Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella luksasjon - hvor ofte sjekker du?


SFX

Recommended Posts

En venninnes hunder er først undersøkt for PL, med diagnose fri, og over et år senere diagnostiseres de med PL. Hun har hørt mange si at det holder å undersøke én gang, for er hunden fri vil den alltid være fri.

Hva gjør folk her inne? Hva er vanlig i deres rasemiljø?

Jeg ble nysgjerrig på dette, siden jeg ikke er vant til å forholde meg til PL på egen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at engang fri er alltid fri, og det tror jeg nok stemmer. MEN -mange dyrleger er dårlige til å sjekke for PL, og nå er det jo sånn at enhver dyrlege kan foreta denne testen. Derfor tror jeg at noen hunder har fått en fri-attest men egentlig har PL og omvendt.

Jeg har en venninne med en papillon hannhund. Han har vært hos fem ulike dyrleger med sine knær, og har fått alt fra helt fri på begge ben til grad 3 og 4...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at engang fri er alltid fri, og det tror jeg nok stemmer. MEN -mange dyrleger er dårlige til å sjekke for PL, og nå er det jo sånn at enhver dyrlege kan foreta denne testen. Derfor tror jeg at noen hunder har fått en fri-attest men egentlig har PL og omvendt.

Jeg har en venninne med en papillon hannhund. Han har vært hos fem ulike dyrleger med sine knær, og har fått alt fra helt fri på begge ben til grad 3 og 4...

Men når samme veterinær sier fri et år og 3 neste - da må vel noe ha skjedd?

På den ene hunden av de to har hun jo også sett at hunden har begynt å halte, bevege seg rart og være grinete på tur, så der tror vi på at noe har endret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at engang fri er alltid fri, og det tror jeg nok stemmer. MEN -mange dyrleger er dårlige til å sjekke for PL, og nå er det jo sånn at enhver dyrlege kan foreta denne testen. Derfor tror jeg at noen hunder har fått en fri-attest men egentlig har PL og omvendt.

Jeg har en venninne med en papillon hannhund. Han har vært hos fem ulike dyrleger med sine knær, og har fått alt fra helt fri på begge ben til grad 3 og 4...

Ved grad 3 er patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres. Ved grad 4 er patella permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.

Så jeg tviler meget på at din venninne har fått alt fra fri på begge ben til grad 3 og 4, med mindre det er snakk om forskjellige hunder :lol: Det skal ikke være mulig å ta feil av Fri og syk, fordi er hunden fri, så skal det ikke gå an å luksere patellaen i det hele tatt. Derimot kan et kne som en veterinær sier er grad 1 være grad 2 hos en annen. Men det finnes nok mange inkompetente veterinærer rundt om, som ikke klarer utføre testen skikkelig.

Har hørt om noen få tilfeller der en hund har fått blitt fjekket med grad 1, og så neste gang den har vært sjekket så har den været fri, eller omvendt. Hunder kan også få patella lux etter skade ol.

EDIT: For å svare på spørsmålet. Jeg sjekker patellaen til hundene når de er rundt året, litt eldre alt ettersom når det passer å dra til vet. En hund som har grad 1 vil man etter aller største sannsynlighet merke at noe er galt på, og da hadde jeg sjekket før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved grad 3 er patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres. Ved grad 4 er patella permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.

Jeg vet hva grad tre er, jeg vet også at denne hunden ikke har grad tre. det kan man jo se med det blotte øyet. Derimot lurer jeg litt på om dyrlegen har fulgt med i timen.

Så jeg tviler meget på at din venninne har fått alt fra fri på begge ben til grad 3 og 4, med mindre det er snakk om forskjellige hunder ;)

Samme hund jo.

Det skal ikke være mulig å ta feil av Fri og syk, fordi er hunden fri, så skal det ikke gå an å luksere patellaen i det hele tatt. Derimot kan et kne som en veterinær sier er grad 1 være grad 2 hos en annen. Men det finnes nok mange inkompetente veterinærer rundt om, som ikke klarer utføre testen skikkelig.

Har hørt om noen få tilfeller der en hund har fått blitt fjekket med grad 1, og så neste gang den har vært sjekket så har den været fri, eller omvendt. Hunder kan også få patella lux etter skade ol.

