Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella luksasjon - hvor ofte sjekker du?


SFX

Recommended Posts

En venninnes hunder er først undersøkt for PL, med diagnose fri, og over et år senere diagnostiseres de med PL. Hun har hørt mange si at det holder å undersøke én gang, for er hunden fri vil den alltid være fri.

Hva gjør folk her inne? Hva er vanlig i deres rasemiljø?

Jeg ble nysgjerrig på dette, siden jeg ikke er vant til å forholde meg til PL på egen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at engang fri er alltid fri, og det tror jeg nok stemmer. MEN -mange dyrleger er dårlige til å sjekke for PL, og nå er det jo sånn at enhver dyrlege kan foreta denne testen. Derfor tror jeg at noen hunder har fått en fri-attest men egentlig har PL og omvendt.

Jeg har en venninne med en papillon hannhund. Han har vært hos fem ulike dyrleger med sine knær, og har fått alt fra helt fri på begge ben til grad 3 og 4...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at engang fri er alltid fri, og det tror jeg nok stemmer. MEN -mange dyrleger er dårlige til å sjekke for PL, og nå er det jo sånn at enhver dyrlege kan foreta denne testen. Derfor tror jeg at noen hunder har fått en fri-attest men egentlig har PL og omvendt.

Jeg har en venninne med en papillon hannhund. Han har vært hos fem ulike dyrleger med sine knær, og har fått alt fra helt fri på begge ben til grad 3 og 4...

Men når samme veterinær sier fri et år og 3 neste - da må vel noe ha skjedd?

På den ene hunden av de to har hun jo også sett at hunden har begynt å halte, bevege seg rart og være grinete på tur, så der tror vi på at noe har endret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at engang fri er alltid fri, og det tror jeg nok stemmer. MEN -mange dyrleger er dårlige til å sjekke for PL, og nå er det jo sånn at enhver dyrlege kan foreta denne testen. Derfor tror jeg at noen hunder har fått en fri-attest men egentlig har PL og omvendt.

Jeg har en venninne med en papillon hannhund. Han har vært hos fem ulike dyrleger med sine knær, og har fått alt fra helt fri på begge ben til grad 3 og 4...

Ved grad 3 er patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres. Ved grad 4 er patella permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.

Så jeg tviler meget på at din venninne har fått alt fra fri på begge ben til grad 3 og 4, med mindre det er snakk om forskjellige hunder :lol: Det skal ikke være mulig å ta feil av Fri og syk, fordi er hunden fri, så skal det ikke gå an å luksere patellaen i det hele tatt. Derimot kan et kne som en veterinær sier er grad 1 være grad 2 hos en annen. Men det finnes nok mange inkompetente veterinærer rundt om, som ikke klarer utføre testen skikkelig.

Har hørt om noen få tilfeller der en hund har fått blitt fjekket med grad 1, og så neste gang den har vært sjekket så har den været fri, eller omvendt. Hunder kan også få patella lux etter skade ol.

EDIT: For å svare på spørsmålet. Jeg sjekker patellaen til hundene når de er rundt året, litt eldre alt ettersom når det passer å dra til vet. En hund som har grad 1 vil man etter aller største sannsynlighet merke at noe er galt på, og da hadde jeg sjekket før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved grad 3 er patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres. Ved grad 4 er patella permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved Grad 4 ser man ofte unormal bæring og funksjon av bakben fra det stadiet da valpen begynner å gå. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.

Jeg vet hva grad tre er, jeg vet også at denne hunden ikke har grad tre. det kan man jo se med det blotte øyet. Derimot lurer jeg litt på om dyrlegen har fulgt med i timen.

Så jeg tviler meget på at din venninne har fått alt fra fri på begge ben til grad 3 og 4, med mindre det er snakk om forskjellige hunder ;)

Samme hund jo.

Det skal ikke være mulig å ta feil av Fri og syk, fordi er hunden fri, så skal det ikke gå an å luksere patellaen i det hele tatt. Derimot kan et kne som en veterinær sier er grad 1 være grad 2 hos en annen. Men det finnes nok mange inkompetente veterinærer rundt om, som ikke klarer utføre testen skikkelig.

