Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur:)


Akita

Recommended Posts

Hva med en mindre, men robust selskapshund? Jeg liker ikke å anbefale folk å gå for hunder med motor når de ikke har tenkt å bruke den til noe (flagrer øra nå?) :blink: Det å ha to hunder kan i og for seg faktisk være nok til tider, man trenger ikke to ekstremutgaver av arten. De kommer til å leke og trives i hverandres selskap uansett hvor forskjellige de er i "motorstyrke", og det er ingen grunn til å velge en heftig hund, bare fordi den du har fra før av skal ha en heftig lekekompis. Hva med Leonberger? Golden? Cavalier? Skal du ha en heftig hund, MÅ den hunden får utløp for sin "heftighet" gjennom noe annet enn å leke med hunden du har fra før av. Du må også kunne klare å dressere den til å bli velfungerende, uten at hunden krever alt for mye av deg. Ikke tenk så mye på at den skal gå bra sammen med den hunden du har nå (det vil den mest sannsynlig gjøre uansett), tenk mer på hva DU vil ha i en hund, hva DU vil med så mye motor, hva DU skal med en heftig hund. For hva gjør du hvis den hunden du har fra før plutselig blir syk/skadet og avlivet - da sitter du der med en heftig hund som kun har fått stimuli fra å leke med den forrige hunden, og da er det plutselig du som må aktivisere den. Bare for å tenke litt negativt her, men også realistisk; altså - det er DU som skal aktivisere hunden, ikke Nikita.

Polarhunder krever VELDIG mye, og det er forresten LANG vei fra en alaskan malamute til en norsk buhund! Hva om du skaffer deg en rasebok, sett deg ned og kikk i den, drøm deg litt bort, les litt om de rasene du syns er interessante, let litt mer på nettet når du klarer å spisse inn søket/valget ditt litt mer, og så kommer du opp med en seks-sju stykker som du kan spørre om her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Wow!

Det som eg leste der passer jo meg mitt i blinken, og er jo også en meget fin rase utsenemessig!

Men ser det er få av rasen her i norge, er det noen oppdrettere her i norge som er noe å satse på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Hvor mange eurasiere var med i den undersøkelsen? Kjenner til en del eurasiere som har tatt MH og gjort det eldig bra, men gjør meg ikke opp noen mening på det grunnlaget. Det er stor variasjon innen rasen (som baserer seg på samojed, chow chow og keeshound), og jeg legger større vekt på linjer og kombinasjoner enn mentalbeskrivelser på enkeltindivider. Dette er også en rase som er veldig genetisk variert, både eksteriørmessig og mentalt. Og jeg tviler ikke på at det finnes hunder som er mindre ideelle. Alle spisshundrasene beteknes som "reservert overfor fremmede" for eksempel, og det er ikke noe man ønsker skal utvikle seg til frykt eller aggresjon. Men det er ikke noe som bare gjelder eurasier som sagt, det er spisshundgenerelt.

At man forsøker å avle vekk jakt og lekeatferd har jeg aldri hørt om. Det er litt vanskelig å forklare rent logisk hvorfor man skulle ønske en hund uten evne til lek? At eurasiern har mindre jaktinstinkt enn en del andre raser er noe helt annet. Men alle hunder har jaktinnstinkt! Og som regel for mye, for oss som ikke har behov for en hund som jager. Hvis du tror eurasiern lar en forbipasserende katt gå i fred uten å hive seg etter den med full guffe så tar du feil. Men den løper som regel ikke etter biler og alt som rører seg. En grei medium vil jeg tro.

Hvis man skal gå inn på individ, så kan jeg fortelle at min eurasier gjør alt for en runde med ballen sin. Han foretrekker alltid lek fremfor godbit. Han er uredd, og selv om han kan bli stresset i nye situasjoner går det relativt fort over. Han er også omgjengelig og positivt innstilt overfor to og firbeinte. Danser inn døra til veterinæren og er happy for å få gå på besøk. En gladhund rett og slett, ikke ulik berner sennen-gutten vi hadde før. Forskjellen er at han ikke kaster seg i armene på folk han ikke kjenner uten å nærme seg med respekt. Han forholde seg til folk som han forholder seg til hunder, demper litt før han kommer helt inntil og hilser fysisk. Da er man godkjent og inviteres til lek, kos og klapp. Dette er hunder som har et velutviklet språk og mye instinkt i seg.

Ergo kan man sikkert finne raser som er mer easy going, "nervesterke" og som ikke affekteres så mye av omgivelsene. Men uansett rase er det viktigste å velge riktig hund, kombinasjon og oppdrett. Det har vi jo ikke minst erfart med golden retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...