EDIT: For å svare på spørsmålet. Jeg sjekker patellaen til hundene når de er rundt året, litt eldre alt ettersom når det passer å dra til vet. En hund som har grad 1 vil man etter aller største sannsynlighet merke at noe er galt på, og da hadde jeg sjekket før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: For å svare på spørsmålet. Jeg sjekker patellaen til hundene når de er rundt året, litt eldre alt ettersom når det passer å dra til vet. En hund som har grad 1 vil man etter aller største sannsynlighet merke at noe er galt på, og da hadde jeg sjekket før.

Jeg spurte egentlig om hvor ofte dere sjekker.

Så en tispe på tre år som skal parres for første gang - sjekker du henne igjen, eller forholder du deg kun til vurderingen gitt ved ettårsalderen?

Jeg er kun vant til HD og AA, og der røntger vi jo kun en gang. Ble derfor nysgjerrig på PL, siden det tydeligvis har vært en utvikling på disse hundene.

Den jeg sa har 3-3, har forresten 3-0. Men en har aldri merket noe til det; ingen halting, flotte bevegelser, ti år gammel og stilt aktivt i alle år. Den andre har 2-1, mener jeg, og halter tidvis. Skal trolig opereres.

Skulle forresten tro det var merkbart på en med 3-0, siden belastningen og påvirkningen blir skjevere enn for en med 3-0. På HD ønsker vi jo helst samme grad på begge bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg skrev det litt krunglete. Jeg mente at jeg sjekker ved 1-2 års alder, og det er det. Om patella er normal da, så vil man merke om det plutselig skjer noe, og patella-halting er ganske karakteristisk, så da ville jeg sjekket igjen.

"Medial patella luksasjon er den formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder. Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella."

Så sånn jeg leser det utifra teksten så om en miniatyrhund er sjekket fri for patella lux (begge typer), og seinere blir sjekket og får konstatert lateral luksasjon, så er dette ikke da pga at selve kneet er feil, men pga svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner som skal holde patella på plass.. Om det er arvelig eller ei har jeg ingen kunnskap nok til å utale meg om. Er generelt forsket lite på patella lux.

Kilder: http://www.freewebs.com/maraas/patellaluksasjon.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte egentlig om hvor ofte dere sjekker.

Så en tispe på tre år som skal parres for første gang - sjekker du henne igjen, eller forholder du deg kun til vurderingen gitt ved ettårsalderen?

Jeg er kun vant til HD og AA, og der røntger vi jo kun en gang. Ble derfor nysgjerrig på PL, siden det tydeligvis har vært en utvikling på disse hundene.

Den jeg sa har 3-3, har forresten 3-0. Men en har aldri merket noe til det; ingen halting, flotte bevegelser, ti år gammel og stilt aktivt i alle år. Den andre har 2-1, mener jeg, og halter tidvis. Skal trolig opereres.

Skulle forresten tro det var merkbart på en med 3-0, siden belastningen og påvirkningen blir skjevere enn for en med 3-0. På HD ønsker vi jo helst samme grad på begge bein.

Det vanlige i alle fall hos miniatyrer er å sjekke en gang, gjerne i forbindelse med revaksinering i ettårsalder eller senest før første parring.

Jeg stiller meg tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes, ved grad tre skal kneleddet være konstant ute av ledd men skal kunne bøyes på plass igjen. Hvis en hund er så dårlig i leddet så ser man det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige i alle fall hos miniatyrer er å sjekke en gang, gjerne i forbindelse med revaksinering i ettårsalder eller senest før første parring.

Jeg stiller meg tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes, ved grad tre skal kneleddet være konstant ute av ledd men skal kunne bøyes på plass igjen. Hvis en hund er så dårlig i leddet så ser man det.

Stiller meg også SVÆRT tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes.. Kneleddet er konstant ute av ledd ved grad 3, så er umulig å ikke legge merke til, med mindre man faktisk lar hver å se på bikkja ;)

Av de miniatyrene jeg vet om med patella lux, så er det alltid eiere som har sjekket hunden fordi de har hatt misstanke, og da har det vært grad 1 som oftest.. Dette er en sykdom man merker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekket ved 1 og to års alder. Ved 1 år var han fri, ved 2 år var han 1-1.