Har hørt om noen få tilfeller der en hund har fått blitt fjekket med grad 1, og så neste gang den har vært sjekket så har den været fri, eller omvendt. Hunder kan også få patella lux etter skade ol.

EDIT: For å svare på spørsmålet. Jeg sjekker patellaen til hundene når de er rundt året, litt eldre alt ettersom når det passer å dra til vet. En hund som har grad 1 vil man etter aller største sannsynlighet merke at noe er galt på, og da hadde jeg sjekket før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: For å svare på spørsmålet. Jeg sjekker patellaen til hundene når de er rundt året, litt eldre alt ettersom når det passer å dra til vet. En hund som har grad 1 vil man etter aller største sannsynlighet merke at noe er galt på, og da hadde jeg sjekket før.

Jeg spurte egentlig om hvor ofte dere sjekker.

Så en tispe på tre år som skal parres for første gang - sjekker du henne igjen, eller forholder du deg kun til vurderingen gitt ved ettårsalderen?

Jeg er kun vant til HD og AA, og der røntger vi jo kun en gang. Ble derfor nysgjerrig på PL, siden det tydeligvis har vært en utvikling på disse hundene.

Den jeg sa har 3-3, har forresten 3-0. Men en har aldri merket noe til det; ingen halting, flotte bevegelser, ti år gammel og stilt aktivt i alle år. Den andre har 2-1, mener jeg, og halter tidvis. Skal trolig opereres.

Skulle forresten tro det var merkbart på en med 3-0, siden belastningen og påvirkningen blir skjevere enn for en med 3-0. På HD ønsker vi jo helst samme grad på begge bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg skrev det litt krunglete. Jeg mente at jeg sjekker ved 1-2 års alder, og det er det. Om patella er normal da, så vil man merke om det plutselig skjer noe, og patella-halting er ganske karakteristisk, så da ville jeg sjekket igjen.

"Medial patella luksasjon er den formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder. Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella."

Så sånn jeg leser det utifra teksten så om en miniatyrhund er sjekket fri for patella lux (begge typer), og seinere blir sjekket og får konstatert lateral luksasjon, så er dette ikke da pga at selve kneet er feil, men pga svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner som skal holde patella på plass.. Om det er arvelig eller ei har jeg ingen kunnskap nok til å utale meg om. Er generelt forsket lite på patella lux.

Kilder: http://www.freewebs.com/maraas/patellaluksasjon.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte egentlig om hvor ofte dere sjekker.

Så en tispe på tre år som skal parres for første gang - sjekker du henne igjen, eller forholder du deg kun til vurderingen gitt ved ettårsalderen?

Jeg er kun vant til HD og AA, og der røntger vi jo kun en gang. Ble derfor nysgjerrig på PL, siden det tydeligvis har vært en utvikling på disse hundene.

Den jeg sa har 3-3, har forresten 3-0. Men en har aldri merket noe til det; ingen halting, flotte bevegelser, ti år gammel og stilt aktivt i alle år. Den andre har 2-1, mener jeg, og halter tidvis. Skal trolig opereres.

Skulle forresten tro det var merkbart på en med 3-0, siden belastningen og påvirkningen blir skjevere enn for en med 3-0. På HD ønsker vi jo helst samme grad på begge bein.

Det vanlige i alle fall hos miniatyrer er å sjekke en gang, gjerne i forbindelse med revaksinering i ettårsalder eller senest før første parring.

Jeg stiller meg tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes, ved grad tre skal kneleddet være konstant ute av ledd men skal kunne bøyes på plass igjen. Hvis en hund er så dårlig i leddet så ser man det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige i alle fall hos miniatyrer er å sjekke en gang, gjerne i forbindelse med revaksinering i ettårsalder eller senest før første parring.

Jeg stiller meg tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes, ved grad tre skal kneleddet være konstant ute av ledd men skal kunne bøyes på plass igjen. Hvis en hund er så dårlig i leddet så ser man det.

Stiller meg også SVÆRT tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes.. Kneleddet er konstant ute av ledd ved grad 3, så er umulig å ikke legge merke til, med mindre man faktisk lar hver å se på bikkja ;)

Av de miniatyrene jeg vet om med patella lux, så er det alltid eiere som har sjekket hunden fordi de har hatt misstanke, og da har det vært grad 1 som oftest.. Dette er en sykdom man merker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sjekket ved 1 og to års alder. Ved 1 år var han fri, ved 2 år var han 1-1.

