Gå til innhold
Hundesonen.no

Bark Stop Collar...


BareLinn

Recommended Posts

Jeg har en hund som er veldig engel HELT alene hjemme...

Og en som .. du kan få gratis :yes:

Dette var selvfølgelig en måte å si det på ... ingenting annet !

Den ene girer selvfølgelig den andre, og det blir bare tull ...

Er det noen som har prøvd Bark Stop ??

Bark Stop

Vurderte dette, men i avtale med tidligere eier,blir ikke det aktuelt.

Ingen store problemer med at han bjeffer heller, for han er med overalt stortsett..

Tenkte det hadde vært greit om han kunne det i tilfelle...

Meen... Har god tid på å trene han selv :D

Takk'er for svar !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Den billigste måten er jo å faktisk TRENE :yes: hunden til å holde kjeft, til å kunne være alene hjemme og slappe av..

Det er forresten ulovlig å bruke slike halsbånd, med mindre det er for sauerenhet o.l., men likevel da må du være godkjent instruktør. Dette halsbåndet er IKKE et alternativ for å få hunden til å være stille når den er alene hjemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke det bedre enn å bruke strøm?

Vil bare legge til at sånne type halsbånd kan også løse ut ved at hunden hoster, grynter osv...

Eller de kan utløses ved at hunden hyler av smerte (for eksempel hvis den blir skadet mens den er alene). Det vil nok også utløses hvis de to hundene leker mens de er alene, og lager lekelyder.

Det er ikke så mye bedre med sitronsprut i mine øyne. Et støt er over med en gang det er over. Sitronlukten (eller duften som det så pent kalles), sitter i pelsen LENGE etter at hunden har sluttet å bjeffe. Jeg antar sitronlukten blir sittende i i flere dager. "Straffen" opphører da ikke når hunden slutter å bjeffe, men det gjør strøm. Er det snakk om rent vann, vil jo heller ikke vannet fordampe i det millisekundet hunden slutter å bjeffe; den vil være våt helt til den tørker. Når hunden da har fått en sprut (med eller uten sitron), vil den jo antageligvis slutte å bjeffe. Men den vil også bli veldig klar over at den har vann i trynet, og den vil riste seg og slikke seg og kanskje prøve å tørke seg. Straffen blir dermed ikke noe som slutter nøyaktig når hunden slutter med den uønskete atferden, straffen henger fortsatt i pelsen lenge etterpå, bokstavelig talt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller de kan utløses ved at hunden hyler av smerte (for eksempel hvis den blir skadet mens den er alene). Det vil nok også utløses hvis de to hundene leker mens de er alene, og lager lekelyder.

Det er ikke så mye bedre med sitronsprut i mine øyne. Et støt er over med en gang det er over. Sitronlukten (eller duften som det så pent kalles), sitter i pelsen LENGE etter at hunden har sluttet å bjeffe. Jeg antar sitronlukten blir sittende i i flere dager. "Straffen" opphører da ikke når hunden slutter å bjeffe, men det gjør strøm. Er det snakk om rent vann, vil jo heller ikke vannet fordampe i det millisekundet hunden slutter å bjeffe; den vil være våt helt til den tørker. Når hunden da har fått en sprut (med eller uten sitron), vil den jo antageligvis slutte å bjeffe. Men den vil også bli veldig klar over at den har vann i trynet, og den vil riste seg og slikke seg og kanskje prøve å tørke seg. Straffen blir dermed ikke noe som slutter nøyaktig når hunden slutter med den uønskete atferden, straffen henger fortsatt i pelsen lenge etterpå, bokstavelig talt.

Nå er det neppe vannet i seg selv eller sitronspruten som er det ekle for hunden, men overraskelsesmomentet i det spruten kommer...

Jeg ville aldri aldri aldri satt på et sånt remedium som kan utløses automatisk og latt en hund være alene hjemme. Du har null kontroll på hva som skjer, og hunden kan få en læring som skaper MYE større problemer enn det du har i dag. Skal man bruke en sånn greie, må DU som eier ha FULL KONTROLL på NÅR den blir utløst og HVORFOR... Jeg har opplevd at et sånt sitronhalsbånd ble utløst av en annen hunds bjeffing f eks - hvilken læring fikk da hunden MED halsbåndet tro ? :yes:

Nei, overlat slike dressurredskaper til folk som kan å bruke det, og vet NÅR de bør brukes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det neppe vannet i seg selv eller sitronspruten som er det ekle for hunden, men overraskelsesmomentet i det spruten kommer...

