Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekking i bånd


gooner

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi lurte på om det var noen som har noen tips for å bedre turene med vår hund.

Vi har en Schæferhund på 13mnd, som er ei meget aktiv og snill jente.

Hun er meget glad i mennesker, meget livlig, og ikke minst sosial.

Problemet er:

Går vi tur, og vi ser noen andre med hund oppe i gata, da reiser manken seg, og hun puster å peser for å komme frem til de vi møter. Hun trekker for harde livet, akkurat som hun stresser for å komme raskest mulig frem.

Alt er som oftest bra når hun får hilst på hunden, da slikker hun gjerne den andre, og innbyr også ofte til lek. (kan hende hun bjeffer om vi ikke hilser, men det skjer ikke alltid)

Jeg har prøvd å få henne til å sitte, for å se om hun klarer dette til evt hunden har passert...men, hun sitter helt til hunden er ca 5meter unna, før hun stresser/bjeffer/trekker i båndet.

Nå skal det sies at hun trekker MYE når vi går turer, så det er ikke bare når hun ser hund: Ser vi hund, så blir alt så enormt intenst i frohold.

Vi har prøvd med godbiter for å trekke oppmerksomheten mot oss på tur, men er det en hund på vei..ja, da enser hun nesten ikke oss eller godbitene.

Nå skal det også sies at hun på tur ikke alltid bjeffer tilbake, om det er noen hunder i en hage som bjeffer på henne..

Hun har bjeffet mye mot hunder som har gått forbi hagen "hennes" (manken oppe da også), så vi har brukt i det siste bjeffebånd (sitronlukt), og det har gitt gode resultater. Nå kan hun bjeffe en gang eller to (med manken oppe selvsagt), og ikke 150 slik som før. (før virket hun gal der hun løp frem og tilbake ved gjerdet og bjeffet intenst til hunden hadde passert og var gjerne 150 meter unna) Hun løper nok fortsatt litt frem og tilbake, men ikke like intens som før.

Er hun usikker?

Hvordan skal vi få til turer hvor hun ikke trekker så mye, og hva skal vi gjøre når en hund er i sikte?

Vi leker mye med henne (kaster kong og pinner), kan dette føre til at hun bare blir mer stresset? Hun trekker like mye i bånd når hun veit at vi ikke kaster noe også, så det virker ikke som om det er grunnen for trekkingen på hver eneste tur......

Vår hund elsker å leke, og er veldig snill og god. Hun er sterk til å være ei tispe (32kg), og det er et ork å gå å holde igjen i lengden. Hun er bestemt og litt sta, så hun veit hva hun vil. Likevel er hun ikke slem, eller prøver å teste oss ut.

Sikkert et rotete innlegg, men håper noen forstod deler av innholdet.

Kan noen gi oss noen råd?

Skrevet

Når hunden min var valp trakk hun i båndet det så ut som hun ikke kom fort nok frem.

Det så ut som henne var livredd for å ikke være først.

Samme gjaldt det når hun så andre hunder, å en hund å hun dro og pesa som bare av det var livredd for at hun ikke skulle få hilse på hunden.

Så spurt jeg en dame om hjelp som kan utrolig mye om hunder.

Hun sa til meg at hvis jeg skulle få slutt på denne drainga som måtte jeg være tålmodig. Hver gang hunden dro skulle jeg stoppe å spørre hunden " hvem er du på tur med" å stå helt rolig til hunden ga meg oppmersomhet, å så inn på fot . Så kunne vi begynne å gå videre dro hunden med en gang stoppet jeg å spurte igjen hvem hun var på tur med , sånn holdt jeg på en ukes tid og det ga resultat

i dag har jeg en grei turkamerat men så fort hun begynner å dra spør jeg den samme setningen, som hun hater "HVEM ER DU PÅ TUR MED #

Skrevet

Holder akkurat på med det samme selv. Jeg har passet en hund siden fredag, en blandingshund som er mest schäfer men også med noe doberman i seg - en hannhund på 2 år. Denne hunden drar som besatt. Den drar ikke mot noe spesielt, men den skal videre så fort som mulig. I stedenfor de lange turene som jeg hadde tenkt meg, har helgen gått med til båndtrening og jeg syns allerede det går noe bedre.

