Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden vs Labrador


Fisken

Recommended Posts

Hei,

Jeg har tenkt til å kjøpe valp sommer 2009, og vurderer nå hva slags rase som er best for meg og mitt "bruk". Jeg er oppvokst med en golden retriever (som nå er 12,5 år og bor hos foreldrene mine), og liker lynne, størrelse, utseende.. ja egentlig alt, untatt alt håret som blir liggende på gulvet!

Jeg vurderer derfor om jeg skal kjøpe labrador i steden for en ny golden, siden de er "omtrent like", og jeg antar at de røyter litt mindre siden de har stri, tett pels. Noen erfaringer??

Det jeg egentlig lurer på er; jeg har undersøkt en del på internett, og lest en del om labrador. der står det at en lab er veldig aktiv, trenger mye mosjon, like å jobbe osv... Det jeg har tenkt å bruke hunden til er jo typisk familie hund. Altså kos, selvfølgelig lange turer, og lære den de vanlige kommandoene. Dette har jo fungert bra med golden, men er en lab for aktiv tro?? eller er golden og lab "like aktivitetskrevende"?

Takker for hjelp og erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HER kan jeg fortelle litt! :)

Labradoren er ikke noe nevneverdig mer aktivitetskrevende enn goldenen, dog er den mer vill og galn og har ikke helt kontroll på seg selv. Største forskjellen er nok at labradoren er ****** sta i forhold til goldenen, men har du mat er de nok ganske jevn. Labradoren er mer egenrådig og selvstendig, med de fordeler (og ulemper) det fører med seg.

Pelsen er en herlig sak, det er klart. Trenger aldri vaske den, kun hvis den ser skikkelig fæl ut. Røyter sikkert like mye som goldenen, dog setter disse hårene seg mer fast enn lange gode hår.

Husk at den er en kraftklump uten like, med et alt for lavt tyngdepunkt :) Det går helt greit å ha den som familiehund, det ER mye energi, men bare man bruker den på en grei måte er det ingen problemer. Vi bruker mye tid på sporing, dermed kan hun nå være alene hjemme i opptil 6-7 timer uten problemer. Løper ikke på fjellet noe mer enn en normal person og er ikke supersporty. Er mye på universitetet og gjør lekser og har enda tid til fritid utenfor hunden!

Viktigst er at den lærer å kontrollere energien. Bruke timeout! Da får man verdens herligste hund som er miljøsterk, frampå, positiv til ALT, matvrak uten like og som er lett å glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort sagt er min erfaring at labradorer er hakket mer aktive og energiske enn det en golden gjerne er. Dette finnes det et par-tre tråder om fra før av, så om du søker litt så finner du litt lengre refleksjoner om akkurat det.

Men - om det er golden du liker, men du er skeptisk til å kjøpe på grunn av røyting og mye hundehår, så er det ikke noe bedre alternativ å kjøpe labrador! Labradorer røyter. Mye. Min har "mistet" røyteperiodene sine etter at hun ble kastrert, men også når hun hadde to faste røyteperioder i året røytet hun en god del utenom (uavhengig av hva slags fôr hun gikk på).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, skal ta det i betraktning og søke litt. Er ny i dag, så jeg vet jo ikke alt som er diskutert tidligere.

Men 2 røyteperioder i året hørtes ut som en drøm. Min golden røyter STORE mengder hele tiden, og har gjort det i 12 år (selv om hun ble kastrert for 6 år siden), men hun har jo da enda ikke mistet all valpepelsen da, så hun er kanskje litt spesiell med den røytingen.

Og matvrak må være noe med retrievere generelt... det er jo ikke den ting de ikke spiser.

Uffamei, dette er et vanskelig valg. Har egentlig nesten bestemt meg for en brun lab, men jeg MÅ være sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok ikke til å angre, men du kommer til å merke forskjell :)

Vær forresten forsiktig med brune labradorer, det har blitt en "populær" farge og det er mye useriøst på markedet! Kan gi deg noen tips på PM om du er interessert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men hun har jo da enda ikke mistet all valpepelsen da, så hun er kanskje litt spesiell med den røytingen.

Øh, hæ?

Min erfaring med min golden er veldig positiv. Energi out of the wazoo når han er ute, og rolig inne. Digger å jobbe. Sånn grei av/på-knapp. Men, ja. Han røyter. Han røyter lite. Han røyter mye. Nå er'n naken. Jeg har støvsuger, så det gjør meg ikke stort, liksom. Jeg for min del synes kort pels/labradorpels er mer eller mindre verre å fjerne. Får jeg pels på klærne, er det bare å "dra" det vekk med håndflata. De små, spisse øyevipphårene sitter så mye mer inngrodd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh, hæ?

Hehe, ja stemmer... dylegen har kommentert det og, syns det er rart han og. Men hun er jo god og myk å kose med og klappe på da..

Du har kanskje rett i at de stive håra sitter bedre på klær å sånn.. Har støvsuger jeg og, men liker ikke å bruke den hver dag... hehe...

Du kommer nok ikke til å angre, men du kommer til å merke forskjell :lol:

Vær forresten forsiktig med brune labradorer, det har blitt en "populær" farge og det er mye useriøst på markedet! Kan gi deg noen tips på PM om du er interessert :lol:

Ja, send meg gjerne tips på PM.

Merke forskjell ville jeg nok gjort uansett. Det er stor forskjell på aktivitetsnivået på en 12,5 år gammel hun og en 8 uker gammel hun, for ikke å snakke om 1år gammel.

*Dobbelpost, bruk siterings-/redigeringsfunksjonen, mod Emilie*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo ganske like da.. Er jo retrievere begge deler, så de har en del til felles. Som for eksempel deres vakre utseende. (jada, de ser ikke like ut, men de er like vakre!)

Ehm, ja de er retrivere og jammen er de ikke helt ulike hva gjelder oppbygning og størrelse, men faktisk ligger de ikke spesielt nært hverandre genetisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo ganske like da.. Er jo retrievere begge deler, så de har en del til felles. Som for eksempel deres vakre utseende. (jada, de ser ikke like ut, men de er like vakre!)

Åja, siden engelsk springer spaniel og amerikansk cocker spaniel er spaniels begge to, har de mye til felles da?

Greit nok at både golden og labrador er retrievere, men forskjeller er det nok på de to rasene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Familien vår har hatt både golden og labbe så tenkte jeg skulle kommentere litt. Labbehårene er et ikke morsomme å fjerne, de sitter fast i alt, og stikker... Ellers så fungerer labradoren like fint som goldenen til familehund. Nå er familien min relativt aktiv, så hundene får gå mye i skogen, i hagen, trekker på ski på vinteren og koser seg. Labben vår røytet veldig mye til vi begynte å gi hvetekimolje, vet ikke om dette er vanlig. Det er ingenting som å komme hjem til labben som plukker opp en sko(må jo ha noe å holde på) og synger av glede :P Jeg er uansett glad i begge rasene :P Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting som å komme hjem til labben som plukker opp en sko(må jo ha noe å holde på) og synger av glede :P

:P

Luna MÅ ha en sko. Ikke for å tygge på, men bare for å holde. Hihihi det er så søtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste på en nettside her for noen dager siden om golden, labrador og toller, å der sto det av faktisk at hver femte golden blir født med sterk HD...stemmer dette? Er veldig synd da, det er en helt herlig hunderase. Har Labradorblanding i dag, å han røyter en go del. Kunne tenkt meg golden eller toller neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...