Jeg ville aldri aldri aldri satt på et sånt remedium som kan utløses automatisk og latt en hund være alene hjemme. Du har null kontroll på hva som skjer, og hunden kan få en læring som skaper MYE større problemer enn det du har i dag. Skal man bruke en sånn greie, må DU som eier ha FULL KONTROLL på NÅR den blir utløst og HVORFOR... Jeg har opplevd at et sånt sitronhalsbånd ble utløst av en annen hunds bjeffing f eks - hvilken læring fikk da hunden MED halsbåndet tro ? :yes:

Nei, overlat slike dressurredskaper til folk som kan å bruke det, og vet NÅR de bør brukes.

:D

Hvorfor i all verden skal det være mer humant å bruke sitron kontra, strøm, lyd, vann, kjølespray eller alle andre typer remedier man setter på hunden.. Kan den ikke bare trenes på å være alene hjemme og om den har seperasjonsangst så får man finne en løsning som gjør at hunden funker. Jeg har hatt hunder med seperasjonsangst, så ja jeg vet hva som kan kreves.

Jeg har brukt sitronhalsbånd på en hund som bjeffet når noen gikk i oppgangen og hunden var alene. Den fikk også en duft av sitron hver gang telefonen ringte.

Jeg har brukt bjeffehalsbånd med strøm på en hund som bråkte i hundegården, det var kjempeeffektivt, men den hunden var heller ikke redd. Man skal vite hva man gjør og hvilke konsekvenser det har, så kan du for min del bruke alt som finnes tilgjengelig på markedet av hjelperemedier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke disse bark stopp halsbånda bare utstyrt med lyd og vibrering? Trodde ikke disse gav bikkja støt. Står hvertfall ingenting akkurat hva det gjør der jeg har sett, og strømhalsbånd pleier å koste noen kroner mer.

For å komme med noe konstruktivt, du får tak i bjeffehalsbånd med fjernkontroll - de koster en hel liten formue, men skal du gå til det drastiske skrittet å bruke sånt på hunden for å få bukt med bjeffing når han er alene hjemme, så ikke sett på han noe som kan utløses ved en feil, det er skrekkelig dårlig gjort mot hunden.

Det beste, og billigste, er nok enkelt og greit å trene - sliter hunden med skikkelig seperasjonsangst, så kan jeg love deg at den ikke blir mindre redd for å være alene hjemme når den da i tillegg får et strømstøt eller en sprut i trynet. Da må du nok ha mer proff hjelp. Skikkelig seperasjonsangst er ikke noe å spøke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så det er sagt.. Så VURDERTE jeg det... Jeg TENKTE på det... Da ei på dyrebutikken her sa hun hadde et til salgs..Det hadde funket for henne,og hun sa det var veldig greit..

Den som ER MED oss når vi er noe sted..Er Maddox !

Det jeg så på var forresten UTEN både sprut og strøm..

Det var sånn lyd som hunden hørte.. + vibrering !

Mulig jeg har ordlagt meg feil i første innlegget, men det var ihvertfall ikke sånn med hverken sitron eller strøm, jeg hadde i tankene... ! Og .. Jeg TENKTE på det ! Ingenting er kjøpt !

Men som sagt ... Takk for svar/tips/råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være saklig:

Jeg bruker et spray halsbånd på bikkja mi nå, fungerer fint, men det må jo brukes på 100% rett måte og trening må også til utenom. Ikke kan han ha det når han er aleine heller, men alt det står det om i pakka.

Den koster en formue, over to lapper som regel.

Min grunn for å bruke det: Han vokter alt for mye, dvs, reagerer på alt som går i nærheten og gjerne ting som ikke er der, for å få tatt dette på rett tid så er spray med fjernkontroll supert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg flyttet tråden hit til Debattkjelleren, den passer bedre her slik den har utviklet seg. Minner om retningslinjene:

§1.11

Personangrep, sjikane, banning og annet støtende blir slettet umiddelbart. Dette gjelder også angrep/sjikane mot firmasider, nettbutikker, oppdrettere osv. Synsinger og rykter skal ikke fremstilles som fakta. Når personer omtales negativt så skal dette skje i generelle termer der personvernet ivaretas. Det er ikke lov å poste opplysninger som kan identifisere vedkommende med mindre det er en sak i media om dette.

