Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur:)


Akita

Recommended Posts

Hva med en mindre, men robust selskapshund? Jeg liker ikke å anbefale folk å gå for hunder med motor når de ikke har tenkt å bruke den til noe (flagrer øra nå?) :blink: Det å ha to hunder kan i og for seg faktisk være nok til tider, man trenger ikke to ekstremutgaver av arten. De kommer til å leke og trives i hverandres selskap uansett hvor forskjellige de er i "motorstyrke", og det er ingen grunn til å velge en heftig hund, bare fordi den du har fra før av skal ha en heftig lekekompis. Hva med Leonberger? Golden? Cavalier? Skal du ha en heftig hund, MÅ den hunden får utløp for sin "heftighet" gjennom noe annet enn å leke med hunden du har fra før av. Du må også kunne klare å dressere den til å bli velfungerende, uten at hunden krever alt for mye av deg. Ikke tenk så mye på at den skal gå bra sammen med den hunden du har nå (det vil den mest sannsynlig gjøre uansett), tenk mer på hva DU vil ha i en hund, hva DU vil med så mye motor, hva DU skal med en heftig hund. For hva gjør du hvis den hunden du har fra før plutselig blir syk/skadet og avlivet - da sitter du der med en heftig hund som kun har fått stimuli fra å leke med den forrige hunden, og da er det plutselig du som må aktivisere den. Bare for å tenke litt negativt her, men også realistisk; altså - det er DU som skal aktivisere hunden, ikke Nikita.

Polarhunder krever VELDIG mye, og det er forresten LANG vei fra en alaskan malamute til en norsk buhund! Hva om du skaffer deg en rasebok, sett deg ned og kikk i den, drøm deg litt bort, les litt om de rasene du syns er interessante, let litt mer på nettet når du klarer å spisse inn søket/valget ditt litt mer, og så kommer du opp med en seks-sju stykker som du kan spørre om her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Wow!

Det som eg leste der passer jo meg mitt i blinken, og er jo også en meget fin rase utsenemessig!

Men ser det er få av rasen her i norge, er det noen oppdrettere her i norge som er noe å satse på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Hvor mange eurasiere var med i den undersøkelsen? Kjenner til en del eurasiere som har tatt MH og gjort det eldig bra, men gjør meg ikke opp noen mening på det grunnlaget. Det er stor variasjon innen rasen (som baserer seg på samojed, chow chow og keeshound), og jeg legger større vekt på linjer og kombinasjoner enn mentalbeskrivelser på enkeltindivider. Dette er også en rase som er veldig genetisk variert, både eksteriørmessig og mentalt. Og jeg tviler ikke på at det finnes hunder som er mindre ideelle. Alle spisshundrasene beteknes som "reservert overfor fremmede" for eksempel, og det er ikke noe man ønsker skal utvikle seg til frykt eller aggresjon. Men det er ikke noe som bare gjelder eurasier som sagt, det er spisshundgenerelt.

At man forsøker å avle vekk jakt og lekeatferd har jeg aldri hørt om. Det er litt vanskelig å forklare rent logisk hvorfor man skulle ønske en hund uten evne til lek? At eurasiern har mindre jaktinstinkt enn en del andre raser er noe helt annet. Men alle hunder har jaktinnstinkt! Og som regel for mye, for oss som ikke har behov for en hund som jager. Hvis du tror eurasiern lar en forbipasserende katt gå i fred uten å hive seg etter den med full guffe så tar du feil. Men den løper som regel ikke etter biler og alt som rører seg. En grei medium vil jeg tro.

Hvis man skal gå inn på individ, så kan jeg fortelle at min eurasier gjør alt for en runde med ballen sin. Han foretrekker alltid lek fremfor godbit. Han er uredd, og selv om han kan bli stresset i nye situasjoner går det relativt fort over. Han er også omgjengelig og positivt innstilt overfor to og firbeinte. Danser inn døra til veterinæren og er happy for å få gå på besøk. En gladhund rett og slett, ikke ulik berner sennen-gutten vi hadde før. Forskjellen er at han ikke kaster seg i armene på folk han ikke kjenner uten å nærme seg med respekt. Han forholde seg til folk som han forholder seg til hunder, demper litt før han kommer helt inntil og hilser fysisk. Da er man godkjent og inviteres til lek, kos og klapp. Dette er hunder som har et velutviklet språk og mye instinkt i seg.

Ergo kan man sikkert finne raser som er mer easy going, "nervesterke" og som ikke affekteres så mye av omgivelsene. Men uansett rase er det viktigste å velge riktig hund, kombinasjon og oppdrett. Det har vi jo ikke minst erfart med golden retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...