Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekking i bånd


gooner

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi lurte på om det var noen som har noen tips for å bedre turene med vår hund.

Vi har en Schæferhund på 13mnd, som er ei meget aktiv og snill jente.

Hun er meget glad i mennesker, meget livlig, og ikke minst sosial.

Problemet er:

Går vi tur, og vi ser noen andre med hund oppe i gata, da reiser manken seg, og hun puster å peser for å komme frem til de vi møter. Hun trekker for harde livet, akkurat som hun stresser for å komme raskest mulig frem.

Alt er som oftest bra når hun får hilst på hunden, da slikker hun gjerne den andre, og innbyr også ofte til lek. (kan hende hun bjeffer om vi ikke hilser, men det skjer ikke alltid)

Jeg har prøvd å få henne til å sitte, for å se om hun klarer dette til evt hunden har passert...men, hun sitter helt til hunden er ca 5meter unna, før hun stresser/bjeffer/trekker i båndet.

Nå skal det sies at hun trekker MYE når vi går turer, så det er ikke bare når hun ser hund: Ser vi hund, så blir alt så enormt intenst i frohold.

Vi har prøvd med godbiter for å trekke oppmerksomheten mot oss på tur, men er det en hund på vei..ja, da enser hun nesten ikke oss eller godbitene.

Nå skal det også sies at hun på tur ikke alltid bjeffer tilbake, om det er noen hunder i en hage som bjeffer på henne..

Hun har bjeffet mye mot hunder som har gått forbi hagen "hennes" (manken oppe da også), så vi har brukt i det siste bjeffebånd (sitronlukt), og det har gitt gode resultater. Nå kan hun bjeffe en gang eller to (med manken oppe selvsagt), og ikke 150 slik som før. (før virket hun gal der hun løp frem og tilbake ved gjerdet og bjeffet intenst til hunden hadde passert og var gjerne 150 meter unna) Hun løper nok fortsatt litt frem og tilbake, men ikke like intens som før.

Er hun usikker?

Hvordan skal vi få til turer hvor hun ikke trekker så mye, og hva skal vi gjøre når en hund er i sikte?

Vi leker mye med henne (kaster kong og pinner), kan dette føre til at hun bare blir mer stresset? Hun trekker like mye i bånd når hun veit at vi ikke kaster noe også, så det virker ikke som om det er grunnen for trekkingen på hver eneste tur......

Vår hund elsker å leke, og er veldig snill og god. Hun er sterk til å være ei tispe (32kg), og det er et ork å gå å holde igjen i lengden. Hun er bestemt og litt sta, så hun veit hva hun vil. Likevel er hun ikke slem, eller prøver å teste oss ut.

Sikkert et rotete innlegg, men håper noen forstod deler av innholdet.

Kan noen gi oss noen råd?

Skrevet

Når hunden min var valp trakk hun i båndet det så ut som hun ikke kom fort nok frem.

Det så ut som henne var livredd for å ikke være først.

Samme gjaldt det når hun så andre hunder, å en hund å hun dro og pesa som bare av det var livredd for at hun ikke skulle få hilse på hunden.

Så spurt jeg en dame om hjelp som kan utrolig mye om hunder.

Hun sa til meg at hvis jeg skulle få slutt på denne drainga som måtte jeg være tålmodig. Hver gang hunden dro skulle jeg stoppe å spørre hunden " hvem er du på tur med" å stå helt rolig til hunden ga meg oppmersomhet, å så inn på fot . Så kunne vi begynne å gå videre dro hunden med en gang stoppet jeg å spurte igjen hvem hun var på tur med , sånn holdt jeg på en ukes tid og det ga resultat

i dag har jeg en grei turkamerat men så fort hun begynner å dra spør jeg den samme setningen, som hun hater "HVEM ER DU PÅ TUR MED #

Skrevet

Holder akkurat på med det samme selv. Jeg har passet en hund siden fredag, en blandingshund som er mest schäfer men også med noe doberman i seg - en hannhund på 2 år. Denne hunden drar som besatt. Den drar ikke mot noe spesielt, men den skal videre så fort som mulig. I stedenfor de lange turene som jeg hadde tenkt meg, har helgen gått med til båndtrening og jeg syns allerede det går noe bedre.