Hold dere til topic. Kommer det mer personangrep og innlegg som ikke har noe med debatten direkte eller med startinnlegget å gjøre vil tråden bli stengt umiddelbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bjeffer hunden din når den er alene?

Hva har du prøvd for at den skal være stille og rolig?

Jeg synes ikke det høres ut som en god ide å bruke et slikt bånd i denne sammenhengen. Jeg er ikke fullstendig i mot bruk av slike bånd, men mener at dersom det skal benyttes må det brukes sammen med en form for trening. Ikke når hunden er alene, og ikke lenge i gangen.

Det beste, tror jeg, er hvis du greier å finne ut hvorfor hunden din er så urolig når den er alene, og så jobbe for å finne en løsning på problemet.

Vennlig hilsen Nina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg synes det er synd at man lar seg friste til å bruke bjeffehalsbånd - uansett type.

Selv har jeg opplevd hunder med f.eks. separasjonsansgt og fryktaggresjoner som har blitt utsatt for bjeffehalsbånd.

Etter mitt skjønn er dette kun symptombehandling og kan ha store konsekvenser for hundens velferd.

For de hundene jeg har truffet har bjeffehalsbåndet fått store konsekvenser for deres velferd og ikke minst for atferdsproblemet og prognosen på problemet.

Det er gjort en undersøkelse som ser på effektiviteten av sitronhalsbånd, og det er gjort en som vurderer graden av stresshormoner som blir produsert ved bruk av bjeffehalsbånd.

Mvh Gry Løberg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg synes det er synd at man lar seg friste til å bruke bjeffehalsbånd - uansett type.

Selv har jeg opplevd hunder med f.eks. separasjonsansgt og fryktaggresjoner som har blitt utsatt for bjeffehalsbånd.

Etter mitt skjønn er dette kun symptombehandling og kan ha store konsekvenser for hundens velferd.

For de hundene jeg har truffet har bjeffehalsbåndet fått store konsekvenser for deres velferd og ikke minst for atferdsproblemet og prognosen på problemet.

Det er gjort en undersøkelse som ser på effektiviteten av sitronhalsbånd, og det er gjort en som vurderer graden av stresshormoner som blir produsert ved bruk av bjeffehalsbånd.

Mvh Gry Løberg

:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Jeg synes det er synd at man lar seg friste til å bruke bjeffehalsbånd - uansett type.

Selv har jeg opplevd hunder med f.eks. separasjonsansgt og fryktaggresjoner som har blitt utsatt for bjeffehalsbånd.

Etter mitt skjønn er dette kun symptombehandling og kan ha store konsekvenser for hundens velferd.

Hvilke konsekvenser da?

For de hundene jeg har truffet har bjeffehalsbåndet fått store konsekvenser for deres velferd og ikke minst for atferdsproblemet og prognosen på problemet.

Hvilke konsekvenser da? Og i hvor stor grad har denne prognosen endret seg?

Det er gjort en undersøkelse som ser på effektiviteten av sitronhalsbånd, og det er gjort en som vurderer graden av stresshormoner som blir produsert ved bruk av bjeffehalsbånd.

Mvh Gry Løberg

Javel.

- Jeg synes det er ytterst besynderlig at du har så sterke synspunkter på bjeffehalsbånd, samtidig som du til tross for gjentatte oppfordringer nekter å mene noe om den utstrakte burbruken vi ser på hund i vestlige land nå for tida. Det finnes kanskje ikke en vitenskapelig undersøkelse av burbikkjers hormonnivå som du kan bruke som basis for å gjøre deg opp en mening?

- For du mener vel ikke innerst inne at det er verre å sette bjeffehalsbånd på en hund i 30 minutter enn det er å ha den i bur en hel arbeidsdag?

Jeg bare spør - men regner ikke med å få noe svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke konsekvenser da?

Hvilke konsekvenser da? Og i hvor stor grad har denne prognosen endret seg?

Javel.