Jeg kommer ikke til å sjekke igjen ved 3 års alder, som nærmer seg relativt kjapt, da jeg aldri har sett ham plages med dette på noen måte.

Så lenge en hund ikke plages ser jeg ikke poenget i å sjekke dem mer, med mindre de skal brukes i avl, da bør hannhunder sjekkes ved 1 år, 2 år, 5 år og 7 år. Etter 7 år er de senior og da kan det komme av slitasje på kneet, ikke arvelig. Tisper bør sjekkes før hvert kull, og hvis man merker noe etter et kull. Det er tungt å bære valper og det kan gi slitasjePL å bære et stort kull. Mange er også arvelig disponert for PL, men det viser seg ikke hvis man er flink til å holde hunden i god fysisk form.

Det er klart at PL kan komme av for eksempel en skade mens de har vært og lekt eller gått tur osv. Det er ikke bare gropen til knaskålen det kommer an på, det er også muskler og sener rundt kneet det kommer an på.

At man ikke merker grad 3 på hunden stiller jeg meg, som folk over, tvilende til. Ved grad 2 bør man kunne merke det, men i varierende grad, noen er mer plaget enn andre. Det spørs også veldig på om kneet lukserer medialt eller lateralt. Vet du hvilken av disse det er?

At man anbefaler avlivning ved grad4 er man gått bort fra ved de mer moderne veterinærkontorene i Norge, da suksessraten på disse operasjonene er veldig høy. Innimellom må man operere samme kneet to ganger og rehabiliteringen er lang, men de aller fleste hundene får et langt liv uten problemer med knærne etter operasjonen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noe spesielt med Chihuahua, men har aldri hørt om andre som har fått PL etter å ha bært frem et valpekull..

Jeg tror det holder å sjekke en gang (og dette har jeg også fått vite av min veterinær), blir det forandringer i kneet vil man merke det. Men for all del, det tar 10 min å sjekke dette hos vet, så ikke noe stress å sjekke det årlig heller for den sakens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg skrev det litt krunglete. Jeg mente at jeg sjekker ved 1-2 års alder, og det er det. Om patella er normal da, så vil man merke om det plutselig skjer noe, og patella-halting er ganske karakteristisk, så da ville jeg sjekket igjen.

"Medial patella luksasjon er den formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder. Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella."

Så sånn jeg leser det utifra teksten så om en miniatyrhund er sjekket fri for patella lux (begge typer), og seinere blir sjekket og får konstatert lateral luksasjon, så er dette ikke da pga at selve kneet er feil, men pga svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner som skal holde patella på plass.. Om det er arvelig eller ei har jeg ingen kunnskap nok til å utale meg om. Er generelt forsket lite på patella lux.

Kilder: http://www.freewebs.com/maraas/patellaluksasjon.htm

Det vanlige i alle fall hos miniatyrer er å sjekke en gang, gjerne i forbindelse med revaksinering i ettårsalder eller senest før første parring.

Jeg stiller meg tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes, ved grad tre skal kneleddet være konstant ute av ledd men skal kunne bøyes på plass igjen. Hvis en hund er så dårlig i leddet så ser man det.

Jeg er usikker på når eldstemann gikk fra fri til 3-0, det har vært kjent noen år nå, men det kan være denne "aldersluksasjonen" du beskriver. Dog rart at en ikke merker noe på ham. Jeg treffer ham jevnlig, og har aldri sett noe. Han går lange turer hver dag, har utmerkede bevegelser i ringen, og flyter. Enten må han ha funnet en måte å belaste beinet eller generelt bevege seg på som reduserer smerten - men ikke ødelegger bevegelsesmønsteret - eller så er diagnosen feil.

