Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvil i fred kjære Gråtass..


Wilma
 Share

Recommended Posts

GRÅTASS

1997 - 2008

- Kjære, kjære Gråtass.. Hvor skal jeg begynne? Vell, vi hentet deg i en stall.. Ja, det var vell egentlig ikke deg vi skulle hente..

Vi satt og koste med de unge hunnkaninene, da jeg fikk øye på et bur. Jeg skulle bare se oppi der, om det var et dyr der.. Og der satt du, med de triste svarte øynene dine, satt der og stirret på meg.. Jeg ropte på mamma, vi snakket med hun som eide stallen, og vi fikk adoptere ham. Det regnet og var kaldt, men jeg ville ha deg med hjem så fort som mulig. Buret sto allerede klart, i kassen lå det gullerot og masse høy du kunne ligge på + kornblanding. Du hadde nesten aldri fått gress, men du elsket det. Du hadde jo bare levd på brød og høy, og litt reste salat. Ute lå det masse løvetann og seljegrenger. Nå skulle du få det mye bedre! Jeg skulle gjøre alt for at du skulle ha det bra! Jeg hadde ikke noen kaninsele, så vi måtte bruke katteselen. Men du hadde nesten aldri vært våt, så du satt og ristet på de små labbene dine, hvis jeg kan kalle dem det. De var kjempesmå, og du var den søteste kaninen i værden! Men uansett, når vi slapp deg ut, løp du rundt og spiste, men meg på slep. Noen dager senere var jeg syk, og da gikk vi på tur på åsen. Det syntes du var kjempegøy! Men jeg måtte bare deg på tilbakeveien, for du var jo ikke i så god form stakkars..

Men på det knappe året jeg fikk ha deg, fikk vi gjort en del. Vi sov i sengen sammen, vi løp sammen på sien opp til hytta, og du var faktisk løs! Jeg prøvde og trene deg til og hoppe, men uten hell. Stakkars deg, du var jo en gammel sliten og tynn kanin, ikke rart du ikke hadde så mye krefter til og hoppe! Men uansett, vi klarte et hinder på 10cm! Da var jeg skikkelig stolt over deg! Du satt inne i en kasse, helt stille, og fulgte godt med mens jeg skiftet på akvariet. Vi tok båt over til øya der hytta er, du lå på fanget mitt, og jeg strøk deg over den nydelige, glatte, mye, deilige pelsen din. Du hadde en utrolig god lukt, jeg elsket lukten av kanin og høy. Det var en av de beste luktene jeg hvet om. Jeg kommer aldri til og glemme den lukten..

Kan jeg si noe annet en at, Kjære Gråtass, jeg elsker deg, du vil aldri bli glemt, du er alltid med meg, i hjertet mitt..

Kjære deg, Hvil i fred, til vi en gang møtes igjen ;)

Grtassliten.jpg

Cjutii.jpg

IMG_5090.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...