Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur:)


Akita

Recommended Posts

Hva med en mindre, men robust selskapshund? Jeg liker ikke å anbefale folk å gå for hunder med motor når de ikke har tenkt å bruke den til noe (flagrer øra nå?) :blink: Det å ha to hunder kan i og for seg faktisk være nok til tider, man trenger ikke to ekstremutgaver av arten. De kommer til å leke og trives i hverandres selskap uansett hvor forskjellige de er i "motorstyrke", og det er ingen grunn til å velge en heftig hund, bare fordi den du har fra før av skal ha en heftig lekekompis. Hva med Leonberger? Golden? Cavalier? Skal du ha en heftig hund, MÅ den hunden får utløp for sin "heftighet" gjennom noe annet enn å leke med hunden du har fra før av. Du må også kunne klare å dressere den til å bli velfungerende, uten at hunden krever alt for mye av deg. Ikke tenk så mye på at den skal gå bra sammen med den hunden du har nå (det vil den mest sannsynlig gjøre uansett), tenk mer på hva DU vil ha i en hund, hva DU vil med så mye motor, hva DU skal med en heftig hund. For hva gjør du hvis den hunden du har fra før plutselig blir syk/skadet og avlivet - da sitter du der med en heftig hund som kun har fått stimuli fra å leke med den forrige hunden, og da er det plutselig du som må aktivisere den. Bare for å tenke litt negativt her, men også realistisk; altså - det er DU som skal aktivisere hunden, ikke Nikita.

Polarhunder krever VELDIG mye, og det er forresten LANG vei fra en alaskan malamute til en norsk buhund! Hva om du skaffer deg en rasebok, sett deg ned og kikk i den, drøm deg litt bort, les litt om de rasene du syns er interessante, let litt mer på nettet når du klarer å spisse inn søket/valget ditt litt mer, og så kommer du opp med en seks-sju stykker som du kan spørre om her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Wow!

Det som eg leste der passer jo meg mitt i blinken, og er jo også en meget fin rase utsenemessig!

Men ser det er få av rasen her i norge, er det noen oppdrettere her i norge som er noe å satse på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Hvor mange eurasiere var med i den undersøkelsen? Kjenner til en del eurasiere som har tatt MH og gjort det eldig bra, men gjør meg ikke opp noen mening på det grunnlaget. Det er stor variasjon innen rasen (som baserer seg på samojed, chow chow og keeshound), og jeg legger større vekt på linjer og kombinasjoner enn mentalbeskrivelser på enkeltindivider. Dette er også en rase som er veldig genetisk variert, både eksteriørmessig og mentalt. Og jeg tviler ikke på at det finnes hunder som er mindre ideelle. Alle spisshundrasene beteknes som "reservert overfor fremmede" for eksempel, og det er ikke noe man ønsker skal utvikle seg til frykt eller aggresjon. Men det er ikke noe som bare gjelder eurasier som sagt, det er spisshundgenerelt.

At man forsøker å avle vekk jakt og lekeatferd har jeg aldri hørt om. Det er litt vanskelig å forklare rent logisk hvorfor man skulle ønske en hund uten evne til lek? At eurasiern har mindre jaktinstinkt enn en del andre raser er noe helt annet. Men alle hunder har jaktinnstinkt! Og som regel for mye, for oss som ikke har behov for en hund som jager. Hvis du tror eurasiern lar en forbipasserende katt gå i fred uten å hive seg etter den med full guffe så tar du feil. Men den løper som regel ikke etter biler og alt som rører seg. En grei medium vil jeg tro.

Hvis man skal gå inn på individ, så kan jeg fortelle at min eurasier gjør alt for en runde med ballen sin. Han foretrekker alltid lek fremfor godbit. Han er uredd, og selv om han kan bli stresset i nye situasjoner går det relativt fort over. Han er også omgjengelig og positivt innstilt overfor to og firbeinte. Danser inn døra til veterinæren og er happy for å få gå på besøk. En gladhund rett og slett, ikke ulik berner sennen-gutten vi hadde før. Forskjellen er at han ikke kaster seg i armene på folk han ikke kjenner uten å nærme seg med respekt. Han forholde seg til folk som han forholder seg til hunder, demper litt før han kommer helt inntil og hilser fysisk. Da er man godkjent og inviteres til lek, kos og klapp. Dette er hunder som har et velutviklet språk og mye instinkt i seg.

Ergo kan man sikkert finne raser som er mer easy going, "nervesterke" og som ikke affekteres så mye av omgivelsene. Men uansett rase er det viktigste å velge riktig hund, kombinasjon og oppdrett. Det har vi jo ikke minst erfart med golden retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...