Det første jeg gjorde var å bytte ut stålstrupen han kom med med en halvstrup jeg har liggende. Denne halvstrupen er egentlig for stor så det er ingen strupeffekt. Jeg bruker også et langt lærbånd med krok i begge ender slik at jeg kan feste båndet rundt livet mitt for å avlaste albuer og skuldre. Vanligvis langer jeg ut når jeg først er ute og går, men nå går jeg i et veldig bedagelig tempo for at hunden ikke skal kunne slå over i trav. Hvis hunden drar for mye fremover så stopper jeg helt opp uten å si noe som helst. Hvis hunden stopper opp for å snuse så fortsetter jeg fremover i samme trege tempo og tvinger på den måten hunden å følge etter meg. Innimellom virrer jeg bare frem og tilbake for å minne hunden på at det er et fysisk bånd mellom oss. Så langt har jeg ikke funnet noen godbiter han vil ha og å belønne med ball eller kong er bare å glemme siden han allerede er så oppspilt. Når jeg har funnet noen godbiter som funker vil jeg bli mer verbal i treningen men enn så lenge sier jeg ingenting. Jeg vil at han selv skal skjønne at han blir hindret av dette fysiske båndet mellom oss og at draing ikke fører ham fortere til dit han vil.

Som sagt ser jeg allerede noe bedring, men det blir en stund til de lange turene som både han og jeg trenger :lol:

Skrevet

Hei.

Jeg hadde samme "problemet" da jeg hadde min hannschæfer. Et stort beist av en hund og jeg brukte antitrekkbånd på ham. Det hjalp på trekkingen men ikke selve årsaken til trekkingen. Fikk råd om å trene på "gå dit JEG vil" . Dvs ; gå en -to meter og endre retningen. Slik gjør du hele tiden. Altså ; gå - vend - gå - vend osv...krever at du har kortet inn på båndet selvfølgelig. Litt "gå fot" trening.

Så når dere da går tur etter å ha trent på dette(forutsatt at hun har skjønt dette) og dere kommer en annen hund i møte vil hu garantert falle tilbake i gamle vaner, men det er her du da gjør den vendingen. Snu og gå tilbake i den retningen dere kom fra. Er verdt et forsøk ihvertfall :lol:

Skrevet

Takker for svar :lol:

Jeg skal prøve ut litt de neste dagene på diverse tips jeg har fått, så får jeg håpe noe gir resultater.

Er det evt noen som veit om noen hunde"trenere" man kan kontakte for å få direkte hjelp? F.eks: finnes det noen som man kan bestille "time" hos, som vi kan vise frem selve adferden/problemet , for så å få tips/veiledning ut ifra dette?

Helst i nærheten av Fredrikstad området.

Hundekurs er bra, men der får man ikke hjelp til hvert "enkelt" problem/adferd slik vi har opplevd det (har vært på bl.a valpekurs)

Takk alle for gode svar :)

Skrevet

Hvis jeg ikke husker feil så finnes det en adferdsekspert hos Jeløya dyreklinikk, men ut i fra det du beskriver kan jeg ikke se at at det skulle være noe behov for det. Det dere opplever er vanlig unghundsproblematikk, men det kan hjelpe på egen selvtillit å få en profesjonell vurdering av situasjonen.

Skrevet

Kommer bare med ett tillegs spörsmål her...når kan en forvente seg at hunden skal kunne gå "skikkelig" i bånd?

Vi har en tispe på 3 og en halv måned, som på turene våre(ganske korte) går fint i bånd fra huset, men drar noe fryktelig på vei hjem. Har prövd med å snu, men hun forstår ikke helt tegningen tror jeg...Kanskje jeg burde vente med trening å gå i bånd til hun blir eldre?

Skrevet

Nei, ikke vent. De hundene jeg har hatt siden de var valper, har jeg aldri latt trekke i båndet. De lærte å gå pent samtidig som de lærte å gå i bånd i det hele tatt. For dem var det å gå i bånd det samme som å gå pent. Ikke fot med kontakt, men uten å trekke. Det var ikke noe problem å lære dem å f.eks snørekjøre heller, for da var konseptet et helt annet og man skulle dra. Det er en mye større jobb å lære voksne, eller halvvoksne hunder å slutte å dra i båndet. Nå snakker jeg om generell draing på tur og ikke utfall, eller annen draing mot interessante objekter.

Skrevet
Kommer bare med ett tillegs spörsmål her...når kan en forvente seg at hunden skal kunne gå "skikkelig" i bånd?

Vi har en tispe på 3 og en halv måned, som på turene våre(ganske korte) går fint i bånd fra huset, men drar noe fryktelig på vei hjem. Har prövd med å snu, men hun forstår ikke helt tegningen tror jeg...Kanskje jeg burde vente med trening å gå i bånd til hun blir eldre?

Dersom du rygger hver gang hun drar når det ikke er forstyrrelser bør hun ta det ganske raskt, men vær nøye og konsekvent. Rygg hver gang hun drar. Når det gjelder det at hun drar bort til andre hunder er spørsmålet er hvorfor hun drar bort til dem. Dersom hun drar fordi hun vil bort å hilse på dem er det helt normalt. Det å rygge ved møte av en annen hund er derimot er ikke alltid like effektivt siden den møtende hunden kommer nærmere og nærmere så hun vil på en måte få utløsning på at hun drar i båndet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...