Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne hund til kanin


Guest LeenaM

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en hund som heter Eira og to kaniner som heter Tornerose og Espiranza. Vi har prøvd å la de hilse på hverandre. Altså, at kaninene er i burene sine og vi holder Eira mens hun kan lukte på de. Vi har også prøvd å ha henne løs mens de er i burene, men da blir hun helt gæren! Hun vil bare leke med de. Hva er deres forslag til å venne hun til kaninene? Jeg synes jo at det er litt vanskelig å ha en hund som blir helt gæren når kaninene kommer - særlig når hun blir voksen. Men om det ikke går, så får vi bare leve med det. Håper på svar ;)

Skrevet

Av valper jeg har hatt (og har ilder, nema rabbits, though), så har jeg bare sluppet dem løs med hverandre uten å lage noe stort oppstyr ut av det. Bikkjene har knasket i seg litt ilder, og ilder har fått lov til å knaske litt tilbake. No biggie, liksom. Valper kan ikke lage en stor skade på dem fysisk, sånn sett. Individsbetinget på psyken og alt det der.

Skrevet

Har kaniner og irsk setter. Å slippe en leken valp sammen med kaniner tok ikke jeg sjansen på. Kaniner og ilder er ganske forskjellige, og det er faktisk snakk om ett skikkelig tygg fra valpen, og kaninen sliter...

Nå kan jeg fint ha hund og kanin løse sammen, uten problemer. Etter hvert som valpen ble litt eldre og mer moden, forstod den at kaninene ikke var leketøy.

Skrevet

Hva med å sette kaninen i inhegning mens valpen kikker og får snuse mellom sprinklene?

Og ja. Det er stoor forskjell mellom kanin og ilder! En kanin biter ikke tilbake hvis den blir redd, den løper! Untagen Vias som jeg hadde her på for da. Han var helt uredd og løp etter Frøken (heldigvis løp Frøken fortere) og prøvde å ta henne :sint_01:

Skrevet

Den ene kaninen min står i innhegning laget av kompostbinger :sint_01: Den andre står i bur (begge for selfølgelig være mye løs på rommet mitt, når Eira ikke er der). Hun har forbedret seg siden hun kom, hun har det. Men når hun har stått her litt, så begynner hun å ville leke med de <_< Men jeg får vel bare holde på, så skjønner hun vel etterhvert at de er små og uskyldige :wub:

Skrevet

Har gjort det samme med begge mine fra de var valp, men 2 med helt forskjellige utfall...

Min DSG har hele veien vært mild og snill med kaninene.

Han vasker og styrer, så han har jeg ofte med i stallen der minst en av kaninene er løs til enhver tid.

Shibaen derimot er en helt annen sak.

Gikk veldig bra da han var liten, men hans jaktlyst er for stor.

Til slutt prøvde han å ta kaninen, 2 ganger, og etter dette er han bannlyst i stallen.

Tror ikke alle hunder kan gå fritt sammen med alle slags andre dyr.

Litt avhengig av individ, men også av rase.

Skrevet

Alle mine hunder har lært at kaninen skal vi være forsiktig med. Jeg setter rett og slett krav til dette. Er de ikke forsiktige så få se beskje dom å roe seg ned, og så prøver vi en gang til. Man må nesten ha ei kanin som er rolig, og ikke springer så fort de ser hundene. Nå har jeg hatt så store kaninbur (ala hundegård) at jeg gjorde det som en rutine at hundene skulle være med inn når kaninen skulle ha mat og stell. Var kaninen ute, så gikk de løs med henne ute. Det var ikke noe problem, for de fikk aldri lov til å jage og tulle. Selvom jeg har en hund med mye jakt, så klarte hun å styre seg veldig fint :sint_01: Med klare regel på dette, så bør det gå fint. Den eldste hunden min delte faktisk hundegård med kaninen jeg hadde før. Det var ikke noe problem. Men jeg ville ikke satset på dette med så mange andre hunder :wub:

Skrevet

Takk for svar! Kaninene mine løper ikke med en gang, men når hun begynner å bjeffe og prøver å leke med de og sånn, blir de noen ganger litt hysteriske :sint_01:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg fikk kanin etter jeg fikk Kaiza for mange år siden. Det vekte gjetertinstinktet, Kaiza sprang rundt og rundt buret (gjeterinstinkt). Men ein dag var vi litt uoppmerksomme og visp var buret velta. Men vi fikk selvsagt sjokk da vi fant kanina mellom labbane til Kaiza. Gjennomvåt av slikking men fult i live.

Men har funnet ut at Kaiza reagerer mye mer på gnagerar som er i bur.

Har nå ett marsvin som er bestevenner. Det jeg gjor for å venne de til hverandre, var å kose med begge samtidig å å holde marsvinet over ryggen hennes og gjør hun avslappa med marsvinet borti og springende rundt hun;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...