Disse to hundene er far og sønn, men det behøver jo ikke å bety at det er arvelig. Uansett vil min venninne ta de ut av avl, for å slippe risikoen når hun ser hvor mye smerter sønnen har. Han er fire år, tror jeg, så han er vel for ung til å få "aldersluksasjon". Han får jo også samme mosjon og aktivitet som faren, og er i like god form (miniatyrhunder med muskler, gode å ta på) - men har alltid hatt et urent bevegelsesmønster, streiket i ringen (som også er knyttet til rasens temperamenet, så vi har alltid sett på ham som en sta kar) - og nå nylig begynt å halte og pipe av og til. Derfor ny PL-test.

Finnes det noen oversikt over dyktige veterinærer for PL-undersøkelser? Hadde jo vært interessant å se om hennes veterinær er på en slik liste.

Stiller meg også SVÆRT tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes.. Kneleddet er konstant ute av ledd ved grad 3, så er umulig å ikke legge merke til, med mindre man faktisk lar hver å se på bikkja :sint_01:

Av de miniatyrene jeg vet om med patella lux, så er det alltid eiere som har sjekket hunden fordi de har hatt misstanke, og da har det vært grad 1 som oftest.. Dette er en sykdom man merker!

Som jeg skriver over, har vi aldri merket noe på ham med 3-0. Mens den yngste ble undersøkt i forbindelse med vaksinering pga bekymring over halthet, og denne har nå 2-1.

Vi også synes det er rart at en ikke har merket noe på eldstemann, men som jeg har sagt til henne, så finnes det mange hunder med sterk HD en aldri merker noe på selv om hoftekula knapt ligger i skåla, så noen unntak er der vel.

Jeg sjekket ved 1 og to års alder. Ved 1 år var han fri, ved 2 år var han 1-1.

Jeg kommer ikke til å sjekke igjen ved 3 års alder, som nærmer seg relativt kjapt, da jeg aldri har sett ham plages med dette på noen måte.

Så lenge en hund ikke plages ser jeg ikke poenget i å sjekke dem mer, med mindre de skal brukes i avl, da bør hannhunder sjekkes ved 1 år, 2 år, 5 år og 7 år. Etter 7 år er de senior og da kan det komme av slitasje på kneet, ikke arvelig. Tisper bør sjekkes før hvert kull, og hvis man merker noe etter et kull. Det er tungt å bære valper og det kan gi slitasjePL å bære et stort kull. Mange er også arvelig disponert for PL, men det viser seg ikke hvis man er flink til å holde hunden i god fysisk form.

Det er klart at PL kan komme av for eksempel en skade mens de har vært og lekt eller gått tur osv. Det er ikke bare gropen til knaskålen det kommer an på, det er også muskler og sener rundt kneet det kommer an på.

At man ikke merker grad 3 på hunden stiller jeg meg, som folk over, tvilende til. Ved grad 2 bør man kunne merke det, men i varierende grad, noen er mer plaget enn andre. Det spørs også veldig på om kneet lukserer medialt eller lateralt. Vet du hvilken av disse det er?

At man anbefaler avlivning ved grad4 er man gått bort fra ved de mer moderne veterinærkontorene i Norge, da suksessraten på disse operasjonene er veldig høy. Innimellom må man operere samme kneet to ganger og rehabiliteringen er lang, men de aller fleste hundene får et langt liv uten problemer med knærne etter operasjonen :wub:

Jeg vet dessverre ikke hvilken variant det var, jeg kan så lite om PL at jeg spør min venninne lite også - vet ikke hva jeg kan spørre om...

Som sagt så er hundene i god form - dommere kommenterer hvor godt muskelsatte de er til å være miniatyrhunder, og en begynner jo å lure på om eldstemann er feildiagnostisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg ville sjekket eldstemann på nytt om han har grad 3 på det ene beinet uten at det går an å merke. Patellaen er jo da permanent luksert, så skal være umulig å ikke merke noe :sint_01:

Jeg aner ikke hvilke dyrleger som er gode på patella og slike ting, men en eller annen ledd-spesialist kan vel være god på området? Hadde i alle fall tatt med hundene til en som klarte å finne ut om det var lateral eller medial lux, for da kan man kanskje få en indikasjon på om det er alderdoms pl på den eldste. Hunder kan også få PL etter skade, det kan være en mulighet for den yngste, om han har vært fri før? Jeg tror (men er usikker) det går an å finne ut ved å ta røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Så må man huske at på små hunder, så er det faktisk mulig og "slå patella" ...

