Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund tråkket på sprøytespiss!


Linda Marie

Recommended Posts

Dette har jeg faktisk tenkt på før, fordi bikkja mi alltid går i de verste grøftekantene og langt inni buskas. Sånnt skulle **** ikke vært lov, det er mitt største mareritt. Ser jeg sprøyter i byen går jeg i en stor bue rundt dem, klarer ikke være i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan vel strengt tatt ikke få HIV siden H står for HUMAN immunodeficiency virus. Du har jo FIV (feline) immunodeficiency virus, men ikke noe hos hund. HIV og FIV er to forskjellige virus som ikke har mye med hverandre å gjøre. Men hunder kan sikkert få noe de og, gudene vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan vel strengt tatt ikke få HIV siden H står for HUMAN immunodeficiency virus. Du har jo FIV (feline) immunodeficiency virus, men ikke noe hos hund. HIV og FIV er to forskjellige virus som ikke har mye med hverandre å gjøre. Men hunder kan sikkert få noe de og, gudene vet.

:icon_confused: Tenkte ikke så veldig langt før jeg spurte hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme skjedde med Sofus for mange år siden (rundt ca. 2 år eller mer kanskje?). Jeg må innrømme at jeg heller ikke tenkte så veldig langt og kontaktet veterinæren. Men ble fort beroliget etter den telefonsamtalen :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
fvn.no kan en lese om en hund som tråkket på en sprøytespiss under den daglige turrunden. Huff!

....og jeg skjønner alvorlig talt ikke at dette er noe å hyle om - sånn med unntak av at det kanskje ikke hadde vært så bra om det var ett barn som tråkket på den......... og ja - kanskje at det er litt ekkelt å ta den ut igjen, den kan brekke osv. - men utover det så er vel ikke akkurat en sprøytespiss noe å skrive om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det hadde kanskje ikke vært så bra om et barn hadde tråkket på en.

Kanskje.

Det hadde kanskje bare vært greit om vi sluttet å behandle sprøytespisser som "biohazard".

Jeg vet ikke om du jobber i helsesektoren og dermed har fått deg ett veldig avslappet forhold til tilfeldige sprøytespisser rundt om på gata, men i såfall hadde jeg muliggens tatt en liten sjekk på hvilke sykdommer du kan få og hvordan du faktisk ikke snur livet tilbake igjen om DU får sykdommer av disse sprøytene.

Fader ass, hadde Luna tråkket på en sprøyte hadde jeg måttet ta den ut igjen med 5 cm tykke hansker som etterpå ble puttet i en biohazard-søppelboks. Andre menneskersbasselusker og virus, generelt andre menneskers BLOD, holder jeg meg faktisk for god for :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er skremmende at samfunnet faktisk har kommet dit henn at en sprøytespiss ikke er noe å skrive om :icon_confused: Jeg kommer aldri til å bli vant til det, og kommer til å synes det er grusomt om noen av mine hunder tråkker på en. For ikke å snakke om jeg selv kommer borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt trist hvor redd man har blitt for alt mulig, jeg..

Man får IKKE HIV av å ta på en sprøyte med blod på. Heller ikke ved å snakke med Aids-syke, eller la hunden sin bli bedømt av en HIV-positiv dommer, liksom.

Hepatitt vil nok kunne smitte fra hund til menneske (jeg bare gjetter) men sykdommer kan man da få på så mange måter.

Joda, trist og vondt for en hund å trå på en sprøytespiss, såklart. Men noen stor nyhetssak er det vel ikke akkurat.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...