Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvil i fred kjære Gråtass..


Wilma
 Share

Recommended Posts

GRÅTASS

1997 - 2008

- Kjære, kjære Gråtass.. Hvor skal jeg begynne? Vell, vi hentet deg i en stall.. Ja, det var vell egentlig ikke deg vi skulle hente..

Vi satt og koste med de unge hunnkaninene, da jeg fikk øye på et bur. Jeg skulle bare se oppi der, om det var et dyr der.. Og der satt du, med de triste svarte øynene dine, satt der og stirret på meg.. Jeg ropte på mamma, vi snakket med hun som eide stallen, og vi fikk adoptere ham. Det regnet og var kaldt, men jeg ville ha deg med hjem så fort som mulig. Buret sto allerede klart, i kassen lå det gullerot og masse høy du kunne ligge på + kornblanding. Du hadde nesten aldri fått gress, men du elsket det. Du hadde jo bare levd på brød og høy, og litt reste salat. Ute lå det masse løvetann og seljegrenger. Nå skulle du få det mye bedre! Jeg skulle gjøre alt for at du skulle ha det bra! Jeg hadde ikke noen kaninsele, så vi måtte bruke katteselen. Men du hadde nesten aldri vært våt, så du satt og ristet på de små labbene dine, hvis jeg kan kalle dem det. De var kjempesmå, og du var den søteste kaninen i værden! Men uansett, når vi slapp deg ut, løp du rundt og spiste, men meg på slep. Noen dager senere var jeg syk, og da gikk vi på tur på åsen. Det syntes du var kjempegøy! Men jeg måtte bare deg på tilbakeveien, for du var jo ikke i så god form stakkars..

Men på det knappe året jeg fikk ha deg, fikk vi gjort en del. Vi sov i sengen sammen, vi løp sammen på sien opp til hytta, og du var faktisk løs! Jeg prøvde og trene deg til og hoppe, men uten hell. Stakkars deg, du var jo en gammel sliten og tynn kanin, ikke rart du ikke hadde så mye krefter til og hoppe! Men uansett, vi klarte et hinder på 10cm! Da var jeg skikkelig stolt over deg! Du satt inne i en kasse, helt stille, og fulgte godt med mens jeg skiftet på akvariet. Vi tok båt over til øya der hytta er, du lå på fanget mitt, og jeg strøk deg over den nydelige, glatte, mye, deilige pelsen din. Du hadde en utrolig god lukt, jeg elsket lukten av kanin og høy. Det var en av de beste luktene jeg hvet om. Jeg kommer aldri til og glemme den lukten..

Kan jeg si noe annet en at, Kjære Gråtass, jeg elsker deg, du vil aldri bli glemt, du er alltid med meg, i hjertet mitt..

Kjære deg, Hvil i fred, til vi en gang møtes igjen ;)

Grtassliten.jpg

Cjutii.jpg

IMG_5090.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...