Og jeg rekner med at hvis det går på små... så kan det i teorien være mulig på store hunder også ?? :D

hva mener du med slå patella? Mener du slå den og skade den liksom? Antar at en frisk liten hund ikke har noe større sjans enn en frisk stor hund på å få ødelagt patella pga skade ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva mener du med slå patella? Mener du slå den og skade den liksom? Antar at en frisk liten hund ikke har noe større sjans enn en frisk stor hund på å få ødelagt patella pga skade :D

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det..

Jeg har vært borti tilfelle der noen har "slått patella", det vil si, at hunden har ramlet, slått seg og slått patella... Patella trenger ikke være medfødt, om du forstår ??

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor jeg har det fra, derfor velger jeg og la vær og svare på spørsmåle ditt ang. store hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patella er medfødt - for det er selve leddet. Luksasjon kan komme av skader, ja. Vet ikke om små hunder har større risk for å få det enn store. Vet endel oppdrettere mener at man ikke skal teste små valper for PL fordi veterinæren kan ta for "hardt" i og påføre valpen PL. Stiller meg vel litt tvilende til akkurat den biten, men man vet jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp vært på seminar om PL, og hun som holdt det sa at noen dyrleger tar faktisk feil av grad 3 og 0 dersom hunden er haltfri -særlig på små raser. Det skjer fordi leddet da ligger permanent ute, men sener osv kan være så stramme at det ikke kan rikkes, dermed kan urutinerte dyrleger tro at det ligger riktig.

Hun mente også at det var en mulighet at hunder som hadde fått påvist (mild)PL i ung alder kunne passere som fri senere når muskler osv var satt seg. Sånn sett burde man kanskje teste så unge hunder som mulig, for å luke ut de som har PL. Jeg syns i alle fall det var skremmende at man kan få en "friattest" på hunder som er syke bare fordi de er godt trent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det..

Jeg har vært borti tilfelle der noen har "slått patella", det vil si, at hunden har ramlet, slått seg og slått patella... Patella trenger ikke være medfødt, om du forstår ??

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor jeg har det fra, derfor velger jeg og la vær og svare på spørsmåle ditt ang. store hunder...

Ja, jeg vet at patella lux kan komme av skader også. Det har jeg skreve lengre oppe i tråden og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noe spesielt med Chihuahua, men har aldri hørt om andre som har fått PL etter å ha bært frem et valpekull..

Jeg tror det holder å sjekke en gang (og dette har jeg også fått vite av min veterinær), blir det forandringer i kneet vil man merke det. Men for all del, det tar 10 min å sjekke dette hos vet, så ikke noe stress å sjekke det årlig heller for den sakens skyld.

Nei det er ikke noe spesielt med chihuahua. PL kan utvikle seg etter hvert av slitasje. Et kull er tungt for tispen å bære, og legger mye vekt på knærene til tispen, som gjør at hvis tispen er disponert for PL men ikke har utviklet det enda, så kan hun få det pga belastningen.

Finnes det noen oversikt over dyktige veterinærer for PL-undersøkelser? Hadde jo vært interessant å se om hennes veterinær er på en slik liste.

Se om ikke du finner en dyrlege som har spesialisert seg på ortopedi :D Ene dyrlegen jeg bruker har gjort dette og vært på kurs for å lære seg spesielt å kunne sette riktig diagnose på PL.

Så må man huske at på små hunder, så er det faktisk mulig og "slå patella" ...

Og jeg rekner med at hvis det går på små... så kan det i teorien være mulig på store hunder også ?? ;)

Ja det er sant at hunder (uansett str) kan slå patella ut av plass ved en ulykke og dermed påføres PL

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det..

Jeg har vært borti tilfelle der noen har "slått patella", det vil si, at hunden har ramlet, slått seg og slått patella... Patella trenger ikke være medfødt, om du forstår ??

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor jeg har det fra, derfor velger jeg og la vær og svare på spørsmåle ditt ang. store hunder...

Som nevnt over, det gjelder alle raser og str. Men små hunder er oftere mer utsatt. Gjerne fordi de er disponert eller har en lett grad som dermed lettere forverres.