Jeg kommer ikke til å sjekke igjen ved 3 års alder, som nærmer seg relativt kjapt, da jeg aldri har sett ham plages med dette på noen måte.

Så lenge en hund ikke plages ser jeg ikke poenget i å sjekke dem mer, med mindre de skal brukes i avl, da bør hannhunder sjekkes ved 1 år, 2 år, 5 år og 7 år. Etter 7 år er de senior og da kan det komme av slitasje på kneet, ikke arvelig. Tisper bør sjekkes før hvert kull, og hvis man merker noe etter et kull. Det er tungt å bære valper og det kan gi slitasjePL å bære et stort kull. Mange er også arvelig disponert for PL, men det viser seg ikke hvis man er flink til å holde hunden i god fysisk form.

Det er klart at PL kan komme av for eksempel en skade mens de har vært og lekt eller gått tur osv. Det er ikke bare gropen til knaskålen det kommer an på, det er også muskler og sener rundt kneet det kommer an på.

At man ikke merker grad 3 på hunden stiller jeg meg, som folk over, tvilende til. Ved grad 2 bør man kunne merke det, men i varierende grad, noen er mer plaget enn andre. Det spørs også veldig på om kneet lukserer medialt eller lateralt. Vet du hvilken av disse det er?

At man anbefaler avlivning ved grad4 er man gått bort fra ved de mer moderne veterinærkontorene i Norge, da suksessraten på disse operasjonene er veldig høy. Innimellom må man operere samme kneet to ganger og rehabiliteringen er lang, men de aller fleste hundene får et langt liv uten problemer med knærne etter operasjonen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noe spesielt med Chihuahua, men har aldri hørt om andre som har fått PL etter å ha bært frem et valpekull..

Jeg tror det holder å sjekke en gang (og dette har jeg også fått vite av min veterinær), blir det forandringer i kneet vil man merke det. Men for all del, det tar 10 min å sjekke dette hos vet, så ikke noe stress å sjekke det årlig heller for den sakens skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at jeg skrev det litt krunglete. Jeg mente at jeg sjekker ved 1-2 års alder, og det er det. Om patella er normal da, så vil man merke om det plutselig skjer noe, og patella-halting er ganske karakteristisk, så da ville jeg sjekket igjen.

"Medial patella luksasjon er den formen for patella luksasjon er den vanligste hos miniatyrhunder. Lateral luksasjon rammer først og fremst større hunderaser. Lateral luksasjon graderes på samme vis som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder som får lateral luksasjon, så oppstår denne luksasjonen på et senere tidspunkt i hundens liv, gjerne i alderen 5 - 8 år. Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella."

Så sånn jeg leser det utifra teksten så om en miniatyrhund er sjekket fri for patella lux (begge typer), og seinere blir sjekket og får konstatert lateral luksasjon, så er dette ikke da pga at selve kneet er feil, men pga svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner som skal holde patella på plass.. Om det er arvelig eller ei har jeg ingen kunnskap nok til å utale meg om. Er generelt forsket lite på patella lux.

Kilder: http://www.freewebs.com/maraas/patellaluksasjon.htm

Det vanlige i alle fall hos miniatyrer er å sjekke en gang, gjerne i forbindelse med revaksinering i ettårsalder eller senest før første parring.

Jeg stiller meg tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes, ved grad tre skal kneleddet være konstant ute av ledd men skal kunne bøyes på plass igjen. Hvis en hund er så dårlig i leddet så ser man det.

Jeg er usikker på når eldstemann gikk fra fri til 3-0, det har vært kjent noen år nå, men det kan være denne "aldersluksasjonen" du beskriver. Dog rart at en ikke merker noe på ham. Jeg treffer ham jevnlig, og har aldri sett noe. Han går lange turer hver dag, har utmerkede bevegelser i ringen, og flyter. Enten må han ha funnet en måte å belaste beinet eller generelt bevege seg på som reduserer smerten - men ikke ødelegger bevegelsesmønsteret - eller så er diagnosen feil.