- Jeg synes det er ytterst besynderlig at du har så sterke synspunkter på bjeffehalsbånd, samtidig som du til tross for gjentatte oppfordringer nekter å mene noe om den utstrakte burbruken vi ser på hund i vestlige land nå for tida. Det finnes kanskje ikke en vitenskapelig undersøkelse av burbikkjers hormonnivå som du kan bruke som basis for å gjøre deg opp en mening?

- For du mener vel ikke innerst inne at det er verre å sette bjeffehalsbånd på en hund i 30 minutter enn det er å ha den i bur en hel arbeidsdag?

Jeg bare spør - men regner ikke med å få noe svar.

Jeg svarer for det pleier jeg å gjøre. Og jeg har ikke nektet å ment noe om burbruk. Først må noen spørre meg om å mene noe.

Om en hund f.eks bjeffer fordi den har separasjonsansgt. Hunden mestrer faktisk ikke å være alene hjemme. Resultatet for denne hunden er at den bjeffer og bjeffer og bjeffer. Noen hunder blir satt i bur og mestrer det bedre, men andre igjen får panikk.

For en hund som ikke mestrer å være alene hjemme, har angst, vil det være veldig ille å bli satt på et bjeffehalsbånd. Bjeffehalsbåndet kan få hunden til å slutte å bjeffe, men ikke nødvendigvis. Uansett. Hunden har fortsatt separasjonasngt og undertrykker i tillegg et uttrykk for at den ikke mestrer å være redd. Dette blir det samme som å straffe en unge som sitter innelåst på et rom og skriker etter mor. En hund med separasjonsansgt må behhandles for separasjonsansgt og ikke straffes for symptomet.

Annet eksempel er en hund som bjeffer i møte med folk og hunder når den er ute på tur. Denne hunden bjeffet fordi den var redd fordi den var dårlig sosialisert. Den aktuelle hunden fikk på seg et strømhalsbånd og ble betydelig værre.

Nå har den hunden blitt så redd og blitt så aggressiv at den var farlig. Betydelig vanskelig å trene og dermed også betydelig dårligere prognose.

Mvh Gry Løberg

MSc Companion Animal Behaviour Counselling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hund f.eks bjeffer fordi den har separasjonsansgt. Hunden mestrer faktisk ikke å være alene hjemme. Resultatet for denne hunden er at den bjeffer og bjeffer og bjeffer. Noen hunder blir satt i bur og mestrer det bedre, men andre igjen får panikk.

Hei! Må hive meg på med et spørsmål siden du dukket opp her :-)

Hva med hunder som ikke viser så tydelig at de er stresset? Noen hunder blir bare veldig rolige når de er skrekkslagne. Hvordan skal "vanlige" folk se forskjell på dette?

Og hva skal man se etter for å konkludere med om en hund har ekte sep.angst eller bare dårlig trent på å være alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Må hive meg på med et spørsmål siden du dukket opp her :-)

Hva med hunder som ikke viser så tydelig at de er stresset? Noen hunder blir bare veldig rolige når de er skrekkslagne. Hvordan skal "vanlige" folk se forskjell på dette?

Og hva skal man se etter for å konkludere med om en hund har ekte sep.angst eller bare dårlig trent på å være alene?

Man pleier å kalle alle typer atferdsproblemer som skjer når hunden er alene hjemme som separasjonsproblemer. Og separasjonsansgt er en av de typene atferdsproblem, og utgjør et sted mellom 60 og 70% av de.

De andre kan være at hunden bjeffer på lyder, kjeder seg m.m.

De fleste hunder med separasjonsansgt har hypertilknytning. De er sterkt knyttet til en eller flere personer i familien. Men vi har også gruppen som rett og slett ikke mestrer å være alene. Da er vi over de de som har manglende læring. Vi har også de som har blitt skremt da de en gang var alene hjemme. De har frykt for å være alene hjemme.

Man må gå gjennom atferdshistorien, filme ev sjekke når hunden bjeffer, ødelegger osv . Skjer det med en gang folk går, eller skjer det etter en stund. Eller kanskje det skjer på bestemte tider.

Man må også se på hvordan hunden er sammen med familien når de alle er sammen. Det kan fortelle noe som graden av tilknytning.

Rakk ikk å skrive så mye nå, men det er ihvertfall mange ulike årsaker og ulike symptomer.

