Gå til innhold
Hundesonen.no

Ringte nødnummeret og reddet eieren


Tonjeogjeppe

Recommended Posts

Jeg har også nettopp lest denne artikkelen, og jeg ble helt målløs. Dette er et prakt eksempel på at det faktisk finnes mer potensial en hva de fleste "tror" da det gjelder hunder og kommunikasjon! Eller klisjeen "det finnes mer mellom himmel og jord en hva vi aner"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EHH.. Hva er det som er mer fantastisk med dette enn hjelpehundene i Norge som er opplært til å trykke på trygghetsalarmen hvis eier får anfall? Hunden gjør jo bare det den har lært.

Min mann kjente en hund som eier hadde lært opp til å finne folk om han falt i skogen, hunden gjorde det en gang han falt og brakk benet, så da reddet han eierens liv, fantastisk at han klarte det, men samtidig ikke værre enn at hunden faktisk er trent på oppgaven.. (Jeg trenger vel ikke å nevne at vår ene hund er oppkallt etter denne flotte schäferen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EHH.. Hva er det som er mer fantastisk med dette enn hjelpehundene i Norge som er opplært til å trykke på trygghetsalarmen hvis eier får anfall? Hunden gjør jo bare det den har lært.

Min mann kjente en hund som eier hadde lært opp til å finne folk om han falt i skogen, hunden gjorde det en gang han falt og brakk benet, så da reddet han eierens liv, fantastisk at han klarte det, men samtidig ikke værre enn at hunden faktisk er trent på oppgaven.. (Jeg trenger vel ikke å nevne at vår ene hund er oppkallt etter denne flotte schäferen)

Amen.

Jeg synes det er mer imponerende at de faktisk sendte en politipatrulje på en slik telefon, for det er jo et nummer mange bølleringer til, og ressursene er vel ikke noe større i USA enn i Norge.

Og jeg er mer imponert over vår ene berner som vekket mamma da pappa fikk et epileptisk anfall en natt, for det var den i hvert fall ikke trent opp til å gjøre. Det var også pappas første anfall, så hunden tok det ikke på erfaring heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er imponerende eller ikke, er nå så sin sak. Syns det er hyggelig at man får noen solskinnshistorier med hund i avisene jeg da og ikke bare negativ omtale. Flott at servicehunder i Noge også gjør dette. Få det ut til media.

Har selv jobbet på nødnummer i Norge og vet at man sender endel bomturer på slike telefoner nettopp fordi det i noen ytterst få tilfeller faktisk er reelle hendelser. Noen er alene, klarer å løfte av røret og slå nummeret før de faller om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det er en fin historie, og jeg skulle ønske at avisen hadde ressurser (og kunnskap) til å koble den til servicehunder og pengemangel i Norge - kanskje burde de som trener opp servicehundene også vært på hugget og brukt saken som en inngangsport til å få mer fokus på seg og pengesituasjonen?

Det jeg reagerte på, var oppfattelsen av hunden som intuitivt slo nødnummeret. Det er flott at en kan lære hunder ting som gjør livet bedre, senest i går sto jeg i stum beundring og så på hvordan en førerhund med eier gikk tur rundt Sognsvann, og hvordan labradoren ignorerte en løshund uten synlig eier som var helt inntil førerhunden, inviterte til lek, forstyrret og i hvert fall gjorde min hund veldig ivrig etter å løpe etter. Jenta ga ikke inntrykk av å anerkjenne den andre hundens eksistens, så jeg vet ikke hvor mye hun fikk med seg av hva som skjedde, jeg hørte ingen kommando til labradoren, den bare ignorerte og jobbet. Men det ligger jo mye trening bak dette, jeg kan ikke akkurat spenne X'en for, lukke øynene og tro hun leder meg trygt avgårde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...