Det første jeg gjorde var å bytte ut stålstrupen han kom med med en halvstrup jeg har liggende. Denne halvstrupen er egentlig for stor så det er ingen strupeffekt. Jeg bruker også et langt lærbånd med krok i begge ender slik at jeg kan feste båndet rundt livet mitt for å avlaste albuer og skuldre. Vanligvis langer jeg ut når jeg først er ute og går, men nå går jeg i et veldig bedagelig tempo for at hunden ikke skal kunne slå over i trav. Hvis hunden drar for mye fremover så stopper jeg helt opp uten å si noe som helst. Hvis hunden stopper opp for å snuse så fortsetter jeg fremover i samme trege tempo og tvinger på den måten hunden å følge etter meg. Innimellom virrer jeg bare frem og tilbake for å minne hunden på at det er et fysisk bånd mellom oss. Så langt har jeg ikke funnet noen godbiter han vil ha og å belønne med ball eller kong er bare å glemme siden han allerede er så oppspilt. Når jeg har funnet noen godbiter som funker vil jeg bli mer verbal i treningen men enn så lenge sier jeg ingenting. Jeg vil at han selv skal skjønne at han blir hindret av dette fysiske båndet mellom oss og at draing ikke fører ham fortere til dit han vil.

Som sagt ser jeg allerede noe bedring, men det blir en stund til de lange turene som både han og jeg trenger :lol:

Skrevet

Hei.

Jeg hadde samme "problemet" da jeg hadde min hannschæfer. Et stort beist av en hund og jeg brukte antitrekkbånd på ham. Det hjalp på trekkingen men ikke selve årsaken til trekkingen. Fikk råd om å trene på "gå dit JEG vil" . Dvs ; gå en -to meter og endre retningen. Slik gjør du hele tiden. Altså ; gå - vend - gå - vend osv...krever at du har kortet inn på båndet selvfølgelig. Litt "gå fot" trening.

Så når dere da går tur etter å ha trent på dette(forutsatt at hun har skjønt dette) og dere kommer en annen hund i møte vil hu garantert falle tilbake i gamle vaner, men det er her du da gjør den vendingen. Snu og gå tilbake i den retningen dere kom fra. Er verdt et forsøk ihvertfall :lol:

Skrevet

Takker for svar :lol:

Jeg skal prøve ut litt de neste dagene på diverse tips jeg har fått, så får jeg håpe noe gir resultater.

Er det evt noen som veit om noen hunde"trenere" man kan kontakte for å få direkte hjelp? F.eks: finnes det noen som man kan bestille "time" hos, som vi kan vise frem selve adferden/problemet , for så å få tips/veiledning ut ifra dette?

Helst i nærheten av Fredrikstad området.

Hundekurs er bra, men der får man ikke hjelp til hvert "enkelt" problem/adferd slik vi har opplevd det (har vært på bl.a valpekurs)

Takk alle for gode svar :)

Skrevet

Hvis jeg ikke husker feil så finnes det en adferdsekspert hos Jeløya dyreklinikk, men ut i fra det du beskriver kan jeg ikke se at at det skulle være noe behov for det. Det dere opplever er vanlig unghundsproblematikk, men det kan hjelpe på egen selvtillit å få en profesjonell vurdering av situasjonen.

Skrevet

Kommer bare med ett tillegs spörsmål her...når kan en forvente seg at hunden skal kunne gå "skikkelig" i bånd?

Vi har en tispe på 3 og en halv måned, som på turene våre(ganske korte) går fint i bånd fra huset, men drar noe fryktelig på vei hjem. Har prövd med å snu, men hun forstår ikke helt tegningen tror jeg...Kanskje jeg burde vente med trening å gå i bånd til hun blir eldre?

Skrevet

Nei, ikke vent. De hundene jeg har hatt siden de var valper, har jeg aldri latt trekke i båndet. De lærte å gå pent samtidig som de lærte å gå i bånd i det hele tatt. For dem var det å gå i bånd det samme som å gå pent. Ikke fot med kontakt, men uten å trekke. Det var ikke noe problem å lære dem å f.eks snørekjøre heller, for da var konseptet et helt annet og man skulle dra. Det er en mye større jobb å lære voksne, eller halvvoksne hunder å slutte å dra i båndet. Nå snakker jeg om generell draing på tur og ikke utfall, eller annen draing mot interessante objekter.

Skrevet
Kommer bare med ett tillegs spörsmål her...når kan en forvente seg at hunden skal kunne gå "skikkelig" i bånd?

Vi har en tispe på 3 og en halv måned, som på turene våre(ganske korte) går fint i bånd fra huset, men drar noe fryktelig på vei hjem. Har prövd med å snu, men hun forstår ikke helt tegningen tror jeg...Kanskje jeg burde vente med trening å gå i bånd til hun blir eldre?

Dersom du rygger hver gang hun drar når det ikke er forstyrrelser bør hun ta det ganske raskt, men vær nøye og konsekvent. Rygg hver gang hun drar. Når det gjelder det at hun drar bort til andre hunder er spørsmålet er hvorfor hun drar bort til dem. Dersom hun drar fordi hun vil bort å hilse på dem er det helt normalt. Det å rygge ved møte av en annen hund er derimot er ikke alltid like effektivt siden den møtende hunden kommer nærmere og nærmere så hun vil på en måte få utløsning på at hun drar i båndet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...