det er best å være litt forsiktig. Iallefall fram til ho er litt større. På denne måten kan de se hverandre og ligge nært hverandre (buret står noen cm fra grinda) men ikkje finne på noe tull.

Angående foring... Vel, rottisen får voksen mat og ho får oppbløta valpefor, så de får ikke mat på samme sted. Det ender bare opp med at den ene stjeler fra den andre (ho skal jo helst ikkje ha voksen mat då). Gutten vil jo ha maten i fred fra den lille tøsen som absolutt skal ha det ho ikkje får. (ho prøve stjele maten hans, og da knurrer han på ho og glefser om det er noe ekstra godt i skåla.) Så, han får mat oppe med pappa'n og senga si, mens ho får mat på stua ved senga si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...