Gå til innhold
Hundesonen.no

Venne til katt og hund


EliseKathinka

Recommended Posts

Vi har 2 britisk korthår katter, og denne rasen er kjent for å være rolig og litt reservert. Vi tenker på en valp i hus, men problemet er jo kattene. Den ene katta er en hannkatt på 3-4 år og er helt enormt redd for hunder. Han har bare møtt på store voksne hunder og har ikke god erfaring. faktisk så ble han så redd at han klatret opp veggen :) *stakkars

Den eldste katta er en hunne på 6-7 år og er litt tøffere i maska. Hun er ikke ett spesielt stort problem da. Men er redd for at hun skal slå valpen for det gjorde hun når vi fikk teodor (hannkatta) Tinka (Ho katta) eller hun slo oss og det var utrolig hard. Tinka, etter en stund med furting så ble hun glad i Teodor :lol:

Vi er bare redde for at Teodor skal utsettes for enormt stress og vil komme til å rømme.

Skal vi bare vente, eller er dette en helt normal situasjon og at begge vil akseptere valpen?

Vi vurderer Engelsk cockerspaniel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :lol:

Vi hadde 4 katter når vi fikk Bonnie (Border Collie) som valp.

Hun har fra dag 1 jaget kattene men de har løst problemet på hver sin måte.

En av kattene vil gjerne være i nærheten av Bonnie og stikker ikke av selv om hun blir veldig voldsom med ham.

Vi må passe på en del der.

Den katten som er reddest har gitt henne ett par rapp på snuta så hun har rimelig respekt for ham.

Jeg stenger av til 2 etage med en trappegrind så kattene får være i fred der.

Man vet jo aldri hvordan kattene vil reagere. De er sære dyr som kan velge sine egne veier men det går som regel bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde ikke være noe stort problem. Er bare å passe på at valpen ikke løper etter kattene eller ellers plager dem.

Ha gjerne valpen i bånd under første møte, slik at kattene kan undersøke den i sitt eget tempo.

Uansett blir det nok litt fresing, og kattene kommer sikkert til å daske til bikkja noen ganger, men det går seg nok til etterhvert, bare ikke forvent at de blir perlevenner den første dagen..

Og, jeg ville ikke latt kattene gå ut den første tiden, de kan fort blir fornærmet pga det nye dyret, eller redd også stikker de av og blir borte lenge.

Ja, og det kan være lurt å ha et rom eller annet sted som hunden ikke kommer seg til, slik at kattene har et sted å være ifred.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Men jeg er egentlig fremdeles skeptisk, Teodor stikker av å gjemmer seg med en gang en hund er nermere enn 20 meter.

Men det ville jo vært så gøy å hatt en hund å kunne gått tur med osv.

Kanskje jeg må begynne å være litt realistisk? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår katt har fått bott hos oss i 3 år i ensom majestet, för vi skaffet oss Kia. Förste mötet var da vi var ute på gresset med hunden, og katten kom luskene som om igenting hadde skjedd :lol:

Hunden snuste selfölgelig og begynte å bjeffe, men katten brydde seg ikke i det hele tatt! Vel inne i hus, så springer hunden etter katten, men katten er hakket "smartere" enda, og kommer seg i sikkerhet i badstuen (ja vi bor i Finland), hvor den har sin mat, og kan gå inn og ut vinduet som den önsker. Den har også tilgang til ene enden i huset hvor vi har hundegrind, slik at katten kan få väre i fred.

Tror at når alt kommer til alt, så er det viktigeste at katten faktisk har ett sted hvor den kan väre i fred, hvor den föler seg trygg, og at hunden faktisk forstår at katten lar vi väre i fred (lettere sagt enn gjort men) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Men jeg er egentlig fremdeles skeptisk, Teodor stikker av å gjemmer seg med en gang en hund er nermere enn 20 meter.

Men det ville jo vært så gøy å hatt en hund å kunne gått tur med osv.

Kanskje jeg må begynne å være litt realistisk? :thumbs:

Det er svært, svært få katter som liker hunder før de blir vandt til de. Og de aller fleste katter vil gjemme seg o.l. når de møter ukjente hunder.(Hunder er ikke akkurat en naturlig venn for katter, så det er jo bare naturlig at katten stikker om den ser en hund)

Alle mine katter har vært utrolig skeptisk til bikkjene, men det har alltid gått seg til og jeg har ikke hørt om særlig mange tilfeller hvor katten ikke har godtatt hunden tilslutt. Så jeg ville ikke bekymret meg for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...