Gå til innhold
Hundesonen.no

the black beauty - the schipperke!


MarieR
 Share

Recommended Posts

Schipperke er verdens minste fårehund og tilhører gruppe 1 "Bruks-, hyrde- og gjeterhunder" i Norsk Kennel Klub’s raseinndeling. Rasen er en flott bruks- og familiehund. "Schipperke er rask, smidig, livlig, robust"Den liker å være «et familiemedlem» og er nysgjerrig på alt omkring seg. Den lærer seg fort familiens vaner og er glad i barn, spesielt hvis den er vokst opp med barn rundt seg. Den er en lojal og våken vakthund og varsler gjerne når det kommer fremmede. Schipperke er rask, smidig, livlig, robust, har mye energi og liker å bli tillagt arbeidsoppgaver. Den elsker turer i skog og mark, men krever ikke langturer hver dag. Schipperke er en sunn rase og har høy levealder, 14 - 16 år.

Schipperke er en av Belgias nasjonalraser. Det er en gammel hunderase, og allerede i år 1500 er schipperke omtalt i en krøniker av munken Wenceslas. Schipperke er en omskriving av scheperke som betyr «liten gjeter», og rasen fikk sitt navn av innbyggerne i provinsen Brabant. "Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll" På slutten av 1600 - tallet paraderte skomakere med sine sorte hunder på det store markedet. Hver søndag paraderte de først og fremst for å vise fram flotte håndlagede halsbånd som var spesielt tilpasset schipperkenes krage. Noen av disse halsbåndene er stilt ut i museet i Brüssel. Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll på bryggeriene i Leuven og til å passe på ender o.l. på gårdene. I 1882 begynte Belgia å registrere rasen, og samme år ble schipperke første gang stilt på utstilling. I 1888 gikk en gruppe schipperkeeiere sammen og dannet en raseklubb. Denne klubben var faktisk den første offisielle raseklubben som ble godkjent av kennelklubben i Belgia. Raseklubben utarbeidet blant annet en offisiell standard for schipperke.

Vi vet at Dronning Maud hadde med seg en schipperketispe til Norge.Schipperke ble første gang offentlig registrert i Norsk Kennel Klub i midten av 1960 - årene. Sannsynligvis var dette en engelsk schipperke. Det er tatt flere bilder av dronningen og hennes schipperke, og hunden er også med på flere filmopptak.

Rasestandard:

Schipperken er en liten, kort og kompakt hund. Hodet er kileformet, bret mellom ørene, ganske smalt snuteparti.Stående ører. Halen har naturlig lengde,og ble tidligere kupert kort. Pelsen skal være tett, godt tilliggende og rett. Den er kort på hodet, ørene,forben og hasser og ganske kort på ryggen. Pelsen er lang rundt halsen og på brystet, og oppstående rundt ørene slik at det dannes en krage som strekker seg mellom forbeina. Pelsen skal også danne såkalte bukser av lårene. Faregen er ensfarget svart. Maks høyde er 30 cm. Vekten er vaneligvis 5-7 kg.

Andre kommentarer: http://www.schipperke.no

skaset fra canis :) kan legge til at de er værre tiggere enn labradoren, mer sprettene enn en hare og matvrak til 1000. stopper du ikke en schipper spiser den til den triller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...