Disse to hundene er far og sønn, men det behøver jo ikke å bety at det er arvelig. Uansett vil min venninne ta de ut av avl, for å slippe risikoen når hun ser hvor mye smerter sønnen har. Han er fire år, tror jeg, så han er vel for ung til å få "aldersluksasjon". Han får jo også samme mosjon og aktivitet som faren, og er i like god form (miniatyrhunder med muskler, gode å ta på) - men har alltid hatt et urent bevegelsesmønster, streiket i ringen (som også er knyttet til rasens temperamenet, så vi har alltid sett på ham som en sta kar) - og nå nylig begynt å halte og pipe av og til. Derfor ny PL-test.

Finnes det noen oversikt over dyktige veterinærer for PL-undersøkelser? Hadde jo vært interessant å se om hennes veterinær er på en slik liste.

Stiller meg også SVÆRT tvilende til at en hund kan ha grad 3 uten at det merkes.. Kneleddet er konstant ute av ledd ved grad 3, så er umulig å ikke legge merke til, med mindre man faktisk lar hver å se på bikkja :sint_01:

Av de miniatyrene jeg vet om med patella lux, så er det alltid eiere som har sjekket hunden fordi de har hatt misstanke, og da har det vært grad 1 som oftest.. Dette er en sykdom man merker!

Som jeg skriver over, har vi aldri merket noe på ham med 3-0. Mens den yngste ble undersøkt i forbindelse med vaksinering pga bekymring over halthet, og denne har nå 2-1.

Vi også synes det er rart at en ikke har merket noe på eldstemann, men som jeg har sagt til henne, så finnes det mange hunder med sterk HD en aldri merker noe på selv om hoftekula knapt ligger i skåla, så noen unntak er der vel.

Jeg sjekket ved 1 og to års alder. Ved 1 år var han fri, ved 2 år var han 1-1.

Jeg kommer ikke til å sjekke igjen ved 3 års alder, som nærmer seg relativt kjapt, da jeg aldri har sett ham plages med dette på noen måte.

Så lenge en hund ikke plages ser jeg ikke poenget i å sjekke dem mer, med mindre de skal brukes i avl, da bør hannhunder sjekkes ved 1 år, 2 år, 5 år og 7 år. Etter 7 år er de senior og da kan det komme av slitasje på kneet, ikke arvelig. Tisper bør sjekkes før hvert kull, og hvis man merker noe etter et kull. Det er tungt å bære valper og det kan gi slitasjePL å bære et stort kull. Mange er også arvelig disponert for PL, men det viser seg ikke hvis man er flink til å holde hunden i god fysisk form.

Det er klart at PL kan komme av for eksempel en skade mens de har vært og lekt eller gått tur osv. Det er ikke bare gropen til knaskålen det kommer an på, det er også muskler og sener rundt kneet det kommer an på.

At man ikke merker grad 3 på hunden stiller jeg meg, som folk over, tvilende til. Ved grad 2 bør man kunne merke det, men i varierende grad, noen er mer plaget enn andre. Det spørs også veldig på om kneet lukserer medialt eller lateralt. Vet du hvilken av disse det er?

At man anbefaler avlivning ved grad4 er man gått bort fra ved de mer moderne veterinærkontorene i Norge, da suksessraten på disse operasjonene er veldig høy. Innimellom må man operere samme kneet to ganger og rehabiliteringen er lang, men de aller fleste hundene får et langt liv uten problemer med knærne etter operasjonen :wub:

Jeg vet dessverre ikke hvilken variant det var, jeg kan så lite om PL at jeg spør min venninne lite også - vet ikke hva jeg kan spørre om...

Som sagt så er hundene i god form - dommere kommenterer hvor godt muskelsatte de er til å være miniatyrhunder, og en begynner jo å lure på om eldstemann er feildiagnostisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg ville sjekket eldstemann på nytt om han har grad 3 på det ene beinet uten at det går an å merke. Patellaen er jo da permanent luksert, så skal være umulig å ikke merke noe :sint_01:

Jeg aner ikke hvilke dyrleger som er gode på patella og slike ting, men en eller annen ledd-spesialist kan vel være god på området? Hadde i alle fall tatt med hundene til en som klarte å finne ut om det var lateral eller medial lux, for da kan man kanskje få en indikasjon på om det er alderdoms pl på den eldste. Hunder kan også få PL etter skade, det kan være en mulighet for den yngste, om han har vært fri før? Jeg tror (men er usikker) det går an å finne ut ved å ta røntgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Så må man huske at på små hunder, så er det faktisk mulig og "slå patella" ...

