Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare noe jeg lurer på..


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det normalt at tisper løfter bakbeinet når dem tisser? Har sett flere tisper som gjør det. Men har alltid hørt at det er hannhundene som gjør dette..

Min tispe er veldig på det å markere rundt omkring.. Og etterpå så "graver" hun liksom.. Sparker opp jorda. Hun er like ivrig som kastraten når det gjelder markering.

Og jeg lurer også på hvem som er sjef av de to hundene mine.. Av og til virker det som at Kastraten er sjef, mens andre ganger virker det som tispa er sjef.. Hvordan kan jeg se det?

Er deres hunder også sånn?

Takker for svar. :)

Skrevet

Har vært borti endel tisper som løfter like mye på beinet som en hannhund (dog i en noe mer sittende positur), men min tispe gjør ikke det, annet enn noen ganger holder hun kanskje den ene foten en aning over bakken. Derimot er hun veldig på å sparke etter seg når hun har bajset, men også noen ganger når hun har tisset. Syns dette med markering osv er veldig interessant, og skulle gjerne lært mer om det. Tror nok ikke det er så enkelt som at den som tisser til først eller sist er sjefen..

Et interessant scenario i sommer da jeg passet tre andre tisper pluss en hannhund som også bodde med mine hunder, var at de ventet til Tulla hadde tisset, før de alle stimte til og skulle markere oppå. Tulla er litt sjefete og vil helst ha kontrollen, men om hun var sjefen er jammen ikke godt å si. Ikke alle liker å ha en sjefete hund, og jeg tror også at hunder kan bytte på å være sjef ute og inne, eller kanskje også i forskjellige situasjoner. Noen vil kanskje ikke ha en sjef engang, men heller være litt enstøing, og aksepterer ikke å bli satt på plass av en annen. Andre igjen godtar korreksjoner og tar hint, og generelt gjør det sjefshunden gjør. Når det er sagt lot jeg ikke Tulla styre på som hun selv ville; syntes jeg hun brydde seg for mye om noen, kommanderte jeg henne til å ikke bry seg, noe som fungerte utmerket. Ting som går igjen hos de som er sjef/vil være det, er at de skal hilse på mennesker først. De brøyter seg ofte frem og forbi de andre, og de andre hundene i flokken skjønner dette og backer litt unna. Nykomlinger (tidligere enebarn) i en ellers etablert flokk kan risikere å få seg en karamell i slike situasjoner. Det samme gjelder å gå inn/ut dører, fx når hele flokken skal på tur. Sjefen kan også holde ro i flokken og hindre leking. Noen tillater lek, mens andre ikke gjør det. Noen tillater lek noen ganger, andre tillater ikke lek mellom bestemte individer. Så dette ofte i sommer da Aynï var valp og ville herje med de andre (voksne). Da går sjefstispa bort til den voksne med et noe stivt blikk, den andre voksne slutter kjapt. Gjør den ikke det kan sjefen knurre eller legge hodet på skuldrene til den andre for å få den til å slutte, i ytterste konsekvens kan de begynne å slåss, noe jeg antar kommer av både mulig misforståelse mellom hundene, dårlige/svake signaler fra sjefen, eller også uenighet fra den andre voksne. Valpen får alltid være i ro og blir ikke satt på plass i situasjoner hvor den leker med en annen voksen. Noen ganger overtar sjefstispa leken også..

Generelt synes jeg samspill innad i en flokk er utrolig interessant, og jeg digger at jeg får lov å observere det såpass mye som jeg gjør. Men jeg har nok ikke noe fasitsvar til deg..

Skrevet

Sara løfter alltid foten for å markere, like mye som mange hannhunder gjør, når vi går tur. Spesielt i løpetida! Men om hun skal "bare" tisse, hender det at hun ikke gjør det. Men hun løfter som "huldra" sier, ikke helt på samme måter som hannhunder.

Jeg mener også at hunder kan være "sjef" på forskjellige steder. Når Sara bodde med en hannhund byttet de litt på sjefsrollen. Hun var gjerne sjefen i buret, i bila, til foreldrene mine, mens han kunne være andre plasser. De sloss ikke om sjefsrollen hele tiden heller, bare ridde på hverandre (nesten for å minne hverandre på når og hvor de var sjef).