Patella er medfødt - for det er selve leddet. Luksasjon kan komme av skader, ja. Vet ikke om små hunder har større risk for å få det enn store. Vet endel oppdrettere mener at man ikke skal teste små valper for PL fordi veterinæren kan ta for "hardt" i og påføre valpen PL. Stiller meg vel litt tvilende til akkurat den biten, men man vet jo aldri.

Det er sant at man ikke bør "rote" med knærene til en valp med mindre man sterkt mistenker PL. Valper er ofte løse i ledd og muskler og sener er ikke helt falt på plass. Hunden bør helst være 15mnd før en pålitelig PL test.

Hun mente også at det var en mulighet at hunder som hadde fått påvist (mild)PL i ung alder kunne passere som fri senere når muskler osv var satt seg. Sånn sett burde man kanskje teste så unge hunder som mulig, for å luke ut de som har PL. Jeg syns i alle fall det var skremmende at man kan få en "friattest" på hunder som er syke bare fordi de er godt trent.

Ja er enig med det hun sa. Men hvis en hund er godt trent og har faste muskler og sener kan PL av lett grad være vanskelig å finne hvis ikke dyrlegen er spesielt trent på området. Så der er det omå gjøre å finne riktig dyrlege:) Eldste min har 1-1 på knærne, men han er godt trent og merker hveldigvis ikke noe til det. Håper det fortsetter slik :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke noe spesielt med chihuahua. PL kan utvikle seg etter hvert av slitasje. Et kull er tungt for tispen å bære, og legger mye vekt på knærene til tispen, som gjør at hvis tispen er disponert for PL men ikke har utviklet det enda, så kan hun få det pga belastningen.

Nå er jo PL relativt vanlig på Chi da, så sånnsett er det noe "spesielt" med knærene deres. Regner med at raser som er veldig disponible for defekten lettere kan få det under et valpekull..

Har aldri hørt om en Dvergpinscher som har fått PL etter et valpekull, men så er ikke PL vanlig på DP heller. Min DPtispe har nettopp hatt valpekull, og hun var like sprek fram til dagen før fødselen, hun fikk bare 3 valper (4 er gjennomsnitt), så kanskje derfor det ikke var så tungt for henne :DBare litt større enn dette ble hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo PL relativt vanlig på Chi da, så sånnsett er det noe "spesielt" med knærene deres. Regner med at raser som er veldig disponible for defekten lettere kan få det under et valpekull..

Har aldri hørt om en Dvergpinscher som har fått PL etter et valpekull, men så er ikke PL vanlig på DP heller. Min DPtispe har nettopp hatt valpekull, og hun var like sprek fram til dagen før fødselen, hun fikk bare 3 valper (4 er gjennomsnitt), så kanskje derfor det ikke var så tungt for henne :DBare litt større enn dette ble hun.

Nå er jo PL nedarvet multiressessivt fakist, og forskerne har enda ikke funnet ut nøyaktig hvordan det nedarves. Så hvordan det skal avles bort vet man ikke enda. Så hvor "spesielle" knærne deres er skal jeg ikke si meg sikker på. Men jeg håper de finner ut av det snart. Ofte henger PL sammen med feilkonstruksjoner av hele beinet og sener og gropen der kneet skal ligge. Er mange grunner til at PL kommer.

Nå vet jeg ikke hvor åpent DP miljøet er når det gjelder defekter og slikt men i chimiljøet er det veldig neddysset. Men har hørt om flere tisper hvor belastningen er blitt for stor.

Det er klart at de kan utvikle mye ved belastningen av et kull, både på knær, hofter og abuer, selv om de to sistnevnte er relativt sjeldne.

Blir som ved rygg og bekken hos oss det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok. :D Leser av mitt forje innlegg at det høres ut som at jeg ikke mener at et valekull er belastende på tispen, det tror jeg absolutt det er. Men har ikke hørt om at hunder har utviklet PL etter et valpekull.

Nei, i DP miljøet er det ikke mye neddyssing ang sykdom. Noe vil det selvsagt alltid være, men føler vi foreløpig har et åpent miljø, og håper det fortsetter sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...