Og jeg rekner med at hvis det går på små... så kan det i teorien være mulig på store hunder også ?? :D

hva mener du med slå patella? Mener du slå den og skade den liksom? Antar at en frisk liten hund ikke har noe større sjans enn en frisk stor hund på å få ødelagt patella pga skade ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva mener du med slå patella? Mener du slå den og skade den liksom? Antar at en frisk liten hund ikke har noe større sjans enn en frisk stor hund på å få ødelagt patella pga skade :D

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det..

Jeg har vært borti tilfelle der noen har "slått patella", det vil si, at hunden har ramlet, slått seg og slått patella... Patella trenger ikke være medfødt, om du forstår ??

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor jeg har det fra, derfor velger jeg og la vær og svare på spørsmåle ditt ang. store hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Patella er medfødt - for det er selve leddet. Luksasjon kan komme av skader, ja. Vet ikke om små hunder har større risk for å få det enn store. Vet endel oppdrettere mener at man ikke skal teste små valper for PL fordi veterinæren kan ta for "hardt" i og påføre valpen PL. Stiller meg vel litt tvilende til akkurat den biten, men man vet jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nettopp vært på seminar om PL, og hun som holdt det sa at noen dyrleger tar faktisk feil av grad 3 og 0 dersom hunden er haltfri -særlig på små raser. Det skjer fordi leddet da ligger permanent ute, men sener osv kan være så stramme at det ikke kan rikkes, dermed kan urutinerte dyrleger tro at det ligger riktig.

Hun mente også at det var en mulighet at hunder som hadde fått påvist (mild)PL i ung alder kunne passere som fri senere når muskler osv var satt seg. Sånn sett burde man kanskje teste så unge hunder som mulig, for å luke ut de som har PL. Jeg syns i alle fall det var skremmende at man kan få en "friattest" på hunder som er syke bare fordi de er godt trent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det..

Jeg har vært borti tilfelle der noen har "slått patella", det vil si, at hunden har ramlet, slått seg og slått patella... Patella trenger ikke være medfødt, om du forstår ??

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor jeg har det fra, derfor velger jeg og la vær og svare på spørsmåle ditt ang. store hunder...

Ja, jeg vet at patella lux kan komme av skader også. Det har jeg skreve lengre oppe i tråden og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje noe spesielt med Chihuahua, men har aldri hørt om andre som har fått PL etter å ha bært frem et valpekull..

Jeg tror det holder å sjekke en gang (og dette har jeg også fått vite av min veterinær), blir det forandringer i kneet vil man merke det. Men for all del, det tar 10 min å sjekke dette hos vet, så ikke noe stress å sjekke det årlig heller for den sakens skyld.

Nei det er ikke noe spesielt med chihuahua. PL kan utvikle seg etter hvert av slitasje. Et kull er tungt for tispen å bære, og legger mye vekt på knærene til tispen, som gjør at hvis tispen er disponert for PL men ikke har utviklet det enda, så kan hun få det pga belastningen.

Finnes det noen oversikt over dyktige veterinærer for PL-undersøkelser? Hadde jo vært interessant å se om hennes veterinær er på en slik liste.

Se om ikke du finner en dyrlege som har spesialisert seg på ortopedi :D Ene dyrlegen jeg bruker har gjort dette og vært på kurs for å lære seg spesielt å kunne sette riktig diagnose på PL.

Så må man huske at på små hunder, så er det faktisk mulig og "slå patella" ...

Og jeg rekner med at hvis det går på små... så kan det i teorien være mulig på store hunder også ?? ;)

Ja det er sant at hunder (uansett str) kan slå patella ut av plass ved en ulykke og dermed påføres PL

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det..

Jeg har vært borti tilfelle der noen har "slått patella", det vil si, at hunden har ramlet, slått seg og slått patella... Patella trenger ikke være medfødt, om du forstår ??

Jeg vet ikke hvorfor, eller hvor jeg har det fra, derfor velger jeg og la vær og svare på spørsmåle ditt ang. store hunder...