Hannhunden (Tommy) er veldig opptatt av teritorie og rang i flokken, men han godtok at Sara sjefet over han. Men på tur var det jo selvfølgelig han som skulle beskytte både meg og Sara :) Men her må det jo også sies at de har vokst opp med hverandre :happy:

Skrevet

interessant.

Takk for lange utfyllende svar =). Ja, da konkluderer jeg med at dem skifter på sjefsrollene alt etter situvasjoner.

Blant annet:

* Når de leker, så er hannhunden veldig sånn at han ikke bryr seg om han "ligger" underst.. Tispa kan finne på å stå over han.. Snålt egentlig. Hun virker som en litt kontrollfrik.. Og hun bryr seg ikke alltid om at Kastraten har fått nok.. Altså at han biter ut i lufta når han blir irritert over voldsom lek.. Da pleier jeg bare å skille dem.. Han må jo få fred fra henne..

* Mens når de hilser på andre fremmede hunder, så virker det som at Hannhunden har kontrollen.

* Og hun lar alltid hannhunden markere først. Så markerer hun.. Så markerer hannhunden en gang til over igjen.. Dette skjer ikke alltid. Men veldig ofte. Hun markerer i alle fall nesten bare der hvor Kastraten har markert. Og hun er veldig flink til å "grave" etterpå.. Sparke jord.

Ellers så tror jeg dem er ganske enige om det meste.. Altså slike ting som mat.. De kan fint spise fra samme sted.

* Kastraten er litt kontrollfrik når det gjelder leker. han vil helst leke alene med meg.. Og det respekterer hun..

Synes dem går ganske bra i lag.. Kastraten er veldig tolmodig med henne, og lar henne holde på ganske vilt til tider.. (Viltre leker).

Skrevet

Emma løfter på beinet når hun har løpetid. Ikke hele tiden, men det skjer en og annen gang når vi går gatelangs. Jeg tror det er fordi hun prøver å markere så høyt som hun bare klarer.. Kanskje hun vet at hun er pittelita og at hun må få tisset sitt opp av bakken hvis de store hundene skal få det med seg at hun har vært der?

Kjenner en aussietispe som løfter på beinet nesten hele tiden når hun har løpetid også faktisk.

Skrevet

Jeg er så enkel i hodet at jeg nok ville latt den eldste hunden få ha lederrollen i huset. Når det gjelder markering, tja- jeg er så teit at jeg ikke liker dette jeg :P Soffen får ikke lov til å markere etter andre hannhunder, Flippa skal nok heller ikke få lov til dette- når hun kommer dithen (og hvis..)Dette er jo mest kontrollerbart når man har eks antall hunder sammen, da ser man jo rekkefølgen i (ønsket) markering. Og som sagt, det får ikke Soffen lov til. Hvis andre synes det er søtt og sjarmerende at hunden deres må markere etter Soffen så dem om det- det ønsker iaf ikke jeg.

Og i lek, hvem som er på topp eller bunn er da uinteressant- de leker liksom...og det bør jo en god hund ikke ha noe problem å forholde seg til.

Herregud, jeg høres da ytterst lite sjarmerende ut merker jeg.. *tusle tilbake til oppgaveskriving*

Skrevet
Jeg er så enkel i hodet at jeg nok ville latt den eldste hunden få ha lederrollen i huset. Når det gjelder markering, tja- jeg er så teit at jeg ikke liker dette jeg :P Soffen får ikke lov til å markere etter andre hannhunder, Flippa skal nok heller ikke få lov til dette- når hun kommer dithen (og hvis..)Dette er jo mest kontrollerbart når man har eks antall hunder sammen, da ser man jo rekkefølgen i (ønsket) markering. Og som sagt, det får ikke Soffen lov til. Hvis andre synes det er søtt og sjarmerende at hunden deres må markere etter Soffen så dem om det- det ønsker iaf ikke jeg.

Og i lek, hvem som er på topp eller bunn er da uinteressant- de leker liksom...og det bør jo en god hund ikke ha noe problem å forholde seg til.

Herregud, jeg høres da ytterst lite sjarmerende ut merker jeg.. *tusle tilbake til oppgaveskriving*

Helt enig med deg der ja!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...