Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden til å hoppe inn i bilen


-Mia

Recommended Posts

Skrevet

Hunden vår nekter å hoppe inn i buret i bilen. Vi har prøvd både pølser, kyllingfilet, kule leketøy, osv, men hun har litt vondt i vilja. :rolleyes:

Hun veier nærmere 35 kg, så jeg sliter litt med å løfte henne opp på en måte som er behagelig for både henne og meg..

Er det noen som har noen gode tips?

Skrevet

Kanskje hun har vondt et sted? Du kan prøve å lage rampe til henne, det er uansett mye bedre for de enn å hoppe inn og ut på den måten. Slike ramper selges også rundt omkring hvis du ikke kan lage selv.

Skrevet
Kanskje hun har vondt et sted? Du kan prøve å lage rampe til henne, det er uansett mye bedre for de enn å hoppe inn og ut på den måten. Slike ramper selges også rundt omkring hvis du ikke kan lage selv.

Det virker ikke som hun har vondt noe sted (selv om man aldri vet sikkert). Hun er HD og AD fri A.

Hun hopper minst like høyt når vi er på skogstur eller på agilitytrening. Så hun er særdeles spretten ellers i hverdagen..

Rampe kan være et alternativ ja, jeg skal google litt på det.

Hvor gammel er hun?

Hun er 14 mnd.

Skrevet

Min springer ville heller ikke hoppe inn i bilen, selv om vi tilbød matvraket både det ene og det andre. Dette holdt hun på med til hun var nærmere to år tror jeg. Hun er røntget fri (A) på både albuer og hofter. Det vi gjorde var å lære henne å sette frambeina inn i bilen, og så løftet vi opp bakbeina. Skjønner det blir tyngre med i alle fall 10 kg mer, men det er lettere enn å måtte løfte hele hunden.. Det hender forresten fremdeles at hun ikke vil inn i bilen, og da må vi ty til dette. Hun hopper gjerne opp med frambeina, men pokker om bakbeina vil bli med.. :) Det skal sies at hun ikke har noe imot å kjøre bil, hun vil bare ikke inn i buret.. er min teori..

Skrevet
Min springer ville heller ikke hoppe inn i bilen, selv om vi tilbød matvraket både det ene og det andre. Dette holdt hun på med til hun var nærmere to år tror jeg. Hun er røntget fri (A) på både albuer og hofter. Det vi gjorde var å lære henne å sette frambeina inn i bilen, og så løftet vi opp bakbeina. Skjønner det blir tyngre med i alle fall 10 kg mer, men det er lettere enn å måtte løfte hele hunden.. Det hender forresten fremdeles at hun ikke vil inn i bilen, og da må vi ty til dette. Hun hopper gjerne opp med frambeina, men pokker om bakbeina vil bli med.. :) Det skal sies at hun ikke har noe imot å kjøre bil, hun vil bare ikke inn i buret.. er min teori..

hehe...slik er det akkurat med hunden vår odin også...

så vi gjør det på samme måte..grei måte egentlig...er litt lettere ihvertfall.... odin veier jo over 40kg så det er litt lettere ja... :)

Skrevet
Det vi gjorde var å lære henne å sette frambeina inn i bilen, og så løftet vi opp bakbeina. Skjønner det blir tyngre med i alle fall 10 kg mer, men det er lettere enn å måtte løfte hele hunden.. Det hender forresten fremdeles at hun ikke vil inn i bilen, og da må vi ty til dette. Hun hopper gjerne opp med frambeina, men pokker om bakbeina vil bli med.. :) Det skal sies at hun ikke har noe imot å kjøre bil, hun vil bare ikke inn i buret.. er min teori..

Hehe, det er dette som er luretrikset mitt også. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har tydd til denne metoden.. Jeg har fått en del pussige blikk fra naboene her når jeg dytte-løfter rompa hennes oppi bilen. :)

Skrevet
Hun er 14 mnd.

Men da, så. :) Min hoppet heller ikke inn i bilen av seg selv før hun nærmet seg to år, selv om hun kunne hoppe høyere over gjerder og hindre. Det kommer vel av seg selv etter hvert, regner jeg med. Det gjorde i alle fall det på min.

Skrevet
Hunden vår nekter å hoppe inn i buret i bilen. Vi har prøvd både pølser, kyllingfilet, kule leketøy, osv, men hun har litt vondt i vilja. :rolleyes:

Hun veier nærmere 35 kg, så jeg sliter litt med å løfte henne opp på en måte som er behagelig for både henne og meg..

Er det noen som har noen gode tips?

*ler* Jeg vet ikke om tipset mitt kan anses som godt, men det funket på Sofus (selv om dette ikke var planlagt!) Sofus liker dårlig hunder som bjeffer og som er skumle :) Når han er "alene" med dem, altså ingen andre hunder som han synes er kule- så går det en grense for hvor lenge han synes det er kult å løpe i stooore sirkler rundt dem. Og plutselig en dag (tror det var fjerde eller femte dagen) så hoppet han inn i buret og var veeeldig klar for at vi skulle kjøre hjemover. Frem til da trodde jeg at det var noe galt med ben eller lignende hos ham til tross for at røntgen ikke har vist noe- men da skjønte jeg at gutten (som da var 3 år!) hadde blitt så bortskjemt med løftingen min, at hvorfor skulle han gjøre noe annet?