Som nevnt over, det gjelder alle raser og str. Men små hunder er oftere mer utsatt. Gjerne fordi de er disponert eller har en lett grad som dermed lettere forverres.

Patella er medfødt - for det er selve leddet. Luksasjon kan komme av skader, ja. Vet ikke om små hunder har større risk for å få det enn store. Vet endel oppdrettere mener at man ikke skal teste små valper for PL fordi veterinæren kan ta for "hardt" i og påføre valpen PL. Stiller meg vel litt tvilende til akkurat den biten, men man vet jo aldri.

Det er sant at man ikke bør "rote" med knærene til en valp med mindre man sterkt mistenker PL. Valper er ofte løse i ledd og muskler og sener er ikke helt falt på plass. Hunden bør helst være 15mnd før en pålitelig PL test.

Hun mente også at det var en mulighet at hunder som hadde fått påvist (mild)PL i ung alder kunne passere som fri senere når muskler osv var satt seg. Sånn sett burde man kanskje teste så unge hunder som mulig, for å luke ut de som har PL. Jeg syns i alle fall det var skremmende at man kan få en "friattest" på hunder som er syke bare fordi de er godt trent.

Ja er enig med det hun sa. Men hvis en hund er godt trent og har faste muskler og sener kan PL av lett grad være vanskelig å finne hvis ikke dyrlegen er spesielt trent på området. Så der er det omå gjøre å finne riktig dyrlege:) Eldste min har 1-1 på knærne, men han er godt trent og merker hveldigvis ikke noe til det. Håper det fortsetter slik :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke noe spesielt med chihuahua. PL kan utvikle seg etter hvert av slitasje. Et kull er tungt for tispen å bære, og legger mye vekt på knærene til tispen, som gjør at hvis tispen er disponert for PL men ikke har utviklet det enda, så kan hun få det pga belastningen.

Nå er jo PL relativt vanlig på Chi da, så sånnsett er det noe "spesielt" med knærene deres. Regner med at raser som er veldig disponible for defekten lettere kan få det under et valpekull..

Har aldri hørt om en Dvergpinscher som har fått PL etter et valpekull, men så er ikke PL vanlig på DP heller. Min DPtispe har nettopp hatt valpekull, og hun var like sprek fram til dagen før fødselen, hun fikk bare 3 valper (4 er gjennomsnitt), så kanskje derfor det ikke var så tungt for henne :DBare litt større enn dette ble hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo PL relativt vanlig på Chi da, så sånnsett er det noe "spesielt" med knærene deres. Regner med at raser som er veldig disponible for defekten lettere kan få det under et valpekull..

Har aldri hørt om en Dvergpinscher som har fått PL etter et valpekull, men så er ikke PL vanlig på DP heller. Min DPtispe har nettopp hatt valpekull, og hun var like sprek fram til dagen før fødselen, hun fikk bare 3 valper (4 er gjennomsnitt), så kanskje derfor det ikke var så tungt for henne :DBare litt større enn dette ble hun.

Nå er jo PL nedarvet multiressessivt fakist, og forskerne har enda ikke funnet ut nøyaktig hvordan det nedarves. Så hvordan det skal avles bort vet man ikke enda. Så hvor "spesielle" knærne deres er skal jeg ikke si meg sikker på. Men jeg håper de finner ut av det snart. Ofte henger PL sammen med feilkonstruksjoner av hele beinet og sener og gropen der kneet skal ligge. Er mange grunner til at PL kommer.

Nå vet jeg ikke hvor åpent DP miljøet er når det gjelder defekter og slikt men i chimiljøet er det veldig neddysset. Men har hørt om flere tisper hvor belastningen er blitt for stor.

Det er klart at de kan utvikle mye ved belastningen av et kull, både på knær, hofter og abuer, selv om de to sistnevnte er relativt sjeldne.

Blir som ved rygg og bekken hos oss det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, ok. :D Leser av mitt forje innlegg at det høres ut som at jeg ikke mener at et valekull er belastende på tispen, det tror jeg absolutt det er. Men har ikke hørt om at hunder har utviklet PL etter et valpekull.

Nei, i DP miljøet er det ikke mye neddyssing ang sykdom. Noe vil det selvsagt alltid være, men føler vi foreløpig har et åpent miljø, og håper det fortsetter sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...