Mvh Gry

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarer for det pleier jeg å gjøre. Og jeg har ikke nektet å ment noe om burbruk. Først må noen spørre meg om å mene noe.

Joda, jeg har spurt deg direkte etter flere av innleggene dine her - og du har aldri svart noe om de negative effektene av burbruk. Det gjør du heller ikke nå. Jeg formoder at det er fordi du mener at bur til bikkjer er helt supert - i motsetning til bruk av antibjeffebånd, som du tar tydelig avstand fra. Jeg synes fortsatt det er uhyre beklagelig.

Om en hund f.eks bjeffer fordi den har separasjonsansgt. Hunden mestrer faktisk ikke å være alene hjemme. Resultatet for denne hunden er at den bjeffer og bjeffer og bjeffer. Noen hunder blir satt i bur og mestrer det bedre, men andre igjen får panikk.

Oki, så en hund som blir puttet i bur fordi den bjeffer (eller raserer huset, eller tisser på teppet, eller henger i gardinene), og er stille der - den har ingen problemer med å ligge i bur (fordi vi ikke vet noe om stresshormonnivåene...?) - men en hund som blir påsatt bjeffehalsbånd og holder kjeft sliter, fordi noen har laget en undersøkelse som sier at den er stressa?

Da så.

For en hund som ikke mestrer å være alene hjemme, har angst, vil det være veldig ille å bli satt på et bjeffehalsbånd. Bjeffehalsbåndet kan få hunden til å slutte å bjeffe, men ikke nødvendigvis.

Tja, undersøkelsene du viste til her sier jo at bjeffehalsbånd virker - men du stiller deg åpenbart tvilende til at det er 100% sikkert. Hvorfor er du ikke like kritisk til at alle hunder som blir påført bjeffehalsbånd faktisk har økte nivåer av stresshormon?

Uansett. Hunden har fortsatt separasjonasngt og undertrykker i tillegg et uttrykk for at den ikke mestrer å være redd. Dette blir det samme som å straffe en unge som sitter innelåst på et rom og skriker etter mor. En hund med separasjonsansgt må behhandles for separasjonsansgt og ikke straffes for symptomet.

Selvsagt. Men nå finnes det flere grunner til at bikkjer bjeffer enn at de har seperasjonsangst. (Personlig mener jeg at bikkjer med ekstrem seperasjonsangst burde vært avliva, både for sin egen, og for eierens del...).

Annet eksempel er en hund som bjeffer i møte med folk og hunder når den er ute på tur. Denne hunden bjeffet fordi den var redd fordi den var dårlig sosialisert. Den aktuelle hunden fikk på seg et strømhalsbånd og ble betydelig værre.

Nå har den hunden blitt så redd og blitt så aggressiv at den var farlig. Betydelig vanskelig å trene og dermed også betydelig dårligere prognose.

Så du trekker konklusjoner om bjeffehalsbånd og prognoser på bakgrunn av 2 tilfeller?

Mvh Gry Løberg

MSc Companion Animal Behaviour Counselling

Fin tittel. Oversatt til norsk innebærer den hva da?

Hei! Må hive meg på med et spørsmål siden du dukket opp her :-)

Hva med hunder som ikke viser så tydelig at de er stresset? Noen hunder blir bare veldig rolige når de er skrekkslagne. Hvordan skal "vanlige" folk se forskjell på dette?

Og hva skal man se etter for å konkludere med om en hund har ekte sep.angst eller bare dårlig trent på å være alene?

Vanlige folk skjønner "ikkeno" lenger, til tross for at menneskeheten har omgitt seg med hund i 1000-vis av år, og hund var det første domestiserte dyret vi kjenner, så har hvermannsen 0 forutsetninger for å håndtere eller forstå seg på hund. Skal du klare å ha hund i heimen i dag, så må du være etolog, kynolog, psykolog og helst ha en master i læringsteori.

Det er også glimrende om du er utdannet veterinær og biokjemiker, så du kan få tatt nødvendige blodprøver, røntgenbilder og utredninger hjemme, for deretter å analysere prøvene selv. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heeh.. Jeg må si at jeg skjønner ikke helt om du kjører ironi jeg Lotta.. Eller om du rett og slett bare er litt ufin..

På meg virker det litt som om du har noe personlig imot Gry Løberg..?!

Men det er kanskje bare meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...