Men nå hører det til historien at han ikke er noe matvrak, så sånn har jeg ikke klart å motivere ham for å hoppe inn tidligere. Derfor hadde jeg også "gitt opp" å få ham til å gjøre det selv. Men altså- det å "leke" med en gjeng hunder han syntes var plagsomt ekle, DET gjorde susen :) Nå hopper han inn uavhengig situasjon.

Så oppskriften er, finn noe som hunden din ikke er overlykkelig over å være med og bare VENT til hunden hopper inn av seg selv! *ler*Da er den ultimate belønning lett å gi, nemlig å lukke døren og kjøre hjemover!

EDIT: måtte tilføye noe

Skrevet

Tussie hopper gjerne inn i bilen, men ikke ut. Noen ganger hjelper det å be henne utføre komandoer feks sitte bamse, og da må hun jo ut. Er nok lettere å løfte en hund inn enn å pirke en hund ut :) Dessverre bryr hun seg ikke om mat når hun er utendørs eller når hun skjønner at vi "lurer" henne.

Skrevet

min hund hopper heller ikke inn i buret sitt så jeg må løfte henne opp i rompa. men tar jeg bort buret hopper hun som bare det. Så jeg tror at buret kan virke litt skremmende å hoppe inn i for store hunder.

Skrevet
Hva assosierer hun bur med?

For å svare på ditt spørsmål: da Tulla var mindre brukte vi bur på henne, og hun løp inn i det med hjertens lyst. Hadde ikke sjans å få henne ut hvis hun først var gått inn. Måtte snu det på hode. I samme periode ville hun altså ikke hoppe inn i bilen, men det hadde ingenting med buret å gjøre sånn sett. I så fall må man trene inn samme lidenskap for buret i bilen som man har gjort inne..

Skrevet
Men da, så. :lol: Min hoppet heller ikke inn i bilen av seg selv før hun nærmet seg to år, selv om hun kunne hoppe høyere over gjerder og hindre. Det kommer vel av seg selv etter hvert, regner jeg med. Det gjorde i alle fall det på min.

Ja, jeg kan jo håpe på det :lol:

*ler* Jeg vet ikke om tipset mitt kan anses som godt, men det funket på Sofus (selv om dette ikke var planlagt!) Sofus liker dårlig hunder som bjeffer og som er skumle ;) Når han er "alene" med dem, altså ingen andre hunder som han synes er kule- så går det en grense for hvor lenge han synes det er kult å løpe i stooore sirkler rundt dem. Og plutselig en dag (tror det var fjerde eller femte dagen) så hoppet han inn i buret og var veeeldig klar for at vi skulle kjøre hjemover. Frem til da trodde jeg at det var noe galt med ben eller lignende hos ham til tross for at røntgen ikke har vist noe- men da skjønte jeg at gutten (som da var 3 år!) hadde blitt så bortskjemt med løftingen min, at hvorfor skulle han gjøre noe annet?

Men nå hører det til historien at han ikke er noe matvrak, så sånn har jeg ikke klart å motivere ham for å hoppe inn tidligere. Derfor hadde jeg også "gitt opp" å få ham til å gjøre det selv. Men altså- det å "leke" med en gjeng hunder han syntes var plagsomt ekle, DET gjorde susen :) Nå hopper han inn uavhengig situasjon.

Så oppskriften er, finn noe som hunden din ikke er overlykkelig over å være med og bare VENT til hunden hopper inn av seg selv! *ler*Da er den ultimate belønning lett å gi, nemlig å lukke døren og kjøre hjemover!

EDIT: måtte tilføye noe

Kommer ikke på noe som kunne funket her. Men hun har nok blitt litt for vant til å bli løftet ja. :P

min hund hopper heller ikke inn i buret sitt så jeg må løfte henne opp i rompa. men tar jeg bort buret hopper hun som bare det. Så jeg tror at buret kan virke litt skremmende å hoppe inn i for store hunder.

Hun vil heller ikke hoppe inn i vår andre bil, og der sitter hun ikke i bur, bare bak i bagasjerommet. (bilen er for liten til å ha bur i) Så jeg tror ikke det er buret hun er skeptisk til. Det er nok mer som Huldra sin hund - hun vil bare ikke inn i buret/bilen. :rolleyes: Når hun først har kommet inn sitter hun ivrig og titter ut.

Hva assosierer hun bur med?

Vi brukte bur på henne en måneds tid når hun var liten. Senere stod det fremme som et hinder for å hindre henne i å gå inn på soverommet (hun åpner dører lett..) - da pleide hun å legge seg i buret ved ujevne mellomrom - selv om hun langt på vei hadde vokst ut av det.

Skrevet

Det at jeg mener at det kan virke litt skremmende å hoppe inn buret i bilen er fordi inngangen på buret er litt trangere enn buret og at buret går helt ut i bagasjerommet så det er ingen gulv å tråkke på så hun må hoppe rett i buret. Setter jeg buret på bakken går hun å legger seg der med en gang.

for det er forskjellig å gå inn i buret enn å hoppe inn i buret

Håper dere skjønner hva jeg mener

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...