Gå til innhold
Hundesonen.no

the black beauty - the schipperke!


MarieR
 Share

Recommended Posts

Schipperke er verdens minste fårehund og tilhører gruppe 1 "Bruks-, hyrde- og gjeterhunder" i Norsk Kennel Klub’s raseinndeling. Rasen er en flott bruks- og familiehund. "Schipperke er rask, smidig, livlig, robust"Den liker å være «et familiemedlem» og er nysgjerrig på alt omkring seg. Den lærer seg fort familiens vaner og er glad i barn, spesielt hvis den er vokst opp med barn rundt seg. Den er en lojal og våken vakthund og varsler gjerne når det kommer fremmede. Schipperke er rask, smidig, livlig, robust, har mye energi og liker å bli tillagt arbeidsoppgaver. Den elsker turer i skog og mark, men krever ikke langturer hver dag. Schipperke er en sunn rase og har høy levealder, 14 - 16 år.

Schipperke er en av Belgias nasjonalraser. Det er en gammel hunderase, og allerede i år 1500 er schipperke omtalt i en krøniker av munken Wenceslas. Schipperke er en omskriving av scheperke som betyr «liten gjeter», og rasen fikk sitt navn av innbyggerne i provinsen Brabant. "Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll" På slutten av 1600 - tallet paraderte skomakere med sine sorte hunder på det store markedet. Hver søndag paraderte de først og fremst for å vise fram flotte håndlagede halsbånd som var spesielt tilpasset schipperkenes krage. Noen av disse halsbåndene er stilt ut i museet i Brüssel. Schipperken ble brukt til å holde rotteplagene under kontroll på bryggeriene i Leuven og til å passe på ender o.l. på gårdene. I 1882 begynte Belgia å registrere rasen, og samme år ble schipperke første gang stilt på utstilling. I 1888 gikk en gruppe schipperkeeiere sammen og dannet en raseklubb. Denne klubben var faktisk den første offisielle raseklubben som ble godkjent av kennelklubben i Belgia. Raseklubben utarbeidet blant annet en offisiell standard for schipperke.

Vi vet at Dronning Maud hadde med seg en schipperketispe til Norge.Schipperke ble første gang offentlig registrert i Norsk Kennel Klub i midten av 1960 - årene. Sannsynligvis var dette en engelsk schipperke. Det er tatt flere bilder av dronningen og hennes schipperke, og hunden er også med på flere filmopptak.

Rasestandard:

Schipperken er en liten, kort og kompakt hund. Hodet er kileformet, bret mellom ørene, ganske smalt snuteparti.Stående ører. Halen har naturlig lengde,og ble tidligere kupert kort. Pelsen skal være tett, godt tilliggende og rett. Den er kort på hodet, ørene,forben og hasser og ganske kort på ryggen. Pelsen er lang rundt halsen og på brystet, og oppstående rundt ørene slik at det dannes en krage som strekker seg mellom forbeina. Pelsen skal også danne såkalte bukser av lårene. Faregen er ensfarget svart. Maks høyde er 30 cm. Vekten er vaneligvis 5-7 kg.

Andre kommentarer: http://www.schipperke.no

skaset fra canis :) kan legge til at de er værre tiggere enn labradoren, mer sprettene enn en hare og matvrak til 1000. stopper du ikke en schipper spiser den til den triller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...